Utkast til ny forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak

Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet ………. med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) §§ 46 nr. 8 og 75.

Kap. 1 Virkeområde

§ 1 Virkeområde

Denne forskrift gjelder for kommunalt og fylkeskommunalt foretak etablert etter kapittel 11 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107.

Kap. 2 Årsbudsjett

§ 2 Plikt til å fastsette årsbudsjett

Kommunestyret og fylkestinget skal selv i løpet av året fastsette overføringene til og fra foretakets drift og de økonomiske rammene for foretakets investering for kommende kalenderår.

Styret for foretaket fastsetter innen årets utgang årsbudsjettet basert på de økonomiske rammene kommunestyret selv har bestemt.

§ 3 Årsbudsjettets innhold

Foretakets årsbudsjett skal bestå av en driftsdel og en investeringsdel, som angitt i vedlegg til denne forskrift.

Driftsdelen skal omfatte:

1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året.
2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere budsjettperioder som er anvendt i årsbudsjettet.
3. Anvendelsen av midler som nevnt i bokstav a og b i driftsbudsjettet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere budsjettperioder og til finansiering av investeringer ført opp i årets investeringsbudsjett.

Driftsbudsjettet skal settes opp i balanse, slik at alle inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger er endelig disponert eller ført opp til avsetning for bruk i senere budsjettperioder.

Investeringsdelen skal omfatte:

1. Bruk av lånemidler.
2. Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter.
3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende.
4. Inntekter og innbetalinger som nevnt under bokstav a til c, avsatt i tidligere regnskapsår, som planlegges anvendt i budsjettperioden.
5. Inntekter i driftsbudsjettet planlagt anvendt for investeringer ført opp i årets investeringsbudsjett.
6. Rammer for utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter som er dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under bokstav a til e, herunder avsetninger.
7. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer.

Investeringsbudsjettet skal settes opp i balanse, slik at alle utgifter, utbetalinger og avsetninger bevilgningsmessig er dekket inn.

Nytt 6. ledd, alternativ B

Et regnskapsmessig merforbruk som ikke dekkes inn i løpet av det år regnskapet med merforbruket legges fram, skal føres opp til dekning på kommunens eller fylkeskommunens budsjett for det påfølgende år.

Årsbudsjettet skal minimum vise beløp for det år budsjettet gjelder for, det foregående budsjettår og det sist vedtatte årsregnskap.

§ 4 Budsjettstyring og endringer i årsbudsjettet

Daglig leder skal gjennom budsjettåret legge frem rapporter for foretakets styre som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett.

Dersom daglig leder finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til styret legges foreslås nødvendige tiltak for å holde de av kommunestyret vedtatte rammer for foretaket.

Det skal foretas endringer i årsbudsjettet når dette må anses påkrevd. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv foreta de nødvendige endringer av foretakets økonomiske rammer.

§ 5 Offentlighet

Foretaket omfattes av kommuneloven § 45 nr. 3.

§ 6 Årsbudsjett for foretak som driver næringsvirksomhet

Denne forskrift §§ 2, 3 første og fjerde til syvende ledd og §§ 4 og 5 vil gjelde også for foretak som driver næringsvirksomhet.

For foretak som driver næringsvirksomhet gjelder følgende:

1. Driftsdelen skal baseres på prinsippene i lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven). Driftsdelen skal omfatte forventede inntekter og kostnader og følge oppstillingsplan som angitt i regnskapsloven § 6-1.
2. For foretak som etter regnskapsloven plikter å utarbeide kontantstrømoppstilling, skal årsbudsjettet i tillegg inneholde en oversikt over forventede innbetalinger og utbetalinger.

Kap. 3 Årsregnskap og årsberetning

§ 7 Årsregnskap og årsberetning

Foretaket skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning.

I årsberetningen til foretaket skal det gis opplysninger som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat av virksomheten, og som ikke framgår av årsregnskapet, samt om andre forhold som er av vesentlig betydning for foretaket. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i foretaket. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

§ 8 Regnskapsavslutning

Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar påfølgende år. Årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning for foretaket skal fastsettes av kommunestyret før 1. juli. Vedtaket må angi anvendelse av regnskapsmessig mindreforbruk eller dekning av regnskapsmessig merforbruk.

