Innsigelse til reguleringsplaner for Høg-Jæren energipark – Time og Hå kommuner

Det vises til brev fra Fylkesmannen i Rogaland, datert 30. mars 2005.

Miljøverndepartementet stadfester Time og Hå kommunes vedtak om reguleringsplan for Høg-Jæren energipark. Departementet legger i avgjørelsen vekt på at det er et nasjonalt mål å bygge ut 3 TWh vindkraft innen 2010 og at Høg-Jæren energipark er et godt energitiltak som vil kunne bidra til å realisere dette målet.

Departementet gjør en endring i planene ved at det fastsetter nye reguleringsbestemmelser om krav til bebyggelsesplan og hensyntaken i anleggsperioden. Før bebyggelsesplan kan vedtas skal forholdet til automatisk fredete kulturminner være avklart.

Bakgrunn for saken

Reguleringsplanene for vindmølleparken på Høg-Jæren er fremmet av Jæren Energi AS som privat reguleringsforslag. Planene omfatter et ca. 6 km ²> stort område på Høg-Jæren, hvor det er planlagt inntil 27 vindmøller med en samlet effekt på inntil 80 MW. Med en planlagt turbinstørrelse på 3 MW vil møllene kunne ha en totalhøyde på inntil 150 meter.

Planforslaget omfatter i Time kommune formålene spesialområde for vindkraft og kombinert formål sevicebygg/p-plass og i Hå kommune spesialområde for vindkraft og fareområde høgspenningsanlegg/transformator (høgspentlinje). Plassering av vindmøller og internveinett er vist som illustrasjon på plankartet.

Planområdet er vist som LNF-område i godkjente kommuneplaner og blir i dag i hovedsak benyttet til landbruksformål.

Fylkesmannen i Rogaland ved miljøvernavdelingen fremmet innsigelse til planforslagene i Time og Hå kommuner i likelydende brev av henholdsvis 24. august 2004 og 6. september 2004. Fylkesmannen legger til grunn at planområdet kommer i vesentlig konflikt med kjerneområdet for sørlig myrsnipe i Norge, en art som er direkte truet. Vindmølleparken vil ifølge fylkesmannen også ødelegge et særlig verdifullt kystlyngheiområde som er en trua naturtype. Etablering av anlegget vil derfor, etter fylkesmannens vurdering, være i konflikt med Norges internasjonale ansvar etter Bern-konvensjonen samt den Europeiske landskapskonvensjonen. Fylkesmannen vurderer også vindmølleparken å komme i konflikt med godkjente fylkesplaner for framtidig arealbruk på Jæren og være i strid med regionale friluftsinteresser og vern av verdifullt landskap.

Mekling
Det ble foretatt mekling i saken 8. februar 2005. Av meklingsprotokollen går det fram at Fylkesmannen oppfordret partene til å forsøke å komme nærmere en løsning i møtet, bl.a. ved å se på mulighetene for å redusere antall møller. Meklingen førte ikke fram, og partene var enige om å sende saken til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse.

Kommunestyrenes vedtak og fylkesmannens oversendelse
Kommunestyrene i Hå og Time godkjente reguleringsplanene for Høg-Jæren energipark i møter henholdsvis 15. februar 2005 og 17. februar 2005 uten å imøtekomme fylkesmannens innsigelse. Planene ble oversendt Miljøverndepartementet via fylkesmannen i Rogaland i brev av 30. mars 2005.

Fylkesmannen tilrår at innsigelsen etter en samla vurdering blir tatt til følge.

Klagebehandling etter energiloven
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga konsesjon for bygging og drift av Høg-Jæren vindpark til Jæren Energi AS i brev av 9. september 2004. Vedtaket er påklaget av flere organisasjoner og grunneiere. Miljøverndepartementet har derfor samordnet sin innsigelsesbehandling med Olje- og energidepartementets klagesaksbehandling etter energiloven, og viser i den sammenheng til OED’s avgjørelse i brev av 6. september 2005.

Befaring
Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet avholdt møte og befaring i planområdet 12. mai 2005. Befaringen var felles for klagesaken etter energiloven og innsigelsessaken etter plan- og bygningsloven. Til stede var bl.a. representanter for Time og Hå kommuner, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren og samtlige klagere på konsesjonsvedtaket.

Riksantikvaren anbefaler i brev 30. mai 2005 at innsigelsen til reguleringsplanene blir tatt til følge. Riksantikvaren viser til at det ikke er foretatt registrering av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet, og mener at landskapets karakter tilsier et høyt potensial for funn av bl.a. førreformatoriske gårdsanlegg og steinalderboplasser innenfor planområdet. Riksantikvaren ber derfor departementet om ikke å stadfeste planene før forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart. Direktoratet gir også uttrykk for at de finner det problematisk at reguleringsplanene ikke er mer detaljerte i fastsetting av vegtraséer og plassering av vindturbinene og mener at planene må sendes tilbake til kommunene for detaljering.

