Innledning

I sin redegjørelse for Stortinget 20. mars d.å varslet utenriksministeren at det vil bli igangsatt en bred utredning om effektene av globalisering og hvilke tiltak som kan bidra til bedre styring av de internasjonale markedskreftene. Initiativet fikk en positiv mottakelse i den påfølgende stortingsdebatten om redegjørelsen. Jeg vil i dag gi en nærmere orientering om opplegget for dette arbeidet.

Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med norske og utenlandske forskningsinstitusjoner, og skal danne grunnlag for en stortingsmelding som vil bli lagt fram innen utgangen av 2002. Vi ønsker å ta på alvor de styringsutfordringer som ligger i den internasjonale utvikling. Vi vet at mange stiller spørsmål ved hvor denne utviklingen fører oss, og hva den betyr for oss i vår hverdag.

Det begrepsmessige innhold av globaliseringen er behandlet bl. a. i Makt- og demokratiutredningen her hjemme. Forskerne Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud framholder at globaliseringen representerer en radikalt ny form for samtidighet, der både informasjon og økonomiske transaksjoner sveiper over kontinenter på sekunder. Globaliseringen har både økonomiske, teknologiske, kulturelle, rettslige og økologiske dimensjoner, og de teknologiske innovasjoner står sentralt

Opinionsundersøkelse

Folk flest opplever nok disse spørsmål som kompliserte – og med rette. MMI har foretatt en opinionsundersøkelse for UD hvor folk ble spurt om

Hvor god kjennskap du har til begrepet globalisering? (power point)

61 % mente de hadde liten eller ingen kjennskap, mens 37% mente de hadde ganske eller meget god kjennskap til begrepet. Menn oppgir at de har noe større kjennskap til dette enn kvinner, og kjennskapen øker med høyere utdannelse og inntekt. Det er markert høyere kjennskap til begrepet globalisering i aldersgruppene opp til 60 år, enn hos de over 60.

Det er et interessant resultat at når folk ble spurt om hvordan de assosierte i forhold til globalisering, svarte rundt 1/3 at de verken assosierte positivt eller negativt, men også rundt 1/3 oppfatter globaliseringen som positiv. 10% svarte at de assosierte negativt, mens 17 ikke visste, eller ikke hadde noen mening.

Vel vitende om at begrepet "globalisering" er omfattende og ganske flyktig begrep hvis det ikke defineres og avgrenses, stilte vi spørsmålene på denne måten for å få et første inntrykk av holdningene.

Med de usikkerhetene som ligger i slike målinger mener jeg at resultatet viser at folk flest har en noe mer positiv holdning til de globale endringsprosessene som skjer enn hva man ofte kan få inntrykk av. Dette er viktig i forhold til forventninger og krav som måtte gjøre seg gjeldende ute blant folk og vurderingen av mulige politiske tiltak.

Problemstillinger

Fokus i utredningen og den påfølgende stortingsmeldingen skal være vurderinger av forslag til tiltak når det gjelder å møte utfordringer i en global økonomi og i mindre grad beskrivende analyser og utredninger. Beskrivelsene er der langt på vei allerede, ofte ute på nettet som en del av den virkeligheten de selv beskriver.

Det vi ønsker å fokusere på er forslag til tiltak for å motvirke de negative utslagene. Når vi etterhvert skjønner hvorfor og hvordan globaliseringen skjer, bør vi også kunne gjøre noe med det. Vi er ute etter analyser og utredninger om politiske, økonomiske og juridiske virkemidler som kan utvikles til tiltak som betyr noe for folk flest, både i Norge og - kanskje mest presserende - i de land i den 3. verden som har sakket akterut i den økonomiske utviklingen.

Rollen og virksomheten til internasjonale organisasjoner som WTO, Verdensbanken, IMF, OECD og deler av FN-systemet vil stå sentralt i utredningen. Resultatene fra arbeidet vil bli brukt bl.a. i forbindelse med Ministerkonferansen i WTO i november. Stortingsmeldingen skal også koordineres med arbeidet med en nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling, som skal være klar i forbindelse med 10-års oppfølgingen av Rio-møtet i 1992, som finner sted i Johannesburg neste år.