§ 9 Registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger

Foretaket skal registrere økonomiske data etter en systematisk kontoplan som er oppbygd slik at den oppfyller denne forskrifts krav til årsregnskap, til informasjon om ressursbruk til bruk i nasjonale informasjonssystemer, og til foretakets eget informasjonsbehov.

Regnskapssystemets opplegg og virkemåte skal fremgå slik at regnskapskyndige kan se hvordan regnskapsføringen er gjennomført, og det skal på lettfattelig måte fremgå hvordan regnskapet kan etterprøves.

Alle registrerte økonomiske data skal være legitimert. Det skal foreligge et kontrollspor mellom pliktige regnskapsrapporter og dokumentasjonen av registrerte økonomiske data.

Regnskapsmaterialet skal oppbevares i minst 10 år etter utløpet av siste regnskapsår. Regnskapsmaterialet skal registreres og oppbevares på et medium som opprettholder muligheten for å lese materialet i hele oppbevaringsperioden og kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden.

Regnskapsmaterialet skal sikres på en forsvarlig måte mot urettmessig endring, sletting eller tap.

Foretaket skal løpende registrere alle inntekter og innbetalinger, utgifter og utbetalinger som er nødvendig for å kunne oppfylle krav til informasjon om ressursbruk til bruk i nasjonale informasjonssystemer. Registreringen skal skje så ofte som transaksjonenes art og omfang tilsier. Registreringen skal være à jour innen fristene for rapportering etter kommuneloven § 49.

§ 10 Årsregnskapets innhold

Årsregnskapet skal bestå av driftsdel, investeringsdel og balansedel, som angitt i vedlegg til denne forskrift, samt noteopplysninger.

Driftsdelen skal omfatte:

1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året.
2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere år som er anvendt i regnskapsåret.
3. Anvendelsen av midler som nevnt i bokstav a og b i driftsregnskapet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets finansregnskap.

Investeringsdelen skal omfatte:

1. Bruk av lånemidler.
2. Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter.
3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende.
4. Inntekter og innbetalinger som nevnt under bokstav a til c, avsatt i tidligere regnskapsår, som er anvendt i regnskapsåret.
5. Inntekter i driftsregnskapet som er anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap.
6. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter som er dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under bokstav a til e, herunder avsetninger.
7. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer.

Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal minimum vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og for sist avlagte årsregnskap.

Balanseregnskapet skal vise status for foretakets eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret, samt minimum vise beløp for sist avlagte regnskap.

§ 11 Noteopplysninger til årsregnskapet

I årsregnskapet skal det gis følgende tilleggsopplysninger i noter, med tydelig henvisning til hvilke elementer i årsregnskapet de knytter seg til:

1. Det skal gis en spesifikasjon av endring i arbeidskapital i regnskapsåret.
2. Det skal gis en redegjørelse for foretakets pensjonsforpliktelser.
3. Det skal gis en spesifikasjon av overføringer mellom foretak og kommunekasse/fylkeskasse.
4. For fordringer, langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal angis det samlede beløp som gjelder krav på eller gjeld til kommuner og fylkeskommuner og interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 med eget særregnskap.
5. Aksjer og andeler i selskaper som er ført opp som anleggsmidler skal spesifiseres etter selskap. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap.
6. Det skal gis en spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i regnskapsåret, både for foretaket samlet og for den enkelte fondstype.
7. Det skal gis en spesifikasjon av eksterne inntekter og utgifter
8. Det skal gis en sammenfattende oversikt over transaksjoner som er ført mot kapitalkontoen i løpet av regnskapsåret.

§ 12 Grunnleggende regnskapsprinsipper og god kommunal regnskapsskikk

All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører foretakets virksomhet skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme.

Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. Dette gjelder også for de interne finansieringstransaksjonene. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftene, og heller ikke skal inntektene fremstå med fradrag for eventuelle tilhørende utgifter.

Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Dette skal likevel ikke medføre at avleggelsen av årsregnskapet må forskyves utover de frister som er bestemt, jf. § 8.

For lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, registreres som memoriapost.

I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår.

Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det gjelder selve regnskapsføringen og den økonomiske informasjonen årsregnskapet gir.

