Tønsberg - Boliger, Bollerød og Røren (jordvern/RPR-ATP)
Brev | Dato: 23.05.2000 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Miljøverndepartementet
Avgjørelse i innsigelsessak, 23.05.2000
Tønsberg – Boliger, Bollerød og Røren
Tønsberg kommune – Innsigelse til boligfeltene Bollerød og Røren i kommuneplanen fra fylkeslandbruksstyret og fylkesmannens miljøvernavdeling
Det vises til fylkesmannens ekspedisjon av 01.11.99.
Saken er sendt til avgjørelse i henhold til plan- og bygningslovens §20-5 femte ledd, fordi fylkesmannen i Vestfold har innsigelse til byggeområde for boliger på Bollerød, og fylkeslandbruksstyret har innsigelse til byggeområde for boliger på Røren. Områdene er vist på kart i dokumentasjonen til saken.
Departementet godkjenner kommuneplanen for Tønsberg, men med endringer for områdene på Bollerød og Røren. Innsigelsene fra fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret er etter dette tatt til følge. Områdene endres med dette til LNF-områder.
Bakgrunn for saken
Tønsberg bystyre har i møte 16.06.99 behandlet revidert kommuneplan. I denne planen endres et landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) på ca. 235 daa på gården Bollerød til boligformål. Planene går ut på å etablere et bomiljø knyttet til hestehold, med tomtestørrelser på ca. 3-5 daa. Det er i området godkjent et hestesenter med ridehall, staller, galoppbane etc. på ca. 26 daa i henhold til jordloven §9 og skogbruksloven §50. Kommuneplanen omdisponerer også et område på 8 daa på gården Røren fra tidligere LNF-område til boligområde.
Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen har reist innsigelse mot omdisponeringen på Bollerød. Innsigelsen er begrunnet med at området vil framstå som byggeområde for boliger, og at kommuneplanen har avsatt tilstrekkelig areal i kommuneplanen til dette. Fylkesmannen mener det aktuelle området bør bevares som LNF-område. Fylkesmannen henviser til rikspolitiske retningslinjer (RPR) for areal- og transportplanlegging, RPR for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen, samt gjeldende fylkesplan for Vestfold
Fylkeslandbruksstyret har reist innsigelse mot boligområdet på Røren. Innsigelsen er begrunnet med hensynet til mest mulig klare og langsiktige grenser mellom bebyggelse og sammenhengende LNF-områder, forholdet til kulturlandskapet og presedensvirkninger av en eventuell utbygging. Innsigelsen gjelder tre av tomtene, ca. 6 daa av boligområdet.
Fylkesmannen bemerker i oversendelsesbrevet til Miljøverndepartementet at ideen bak bomiljøet på Bollerød, med hestehold som et sentralt element, er spennende, men er skeptisk til å etablere et slikt boligområde i et kystområde som er utsatt for stort boligpress. Fylkesmannen viser til RPR for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen og RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, og mener at konseptet vil være i strid med sentrale retningslinjer. Når det gjelder boligområdet på Røren, mener fylkesmannen at innsigelsen fra fylkeslandbruksstyret er velbegrunnet, og bør tas til følge. Fylkesmannen viser til at det aktuelle boligområdet vil framstå som en satelittutbygging i et sammenhengende LNF-område.
Befaring ble avholdt i saken 21.12.99 med deltakelse fra Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Direktoratet for Naturforvaltning, fylkesmannen i Vestfold, fylkeslandbruksstyret og Tønsberg kommune, samt berørte parter.
I forbindelse med departementets behandling er følgende uttalelser innhentet:
Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har gitt uttalelse til begge områdene.
DN anbefaler at fylkesmannens innsigelse mot utbygging på Bollerød tas til følge. DN peker på at en slik utbygging vil stride mot grunnprinsippene i RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, hvor det heter at utbyggingsmønstret bør legges opp på en slik måte at transportbehovet kan begrenses. Området ligger i det som betegnes som åpent område i RPR for Oslofjordregionen. Når det gjelder byggeområder sier disse retningslinjene at nye boliger bør oppføres i tilknytning til eksisterende tettsteder, og at det bør tilstrebes klare grenser mellom byggeområder og områder som ikke skal utbygges. DN framhever at selv om området ligger meget nær Åsgårdstrand i Borre kommune, blir det et mellomliggende område som man vil ha vanskeligheter med å karakterisere som utbygget eller åpent. DN peker også på at utbyggingen vil gi svært dårlig arealutnyttelse.
DN anbefaler også at innsigelsen fra fylkeslandbruksstyret mot utbygging på Røren tas til følge. Direktoratet peker på at de nye boligene som planlegges vil bli synlige over et stort område i Slagendalen, som er et typisk jordbrukslandskap med bølgende åser og noe vegetasjon inniblant jordene. Utbyggingen vil innebære et brudd i forhold til det eksisterende kulturlandskapet, og vil etter direktoratets oppfatning føre til reduksjon av verdien av dagens kulturlandskap.
Landbruksdepartementet (LD) har gitt uttalelse til begge områdene.
LD anbefaler innsigelsen fra fylkesmannen tatt til følge for utbyggingen på Bollerød. Hovedargumentet er at man i et kystnært pressområde som dette bør legge opp til god arealøkonomi. LD viser også til arealretningslinjer i St. meld. 29 (1996-97) og kommunens egne planer, der det framgår at det ved eventuell omdisponering av verdifulle LNF-områder skal legges opp til høy utnyttingsgrad. LD kan heller ikke se at hestehold kan begrunne det å fravike overordnede retningslinjer for arealbruk.
