Retten til kontradiksjon og forholdet til konsultasjoner – spørsmål om hjemmel til å ta gebyr for å gjennomføre konsultasjoner

Kommunal- og distriktsdepartementet viser til e-post fra Vefsn kommune av 5. mai 2023. I henvendelsen stiller kommunen spørsmål om hvordan konsultasjonene skal legges opp slik at man samtidig oppfyller partenes rett til kontradiksjon etter forvaltningsloven § 17 annet ledd. Kommunen stiller også spørsmål om de har hjemmel til å ta gebyr for å gjennomføre konsultasjoner, og som må betales av planfremmer, eventuelt av søker dersom saken gjelder dispensasjon.

Departementet beklager at det har tatt noe tid å besvare henvendelsen. Vi understreker at svaret herfra gis på generelt grunnlag, og at vi ikke tar stilling til den konkrete saken i kommunen.

Forvaltningsloven og forholdet til konsultasjoner
Reglene om konsultasjoner gjelder ved siden av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og regler om samiske interesser i andre lover, slik som plan- og bygningsloven, jf. sameloven § 4-10. Dette innebærer at gjennomføring av konsultasjoner i en sak ikke vil frita det organet som forbereder saken fra å følge forvaltningslovens regler om forsvarlig saksbehandling, herunder reglene om utredning og kontradiksjon. Departementet viser til at konsultasjoner kan bidra til å opplyse den aktuelle saken, og vil dermed kunne inngå som en del av organets forberedelse av saken i tråd med forvaltningslovens regler, jf. Prop. 86 L (2020-2021) punkt 5.4.1. 

Hvorvidt hensynet til kontradiksjon er ivaretatt i det enkelte tilfelle, beror på en konkret vurdering. Dersom forvaltningsorganet mottar opplysninger om en part under forberedelsen av en sak, og parten har rett til å gjøre seg kjent med disse opplysningene etter forvaltningsloven §§ 18 til 19, skal organet av eget tiltak sørge for at opplysningene forelegges parten til uttalelse, jf. forvaltningsloven § 17 annet ledd første punktum. Departementet understreker at bestemmelsen er begrenset til rettigheter for parten, og omfatter ikke andre interesserte eller berørte i saken. I forarbeidene er det fremhevet at formålet med bestemmelsen er å gi parten mulighet til å imøtegå «feil eller mangler ved opplysninger som direkte gjelder dem selv», jf. Ot. prp. nr. 3 (1976-1977), spesialmerknaden til § 17. Partens rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter §§ 17 til 19 gjelder i saker som kan resultere i enkeltvedtak.

Det er flere unntak fra partens rett til å gjøre seg kjent med opplysningene i saken. Blant annet kan organet unnlate å forelegge opplysninger til parten for uttalelse, dersom opplysningene ikke har avgjørende betydning for vedtaket, jf. § 17 annet ledd annet punktum bokstav c.

Departementet peker videre på at i de tilfeller hvor det under konsultasjonene skulle komme fram opplysninger som skal forelegges parten til uttalelse, bør forvaltningsorganet, for å ivareta plikten til partsinnsyn, ta forbehold om at konsultasjonene ikke kan avsluttes, og endelig enighet eventuelt oppnås, før sakens parter har fått anledning til å uttale seg om de opplysningene som har kommet fram i konsultasjonene.

Kravet om protokoll i sameloven § 4-7 gjelder ikke fullt ut for kommuner og fylkeskommuner, jf. § 4-4 annet ledd. I forarbeidene, jf. Prop. 86 L (2020-2021) punkt 5.7, er det fremhevet at det vil være tilstrekkelig at det føres referat fra møtene for å dokumentere sakens historie. Referatet bør angi hva saken gjelder, hvilke vurderinger og standpunkt partene har inntatt, og konklusjonene i saken.

Selv om formålet med konsultasjonene er å oppnå enighet, er det ikke et lovkrav at enighet faktisk oppnås. Det er heller ikke et krav at det under konsultasjonsmøtene skal tas beslutninger. Departementet peker på at det ofte vil være naturlig å gjennomføre flere konsultasjonsmøter før konsultasjonsprosessen avsluttes.

Gebyr
Det stilles for det andre spørsmål ved om kommunen har hjemmel til å ta gebyr for å gjennomføre konsultasjoner. Etter legalitetsprinsippet må et slikt saksbehandlingsgebyr ha hjemmel i lov. Plan- og bygningsloven § 33-1 gir kommunen hjemmel til å gi forskrift om gebyr for arbeid som det påligger kommunen å utføre etter loven og forskriften.

Plikter som organet er pålagt etter andre lover, kan derimot ikke gebyrlegges med hjemmel i plan- og bygningsloven, og en eventuell gebyrfastsetting må dermed forankres i særlovgivningen. Det er ikke gitt en slik hjemmel i sameloven. Etter departements vurdering har kommunen derfor ikke adgang til å kreve inn kostnader knyttet til konsultasjoner med hjemmel i sameloven § 4-4.

 

Med hilsen 

Marit Aaberg (e.f.) avdelingsdirektør

Iris Nathalie Wigelius seniorrådgiver