Høring - utkast til endring av Forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde
Høring | Dato: 14.11.2007 | Kultur- og likestillingsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Kultur- og kirkedepartementet
Kultur- og kirkedepartementet sender med dette til høring utkast til endringer i Forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde. Det foreslås endringer i forskriftens §§ 1, 2, 3, 4, 6, 7, 9 og 12.
Bakgrunnen for gjennomgangen av forskriften er, foruten behov for oppdatering av enkelte forskriftsbestemmelser, endring av åndsverkslovens § 12 i 2005 som følge av EU-direktivet om harmonisering av visse aspekter av opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet, 2001/29 EF.
1 Bakgrunn – Fond for lyd og bilde og endringen av åvl. § 12 (2005)
Fond for lyd og bilde (tidligere kassettavgiftsfondet) er en kollektiv kompensasjonsordning opprettet for å gi en rimelig godtgjøring til rettighetshavere for lovlig kopiering fra videogrammer og fonogrammer til privat bruk. Midlene fordeles ikke i forhold til den faktiske kopiering av kunstnernes prestasjoner, men etter søknad og visse søknadskriterier. Fondet finansieres over statsbudsjettet og det er for 2007 bevilget 25 mill. kroner. 14 pst. av fondet er avsatt til styrets frie del. De resterende 86 pst. fordeles til følgende sektorer med tilhørende fagutvalg: film/video 32 pst, fonogramproduksjon 28,6 pst., musikk 18 pst., scene 13,5 pst. og tekst 8 pst. Det ligger ingen nøyaktig beregning basert på faktisk privatkopiering til grunn for fordelingen mellom disse sektorene. Styret har i årsrapporten for 2006 vurdert det slik at om lag en tredjedel av tildelingene fra avsetningene til fonogramproduksjon og film/video gjelder rettighetshavere som er spesielt utsatt for privatkopiering.
Departementet oppnevner styre for fondet etter innstilling fra rettighetshaverorganisasjonene. I styret sitter i alt 7 representanter. Departementet oppnevner lederen på fritt grunnlag. For øvrig er det oppnevnt 2 representanter med personlig vara for hver av de tre rettighetshavergruppene opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter. Oppnevning av disse medlemmene skjer etter innstilling fra organisasjoner som representerer rettighetshaverne. Ordningen ble evaluert i 2002. Rapporten er gjengitt i Norsk kulturråds notatserie nr. 47 (2002) Geir Møller: Evaluering av Fond for lyd og bilde.
***
Opphavsrettsdirektivet (direktiv 2001/29 EF) artikkel 5.2 b forutsetter at det ytes rimelig kompensasjon til rettighetshavere for lovlig privatbrukskopiering av deres verker. Det sondres ikke mellom typer av verk/arbeider eller analog/digital kopiering, men det skal tas hensyn til "anvendelse eller ikke-anvendelse av teknologiske beskyttelsessystemer". Direktivet gir for øvrig stor frihet med hensyn til utforming av vederlagsordningen, form og nivå på vederlaget mv. Direktivet er på dette punkt gjennomført ved endringer i åndsverkloven § 12, 1. ledd.
I Danmark fordeles vederlag for billedkunst og tekst & note individuelt, dog slik at vanskelig fordelbare og foreldede vederlag kan gå over til kollektiv fordeling. I Sverige fordeles også vederlaget ut individuelt til rettighetshavergrupper innenfor billedkunst, tekst mv. Visse typer materiale kopieres så sparsomt at det ikke er forsvarlig å fordele erstatningen individuelt. I slike tilfeller reserveres vederlaget for at medlemsorganisasjonene skal finne en annen måte å tilgodese disse grupper, for eksempel gjennom stipender.
I Norge ble det i 2005 innført en individuell kompensasjonsordning for opphavsmenn til lyd og filmopptak. Ordningen finansieres i form av årlige bevilgninger over statsbudsjettet jf. Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) Om lov om endringer i åndsverkloven m.m. Bevilgningen er i 2007 på 34,8 mill. kroner. Fordeling skjer gjennom rettighetshaverorganisasjonen Norwaco til de enkelte rettighetshavere på grunnlag av statistiske opplysninger mv. om faktisk bruk. Den individuelle ordningen fordeles til rettighetshavere til lyd og bilde med en tredjedel hver til opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter.
