Kommunedelplan for Gausta - Rjukan, Tinn kommune – innsigelse.

Vi viser til fylkesmannens oversendelse av 9. august 2002, til befaring 25. november 2002 og til senere møter om saken.

Saken er oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse etter plan- og bygningslovens § 20-5 femte ledd. Fylkesmannen i Telemark v/miljøvernavdelingen har innsigelse til heis H i kommunedelplanen. Tinn kommunestyre vedtok planen i møte 5. juni 2002, og vedtok å sende den delen av planen hvor det foreligger innsigelse til avgjørelse i departementet. Det er foretatt 2 meklinger i saken.

For de øvrige deler av planen gjelder kommunestyrets vedtak.

Departementet er positiv til den reiselivsutviklingen som er planlagt i Gaustaområdet, og finner det grundig dokumentert at nedfartsløypa knyttet til heis H er en viktig del av dette produktet. Samtidig vil heis H med sin nåværende utforming berøre naturverdier knyttet til Gaustatoppen. Departementet tilrår derfor at det arbeides videre med å finne fram til en heisløsning som er mindre dominerende i terrenget. Heistraséen må i størst mulig grad flyttes øst for fylkesvegen, mens nedfartsløypene i prinsippet kan beholdes som foreslått. Fordi endringer i heistraséen vil påvirke traséene for nedfartsløypene, unntar departementet heis H med nedfartsløyper fra godkjenningen av kommunedelplanen. Dersom kommunen finner det hensiktsmessig, kan endelig utforming av traséer for heiser og nedfartsløyper skje direkte gjennom reguleringsplan etter retningslinjene ovenfor, uten forutgående revisjon av kommunedelplanen. Planarbeidet bør i tillegg omfatte framtidige anlegg og bruk av Forsvarets områder, og avbøtende tiltak knyttet til kraftlinjer og landskapsbearbeiding.

BAKGRUNN FOR SAKEN

Plansituasjon og utviklingsmål

Kommunedelplanen for Gausta i Tinn kommune følger opp kommunale og regionale mål om å utvikle Gaustaområdet til et av de ledende områder for alpinturisme i Norge. Kommunedel-planen legger opp til stor utbygging mellom Kvitåvatn og foten av Gaustatoppen. Den innebærer en betydelig utvidelse i forhold til tidligere vedtatte reguleringsplaner for området, og i forhold til kommuneplanens arealdel for Tinn kommune 1999-2009. I kommuneplanens arealdel er Gaustaområdet pekt ut som prioritert helårs reiselivsområde, med økt vekt på kommunikasjon og samhandling mot Rjukan. Kommuneplanen legger vekt på at området skal utvikles helhetlig med stor vekt på god funksjonalitet i fellesområder og infrastruktur. Fordelene ved planlagte tiltak skal veies opp mot miljøkonsekvensene av tiltaket, og all utnyttelse av grunn og ressurser skal ha som siktemål å ta vare på naturkvalitetene i størst mulig grad.

Arealet som omfattes av kommunedelplanen for Gausta – Rjukan er tidligere regulert i tre ulike reguleringsplaner. En av disse, reguleringsplan for Kvitåvatn vest, omfatter trasé for "Telemarksløypa", som seinere er tatt inn i kommuneplanens arealdel 1999-2009. Denne heistraséen ved foten av Gaustatoppen ligger mer eksponert enn dagens heis H, og ligger også i rasfarlig område. Traséen er derfor ikke aktuell å opprettholde i videre planer.

Planprosessen

I forkant av kommunedelplanarbeidet er det utarbeidet en masterplan som innspill fra utbyggingsinteressene i området. Kommunedelplanen bygger på utredninger og vurderinger, innspill fra planprosessen og fra masterplanen. Det er departementets inntrykk at det er gjennomført en grundig og solid planprosess, der de vesentligste spørsmål er belyst og mange konflikter løst undervegs.

Kommunedelplanen for Gausta har inngått i et forsøksprosjekt om integrering av konsekvensutredning og planprosess, initiert av Miljøverndepartementet. Som del av planprosessen er det derfor foretatt utredninger av en rekke ulike forhold, som bidrar til å gi et godt plan- og beslutningsgrunnlag.

Utredningene har ført til reduksjon av arealer til fritidsbebyggelse og til alpinutbygging i forhold til innspillene i masterplanen. Dette gjelder først og fremst et større alpinområde i den sørvestlige delen av planen, ved foten av Gaustatoppen, som er tatt ut på grunn av rasfare.

