FredrikstaderklæringenFredrikstaderklæringen er en invitasjon fra
Landskonferansen for Lokal Agenda 21, til alle landets kommuner,
lokalsamfunn og organisasjoner om å gjøre en innsats for en
bærekraftig utvikling. Konferansen ble holdt i Fredrikstad fra 9. -
11. februar 1998, og samlet over 700 deltagere fra
statsforvaltningen, kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner. Fredrikstaderklæringens hovedbudskap er at
kommunene nå må ta ansvar for å komme i gang med en lokal Agenda
21-prosess. - Vi må mobilisere innbyggere, organisasjoner og næringsliv, og
kommunen må ta i bruk de redskaper den selv rår over for å skape en
bærekraftig utvikling, sa redaksjonskomiteens leder, ordfører i
Fredrikstad, Svein Roald Hansen.
Konferansen i Fredrikstad viste bredt
engasjement og stor vilje til å sette LA 21 ut i praksis, og den
oppfordret bl.a. - NHO, LO og AF til å stimulere sine medlemmer til å iverksette
LA 21-tiltak i bedriftene og til å delta aktivt i samarbeid med
andre aktører lokalt
- Forbrukerrådet til å fokusere spesielt på bærekraftig
utvikling
- Miljøheimevernet til å arbeide for bred oppslutning fra
frivillige organisasjoner i LA 21-abeidet
- Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund til å ta
initiativ til en oppfølgingskonferanse i år 2000.
- Miljøverndepartementet til å følge opp Fredrikstaderklæringen
innenfor sine saksfelt og sørge for tilslutning fra øvrige
departementer og statlige institusjoner på sentralt og regionalt
nivå.
Lokal Agenda 21 er en internasjonal forpliktelse
til å bygge på og omsette lokalt engasjement til handling for å nå
målet om bærekraftig utvikling og bedre livskvalitet. Betegnelsen Lokal Agenda 21 ( LA 21 ) ble til
under FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro.
Konferansen vedtok en handlingsplan for det 21. århundre. Den ble
kalt Agenda 21. I kapittel 28 henvender FN seg for første gang
direkte til verdens kommuner og lokalsamfunn og utpeker disse til
hovedaktører i arbeidet med å oppnå en bærekraftig utvikling. Et
slikt arbeid kaller vi en lokal Agenda 21-prosess. En lokal Agenda 21-prosess vil - se retningen på utviklingen i et langsiktig perspektiv
- vise sammenhenger mellom lokal handling og globale konsekvenser
og fokusere på nord-sør perspektivet og internasjonal
solidaritet
- åpne for en bred folkelig medvirkning som kan bidra til
fornyelse og vitalisering av lokaldemokratiet
- legge avgjørende vekt på sammenheng og helhet der både
miljøvern, økonomi og livskvalitet inngår
De største utfordringene i en norsk lokal Agenda
21-prosess vil være å - redusere forbruket (inkludert energiforbruket)
- utvikle en mer bærekraftig transport
- forholde seg bærekraftig til klimaspørsmålene
- ta vare på det biologiske mangfoldet
- utvikle en bærekraftig lokal næringspolitikk
Kommunens Sentralforbund og
Miljøverndepartementet oppfordrer kommuner, fylkeskommuner,
lokalsamfunn og organisasjoner til å slutte seg til og følge opp
intensjonene i Fredrikstaderklæringen i løpet av 1998. Kommunens Sentralforbund ønsker å følge med på
hvordan Fredrikstaderklæringen blir mottatt og behandlet i kommuner
og fylkeskommuner. Vi vil derfor be om en tilbakemelding.
F R E D R I K S T A D E R K L Æ R I N G E NEn invitasjon fra landskonferansen 9.-11. februar 1998 i
Fredrikstad om lokalsamfunnets innsats for en bærekraftig
samfunnsutvikling. I Vi er kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner som
vil ta ansvar for at norske lokalsamfunn bidrar til en bærekraftig
samfunnsutvikling og som derfor slutter oss til denne
erklæringen. II Vårt mål er - en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og
livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner.
- at aktivitetene i våre lokalsamfunn skjer innenfor naturens
bæreevne både lokalt og globalt og at vi derfor ønsker å redusere
ressursforbruket og miljøbelastningen.
III Vårt utgangspunkt er - oppfordringen fra FNs miljøkonferanse i Rio i 1992 til lokale
myndigheter om å mobilisere egne innbyggere, organisasjoner og
næringsliv gjennom lokale handlingsplaner for en bærekraftig
utvikling ( lokale Agenda 21 ).