§ 13 Vurderingsregler

I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for foretaket. Andre eiendeler er omløpsmidler.

Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi.

Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmidlet. Følgende avskrivningsperioder skal legges til grunn:

1. a) 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende.
2. 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og
3. transportmidler og lignende.
4. 20 år: Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende.
5. 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende.
6. 50 år: Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre insitusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende.

Foretaket kan legge til grunn en kortere avskrivningsperiode for det enkelte anleggsmiddel, dersom det er åpenbart at den økonomiske levetiden til anleggsmiddelet er kortere enn de fastsatte avskrivningsperiodene.

Avskrivningene skal starte senest året etter at anleggsmiddelet er anskaffet eller tatt i bruk av virksomheten.

Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi i balansen ved verdifall som forventes ikke å være av forbigående varighet. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.

§ 14 Årsavslutningen

Dersom foretakets driftsregnskap ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk, skal dette reduseres ved å:

1. Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap.
2. Stryke eventuelle avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger.
3. Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger.

Strykninger gjennomføres inntil en har tilfredsstilt kravet om at det ikke er foretatt avsetninger/overføringer som ikke er unntatt fra strykninger, samtidig som at foretaket har et regnskapsmessig merforbruk. Strykninger av budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk kan først skje når strykninger etter bokstav a og b er gjennomført.

Unntatt fra bestemmelsene om strykninger er avsetninger som er begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller avtale er reservert særskilte formål.

Nytt 4. ledd, alternativ A

Dersom foretakets driftsregnskap etter dette fremdeles viser et regnskapsmessig merforbruk og kommunen eller fylkeskommunens driftsregnskap for samme regnskapsår viser et regnskapsmessig mindreforbruk, skal dette mindreforbruket benyttes til å redusere foretakets merforbruk. Tilsvarende skal et regnskapsmessig mindreforbruk i foretakets regnskap benyttes til å redusere et eventuelt regnskapsmessig merforbruk hos kommunen eller fylkeskommunen.

Dersom utgifter, utbetalinger og avsetninger i investeringsregnskapet ikke fullt ut kan finansieres av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i investeringsregnskapet, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges fram. Det udekkede beløpet skal først reduseres ved å redusere budsjetterte avsetninger finansiert av inntekter i investeringsregnskapet og ved å overføre budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne investeringsfond til prosjekter med manglende finansiell dekning. Eventuelle udisponerte beløp i investeringsregnskapet føres opp til inntekt i investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges fram.

Nytt 6. ledd, alternativ A

Dersom foretakets investeringsregnskap etter dette fremdeles viser et udekket beløp og kommunen eller fylkeskommunens investeringsregnskap i samme regnskapsår viser udisponerte inntekter og innbetalinger, skal det udisponere beløpet benyttes til å redusere foretakets udekkede beløp. Tilsvarende skal udisponerte inntekter og innbetalinger i foretaket investeringsregnskap benyttes til å redusere et eventuelt udekket beløp hos kommunen eller fylkeskommunen.

§ 15 Offentlighet og innsendelse av årsregnskap og årsberetning

Årsregnskapet er offentlig fra det tidspunkt det er avlagt av fagsjef for regnskap.

Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen skal snarest mulig og senest én måned etter at årsregnskapet er vedtatt sendes til departementet og Statistisk Sentralbyrå. Ved oversendelsen til departementet vedlegges kontrollutvalgets uttalelse, formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling og kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet og årsberetningen.

§ 16 Rapportering til offentlige myndigheter

Foretaket omfattes av forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner.

§ 17 Årsregnskap for foretak som driver næringsvirksomhet

Denne forskrift § 8, § 10 tredje og fjerde ledd, § 14 fjerde til sjette ledd og §§ 15 og 16 vil gjelde også for foretak som driver næringsvirksomhet.

For foretak som driver næringsvirksomhet, gjelder følgende:

1. Foretaket skal føre regnskap etter lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) så langt ikke annet følger av lover eller forskrift.
2. I note til årsregnskapet skal foretaket i tillegg gi en oversikt over investeringer i regnskapet i regnskapsåret og hvordan disse er finansiert, som angitt i vedlegg.
3. For hver post i resultatregnskapet, jf. regnskapsloven § 6-1, og investeringsoversikten skal det i tillegg vises tilsvarende tall fra årsbudsjettet.
4. Foretaket er unntatt regnskapsloven §§ 8-3 til 8-5.