Innsigelsesgrunnlaget

Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavdelingen og samfunnsavdelingen fremmet flere innsigelser til planen i første høringsuttalelse av 8. januar 2002. Etter at to meklingsmøter var avholdt, gjenstod miljøvernavdelingens innsigelse til heis H.

Fylkesmannens miljøvernavdeling begrunner innsigelsen mot heis H slik i første høringsuttalelse:
"Dette trekket går høyt opp og representerer et brudd med prinsippene om beskyttelse av selve fjellsida opp mot Gaustatoppen mot utbygging, og om fylkesvegen som vestre grense for utbygging over skoggrensa. Trekket er i strid med eksisterende reguleringsplan og gjelder forhold som vi hadde innsigelse mot da eksisterende reguleringsplan var til behandling i 1997. Vi har derfor innsigelse mot dette trekket. ……"

Gjennom påfølgende meklingsmøter har fylkesmannen presisert innsigelsesgrunnlaget til å være landskapsmessige hensyn, og prinsippet om fylkesvegen som vestre grense for utbygging over skoggrensa. Heisen vil gå et stykke opp i fjellsida mot Gaustatoppen, som er et landskapselement av nasjonal betydning, og en viktig "logo" for Telemark.

Miljøvernavdelingen viser til at området er preget av tekniske inngrep fra før. Forsvaret har anlegg i form av brakker ved foten av fjellet, på toppen av fjellet har Forsvaret radaranlegg som planlegges utvidet, og det er tre kraftlinjetraséer som møtes i området. Miljøvern-avdelingen mener at et heisanlegg vil ta i bruk og virke dominerende i fjellsida på en helt annen måte enn de tekniske anleggene som finnes der i dag.

Som en del av meklingsprosessen la kommunen fram forslag om avbøtende tiltak i form av legging av jordkabel til erstatning for en av høyspentledningene, fra Svineroi til portalbygg ved Langefonn. Spørsmålet om riving av Forsvarets bygninger er også tatt opp, uten at dette har ført til konkret resultat. Miljøvernavdelingen mener det ikke er dokumentert avbøtende tiltak som vil oppveie de negative landskapsvirkningene av skiheisen, og innsigelsen blir derfor opprettholdt.

Telemark Fylkesutvalg har i vedtak av 24. april 2002 gitt sin støtte til kommunedelplanen, og mener at den er i tråd med de retningslinjene fylkeskommunen har for området for å utvikle Gaustaområdet som en tung reiselivsdestinasjon.

Kommunens vurdering av innsigelsen

Tinn kommune har gjennom beskrivelse til planforslaget, orienteringer på befaring og oppfølgende møter framlagt sin begrunnelse for å opprettholde heis H i planforslaget. Kommunen legger vekt på at heis H er svært viktig i det totale alpinproduktet, fordi heisen gir muligheter for en lang, sammenhengende løype med egenskaper som gjør den interessant i World Cup- og konkurransesammenheng. Løypa er også viktig i markedsføringen av området.

Kommunen viser til at fjernvirkningen av heis H er svært liten, og at den erstatter en heistrasé som sist ble godkjent i forbindelse med vedtak av kommuneplanens arealdel for Tinn kommune 24. juni 1999. Etter kommunens syn er denne godkjente heistraséen langt mer eksponert, selv om de øvre deler av traséen bare er godkjent som mobil heis.

Heisen vil etter kommunens syn ikke gi noe vesentlig økt ferdsel oppover mot toppen. Både dagens turistforeningshytte på toppen, nærliggende reiselivsbedrifter og eksisterende veg-, sti- og løypenett bidrar til at det i dag allerede er en betydelig ferdsel på og rundt Gaustatoppen.

Kommunen arbeider for å kunne prøve ut bruk av Forsvarets innvendige heis, fjellheisen, til turistformål. Dette er imidlertid ikke en del av kommunedelplanen, og kommunen ønsker ikke å koble utbygging av heis H til en slik bruk av fjellheisen. Kommunen viser også til at Forsvaret utreder mulig nytt radaranlegg på Gaustatoppen, som vil medføre nye tekniske inngrep både i Forsvarets område ved Gaustabanen og på selve toppen.

Fylkesmannens vurdering

I oversendelsesbrev av 9. august 2002 anbefaler Fylkesmannen i Telemark å ta miljøvernavdelingens innsigelse til følge, og at heis H med nedfart blir omgjort til LNF-område i kommunedelplanen. Fylkesmannen viser til at innsigelsen er begrunnet i landskapsmessige hensyn, og viser til Stortingsmelding 29(1996-97) som innebærer en innskjerping av hensynet til viktige landskapselementer. Fylkesmannen ser dette som en nasjonal målsetting som det er fylkesmannens oppgave å påse blir fulgt opp av kommunen.

