Sosial- og helsedepartementet fastsatte 18. desember 2001 endringer i kapittel 2 og 11 i forskrift av 11. desember 1997 nr. 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk. Endringene gjelder plikten til å føre alkoholfri og alkoholsvak drikk og bestemmelsene om bevillingsgebyr for salg og skjenking. Endringene trådte i kraft 01.01.2002.

Kapittel 2 Plikten til å føre alkoholfrie og alkoholsvake drikker

§ 2-1

Endringene i forskriften innebærer at inndelingen av drikker som inneholder 2,50 volumprosent alkohol eller mindre i gruppene "alkoholfrie" og "alkoholsvake" drikker er fjernet på dette området. Bestemmelsen om skjenkesteders plikt til å føre slike drikker er med dette gjort mindre detaljert og enklere å forholde seg til.

Alkoholloven definerer i § 1-3 første ledd drikker som inneholder mer enn 2,50 volumprosent som alkoholholdig drikk. Skjenkesteder har fremdeles plikt til å føre et rimelig utvalg drikker som kan inneholde opp til 2,50 volumprosent alkohol. Kravet om at utvalget skal være rimelig, innebærer at et skjenkested minimum må føre en type øl, hvitvin og rødvin som ikke inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol. Det er videre et krav at drikkene må regnes som naturlige erstatninger for øl og vin. Dette innebærer at det ikke vil være tilstrekkelig å tilby ulike typer vann og leskedrikker som alkoholfrie alternativer. Endringen medfører imidlertid at det vil være tilstrekkelig å tilby bare helt alkoholfrie, eller kun alkoholsvake alternativer.

§ 2-4

Forskriftens § 2-4 er opphevet.

Annet

Departementet vil presisere at det ikke er gjort endringer i alkohollovens bestemmelser om aldersgrenser i §§ 1-3 og 1-5. Aldersgrensebestemmelsene kommer fortsatt til anvendelse på drikker som inneholder mer enn 0,70 volumprosent alkohol.

Kapittel 11 Bevillingsgebyr

§ 11-1

Bestemmelsen er endret for å presisere hva som er "ett år" i forbindelse med beregning av bevillingsgebyr. Endringen innebærer ingen realitetsendring.

§ 11-2

Bevillingsgebyr skal fortsatt beregnes etter satser på grunnlag av omsetning. Ordningen med minstegebyr består.

Unntak fra minstegebyret

Forskriften åpner for at bevillingsmyndigheten, i særlige tilfeller, kan sette gebyret lavere enn ordinært minstegebyr. Dette er ment som en snever unntaksregel, i første rekke beregnet på steder hvor salg eller skjenking av alkoholholdig drikk utgjør en svært liten del av virksomheten, og har liten økonomisk betydning.

Departementet legger til grunn at bevillingsmyndigheten er nærmest til å foreta den konkrete vurderingen av i hvilke tilfeller det vil gi et svært urimelig resultat å anvende minstegebyret, og det er derfor ikke gitt retningslinjer om gebyrnivå eller hva som ligger i "særlige tilfeller". Det er opp til bevillingsmyndigheten å avgjøre hva som er "særlige tilfeller", bl.a. under hensyn til virksomhetens art, omsetningens omfang og til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser ved søknadsbehandling, kontroll mv. også ved slike bevillinger.

Det presiseres at bevillingsmyndigheten aldri vil ha plikt til å benytte unntaksbestemmelsen.

Gebyr for bevilling til enkelt bestemt anledning

Den øvre begrensningen for bevillingsgebyr for en enkelt bestemt anledning er fjernet. Gebyret for bevilling til skjenking ved en enkelt bestemt anledning følger nå den alminnelige ordningen i bestemmelsen, slik at gebyret beregnes etter omsatt vareliter av de ulike typene drikk.

Endringen innebærer at bevillingsmyndigheten får merarbeid i form av forhåndsberegning av gebyr, og innhenting av opplysninger om faktisk omsetning etter de aktuelle arrangementene, for etterberegning av gebyr. På den annen side korresponderer den nye ordningen med systemet ellers, slik at arrangementer med stor omsetning og kostnadskrevende saksbehandling og kontroll kan gi gebyrinntekter som står i forhold til dette.

Bestemmelsene om minimumsgebyr, og adgang til i særlige tilfeller å sette gebyret lavere kommer også til anvendelse på vanlig måte for denne typen bevillinger.

Gebyret for ambulerende bevilling er ikke endret.

Forskrift av 11. desember 1997 nr. 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk mv.

Kapittel 2 etter endringene

§ 2-1. Den som har bevilling til å skjenke brennevin, vin eller øl, plikter også å føre et rimelig utvalg av drikker som kan inneholde opptil 2,50 volumprosent alkohol, og som må regnes som en naturlig erstatning for øl og vin.

§ 2-2. Drikker som nevnt i § 2-1 skal oppføres på skjenkekart og andre prislister.

§ 2-3. Når halvflasker er i handelen, plikter skjenkestedet å føre et rimelig utvalg av slike.

Kapittel 11 etter endringene

§ 11-1. Bevillingsgebyret fastsettes for ett kalenderår av gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk.

§ 11-2. Gebyret skal betales etter følgende satser:

Salg av øl: 0,16 kr pr vareliter

Skjenking av alkoholholdig drikk:

0,31 kr pr vareliter øl

0,73 kr pr vareliter vin

2,71 kr pr vareliter brennevin

Bevillingsgebyret utgjør pr år minimum kr 1000 for salg og kr 3000 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 200 pr gang.

§ 11-3. Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr.

Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør.

Jorun Nygård
fung. ekspedisjonssjef

Inger Gran
avdelingsdirektør