Den nye individuelle ordningen og den kollektive ordningen Fond for lyd og bilde utgjør til sammen kompensasjonsordningen til rettighetshaverne som opphavsrettsdirektivet krever. Den individuelle ordningen gjelder i dag bare for rettighetshaverne til lyd og bilde. Det ble i Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) varslet at departementet vil ”vurdere nødvendige endringer i forskrift om Fond for lyd og bilde” slik at fondet også kan gi støtte til rettighetshavere til tekst og billedkunst/fotografi, jf. pkt. 2 nedenfor.
2 Spørsmål om å inkludere rettighetshavere til tekst og billedkunst/foto i Fond for lyd og bilde.
Bestemmelsen i forskriftens § 2, Målgruppe, er formulert slik at den ikke utelukker noen rettighetshavere fra å søke om støtte fra denne ordningen. I § 2 er eksempelvis både skjønn- og faglitterære forfattere nevnt som eksempler på opphavsmenn, og fotografer er nevnt som eksempel på "andre rettighetshavere". Oppregningen i § 2 er for øvrig ikke uttømmende og utelukker derfor heller ikke kunstnergrupper som ikke er regnet opp, for eksempel billedkunstnere, grafikere, kunsthåndverkere etc.
Fondets profil og reelle målgruppe begrenses imidlertid av formålsbestemmelsen i § 1 som innebærer en vesentlig innskrenkning i forhold til dette. Formålsbestemmelsen er basert på at det først og fremst er rettighetshavere til musikk og film/video fondet er rettet mot, jf. formuleringen "Fondet er opprettet for å gi rimelig godtgjørelse til rettighetshaverne for den lovlige kopiering som skjer fra videogrammer og fonogrammer, og til fremme av innspillinger i lyd og/eller bilde". Også bestemmelsen i forskriftens § 3 innebærer begrensninger ved at de tiltak det kan søkes om støtte til er spesielt regnet opp.
I praksis gis det derfor ikke støtte til billedkunst. Billedkunst er foruten å være unntatt fra oppregningen i forskriftens § 3 også eksplisitt unntatt i styrets retningslinjer til fagutvalgene sammen med beslektede kunstformer som kunsthåndverk mv.
Foto er med i oppregningen i forskriftens § 3, men fotografene er ikke representert i styret eller noen av fagutvalgene. Det er ikke etablert noen egen avsetning med tilhørende fagutvalg for fotografi.
Tekst har en egen avsetning fra fondet (2 mill. kr i 2007). Det kan søkes om støtte til tekst til musikk og andre former for tekstproduksjon, manus etc., jf. forskriftens § 3 bokstavene h, i, j og l. Skjønnlitterære eller faglitterære forfattere er ikke direkte representert i styret i dag. I fagutvalget er p.t. NOPA, Norske filmregissører og Skribentenes Samarbeidsutvalg representert.
Departementets vurdering:
En inkludering av rettighetshavere til tekst, foto og billedkunst på linje med andre rettighetshavere vil gjøre det nødvendig å endre formålsbestemmelsen for å reflektere at fondet ikke bare skal gi kompensasjon til rettighetshavere til lyd- og filmopptak. Det vil også være nødvendig å utvide bestemmelsen i § 3 slik at den også omfatter billedkunst. Det vises til vedlagte forslag til endringer.
Det tilstrebes i dag en likedeling av fondets midler mellom de tre gruppene opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter. Det oppnevnes videre to representanter til styret etter innstilling fra organisasjoner som representerer hver av de tre gruppene. Departementet vil vurdere om den foreslåtte endring bør føre til endringer av fordelingen av midlene mellom de tre gruppene opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter samt endringer i styresammensetning. Det vil derfor blant annet foretas en gjennomgang av vedtektene for fondet i forbindelse med forskriftsendringen. Gjeldende vedtekter (for Norsk kassettavgiftsfond) vedlegges derfor dette brev til orientering.
3 Vurdering av Forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde
3.1. Generelt.
Etter gjeldende forskrift er vilkårene for støtte noe uoversiktlige. Dette er dels fordi både formålsbestemmelsen i § 1, målgruppebestemmelsen i § 2, bestemmelsen om tiltak det kan søkes støtte til i § 3 og tildelingskriteriene i § 7 alle sammen sier noe om hva som skal til for å bli tatt i betraktning. Det er også til dels kryssende hensyn som gjenspeiles i de ulike bestemmelsene (hvordan avveies vederlagshensynet i § 7 versus kulturpolitiske målsettinger etc.).