Fylkesmannen viser til at området er preget av tekniske inngrep fra før, men at heisanlegget likevel vil ta i bruk et nytt område, og vil være en ekspansjon av tekniske anlegg i retning av Gaustatoppen. De foreslåtte avbøtende tiltakene vil ikke oppveie de negative landskapsvirkningene av skiheisen.

Etter fylkesmannens vurdering er Gaustatoppen et landskapselement av nasjonal betydning, i tillegg til at den har regional betydning for Telemark og Tinn. Dessuten er den et populært turistmål. Fylkesmannen viser til at det er viktig å bevare selve toppen mest mulig uberørt, selv om det nå er godkjent en betydelig utbygging i Gaustaområdet. Fylkesvegen vil etter fylkesmannens syn være en naturlig vestre grense for utbygging over tregrensa.

Høringsuttalelse fra Direktoratet for naturforvaltning (DN).

I sin høringsuttalelse av 20. desember 2002 mener DN at det er riktig at saken legges fram for departementet til avgjørelse, fordi den vurderes som en prinsippsak for vurdering av bærekraftig bruk av utmark og fjellområder, herunder utvikling av kvalitetsturisme.

DN mener at Gaustatoppen er et fjell av nasjonal verdi på grunn av sin markante form, høyde og beliggenhet i landskapet og fjellets historie. DN viser til at fjellet har stor tiltrekningskraft på turgåere og er en annen type reiselivsattraksjon enn et tradisjonelt alpintilbud. En heisutbygging ved fjellets fot vil etter DNs syn redusere Gaustatoppen som attraksjon.

DN viser til at Gaustatoppen som landskapselement skiller seg klart fra fjellområdene østover mot Toreskyrkja, der det meste av utbyggingen er lagt. Fylkesvegen følger dette daldraget, og DN er enig med fylkesmannen i at fylkesvegen er det naturlige skillet mellom de to landskapselementene, og må opprettholdes som varig utbyggingsgrense.

DN viser til at heis H ikke vil bli framtredende i det landskapet som Gaustatoppen er en dominerende del av. Sett fra Gaustatoppen vil store deler av planområdet med hytter, sentrumsområde og alpinanlegg i skogsbeltet tre tydelig fram, mens heis H med nedfarter trolig vil framstå mer anonym. DN konkluderer med at fjernvirkningen av heis H totalt sett vil bli liten. Det er etter DNs vurdering særlig de som ferdes i nærheten som kan oppleve heisanlegget som et negativt element i fjellandskapet.

DN omtaler også forholdet til villrein, og mener at økt aktivitet vil føre til økte forstyrrelser i omkringliggende villreinområder i Brattefjell/Vindeggen. Ferdsel med utgangspunkt i toppen av skitrekket flytter unnvikelsessonen rundt det utbygde området innover i fjellet, og vil forverre situasjonen for villreinen, ifølge DN.

Kommunedelplanen tar ikke stilling til hvorvidt vegen til Tuddal bør vinteråpnes. DN peker på at en slik vinteråpning vil bety dramatisk forverrede forutsetninger for villreinstammen.

Miljøverndepartementets vurdering

Departementet tar til etterretning at de deltakende parter i planprosessen er samstemte i at kommunedelplanprosessen har vært god, og at plandokumentet gir et godt beslutnings-grunnlag. Det er også betydelige planspørsmål og konflikter som er løst undervegs i planprosessen.

Departementet har i tillegg til befaring hatt to møter med representanter fra kommunen. Departementet har undervegs i prosessen fått bedre opplysninger om to forhold som bør tillegges vekt i saken.

Mulig kommersiell bruk av Gaustabanen

Det ene gjelder forholdet til eventuell kommersiell bruk av Gaustabanen, som er av betydning for ferdselsmønster og bruk av Gaustatoppen. Av planens retningslinjer framgår at kommersiell bruk av Gaustabanen ikke inngår i kommunedelplanen, og at konsekvensene for friluftslivet må utredes før åpning av Gaustabanen for slik bruk eventuelt kan vurderes.

I og med at en eventuell kommersiell bruk ligger fram i tid, og ikke inngår i planen, har ikke departementet lagt avgjørende vekt på dette forholdet. En slik eventuell bane vil være et nytt element i reiselivsproduktet. En kommersiell bruk vil dessuten kunne ha konsekvenser for ferdsel og bruk av fjellområdet som ikke er utredet.