Kap. 4 Regnskapsføring av pensjon

§ 18 Pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler og pensjonsutgifter

Foretakets pensjonsforpliktelser ved regnskapsårets slutt skal føres opp under passiva i balanseregnskapet. Foretakets pensjonsmidler skal føres opp under aktiva.

Foretakets pensjonspremie i året skal føres til utgift i kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap (driftsdel). Dersom en andel av premien er tilordnet lønnsutbetalinger som i henhold til god kommunal regnskapsskikk er ført i årsregnskapets investeringsdel føres også tilsvarende andel av pensjonspremien her.

Foretakets netto pensjonskostnad i året, skal spesifiseres i note til årsregnskapet.

Dersom årets netto pensjonskostnad avviker fra pensjonspremien, skal premieavviket håndteres etter reglene i § 21 første og annet ledd. Reglene i § 21 første og annet ledd gjelder tilsvarende for avvik mellom arbeidsgiveravgift i henhold til årets premie og beregnet arbeidsgiveravgift i henhold til beregnet netto pensjonskostnad.

Foretakets pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik, jf. fjerde ledd, skal spesifiseres i note, og beregningsforutsetningene skal angis.

§ 19 Nærmere om pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler

Pensjonsforpliktelser skal beregnes på grunnlag av påløpte pensjonsforpliktelser inklusive virkninger av framtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer.

Som påløpte pensjonsforpliktelser regnes nåverdien av den andel av framtidige pensjonsytelser som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til.

Påløpte pensjonsforpliktelser i årsregnskapet ved regnskapsårets slutt skal beregnes på grunnlag av påløpte forpliktelser ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonsopptjening og rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser ved regnskapsårets start, fratrukket årets pensjonsutbetalinger, og korrigert for estimatavvik for pensjonsforpliktelsene etter § 21 tredje ledd annen og tredje setning, eller § 21 fjerde ledd tredje og fjerde setning.

Pensjonsmidler ved regnskapsårets slutt beregnes på grunnlag av verdien av pensjonsmidlene ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonspremie og den avkastning på pensjonsmidlene som forventes gjennom regnskapsåret, fratrukket årets pensjonsutbetalinger, og korrigert for estimatavvik for pensjonsmidlene etter § 21 tredje ledd annen og tredje setning, eller § 21 fjerde ledd annen og tredje setning.

Som pensjonsmidler regnes alle midler som ugjenkallelig er avsatt til pensjon.

§ 20 Note om pensjonskostnader og beregning av estimatavvik

Som årets netto pensjonskostnad regnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene.

Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av framtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av framtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret.

Det skal foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger, jf. § 22, legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelser i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelsene. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene i foregående år og faktiske pensjonsmidler, kalles årets estimatavvik for pensjonsmidlene.

Estimatavvikene etter tredje ledd skal angis i note til årsregnskapet. Akkumulert estimatavvik fra tidligere år skal opplyses i tillegg.

§ 21 Håndtering av avvik

Årets premieavvik føres opp som inntekt i årsregnskapets drifts- eller investeringsdel dersom pensjonspremien overstiger årets netto pensjonskostnad. Tilsvarende beløp balanseføres mot kortsiktige fordringer.

Årets premieavvik føres opp som utgift i årsregnskapets drifts- eller investeringsdel dersom årets netto pensjonskostnad overstiger pensjonspremien. Tilsvarende beløp balanseføres mot kortsiktig gjeld.

Årets premieavvik føres til inntekt eller utgift i driftsdelen (eventuelt investeringsdelen) i årsregnskapet for påfølgende år. Årets estimatavvik for pensjonsforpliktelsene føres i årsregnskapet for påfølgende år mot pensjonsforpliktelsen i balansen. Årets estimatavvik for pensjonsmidlene føres i årsregnskapet for påfølgende år mot pensjonsmidlene i balansen.