Det er derfor et behov for en klargjøring av fondets profil og kriteriene for tilskudd. Det foreslås en del endringer bl.a. i bestemmelsen om formål (§1), målgruppe (§2), hva det kan søkes om støtte til (§ 3) og tildelingskriteriene (§ 7). Det foreslås dessuten en del endringer i andre paragrafer som ikke retter seg mot søker/tilskuddsmottaker, men utelukkende er interne instrukser til styret mv., se blant annet forslag til endringer i §§ 4, 6 og 9.
3.2. Merknader til de enkelte bestemmelser
Til § 1 Formål
Departementet foreslår at Fond for lyd og bilde fortsatt skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film i samsvar med gjeldende praksis. Departementet legger til grunn at fondet fortsatt har stor verdi for de grupper som ikke er spesielt utsatt for privatkopiering og som derfor ikke tilgodeses gjennom den individuelle ordningen, for eksempel unge nyetablerte kunstnere. Det foreslås derfor at dette tas inn i formålsbestemmelsens 1. ledd.
Gjeldende formålsbestemmelse er formulert slik at det kan se ut som fondet bare gir støtte til produksjon og formidling av fonogrammer og videogrammer, noe som ikke er tilfelle. Teater, dans, konsert, tekst og manusutarbeidelse etc. er for eksempel kunstuttrykk som er spesielt oppregnet i forskriftens § 3, og det er egne avsetninger fra fondet til scene, musikk og tekst. Forslaget tar sikte på gjenspeile dette forholdet, jf. formuleringen ”….fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film…”. På denne måten får en også fram at det kan gis støtte fra fondet til andre enn rettighetshavere; for eksempel til arrangører, management etc. De som nyter godt av dette er imidlertid de rettighetshaverne som på den måten får formidlet sin musikk, scenekunstoppsetninger etc.
I annet ledd foreslås inntatt at fondet også skal være en kompensasjon til rettighetshavere for lovlig kopiering av deres verker til privat bruk. Herved understrekes bakgrunnen for opprettelsen av fondet, samtidig som rettighetshavere som ikke faller inn under første ledd inkluderes i fondet.
Gjeldende formålsbestemmelse § 1 a) og b) inneholder også et krav om tilknytning til norsk territorium i § 1, 2. ledd. Her står det at ”fondets midler skal nyttes a) til beste for norske rettighetshavere og utøvende kunstnere som bor og hovedsakelig har sitt virke i Norge, og b)til støtte for produksjon og formidling av fonogrammer (grammofonplater og lydkassetter) innspilt i Norge fortrinnsvis med utøvende kunstner som nevnt ovenfor og/eller produsent som hovedsakelig har sitt virke i Norge”. Regelen foreslås endret og plassert under § 2 Målgruppe i stedet for under § 1.
Til slutt foreslås visse endringer i ordbruken i gjeldende formålsbestemmelse. Begrepene ”videogrammer og fonogrammer” foreslås erstattet med ”lyd- og filmopptak”. Begrepet ”rimelig godtgjørelse” foreslås erstattet med ”rimelig kompensasjon”, jf. tilsvarende uttrykk i åvl. § 12, 1. ledd.
Til § 2 Målgruppe
Gjeldende bestemmelse regner opp grupper av rettighetshavere og eksemplifiserer disse. Noen eksemplifisering av begrepene opphavsmann, utøvende kunster og produsent er imidlertid etter avdelingens mening ikke nødvendig i forhold til den søkergruppe forskriften retter seg mot. Det foreslås derfor bare en henvisning til de tre hovedgrupper av rettighetshavere; opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter.
Krav om tilskuddsmottakeres tilknytning til territoriet foreslås som nevnt inntatt her i stedet for under § 1a) og b). Det foreslås imidlertid strøket at rettighetshaver må være norsk, og erstattet med et krav om at rettighetshaver kun må være bosatt og hovedsakelig ha sitt virke i Norge. Avdelingen mener dessuten at det ikke er nødvendig å videreføre at selve innspillingen av lyd- og/eller filmopptaket må skje i Norge. Det bør også kunne gis støtte til å produsere en CD i utlandet dersom for eksempel utøvende kunstner ellers bor i Norge og hovedsakelig har sitt virke her.
