|
Pdf-filer av fagrapporten
|
Et godt og levende sentrum er nøkkelen til en miljøvennlig byutvikling. Sentrum er det naturlige knutepunkt i et effektivt kollektivnett og det området som i dag er lettest tilgjengelig med sykkel og til fots. Sentrum har ofte en god og markant beliggenhet ved elv, sjø eller fjord og et mangfoldig innhold, med spennende spor fra fjern og nær fortid. Det er investert i bygninger, anlegg og infrastruktur gjennom generasjoner. Dette er viktige kvaliteter å bygge videre på og store ressurser som kan utnyttes bedre.
Sentrumsutviklingen må skje ved at sentrum styrkes som tyngdepunkt i et nettverk av ulike sentre, både bydelssentre og lokalsentre, som bindes sammen av et effektivt kollektivnett. Flest mulig av servicefunksjonene, arbeidsplassene, skolene og møtestedene for fritids- og kulturaktiviteter må plasseres i tilknytning til sentrene slik at de kan nås med kollektivtransport, til fots eller på sykkel.
Det er komplisert å bygge i sentrum. Mange hensyn må tas for å sikre kvalitet, mangfold og god tilgjengelighet for byens befolkning. Historiske spor skal sikres, grønne lunger bevares og handelen sikres gode vilkår. I tillegg har mange aktører aksjer i utviklingen av sentrum; Kommunen har planmyndighet mens næringsliv, grunneiere, statlige og fylkeskommunale institusjoner iverksetter og investerer. Utfordringen er å takle interessekonfliktene knyttet til sentrumsutvikling på en konstruktiv måte. Dette fordrer samarbeid, stram regi, bredt eierskap til planer og gjennomføringskraft. En sentrumsplan kan bidra til det. Gjennom planprosessen kan en klargjøre verdier og visjoner, og fremme strategier og planer for den langsiktige utviklingen og tiltak som raskt kan realiseres.
Publikasjonen"Sentrumsutvikling" inneholder råd og eksempler for plan- og utviklingsarbeid i sentrum av norske byer og større tettsteder. Det er lagt særlig vekt på å gi råd om hvordan en sentrumsplan kan brukes som virkemiddel.
|