Foretaket kan bestemme at inntektsføring eller utgiftsføring etter tredje ledd skal fordeles på gjenværende opptjeningstid. Foretaket fører i så fall 1/15 av opprinnelig akkumulert premieavvik til inntekt eller utgift i årsregnskapet inntil avvik er eliminert. 1/15 av akkumulert estimatavvik for pensjonsforpliktelsene føres mot pensjonsforpliktelsen i balansen. 1/15 av akkumulert estimatavvik for pensjonsmidlene føres mot pensjonsmidlene i balansen.

Et beløp tilsvarende det som føres til inntekt, eventuelt utgift, etter reglene i tredje ledd første setning og fjerde ledd første og annen setning, balanseføres mot kortsiktige fordringer, eventuelt kortsiktig gjeld.

§ 22 Nærmere om forutsetninger ved beregning av årets netto pensjonsforpliktelse og netto pensjonskostnad

De estimater som nyttes ved beregningene av pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler, netto pensjonskostnader og avvik, skal være innbyrdes konsistente.

Forventet (årlig) lønnsvekst skal settes lik gjennomsnittlig årlig lønnsvekst for ansatte i kommunal sektor de foregående 10 år.

Forventet regulering av grunnbeløpet i Folketrygden skal settes lik gjennomsnittet av de årlige reguleringer de 10 foregående år.

Forventet regulering av pensjoner skal settes lik forventet regulering av grunnbeløpet i Folketrygden.

Ved beregning av nåverdi skal diskonteringsrenten settes lik risikofri rente.

Forventet avkastning skal settes lik risikofri rente etter femte ledd tillagt 1%.

Beregninger av pensjonsytelser skal baseres på anerkjente metoder for beregning av sannsynlighet for død, uførhet, uttak av avtalefestet pensjon, uttreden av pensjonsordning og eventuelle andre forhold av betydning for forventet pensjonsytelse.

Vedlegg:

Driftsbudsjett/ –regnskap

Driftsinntekter
Salgsinntekter
Refusjoner
Overføringer
Andre driftsinntekter
Sum driftsinntekter

Driftsutgifter
Lønn inkl. sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester
Overføringer
Kalkulatoriske avskrivninger
Andre driftsutgifter
Sum driftsutgifter

Driftsresultat

Finansposter
Renteinntekter
Renteutgifter
Avdrag på lån
Mottatte avdrag på lån

Motpost kalkulatoriske avskrivninger

Ordinært resultat (resultat før interne finansieringstransaksjoner)

Interne finansieringstransaksjoner
Avsetninger
Bruk av tidligere avsetninger
Brukt til finansiering av utgifter i kapitalregnskapet

Regnskapsmessig resultat (resultat etter interne finansieringstransaksjoner)

Kapitalbudsjett/-regnskap

Investeringer
Investeringer i varige driftsmidler
Utlån, kjøp av aksjer og andeler
Sum investeringer

Finansiering
Bruk av lån
Salg av fast eiendom
Tilskudd og refusjoner vedrørende investeringer
Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv.
Bidrag fra årets driftsbudsjett/-regnskap
Netto avsetninger
Sum finansiering

Balanseregnskap

Eiendeler

a) Anleggsmidler

1. Faste eiendommer og anlegg
2. Utstyr, maskiner og transportmidler
3. Utlån
4. Aksjer og andeler

b) Omløpsmidler

1. Materialbeholdninger
2. Kortsiktige fordringer
3. Aksjer og andeler
4. Sertifikater
5. Obligasjoner
6. Kasse, postgiro, bankinnskudd
   
   

Egenkapital og gjeld

c) Egenkapital

1. Disposisjonsfond
2. Bundne driftsfond
3. Ubundne kapitalfond
4. Bundne kapitalfond
5. Regnskapsmessig overskudd
6. Regnskapsmessig underskudd
7. Likviditetsreserve
8. Kapitalkonto

d) Gjeld

Langsiktig gjeld

1. Ihendehaverobligasjonslån
2. Sertifikatlån
3. Andre lån

Kortsiktig gjeld

1. Kassekredittlån
2. Annen kortsiktig gjeld

For alle fordrings- og gjeldsposter skal debitor/kreditor angis med sektor i henhold til den til enhver tid gjeldende sektorinndeling i nasjonalregnskapet.