Det foreslås til slutt tatt inn en setning som dekker det forhold som er nevnt ovenfor at også andre enn rettighetshavere kan søke om støtte til tiltak som kommer rettighetshaverne til gode. I stedet for begrepet ”Målgruppe” til overskrift foreslås derfor uttrykket ”Hvem som kan søke”.
Til § 3 Hva det kan søkes om støtte til
Gjeldende § 3 har en lengre oppregning av tiltak det kan søkes om støtte til. Vedlagte forslag bygger i hovedsak på et forslag fra styret for Fond for lyd og bilde som komprimerer dette utgangspunktet ned til 8 tiltak.
Det foreslås i tillegg et nytt annet ledd som innebærer at det er en forutsetning at produktet ikke utstyres med kopisperrer eller på annen måte gjøres utilgjengelig for privatkopiering.
Til § 4 Søknadsfrist og kunngjøring
Gjeldende § 4 inneholder en rekke krav til kunngjøringen som foreslås tatt ut av forskriften. Dette er ikke bestemmelser som retter seg mot søker, og det er heller ikke vanlig å regulere dette i forskrift, sammenlign for eksempel tilsvarende bestemmelse i forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond § 4.
Til § 5 Krav til søknaden
Det foreslås ingen endringer.
Til § 6 Søknadsbehandling
Under § 6 i gjeldende forskrift er det bl.a. tatt inn en del bestemmelser som ikke er rettet mot søker og som har karakter av å være interne instrukser rettet mot fondets sekretariat og fagutvalgene. Fondet er nå lagt under felles administrasjon som Norsk kulturråd, og bestemmelsene i § 6, 1, 2, 4, og 5 ledd fremstår som ganske overflødige. Disse foreslås derfor tatt ut av forskriften.
§ 6, 3 ledd foreslås oppdatert. Etter innføring av prøveordning som innebærer sammenslåing av de to fagutvalgene for fonogram i 2006 er det nå 5 fagutvalg i stedet for 6. Departementet foreslår imidlertid at fagutvalgene ikke regnes opp i forskriften. Fagutvalgene bør ikke anses som statiske organer, men ses på som en arbeidsordning som styret må kunne revurdere fra tid til annen. For øvrig foreslås sjette og syvende ledd videreført i nesten samme form.
Til § 7 Tildelingskriterier
I følge forskriftens § 1 er fondet opprettet for ”å gi godtgjørelse til rettighetshaverne for den lovlige kopiering som skjer fra videogrammer og fonogrammer,…”. Dette vederlagshensynet er også inntatt i tildelingskriteriene i § 7: ”I henhold til vederlagstanken skal midlene særlig komme de grupper til gode som er utsatt for privatkopiering.” Det har imidlertid helt siden innføringen av kassettavgiften (Ot.prp. nr 74 (1980-81) også ligget kulturpolitiske målsettinger til grunn for tildelingene fra fondet. Slike målsettinger fremgår også av tildelingskriteriene i forskriftens § 7; fondet skal blant annet støtte ny norsk produksjon og fremførelse, det skal vektlegges geografisk og genremessig spredning etc. Også i St.prp. nr 1 er det inntatt kulturpolitiske målsettinger fondet; barn og unge og den flerkulturelle dimensjon skal blant annet vektlegges.
Etter at det nå er innført en individuell vederlagsordning som gir individuell kompensasjon til rettighetshavere innenfor lyd og film som utsettes for lovlig kopiering, kan det argumenteres for at fondet bør fokusere på faglige kriterier og kulturpolitiske målsettinger ved de konkrete tildelinger fra fondet, og at det ikke bør tas hensyn til om søker er særlig utsatt for privatkopiering. På denne måten profileres fondet utad som et kulturpolitisk fond der kvalitetskriterier og kulturpolitiske målsettinger står i fokus. Høringsinstansene bes derfor spesielt uttale seg om vederlagshensynet fortsatt bør være ett av tildelingskriteriene. I vedlagte forskriftsutkast er dette tatt ut.
Til § 8 Klageadgang
Det foreslås ikke endringer.
Til § 9 Tilsagnsbrev
Gjeldende forskrift § 9 inneholder utførlige instrukser om innholdet i tilsagnsbrevet, og noe av dette fremstår som overflødig. Det vises til Forskrift for tilskudd fra Norsk kulturfond som har en mye mer begrenset bestemmelse (§ 6 Søknadsbehandling). Forslaget til ny § 9 har benyttet Bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.3.3 som mal.
Til §§ 10-11
Det foreslås ikke endringer.
Til § 12 Oppfølging og kontroll
Henvisningen til Stortingets bevilgningsreglement i 3. ledd må endres siden bestemmelsen det henvises til nå er endret og den riktige henvisningen er Stortingets bevilgningsreglement § 10, 2. ledd. Bestemmelsen gjelder nå bare tilskuddsforvalters adgang til å føre kontroll. Riksrevisjonen har imidlertid en egen bestemmelse i § 12, 3 ledd i lov av 7. mai 2004 om Riksrevisjonen. Dette er bakgrunnen for forslag til ny § 12, 3. ledd.
Til §§ 13-14
Det foreslås ikke endringer.
Fristen for uttalelse til departementet settes til 15. januar 2008. Høringssvar sendes elektronisk til postmottak@kkd.dep.no og i vanlig brev.
Med hilsen
| Torunn Willadssen e.f. avdelingsdirektør |
Inger Lise Kurseth rådgiver |
Vedlegg:
Utkast til ny forskrift for Fond for lyd og bilde (FLB)
§ 1 Formål med tilskudd fra Fond for lyd og bilde
Fondet skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film.
Fondet er i tillegg en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for den lovlige kopiering av deres verker som skjer til privat bruk. De økonomiske rammene for ordningen fastsettes av Stortinget hvert år gjennom budsjettvedtaket.
§ 2 Hvem kan søke
Opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter som bor og hovedsakelig har sitt virke i Norge kan søke. Også andre som bor og hovedsakelig har sitt virke i Norge kan søke om støtte til formål som kommer rettighetshavere som nevnt i første punktum til gode.
§ 3 Hva det kan søkes om støtte til
Det kan søkes om støtte til:
a) produksjon og formidling av fonogram
b) konsertvirksomhet
c) komponering
d) produksjon og formidling av scenekunstforestillinger
e) manusutarbeidelse og andre former for tekstproduksjon
f) produksjon og formidling av kortfilm og dokumentarfilm
g) foto og billedkunst
e) sammensatte prosjekter (a-g)
Det er en forutsetning at produktet det gis tilskudd til ikke utstyres med kopisperrer eller på annen måte gjøres utilgjengelig for privatkopiering.
§ 4 Søknadsfrist og kunngjøring
Søknadsfristene er 1. februar og 1. september hvert år.
Styret for FLB kunngjør fondets tilskuddsordning på hjemmesiden til FLB og i et utvalg av dagsavisene i god tid før søknadsfristene.
§ 5 Krav til søknaden.
Innkomne søknader skal være skrevet på fastsatt søknadsskjema, være datert og undertegnet. Av søknadsskjema fremgår de krav som gjelder for søknaden. Alle nødvendige vedlegg skal følge søknaden.
§ 6 Søknadsbehandling
Til hjelp i sitt arbeid med å behandle søknadene kan styret opprette fagutvalg. Arbeidet i fagutvalgene skal skje etter nærmere fastsatte retningslinjer som styret vedtar.
Tilskudd fra fondet fastsettes av styret etter innstilling fra fagutvalgene.
Søker vil motta brev med underretning om styrets vedtak så snart som mulig etter at vedtak er truffet.
§ 7 Tildelingskriterier
Tildelingene bygger på en skjønnsmessig helhetsvurdering av de innkomne søknader. Ved skjønnsutøvelsen skal det blant annet legges vekt på:
a) Vurderingene skal bygge på et kunstnerisk skjønn og kvalitetsmessige kriterier skal legges til grunn
b) Støtten skal være prosjektorientert
c) Støtten skal fremme ny norsk produksjon og fremførelse
d) Det skal søkes oppnådd en geografisk og genremessig spredning av støtten.
§ 8 Klageadgang
Vedtak fattet av FLB kan påklages til Kultur- og kirkedepartementet, men ikke hva angår det faglig kunstneriske skjønn, jf. forskrift om unntak fra adgangen til å klage over vedtak i Norsk kulturråd, Norsk kassettavgiftsfond og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.
Klager skal sendes FLB innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til søker.
