T-2/03 Om endringer i plan- og bygningsloven

Rundskrivet kan lastes ned i PDF: Rundskriv T-2/03

Forord

Stortinget har vedtatt endringer i plan- og bygningsloven (tidsfrister i planleggingen, kart og stedfestet informasjon). Endringene trer i kraft 1. juli 2003.

Flere rapporter viser at samfunnet kan spare betydelige beløp dersom plan- og byggesaksbehandlingen blir mer effektiv. For eksempel viser en utredning fra Prosjekt PBL-2000 (KanEnergi 2001) et årlig innsparingspotensiale på mellom 3 og 3,5 mrd. kroner ved mer effektiv plan- og byggesaksprosess. En utredning fra Næringslivets Hovedorganisasjon om samfunnsøkonomiske konsekvenser ved forsinket byggesaksbehandling (ECON 1991) viser et tilsvarende innsparingspotensiale. I tillegg kommer samfunnsnytten av mer effektiv saksbehandling.

Etter departementets oppfatning er ikke mulige kostnader ved kortere behandlingstid vurdert tilstrekkelig i rapportene. En mener likevel at den totale nytten for samfunnet ved mer effektiv planbehandling overstiger disse kostnadene.

Dersom grunneiere, utbyggere, interesseorganisasjoner og privatpersoner får vite hvor lang tid det normalt tar å behandle en reguleringsplan, vil det bli lettere å forutsi for eksempel når byggearbeider kan starte. I vernesakene vil også frister ha positive virkninger.

For kommunen medfører lovendringene frist for planutvalgets behandling av private forslag om regulering, frist for kommunestyrets behandling av planutvalgets reguleringsforslag og en rapporteringsordning til planutvalget i saker som tar lang tid.

Lovendringene innebærer at berørte myndigheter må fremme innsigelse innen den fristen som kommunen setter for uttalelse til plansaken. Dette gjelder reguleringsplaner og bebyggelsesplaner.

Hensikten med lovendringene er å oppnå samfunnsmessige besparelser gjennom å gjøre planbehandlingen i kommunene mer effektiv og forutsigbar for brukerne og å få en bedre utnyttelse av offentlige myndigheters ressursinnsats. Dette skal likevel ikke gå på bekostning av kvaliteten og grundigheten i prosessen.

Tilgang til kart og annen geografisk informasjon er nødvendig i alle faser av arbeidet med planer og utbygging – fra analyse av utbyggingsmuligheter – via plangjennomføring – til å skaffe kunnskap om hva som faktisk skjer med arealene over tid.

Det er vedtatt en egen bestemmelse om kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven, blant annet for å utarbeide kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner, situasjonskart og situasjonsplaner. Forslaget klargjør gjeldende ansvarsfordeling hvor kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag, og staten skal stille nasjonale kartdata til rådighet og samarbeide med kommunen om felles kartdatabaser. Forslaget gir kommunen hjemmel til å kreve at data leveres på digital form i større saker. Departementet vil med hjemmel i loven utarbeide forskrift om dette.

Med hilsen

Børge Brende
miljøvernminister