Tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner: Side 4
Tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner
Brosjyre/veiledning | Dato: 04.06.1999 | Forsvarsdepartementet
[
linkdoc010011-120003#docForside][
linkdoc010005-990054#docside 2][
linkdoc010005-990055#docside 3][
linkintinnledning001side
4][
linkdoc010005-990057#docside 5][
linkdoc010005-990058#docside 6][
linkdoc010005-990059#docside 7][
linkdoc010005-990060#docside 8]
[
linkdoc010005-990061#docRen
tekstversjon][
linkdoc010005-990062#docVersjon til
utskrift]
Internasjonale militære operasjoner
For Norges del kan internasjonale militære operasjoner deles i to hovedgrupper, artikkel 5- operasjoner og internasjonale fredsoperasjoner.
Artikkel 5-operasjoner er operasjoner foretatt i selvforsvar i henhold til artikkel 5 i Atlanterhavspakten, som igjen viser til artikkel 51 i FN-pakten om retten til individuelt og kollektivt selvforsvar. Angrep på ett NATO-land anses som angrep på alle, og alle NATO-land er forpliktet til å bidra til forsvar av land innenfor alliansen.
Internasjonale fredsoperasjoner er i hovedsak operasjoner som ikke dreier seg om selvforsvar av eget eller andre NATO-lands område. I NATO-sammenheng benyttes gjerne "internasjonale fredsoperasjoner" synonymt med "ikke-artikkel 5-operasjoner". Internasjonale fredsoperasjoner kan deles i ulike hovedtyper:
KONFLIKTFOREBYGGENDE OPERASJONER (jfr UNPREDEP i Makedonia), dvs utplassering av styrker for å forhindre spredning eller oppblussing av konflikter.
MILITÆRE OBSERVATØRMISJONER (jfr United Nations Military Observers in Prevlaka) opprettes ofte i etterkant av en fredsavtale eller våpenhvile for å overvåke overholdelsen av disse.
FREDSBEVARENDE OPERASJONER (jfr United Nations Interim Force in Lebanon) er innsats for å begrense, moderere og/eller avslutte fiendtlige handlinger mellom stater eller innenfor stater gjennom utplassering av en upartisk militær styrke. Styrkene har adgang til å bruke militær makt og sivile ressurser i den hensikt å gi rom for og forsterke den politiske konfliktløsningsprosess, slik at fred kan gjenopprettes og trygges. En fredsbevarende operasjon forutsetter partenes samtykke.
FREDSOPPRETTENDE OPERASJONER (jfr "Operation Desert Storm" i Kuwait, 1991) bruker militære maktmidler for å gjenopprette fred i et konfliktområde, for eksempel ved å påtvinge en aggressor det internasjonale samfunnets vilje.
HUMANITÆRE OPERASJONER (jfr "Operation Restore Hope" i Somalia). Disse operasjonene gjennomføres for å stanse menneskers lidelser, spesielt i situasjoner hvor de lokale myndigheter selv ikke er stand til, eller er uvillige til å yte befolkningen den nødvendige støtte. (I visse situasjoner krever dette en parallell militær fredsopprettende operasjon, for å beskytte innsettingsområdet, lokalbefolkningen og forsyningslinjene, slik at hjelpen når frem til de som trenger den.)
Fredsoperasjoner kan også inkludere sivilt politi (jfr "International Police Task Force" i Øst-Slavonia) eller være oppbygd av sivilister (jfr "Kosovo Verification Mission"). Militære fredsoperasjoner vil dessuten vanligvis gå hånd i hånd med diverse sivile tiltak, slik tilfelle er for eksempel i Bosnia-Hercegovina. Forutsetningene for varig fred etableres i første rekke gjennom politiske og økonomiske virkemidler. Hensikten med de militære tiltak vil vanligvis være å muliggjøre en slik fredsprosess.
[ linkdoc010011-120003#docForside][ linkdoc010005-990054#docside 2][ linkdoc010005-990055#docside 3][ linkintinnledning001side 4][ linkdoc010005-990057#docside 5][ linkdoc010005-990058#docside 6][ linkdoc010005-990059#docside 7][ linkdoc010005-990060#docside 8]
Lagt inn 4. juni 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen