Utdanning og arbeidsmarkedet del 1

Statistisk sentralbyrå (SSB) beregner mulige fremtidige utviklinger for ulike utdanningsgrupper i arbeidsmarkedet. Beregningene tar hensyn til helheten i befolkningen og økonomien. Inndelingen er etter høyeste fullførte utdanning.

SSB sammenstiller tilbud og etterspørsel etter utdanningsnivå og for en rekke ulike fagfelt. Siden SSB bygger på inndelingen av fagfelt i norsk standard for utdanningsgruppering (NUS), følger de ikke dagens inndeling i utdanningsprogram. Hoveddelen av befolkningen fullførte uansett utdanningen sin da andre utdanningsprogram gjaldt enn de vi kjenner i dag. 

Det er i hovedsak utdannings- og yrkesrådgivere og karriereveiledere som er målgruppe for denne rapporten. SSBs egne rapporter kan være tunge å lese for mange. Samtidig kan noen av oppslagene om SSBs beregninger også føre til misoppfatninger. Denne rapporten forsøker å legge til rette for en kompetanseheving om SSBs beregninger.

Vi presenterer oppsummeringsbokser i rapporten med noen hovedpunkter:

• Jobbsjansene øker hvis man fullfører videregående opplæring.

• Om man har valgt et studieforberedende løp på videregående, øker jobbsjansene om man fortsetter med en høyere utdanning.

• Det er høy vekst i etterspørselen etter arbeidskraft med yrkesfaglig opplæring frem mot 2030. Denne gruppen inkluderer fagskoleutdannede.

• Jo større de yngste aldersgruppene er, jo større vil etterspørselen etter lærer- og pedagogikkutdannet personell være. Jo større de eldre aldersgruppene er, jo større vil etterspørselen etter pleie- og omsorgsutdannet personell være.

• Etterspørselen etter arbeidskraft med en høyere utdanning øker over tid. Tilbudet øker imidlertid enda mer frem mot 2030.

• Det beregnede overskuddet innenfor en høyere utdanning kan tyde på tøff kamp om de mest relevante jobbene. Jobbutsiktene avhenger av kvalifikasjonene til søkeren og stillingskravene. Det er lav arbeidsledighet blant høyt utdannede.

• Overskuddet av høyt utdannet arbeidskraft kan også gjenspeile forenklingene i beregningene, der etterspørselen beregnes ved å videreføre historiske trender for sysselsettingens sammensetning etter utdanning i ulike næringer.

• Det er en rekke usikkerheter knyttet til beregningene av tilbud og etterspørsel for arbeidskraft med en utdanningsbakgrunn i ingeniørfag, sivilingeniørfag eller
naturvitenskapelige fag, tekniske fag og håndverksfag. Resultater på mer aggregert nivå er forbundet med mindre usikkerhet enn for enkeltgruppene her.

Det finnes en rekke andre analyser av tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Vi gir til slutt en kort omtale av noen av de jevnlige publikasjonene, med referanse til videre lesning.

Utdanning og arbeidsmarkedet (rapport i pdf-format)