§ 9 Tilsagnsbrev:
Tilskuddsbrevet med eventuelle vedlegg skal beskrive:
- formål og hva slags tiltak tilskuddet forutsettes benyttet til
- tilskuddsbeløp
- utbetalingsordning
- eventuelle vilkår for bruken av midlene og eventuell frist for mottakeren til å
akseptere vilkårene
- krav til rapportering
- kontrolltiltak som kan bli iverksatt, med henvisning til bevilgningsreglementet
§ 10 annet ledd
- mulige reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med
forutsetningene for tilskuddet
§ 10. Bortfall av tilskudd/krav om tilbakebetaling
Dersom prosjektet ikke er fullført innen gjennomføringsfristen eller i samsvar med forutsetningene for tildelingen, skal gitte tilskudd tilbakeføres fondet.
Dersom tilskuddsmottaker må tilbakebetale for mye utbetalt beløp eller allerede utbetalt tilskudd kreves tilbakebetalt fordi forutsetningene for tilskuddet er brutt, skal det sendes et brev til tilskuddsmottaker og utarbeides purrerutiner som sikrer at tilbakebetaling gjennomføres.
§ 11. Utbetaling av tilskudd - krav til rapportering
Utbetaling av tilskudd skjer normalt med 50% av støttebeløpet ved prosjektstart, og de resterende 50% ved sluttføring. Sekretariatet kan utbetale etter andre prosentsatser i henhold til styrets retningslinjer. Utbetaling skal kun skje etter at mottaker skriftlig har akseptert vilkårene for tildelingen.
Før restbeløpet eller støtten i sin helhet kan utbetales, må søker ha innsendt et eksemplar av det ferdige produkt eller en annen form for bekreftelse på at prosjektet er fullført.
Dokumentasjon fra tilskuddsmottaker skal registreres og oppbevares i sekretariatet.
Det skal føres regnskap for prosjektet som er tildelt støtte. Regnskapet skal være underskrevet og legges frem før siste del av midlene utbetales. For støttebeløp over kr 100.000 skal regnskapet være revidert av registrert eller statsautorisert revisor.
Sekretariatet skal foreta en generell formalia- og rimelighetskontroll av rapportene. Det vil si å kontrollere at disse er datert og signert og at tallmaterialet ikke virker usannsynlig. Dersom det er vesentlige uklare forhold i rapporteringen må tilskuddsmottaker bes om en nærmere redegjørelse.
Det skal som stikkprøvekontroll foretas en vurdering av regnskapet mot budsjett og finansieringsplan, for blant annet å kontrollere at statstilskuddets andel av planlagt finansiering er i henhold til faktisk del.
Fond for lyd og bilde, Kultur- og kirkedepartementet og Riksrevisjonen kan kontrollere at tilskudd fra fondet nyttes etter forutsetningene, jf. Stortingets bevilgningsreglement § 10, annet ledd og § 12, tredje ledd i lov av 7. mai 2004 om Riksrevisjonen."
Styret for FLB gir melding til departementet og rettighetshaverorganisasjonene om foregående års virksomhet innen fastsatt frist hvert år.
Forskriften trer i kraft fra kunngjøringstidspunktet. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde fastsatt av Kulturdepartementet (nå Kultur- og kirkedepartementet) av 19. januar 1999 med senere endringer.
Høringsinstanser:
Danse- og Teatersentrum
Den Norske Forfatterforening
Forbundet Frie Fotografer
Grafill
GramArt
Musikernes Fellesorganisasjon
Norges Fotografforbund
Norsk Artistforbund
Norske Arkitekters Landsforbund
Norske Barne- og ungdomsbokforfattere
Norske Billedkunstnere
Norske Dansekunstnere
Norske Dramatikeres Forbund(Dramatikerforbundet)
Norske Filmregissører
Norske Interiørarkitekter og
Møbeldesigneres Landsforening
Norske Kunsthåndverkere
Norske Scenografer
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norsk Filmforbund
Norsk Folkemusikk- og Danselag
Norsk forening for komponister og tekstforfattere(NOPA)
Norsk komponistforening
Norsk Operasangerforbund
Norsk oversetterforening
Norsk Revyforfatterforening
Norsk Sceneinstruktørforening
Norsk Skuespillerforbund
Norsk Tonekunstnersamfunn
Ny Musikks komponistgruppe
FONO
IFPI
Norske Film- og TV-produsenters Forening
KOPINOR
BONO
NORWACO
Norsk kulturråd
Fond for lyd og bilde v/styret
TONO