- at lokale myndigheter må ta ansvar for å engasjere innbyggerne
i dette arbeidet og sikre aktiv deltakelse, medansvar og
medbestemmelse.
- at lokalsamfunn har en nøkkelrolle i å virkeliggjøre en
bærekraftig utvikling og at miljø- og utviklingsspørsmål håndteres
best ved deltakelse fra de som blir direkte berørt.
- at utfordringen fra Rio også kan bidra til å fornye
lokaldemokratiet i Norge.
IV Vi vil - mobilisere innbyggerne, organisasjonene og partene i
arbeidslivet til aktiv medvirkning i lokale Agenda 21-prosesser og
etablere egnede møteplasser og nettverk.
- legge til grunn at arbeidet for en bærekraftig utvikling er et
ansvar for alle samfunnssektorer.
- sikre at arbeidet for bærekraftig utvikling preges av
langsiktighet, systematikk og ønske om kontinuerlig
forbedring.
- gjøre kommune- og fylkesplanleggingen og andre styrings- og
rapporteringsdokumenter til praktiske og forpliktende verktøy i
arbeidet for en bærekraftig samfunnsutvikling.
- følge opp lokalsamfunnets arbeid knyttet til bærekraftig
utvikling f.eks. ved bruk av miljøindikatorer.
- arbeide for en åpen dialog og samhandling mellom kommuner,
fylkeskommuner og statlige myndigheter for å sikre et samspill
mellom lokale, regionale og nasjonale interesser.
V Vi vil særlig rette innsatsen mot å - skape bevissthet om behovet for å ta miljøhensyn i alt forbruk
og all produksjon.
- klargjøre hva kretsløpstenkning innebærer i eget
lokalsamfunn.
- husholdere bedre med energi og gå over fra fossile til
alternative og fornybare energikilder.
- utvikle lokale utbyggingsmønstre, spesielt i byer og
tettsteder, som reduserer behovet for bilbruk og forbruk av
arealer.
- sikre en lokal ressursforvaltning som både bevarer det
biologiske mangfoldet og gir grunnlag for livskraftige
lokalsamfunn.
- synliggjøre sammenhengen mellom helse, miljø og trivsel.
- finne fram til hvordan vi kan innrette egen virksomhet for å gå
foran i arbeidet for redusert ressursforbruk og
miljøbelastning.
- gi miljøarbeidet et globalt perspektiv gjennom samhandling med
mennesker fra andre land og kulturer.
- ta vare på kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår
identitet og miljø.
VI Vi oppfordrer - andre lokalsamfunn til å slutte seg til denne erklæringen i
løpet av 1998.
- statlige myndigheter til et samarbeid på dette grunnlag.
- hverandre til å møtes i år 2000 for rapportere om arbeidet i
eget lokalsamfunn og for å vurdere om denne erklæringen bør
revideres.
INFORMASJON OM LA21Miljøverndepartementet, planavdelingen
Postboks 8013 dep. 0030 Oslo
Tlf: 22 24 59 01 - Faks: 22 24 27 59 Kommunenes Sentralforbund
Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo
Tlf: 22 94 77 00 - Faks: 22 83 62 04 Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo
Tlf: 22 57 34 00 - Faks: 22 67 67 06
Hjemmeside:
http://www.sft.no/ Direktoratet for Naturforvaltning
7005 Trondheim
Tlf: 73 58 05 00 - Faks: 73 91 54 33 Riksantikvaren
Postboks 8196 Dep. 0034 Oslo
Tlf: 22 94 04 00 - Faks: 22 94 04 04 Frivillighetssentralene FRISAM
Postboks 8135 Dep. 0033 Oslo
Tlf: 22 24 85 20 - Faks: 22 24 85 44 Miljøheimevernet
Postboks 2113 Grünerløkka, 0505 Oslo
Tlf 22 71 55 62 - Faks 22 71 77 85
E-post:
miljoehe@online.no Stiftelsen Idébanken
Fredensborgvn. 24 Inngang D, 0177 Oslo
Tlf: 22 80 91 50 - Faks: 22 71 71 72
E-post:
idebanken@online.no ProSus
Sognsveien 70, 0855 Oslo
Tlf: 22 18 11 70 - Faks: 22 18 20 77
E-post:
info@prosus.nfr.no Hjemmeside:
http://www.prosus.nfr.no GRIP
Senter for bærekraftig produksjon og forbruk
Tlf: 22 57 36 00 - Faks: 22 68 87 53 Lagt inn 17. juni 1998 av Statens forvaltningstjeneste,
ODIN-redaksjonen |