Tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner: Side 2

[ linkdoc010011-120003#docForside][ linkintinnledning001side 2][ linkdoc010005-990055#docside 3][ linkdoc010005-990056#docside 4][ linkdoc010005-990057#docside 5][ linkdoc010005-990058#docside 6][ linkdoc010005-990059#docside 7][ linkdoc010005-990060#docside 8]
[ linkdoc010005-990061#docRen tekstversjon][ linkdoc010005-990062#docVersjon til utskrift]

Innledning

Norge har i en årrekke deltatt med militære styrker for aktivt å bidra til å forhindre eller løse internasjonale kriser og konflikter. Samtidig har vi lagt stor vekt på å sikre fortsatt stabilitet i våre egne nærområder, ved å opprettholde et troverdig nasjonalt forsvar innenfor NATO. Å forfølge begge disse målsettinger ved hjelp av ulike sett av styrker og organisatoriske rammer er svært ressurskrevende. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon gjør det mulig å kombinere målsettingene, ved å etablere ett sett av styrker til bruk i utlandet, som også inngår som et sentralt element i det nasjonale forsvar. På denne måten forsterkes begge hovedpilarer i Forsvarets virksomhet, og også det bidrag våre NATO-allierte forventer av oss.

I Stortingsmelding nr 38 (1998-99) foreslår regjeringen på denne bakgrunn opprettelsen av "Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale operasjoner". Denne skal inngå som en integrert del av det nasjonalt balanserte forsvar basert blant annet på allmen verneplikt og mobilisering, og samtidig gjøre Forsvaret i stand til å reagere raskere, mer fleksibelt og med økt utholdenhet når internasjonale kriser oppstår.

[ linkdoc010011-120003#docForside][ linkintinnledning001side 2][ linkdoc010005-990055#docside 3][ linkdoc010005-990056#docside 4][ linkdoc010005-990057#docside 5][ linkdoc010005-990058#docside 6][ linkdoc010005-990059#docside 7][ linkdoc010005-990060#docside 8]

Lagt inn 4. juni 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen