U-3/2003 Statlige tiltak og kommunenes oppfølging av personer som får problemer som følge av økte strømpriser

Situasjonen i kraftmarkedet har i løpet av kort tid gitt en sterk økning i prisene på elektrisitet. For enkelte vil strømregningen bli en særlig tyngende utgiftsbyrde, og noen vil ikke ha egne midler til å betale strømregningen. Sosialdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vil med dette informere om hva Regjeringen har foretatt seg for å avhjelpe situasjonen for den enkelte forbruker og gi veiledning om kommunenes viktige rolle i den ekstraordinære situasjonen med høye strømpriser.

Oversikt over statlige tiltak

Regjeringen foreslo for Stortinget å utbetale et engangsbeløp til alle som mottok bostøtte 3. termin 2002, jf. St.prp. nr. 41 (2002-2003). Stortinget har vedtatt at det bevilges og utbetales et engangsbeløp på 2 500 kroner til alle bostøttemottakere som kompensasjon for økte strømpriser. Dette tiltaket vil omfatte om lag 106 000 husholdninger. Engangstilskuddet utbetales 28. februar 2003, jf. brev fra Husbanken til bostøttekontoret i kommunene.

I statsbudsjettet for 2003 ble det vedtatt økt støtte til lys og oppvarming i bostøtteordningen. Dette gjelder husstander med alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjon tillagt 30 prosent. Sjablonen er justert på bakgrunn av økte strømpriser. På årsbasis innebærer det en gjennomsnittlig økning på om lag 450 kroner for denne målgruppen. Økningen skjer med virkning fra og med 1. termin 2003, og utbetales i uke 19.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003) at alle i bostøtteordningen skal motta tillegget for lys og varme for 1. tertial 2003.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003), jf. Innst.S.nr. 126 (2002-2003), å øke inntektsgrensen for barnefamilier i bostøtteordningen med 30 000 kroner i forhold til inntektsgrensene per 31. desember 2002, fra 2. tertial 2003.

Inntektsgrensene for barnefamilier skal være følgende i de fire største byene:

2 personer 178 000

3 personer 191 000

4 personer 202 000

5 personer 213 000

Inntektsgrensene for barnefamilier skal være følgende i resten av landet:

2 personer 171 600

3 personer 185 100

4 personer 196 100

5 personer 207 000

Barne- og familiedepartementet har sendt et rundskriv (Q-01/03) til namsmennene hvor det presiseres at personer under gjeldsordning som får store ekstrakostnader, kan få fastsatt økte livsoppholdssatser.

Regjeringen ønsker å bidra til en fornuftig energiomlegging for private husholdninger. Husholdningene vil kunne få støtte til varmepumper, pelletskaminer eller styringssystemer som bidrar til å begrense strømbruken. Den enkelte husholdning vil kunne få opp til 20 % investeringsstøtte etter nærmere gitte kriterier. For varmepumper og pelletskaminer er maksimalt beløp 5000 kroner, for styringssystemer 2000 kroner. Enova har åpnet for søknader fra 1. februar. Søknader mottatt etter 15. mars vil ikke bli vurdert. Det har vært stor interesse for ordningen. Regjeringen har foreslått å bevilge 50 millioner kroner til en slik ordning i 2003, jf. St.prp. nr. 42 (2002-2003), men vil komme tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle tilleggsbevilgninger når det foreligger en avklaring av finansieringsbehovet.

Olje- og energidepartementet holder nær kontakt med energiselskapene for at de skal tilby sine strømkunder en fornuftig oppdeling av strømregningen og fleksible løsninger for kunder som får problemer med betalingen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ute med en bred informasjonskampanje for å forklare strømsituasjonen, og for å gi råd til publikum og næringsliv om fornuftige energisparetiltak. NVE har også gått ut med en 10-punkts plan til offentlige etater for å spare strøm.

For å støtte opp under kampanjen er det sendt et brev til alle landets ordførere for å oppfordre til konkrete tiltak for å redusere strømbruken. Olje- og energiministeren har sendt brev til alle departementene om å følge opp med tiltak innenfor sitt virkeområde. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har særlig fulgt dette opp overfor Statsbygg som er ansvarlig for driftingen av de fleste statlige bygg.

Den enkeltes ansvar

Personer som får problemer med å betale strømregningen bør så raskt som mulig ta kontakt med sin kraftleverandør med sikte på å finne en løsning gjennom en fornuftig oppdeling av strømregningen, utsettelse av betalingen eller andre fleksible løsninger. Det er generelt viktig at husholdningene fortsatt følger utviklingen i strømprisene og bytter leverandør dersom andre leverandører gir gunstigere tilbud.

Dersom det ikke er mulig å finne løsninger gjennom egen kraftleverandør eller ved å skifte leverandør, kan andre private løsninger være aktuelle. Dersom det dreier seg om et midlertidig betalingsproblem, er det naturlig å vurdere muligheten for å ta opp lån for å jevne ut betalingsbelastningen. En annen mulighet er å søke om utsatt terminbetaling på eksisterende lån.

Når alle andre muligheter er prøvd

Når alle andre muligheter og hjelpetiltak er utnyttet, har personer som får problemer som følge av økte strømpriser krav på bistand fra kommunens sosialtjeneste.

Sosialtjenesten kan bistå med råd og veiledning, eventuelt henvise til andre som kan hjelpe. For personer som får problemer med å betale en unormalt høy strømregning, vil det fra sosialtjenestens side være særlig aktuelt å bistå vedkommende i kontakten med kraftselskapet for å få i stand en fornuftig oppdeling av strømregningen.

Enkelte vil etter en nærmere vurdering ha rett til økonomisk stønad til å betale strømregningen. Ved anvendelse av sosialtjenestelovens bestemmelser om økonomisk stønad, jf. rundskriv I-34/2001, vil det fra sosialtjenestens side være særlig relevant å legge vekt på følgende momenter når en person søker om stønad til å betale en unormalt høy strømregning:

Løpende utgifter til strøm og oppvarming inngår i kjerneområdet i sosialtjenestelovens livsoppholdsbegrep. Dette innebærer at sosialtjenesten har plikt til å ta med nødvendige utgifter til strøm og oppvarming i utgiftsgrunnlaget ved tildeling og utmåling av økonomisk stønad.

Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven § 5-1 er en subsidiær ytelse for den enkelte. Dette innebærer at den enkelte i utgangspunktet skal utnytte alle inntekter og inntektsmuligheter før stønad gis.

Prinsippet om at alle inntektsmuligheter skal være utnyttet, innebærer blant annet at eiendeler som søkeren ikke trenger for sitt livsopphold, kan kreves realisert før det er aktuelt å gi stønad etter § 5-1. Sosialtjenesten må imidlertid foreta en totalvurdering av om det er rimelig å kreve realisering i det enkelte tilfellet, der det tas hensyn til hva vedkommende trenger for sitt livsopphold, stønadsbehovets antatte varighet og gevinsten ved salg i forhold til stønadsbehovet. Personer som oppsøker sosialkontoret for å få hjelp til å betale en unormalt høy strømregning, har et kortvarig hjelpebehov. Dette vil, som et ledd i en helhetsvurdering, ha betydning for om sosialtjenesten bør kreve eiendeler solgt før stønad gis.

Sosialtjenesteloven legger til grunn at alle inntektsmuligheter skal være utnyttet, noe som innebærer at sosialtjenesten kan forutsette at bankinnskudd og lignende brukes til livsopphold. Sosialtjenesten må imidlertid foreta en rimelighetsvurdering i den enkelte sak ut i fra familiens totale økonomiske situasjon og sosialhjelpens subsidiære karakter. Når det gjelder barns sparepenger, vil det ikke være rimelig å kreve at penger barnet har tjent gjennom eget arbeid ved siden av skolegang, fått i konfirmasjonsgave m.v. skal brukes før stønad gis når personer på grunn av en høy strømregning har et kortvarig hjelpebehov. Det må imidlertid også her gjøres en konkret vurdering.

Sosialtjenesten kan etter lovens § 5-2, selv om vilkårene i § 5-1 ikke er til stede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Bestemmelsen åpner blant annet for at det kan være aktuelt å yte stønad selv om kravet om at alle inntektsmuligheter skal være forsøkt ikke er oppfylt, dersom situasjonen og hjelpebehovet er slik at det vil være en stor belastning å kreve dette. Søknad om hjelp til å betale en unormalt høy strømregning kan være et eksempel på en situasjon hvor stønad kan bidra til at vedkommende kan ”overvinne en vanskelig livssituasjon”.

Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven kan etter § 5-4 gis i form av lån. Låneformen kan brukes i tilfeller der søker vurderes å ha tilbakebetalingsevne innen rimelig tid, og antas å være særlig aktuell i en situasjon hvor personer får et midlertidig betalingsproblem som følge av høye strømpriser.

Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er en skjønnsmessig ytelse. Dette innebærer at sosialtjenesten må foreta en konkret vurdering av den enkeltes hjelpebehov. I tillegg til inntekts-, utgifts- og formuesforhold, kan sosialtjenesten ta hensyn til søkerens helsemessige og sosiale situasjon og andre forhold som ledd i en helhetsvurdering. Hensynet til at barn skal ha en så normal oppvekst som mulig kan tillegges vekt.

Regjeringen vil fram mot Revidert nasjonalbudsjett gjøre nærmere undersøkelser om virkningen for kommunene av de høye strømprisene, blant annet med hensyn til eventuelle økte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Regjeringen vil gi en omtale av dette i kommuneproposisjonen for 2004 og i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Stortinget vedtok 20. februar 2003, i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 41 (2002-2003), jf. Innst.S.nr. 126 (2002-2003), at skjønnstilskuddet til kommunene heves med 130 mill. kroner.

Ingjerd Schou Erna Solberg