Direktoratet peker videre på at området der vindkraftanlegget er tenkt plassert er vurdert til høyeste verdi i fagrapporten om vakre landskap i Rogaland, og at anlegget vil bli synlig over store deler av Jæren. Etter Riksantikvarens vurdering burde vindparker i Rogaland lokaliseres andre steder enn på Høg-Jæren. Riksantikvaren støtter også fylkesmannens og administrasjonen i fylkeskommunens vurdering av tiltakets visuelle konflikt i forhold til Synesvarden landskapsvernområde og Arne Garborgs dikterstue Knudaheio.

Direktoratet for naturforvaltning anbefaler i brev 30. mai 2005 at innsigelsen til reguleringsplanene blir tatt til følge. Direktoratet viser til at det i og rundt tiltaksområdet er registrert forekomster av naturtypene kystlynghei (truet), inntakt lavlandsmyr (truet) og naturbeitemark (hensynskrevende), og at tiltaket vil komme i konflikt med disse. Dessuten inngår planområdet i det som oppfattes som kjerneområdet for sørlig myrsnipe, som er i kategorien direkte truet på den norske rødlista. Inngrep i kjerneområder for arter med denne bestandsstatusen vil i følge direktoratet være i konflikt med nasjonale mål om å stanse tap av biologisk mangfold.

Direktoratet for naturforvaltning peker, som Riksantikvaren, på at vindkraftverket vil være visuelt dominerende for landskapssonen Høg-Jæren og at det etter deres vurdering vil ha store negative landskapsmessige konsekvenser i det verdifulle landskapet. Direktoratet peker også på tiltakets negative konsekvenser for landskapsvernområdet Synesvarden.

Direktoratet mener at dersom planene likevel godkjennes, må det stilles vilkår om at det under detaljplanleggingen av tiltaket søkes å minimere skadevirkningene på naturmiljøet, og at fylkesmannens miljøvernavdeling sammen med andre lokale og regionale aktører får anledning til å medvirke under planleggingen.

Miljøverndepartementets vurdering

Miljøverndepartementet viser til at det er en vedtatt målsetting å etablere 3 TWh vindkraft i Norge innen 2010. Det planlagte vindkraftverket på Høg-Jæren er et godt energitiltak. Vindforholdene i området er gode og anlegget kan mates inn i eksisterende kraftnett uten bygging av nye kraftlinjer. Anlegget vil kunne dekke strømforbruket til ca. 36000 personer, tilsvarende ca. 1/3 av Stavangers befolkning.

Utbygging av vindkraft som ny fornybar energi er et viktig bidrag i klimapolitikken og utbygging av Høg-Jæren vindkraftanlegg vil være et bidrag til å nå regjeringens målsetting om utbygging av ny fornybar energi.

Miljøverndepartementet er kjent med at det foreligger mange aktuelle vindkraftprosjekter i Rogaland. De fleste av disse prosjektene ligger langt fram i tid og det er pr. i dag kun Høg-Jæren som er konsesjonsbehandlet.

Når det gjelder den fremtidige behandlingen av vindkraftplaner vises det til Miljøverndepartementets brev av 6. juli 2005 til fylkesmannen og fylkesordføreren i Rogaland vedrørende utarbeidelse av en fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland. Det vises også til at Miljøverndepartementet er i ferd med å utarbeide retningslinjer for lokalisering og planlegging av vindkraftverk og at det pågår et arbeid med tematiske konfliktvurderinger av foreliggende og nye vindkraftplaner. Disse tiltakene vil etter departementets vurdering bidra til en helhetlig og langsiktig vindkraftutbygging.

Miljøverndepartementet deler vurderingen av Høg-Jærenområdet som et verdifullt landskapsområde. Det er heller ingen tvil om at topografien i området gjør at anlegget vil bli synlig i et vidstrakt område. Hvorvidt utsikt til vindmøller fra steder i landskapsrommet, herunder Synesvarden landskapsvernområde, vil føre til vesentlige endringer i bruken av området til friluftsformål eller brukernes opplevelse av området er etter departementets vurdering mer usikkert. Departementet forutsetter at innvirkningen på landskapet, og da særlig sett fra Synesvarden landskapsvernområde, hensyntas under detaljplanleggingen av tiltaket.

Miljøverndepartementet legger til grunn at området der vindkraftanlegget er tenkt plassert har verdifulle naturtyper og biologisk mangfold med bl.a. kystlynghei og sørlig myrsnipe. Departementet legger til grunn at det blir gjort en grundig kartlegging av forekomsten av sørlig myrsnipe i planområdet før utbyggingen iverksettes samt at det gjennomføres etterundersøkelser med sikte på å kartlegge og overvåke tiltakets virkninger på sørlig myrsnipe og kystlynghei i anleggs- og driftsfasen. Det vises til at slike vilkår er stilt i Olje- og energidepartementets brev av 6. september 2005.

