Tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner: Side 7

[ linkdoc010011-120003#docForside][ linkdoc010005-990054#docside 2][ linkdoc010005-990055#docside 3][ linkdoc010005-990056#docside 4][ linkdoc010005-990057#docside 5][ linkdoc010005-990058#docside 6][ linkintinnledning001side 7][ linkdoc010005-990060#docside 8]
[ linkdoc010005-990061#docRen tekstversjon][ linkdoc010005-990062#docVersjon til utskrift]

Økonomiske konsekvenser og finansiering

Totale utgifter til vårt internasjonale militære engasjement er vanskelige å isolere og spesifisere. Dette skyldes at hjemmeaktiviteten knyttet til uteoperasjonene er tett integrert i Forsvarets helhetlige virksomhet og struktur, mens uteaktiviteten av natur er uregelmessig og uforutsigbar. Uteaktiviteten har også en "inntektsside" i form av økt sikkerhet og større trenings- og øvingsutbytte i samvirke med allierte og andre partnere. Den anbefalte innsatsstyrke vil inngå i den nasjonale forsvarsstrukturen og nasjonale krigsoppsettingsplaner, med den vesentlige synergieffekt dette innebærer.

Investeringsbehov

Primært knyttet til Hærens bidrag, for reaksjonsstyrken omkring 115 millioner kroner, for forsterkningsstyrken omkring 270 millioner kroner.
Klimaanlegg til minesveipere, omkring 15 millioner kroner.
Utrustning for Marinejegerkommandoen (MJK), omkring 10 millioner kroner.
Utgifter forbundet med Luftforsvarets luftvernavdeling, omkring 110 millioner kroner.
I tillegg kommer eventuelle materiellutgifter som vil kunne påløpe i sammenheng med forsterkninger av Luftforsvarets avdelinger, men som det i dag knytter seg betydelig usikkerhet til.

Drift av uteoperasjoner

Disse kostnadene er avhengig av omfanget på de til enhver tid løpende engasjementer og er derfor umulige å forutsi. Utgiftene for vår SFOR-kontingent i 1998 (omkring 800 personell) var på i underkant av 800 millioner kroner. Til sammenlikning var utgiftene for vårt UNIFIL-bidrag samme år (omkring 650 personell) på i overkant av 400 millioner kroner.

Opprettholdelsen av innsatsstyrkene

De totale årlige kostnader for å sikre det nødvendige kontraktsgrunnlag vil ut fra gjeldende satser være: Hæren 100 millioner kroner, Luftforsvaret 28 millioner kroner, Sjøforsvaret 18 millioner kroner, samlet 146 millioner kroner.

Det ovenstående er grove overslag, og eksempelvis ville hyppigere rotasjoner enn i dag innebære høyere tall. De skisserte utgifter vil innebære en økning på i overkant av 100 millioner kroner per år i forhold til de faktiske utgifter på 1998-budsjettet.

Regjeringen legger opp til at utgiftene forbundet med å etablere Forsvarets nye beredskapsstruktur for internasjonale militære operasjoner dekkes innenfor forsvarsrammen. Utenfor rammen kommer utgiftene forbundet med igangsettelse, opprettholdelse og avslutning av konkrete operasjoner, som vil bli basert på tilleggsfinansiering.

Iverksettelsen av de tiltak som foreslås, bør etter regjeringens syn innledes før behandlingen av neste langtidsmelding. I hvilken grad det er mulig faktisk å gjennomføre de anbefalte tiltak, vil være avhengig av den til enhver tid samlede politiske vilje til å bruke ressurser på å etablere og opprettholde de foreslåtte strukturene.

[ linkdoc010011-120003#docForside][ linkdoc010005-990054#docside 2][ linkdoc010005-990055#docside 3][ linkdoc010005-990056#docside 4][ linkdoc010005-990057#docside 5][ linkdoc010005-990058#docside 6][ linkintinnledning001side 7][ linkdoc010005-990060#docside 8]