Luftvarslingsradar på Gaustatoppen

Kommunedelplanen omfatter ikke Forsvarets planer for mulig ny radarstasjon på Gaustatoppen. En slik utbygging betinger Stortingets godkjenning. Siden deler av planene ligger innenfor kommunedelplanen ytre avgrensing, finner departementet det likevel relevant å vurdere planene. De omfatter bl.a. ombygging av dagens radaranlegg eller ny radom på toppen, mulig ny adkomstveg fra fylkesvegen til portalområdet ved Langfonntippen og deponering av 5000 m ³> masser ved denne tippen.

Miljøverndepartementet uttalte seg 26. oktober 2000 til utredningsprogram for anlegget. De spesielle landskapsforholdene på Gaustatoppen ble i den forbindelse trukket fram som særlig viktige som grunnlag for lokalisering og utforming av anlegget.

Konkret vurdering av heis H

Departementet merker seg at heis H av kommunen framheves som sentral i det totale reiselivsproduktet, først og fremst fordi terrenget her gjør det mulig å bygge ut en sammenhengende nedfartsløype godt egnet for internasjonale konkurranser. Departementet ser nytteverdien av heis H i det samlede reiselivsproduktet.

Departementet merker seg også at Fylkesmannen i Telemark og Direktoratet for Naturforvaltning har noe ulik vurdering av de landskapsmessige virkningene av heisen. Begge legger imidlertid avgjørende vekt på at eksisterende fylkesveg danner en naturlig grense for utbygging av alpinområdene, og at heis H med nedfarter er de eneste anleggene som ligger på selve foten av Gaustatoppen. Selv om de direkte inngrep og virkninger av heis H kan sies å være begrensede, har heisen altså brutt en grense for utbygging som etter DNs og fylkesmannens syn ikke bør brytes.

Miljøverndepartementets konklusjon

Departementet ser betydningen av å utvikle et fullverdig alpintilbud i området, som også omfatter konkurranseløype og full utnytting av terreng og høydeforskjell i området. Samtidig vil heis H med sin nåværende utforming berøre naturverdier knyttet til Gaustatoppen. Departementet mener derfor at det bør arbeides videre for å finne fram til heisløsninger som er mindre dominerende i terrenget, og som sikrer en samlet planprosess for inngrep og utbygging i denne delen av området. Departementet ønsker en nærmere utredning av heisløsninger som i størst mulig grad legges øst for fylkesvegen, mens nedfartsløypene i prinsippet kan lokaliseres som vist i kommunedelplanen. Fordi endringer i heistraséen vil påvirke traséene for nedfartsløypene, unntas heis H med nedfartsløyper fra godkjenningen.

Departementet forutsetter at kommunen, Forsvaret, fylkesmannen og øvrige interesser i området samarbeider om planutformingen, og arbeider fram en omforent løsning med vekt på å minimalisere inngrep i området, inkludert avbøtende tiltak.

VEDTAK

I medhold av §20-5, femte ledd i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 godkjenner Miljøverndepartementet Tinn kommunestyres vedtak av 5. juni 2002 om kommunedelplan for Gausta-Rjukan. Unntatt fra godkjenningen er heis H med nedfartsløyper i kommunedelplanen med nåværende utforming, vist med svart skravur på plankart påtegnet av departementet.

Departementet tilrår at det arbeides videre med bearbeiding av heisløsningen. Heistraséen må i størst mulig grad flyttes øst for fylkesvegen, mens nedfartsløypene i prinsippet kan beholdes.

Dersom kommunen finner det hensiktsmessig, kan endelig utforming av traséer for heiser og nedfartsløyper skje direkte gjennom reguleringsplan etter retningslinjene ovenfor, uten forutgående revisjon av kommunedelplanen. Planarbeidet bør i tillegg omfatte framtidige anlegg og bruk av Forsvarets områder, og avbøtende tiltak knyttet til kraftlinjer og landskapsbearbeiding.

Det godkjente plankartet følger vedlagt med påtegning om godkjenningen. Departementet ber om at kommunen følger opp vedtaket for det aktuelle planområdet om gjennomføring av planprosess.

Departementet finner at kommunedelplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Om kunngjøring av endelig kommunedelplan viser vi til bestemmelsene i plan- og bygningsloven §20-5, åttende ledd.

Med hilsen
Børge Brende

Kopi:
Tinn kommune
Telemark fylkeskommune
Direktoratet for naturforvaltning
Forsvarsdepartementet