Utbyggingen av vindparken med et betydelig internveinett vil i enda større grad enn tidligere muliggjøre gjennomføring av ulike landbrukstiltak innenfor planområdet. Nydyrking, oppgjødsling, uttak av sand og grus, bygging av landbruksveger og skogplanting vil være tiltak som kan medføre store negative konsekvenser for biologisk mangfold og verdifulle naturtyper innenfor planområdet. Miljøverndepartementet vil derfor anmode kommunene om å vurdere begrensninger på slik virksomhet for i størst mulig grad ivareta naturverdiene i området.

Miljøverndepartementet legger til grunn at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9 skal være oppfylt før reguleringsplanvedtak kan fattes. Undersøkelsene skal i vindkraftsaker knyttes opp mot fastsatte eller illustrerte møllepunkter og internveier. Ved eventuell senere endringer av plassering av møller eller internveier på grunn av optimalisering av tiltaket må det vedtas endringer i planen. Arbeidet med planendringene skal så langt som mulig koordineres med utarbeidelse av detaljplan for endringene etter energiloven. I slike situasjoner skal undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9 oppfylles i forhold til foreslåtte endringer før vedtak om endringer av planen kan fattes. Eventuelle krav om arkeologiske utgravinger etter kulturminnelovens § 8 må tas inn som bestemmelser i planen.

Miljøverndepartementet konstaterer at reguleringsplanene for Høg-Jæren energipark er vedtatt uten at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9 er oppfylt, og at planene dermed ikke oppfyller vilkårene i kulturminnelovens §§ 8, 9 og 10. For å sikre at undersøkelsesplikten blir oppfylt og eventuell dispensasjon fra automatisk fredning skal skje etter reglene i kulturminneloven § 8, 4. ledd, vedtar departementet i denne saken en ny reguleringsbestemmelse om at det skal utarbeides bebyggelsesplan for tiltaket, og at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9, jf. § 10, skal oppfylles før bebyggelsesplanene kan vedtas. Eventuelle krav om arkeologiske utgravninger, jf. kulturminneloven § 8, jf § 10, må tas inn som bestemmelser i bebyggelsesplanen.

Vedtak

I medhold av § 27-2 nr 2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester Miljøverndepartementet vedtak i kommunestyrene i Time (plan 224) i møte den 15. februar 2005 og Hå (plan 1021) i møte 17. februar 2005 om reguleringsplan for Høg-Jæren energipark. Samtidig stadfester departementet de tilhørende reguleringsbestemmelsene med tillegg gjort av departementet.

Reguleringsbestemmelsene endres ved at det i begge planene tilføyes ny § 2.6 i plan 1021 og ny § 2.7 i plan 224, med følgende ordlyd:

Bebyggelsesplan
Det skal utarbeides bebyggelsesplan for tiltaket der møllepunkter og internveier fastsettes. Før bebyggelsesplanen vedtas må forholdet til automatisk fredete kulturminner være avklart, jf. lov om kulturminner §§ 8, 9 og 10. Endelig plassering av møller og internveier skal hensynta eventuelle funn av kulturminner.

I tillegg endres plan 224 ved at det tilføyes ny § 2.6 med følgende ordlyd, likelydende § 2.5 i plan 1021:

Fugle- og dyreliv
Det skal ikke utføres anleggsarbeider og lignende i månedene april-juni som kan virke forstyrrende på hekkende, sårbare arter i området, jf særlig hensyn til rødlistearten sørlig myrsnipe. Anleggs- og driftsarbeider skal ellers også utføres på en slik måte at ulempene for fugle- og dyrelivet blir minimalisert.

De stadfestede plankartene med reguleringsbestemmelser med påtegning om stadfesting vil bli ettersendt.

Departementet finner etter det som er opplyst at reguleringsplanene er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven og at saksbehandlingen ikke gir grunnlag for merknader.

Departementets vedtak innebærer at det gjøres endringer i planene. I henhold til plan- og bygningslovens § 27-2 kan departementet etter at kommunene har fått anledning til å uttale seg gjøre de endringer i planene som finnes påkrevd. Miljøverndepartementet har informert kommunene om de aktuelle endringene, og kommunene har ikke merknader til endringene.

Om kunngjøring av stadfestet reguleringsplan viser vi til reglene i plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 3.

Kommunene er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev. Saksdokumentene følger vedlagt i retur.

Med hilsen
Øyvind Håbrekke

Vedlegg:
Saksdokumentene

Kopi:
Hå kommune
Time kommune
Rogaland fylkeskommune
Direktoratet for naturforvaltning
Riksantikvaren
Olje- og energidepartementet
Jæren Energi AS