Tilrettelegging for bredbånd, mobil og annen elektronisk kommunikasjon
Brev | Dato: 14.10.2010 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Mottaker: Ordførere og rådmenn i kommuner og fylkeskommuner
Vår referanse: 200900994
Felles brev fra fornyingsministeren, kommunalminiateren og samferdselsministeren til ordførere og rådmenn i kommuner og fylkeskommuner.
Tilgang til bredbånd og elektronisk kommunikasjon med høy kapasitet er et av regjeringens sentrale mål i regjeringserklæringen. Godt utbygd elektronisk kommunikasjon er et viktig virkemiddel for økt innovasjon og verdiskapning i næringslivet og er avgjørende for innbyggernes muligheter for samfunnsdeltakelse og tilgang til tjenester på nett i alle deler av landet.
Regjeringen har fastsatt ambisiøse mål for utbredelse av elektronisk kommunikasjon i hele landet. Av regjeringsplattformen (Soria Moria II) framgår blant annet følgende:
Regjeringen vil:
- fortsatt bidra til å øke mobildekningen
- fortsette arbeidetf or å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet
til å møte fremtidige behov innen skole, helse, nceringsliv og husholdninger i hele landet
Kommunene og fylkeskommunene har et viktig samfunnsansvar for å legge til rette forframføring av elektronisk kommunikasjon over hele landet, både som planmyndighet, som utviklingsaktør og som grunneier. Kommunene og fylkeskommunene råder over viktige framføringsveier for elektronisk kommunikasjon, slik som bygninger, stolperekker, veier og arealer.
1. Tilrettelegging for utbygging av fast bredbåndsnett
Kommunale planer og praksis for framføring av elektronisk kommunikasjonsnett i
offentlig grunn har stor betydning for de samlede kostnadene forbundet med utbygging av bredbånd. Vi viser i denne forbindelse til notatet "Vei, vann og bredbånd - hvordan offentlige myndigheter best kan legge til rette for utbygging av bredbåndsnett med høy kapasitet", utarbeidet av konsulentselskapet Nexia på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (vedlagt). Blant de anbefalingene som nevnes der, vil vi spesielt trekke frem følgende:
- Kommunen sørger for at det legges trekkrør for fiber når det graves av andre hensyn.
- Kommunen holder god oversikt over eksisterende føringsveier og gir tilgang til føringsveiene på en ikke-diskriminerende og rimelig måte.
- Kommunen stiller moderate krav til leggedybder for trekkrør og re-asfaltering.
Det er i dag flere utbyggere som melder om strenge kommunale krav til bredbåndsutbyggere. I noen tilfeller har kravene ført til stopp i utbyggingen av bredbånd, noe som rammer kommunens innbyggere og næringslivet. Samtidig kan kommuner og fylkeskommuner være aktive utviklingsaktører ved å samordne all infrastruktur. Et godt eksempel er Nord-Trøndelag, der fylkeskommunen legger trekkrør for bredbånd i forbindelse med utbedring av fylkesveiene. Et annet eksempel er Stokke kommune, der kommunen laget en egen strategi for bredbåndsutbyggingen.
Vi henstiller til alle kommuner og fylkeskommuner om å legge til rette for nye
framføringsveier og effektiv gjenbruk av eksisterende foringsveier. Vi henstiller videre om at kommunen og ffikeskommunen i størst mulig grad likebehandler tilbyderne og tar moderate avgifter for tilgang til framføringsveier.
2. Tilrettelegging for utbygging av mobiltelefoni og mobilt bredbånd
Tilgang til offentlige bygninger og eiendommer for plassering av mobilkommunikasjonsutstyr har stor betydning for å nå nasjonale mål knyttet til utbredelse og konkurranse innen mobiltelefoni og mobilt bredbånd. Det viktigste virkemiddelet for å oppnå målene er å legge til rette for en bærekraftig konkurranse i markedet. Ønsket om etablering av en fullverdig konkurrent til Telenor og NetCom ligger til grunn for Samferdselsdepartementets markedsregulering, tilgangsregulering og ved tildeling av frekvensressurser.
Kostnadseffektiv utbygging av mobilnett er avhengig av at utbygger får tilgang til å plassere sendeutstyr på punkter som gir god racliodekning. Dette vil også bidra til at senderne kan plasseres der de er til minst sjenanse og redusere behovet for antallet sendere som er nødvendig for å etablere tilfredsstillende dekning og tjenestekvalitet. Alternativet til plassering i sentrale offentlige bygg er i mange tilfeller at tilbyderne må sette opp flere sendere på private bygninger eller flere master i området for å oppnå tilsvarende dekning.
For at alle tilbydere av mobilkommunikasjonsnett skal ha mulighet til å konkurrere på like vilkår, er det dessuten viktig at alle anmodninger om tilgang til offentlig grunn og offentlige bygg for utplassering av utstyr behandles etter objektive, transparente og ikke-diskriminerende kriterier, slik at tilgang gis på likeverdige betingelser for alle tilbydere.
Vi henstiller til alle kommuner og hilkeskommuner om i størst mulig grad å etterkomme anmodninger fra utbyggere av mobilkommunikasjonsnett om å få tilgang til å plassere utstyr på offentlig grunn og offentlige bygg. Vi henstiller videre om at utbyggere likebehandles når slike anmodninger skal behandles.
Ved å være en aktiv tilrettelegger for framføring av elektronisk kommunikasjon medvirker kommunene og fylkeskommunene til at Norge får en rask, trygg og samfunnsøkonomisk gunstig utbygging av gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester.
Med hilsen
Rigmor Aasrud Magnhild Meltveit Kleppa Liv Signe Navarsete