Utredning om fødselsnummer, fingeravtrykk og annen bruk av biometri i forbindelse med lov om behandling av personopplysninger § 12

	Last ner rapporten her.

Rapporten ”Utredning om fødselsnummer, fingeravtrykk og annen bruk av biometri i forbindelse med lov om behandling av personopplysninger § 12” er utarbeidet av professor dr. juris Dag Wiese Schartum i samarbeid med førsteamanuensis dr. juris Lee A. Bygrave på oppdrag fra Justis- og politidepartementet. Rapporten er en del av departementets arbeid med etterkontrollen av personopplysningsloven.

Rapporten inneholder en drøftelse av den rettslige reguleringen i personopplysningsloven av spørsmål vedrørende bruk av fødselsnummer og biometriske teknikker for identifisering og autentisering av enkeltpersoner. Utgangspunktet for drøftelsen er personopplysningsloven § 12. Redegjørelser og drøftelser munner ut i konkrete forslag til endringer av personopplysningsloven.

Et utgangspunkt er at fødselsnummer og biometri må reguleres i et samspill mellom personopplysningsloven og særlovgivning.

Forslaget til ny regulering i personopplysningsloven av fødselsnummer bygger på dagens § 12, men slik at:

• Den behandlingsansvarlige må ha gjennomført en risikovurdering som klart viser at fødselsnummer er nødvendig for å oppnå sikker identifisering.
• Det innføres et forbud mot bare å benytte fødselsnummer for å autentisere personers identitet.

Forslaget til ny regulering i personopplysningsloven av biometri bygger på et skille mellom formålene identifisering og autentisering, slik at:

• Bruk av fingeravtrykk og andre biometriske metoder for å avdekke en persons identitet (identifisering), ikke er tillatt uten lovhjemmel.
• Bruk av fingeravtrykk og andre biometriske metoder for å autentisere personers identitet er tillatt dersom det foreligger lovhjemmel eller samtykke. Visse krav til gyldig samtykke foreslås presisert, bl.a. at det må tilbys alternative fremgangsmåter for personer som ikke ønsker å bli autentisert ved hjelp av biometri.

I tillegg foreslås det mindre, supplerende endringer i andre deler av personopplysningsloven, bl.a. når det gjelder plikt til å vurdere nødvendigheten av å behandle personidentifiserbare opplysninger, sletting, straff og erstatning.