LD anbefaler videre at innsigelsen fra fylkeslandbruksstyret til utbyggingsområdet på Røren tatt til følge. Det vises til behovet for mest mulig samlede utbyggingsstrategier og klare og langsiktige grenser mellom bebyggelse og LNF-områder. LD peker på at en utbygging vil berøre det verdifulle kulturlandskapet i Slagendalen på en uheldig måte. LD framhever at det er potensiale for boligbygging i allerede omdisponerte områder, og mener det er liten grunn til å legge ut tre boligtomter i et område hvor dette vil gi et uheldig boligmønster.
Miljøverndepartementet har følgende merknader:
I Stortingsmelding 29 (1996-97) understrekes at det skal legges opp til arealøkonomisering, klare og langsiktige grenser mellom bebyggelse og LNF-områder, og at det ved eventuell omdisponering av verdifulle LNF-områder skal legges opp til en høy utnyttingsgrad.
I rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging heter det at utbyggingsmønsteret bør legges opp slik at transportbehovet kan begrenses.
Miljøverndepartementet viser til uttalelsene fra LD og DN, og er i hovedsak enig i de konklusjoner som der trekkes.
Boligprosjektet på Bollerød er tenkt utbygget i sammenheng med allerede godkjent hestesenter. Området er klassifisert som A-område for landbruk i kommuneplanen. Området er ikke dyrket i dag, og er bevokst med krattskog. Området ligger i det som betegnes som "åpne områder", hvor det skal legges vekt på en langsiktig forvaltning av naturverdier og kulturlandskap, som grunnlag for landbruk, vern og allmenn rekreasjon. Av retningslinjene framgår at det skal tilstrebes klare grenser mellom byggeområder og områder som ikke skal utbygges. Selv om området ligger nær Åsgårdstrand, kan det ikke sies å bli en del av tettbebyggelsen, og et mellomliggende område vil få uklar status. Adkomstspørsmål og spørsmål knyttet til trafikkvolum som må håndteres til og fra området er også uavklart.
Utbygger framhever at en opparbeiding av området til småbruk og boliger med tilrettelegging for hest vil åpne det opp og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Utbygger framhever også ønskeligheten av å samle hestesportinteressen i kommunen til et avgrenset område. Utbygger har lagt vekt på å utvikle et miljøvennlig konsept, med planer for energiforsyning og avfallshåndtering. Miljøverndepartementet har ikke innvendinger mot hestehold og hestesport i området. Tiltaket framstår likevel hovedsakelig som boligområde med store tomter utenfor det etablerte utbyggingsmønstret.
Miljøverndepartementet mener at slik utbygging er i strid med den nasjonale arealpolitikken slik den er uttrykt i St.meld. 29 (1996-97) og rikspolitiske retningslinjer. Miljøverndepartementet finner etter dette ikke å kunne godkjenne utbyggingsområdet på Bollerød, og tar innsigelsen til følge på dette punktet.
Departementet vil videre bemerke at utbyggingen slik den er foreslått er et tiltak som faller inn under bestemmelsene om konsekvensutredning, jf. forskrift av 21. mai 1999, vedlegg II 4.3. Det kan ikke gis tillatelse eller fattes planvedtak knyttet til tiltak som omfattes av bestemmelsene før spørsmålet om konsekvensutredning er avklart og eventuell utredning er gjennomført. Utredningsplikten påligger tiltakshaver. Planmyndigheten er også ansvarlig for at bestemmelsene om konsekvensutredninger blir fulgt.
Miljøverndepartementet viser til LDs og DNs vurderinger når det gjelder utbyggingsområdet på Røren, og slutter seg til disse.
Utbyggingsområdet på Røren er i seg selv et lite tiltak. Utbyggingen er ikke i tråd med mål om bygging i byggesone, og vil være et brudd på grense mellom utbygd område og LNF-område. Utbyggingen kommer i konflikt med verdifulle landskapsverdier. På grunn av utbyggingens størrelse, kan det argumenteres for at landskapsverdiene ikke blir sterkt skadelidende. Konsekvensen av å tillate små utbygginger som isolert sett ikke har avgjørende effekt på verdier i landskapet vil likevel, sett i en større sammenheng, kunne være uheldig. Det er et viktig prinsipp at klare grenser mellom utbyggingsområder og LNF-områder opprettholdes. Denne utbyggingen vil også ligge slik til at den blir synlig over store områder.
Departementets finner etter dette ikke å kunne godkjenne utbyggingen på Røren, og tar innsigelsen til følge på dette punktet.
Konklusjon
Vedtak:
I medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, § 20-5 femte ledd, finner departementet å kunne godkjenne Tønsberg kommunes vedtak i møte den 16.06.99, sak 086/99, men med endringer for områdene på Bollerød og Røren. Områdene er vist med svart skravur på vedlagte kommuneplankart og endres med dette til landbruks-, natur- og friluftsområder. Innsigelsene fra fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret er etter dette tatt til følge.
For øvrig finner departementet etter det opplyste at kommuneplanen er behandlet i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser, og at saksbehandlingen ikke gir grunn for ytterligere merknader.
Kommunen gjøres kjent med dette.