Aktuelle problemstillinger som skal vurderes nærmere er bl.a.:

• videreutvikling av det internasjonale handelssystemet i WTO
• finansiell stabilitet og internasjonal regulering (inkl. spørsmål om skatt på valutatransaksjoner)
• konkurransepolitikk, skattepolitikk og internasjonal skattekonkurranse
• korrupsjon og økonomisk kriminalitet.
• miljøpolitikk og bærekraftig utvikling
• situasjonen for de fattigste land og ulikhet
• teknologisk endring og internasjonal regulering i den nye økonomien
• sosiale standarder, helse og menneskerettigheter,
• kulturelle aspekter ved globalisering

Organisering og tidsplan

Prosjektet skal gjennomføres i 3 faser:

1) Norsk Utenrikspolitisk Institutt har fått i oppdrag å utarbeide en forstudie, som skal inneholde en nærmere oversikt over problemstillinger og mulige tiltak, samt organisering av utredningen og hvilke miljøer/fagpersoner som bør være med. Forstudien vil være ferdig medio juni d.å. Dette vil forsker ved NUPI, Arne Melchior, redegjøre nærmere for etterpå.

2) Hovedutredningen skal organiseres som en serie med delrapporter om de enkelte tema, samt en hovedrapport som oppsummerer konklusjonene fra delrapportene og tar opp mer generelle aspekter. Ferdigstillelse og publisering skal foregå suksessivt i tid i perioden fra høsten 2001 til våren 2002 .

3) Stortingsmeldingen om globale utfordringer og bedre styring med markedskreftene legges fram innen utgangen av 2002.

UD leder prosjektet, som har deltakelse fra de mest berørte departementene både på politisk nivå og embetsnivå.

Dialogforum

Det vil bli opprettet et bredt sammensatt rådgivende utvalg for prosjektet, et "Dialogforum", bestående av representanter fra nærings- og arbeidslivet, organisasjoner, IKT-miljøer, forskning og kultur. Dialogforumet vil møte noen ganger i plenum, andre ganger i temagrupper for smalere diskusjon, f eks av delutredninger fra FOU-prosjektet, på eget initiativ eller annet.

Regjeringen har i vår prøvet ut formen med "samråd", med blant annet forskere og ideelle organisasjoner, rundt om i landet og med godt resultat. Denne kommunikasjonsformen med regionale møter vil vi også anvende i arbeidet med utredningene

Det vil også bli opprettet en egen portal for prosjektet på UDs hjemmesider, hvor delstudier o.l. vil bli løpende publisert.

Kontakt med utenriksstasjonene

Det legges opp til nær kontakt og samarbeid med de aktuelle internasjonale organisasjonene og med andre land. Vi har innledet en bred konsultasjonsrunde i denne forbindelse. Vi skal gjøre aktiv bruk av våre utenriksstasjoner, som er bedt om å rapportere om aktuelle utredninger og om trekk fra den politiske debatt som har interesse for prosjektet.

Av særlig betydning er samarbeidet med våre delegasjoner til de mest aktuelle internasjonale organisajoner som WTO, OECD, Valutafondet, Verdensbanken og FN-systemet. Vi legger opp til et nært samarbeid med disse og aktuelle internasjonale organisasjoner for å sikre at de forslag som fremmes skal være forankret innenfor realistiske og oppnåelige rammer og forventninger.

Vårt siktemål er å bidra til et bedre fungerende internasjonalt samarbeid, og et regelverk som lar flest mulig få ta del i globaliseringens positive virkninger.

WTO

WTO er en av de organisasjoner der samarbeidet om å utvikle et regelbasert adferdssystem er kommet lengst. 140 land er medlemmer, over tre fjerdedeler av disse er utviklingsland. Omlag 30 land til står på søkerlisten, blant dem Kina og Russland. Når disse slutter seg til vil over 98 % av verdenshandelen skje mellom WTO-land.

WTO er dermed inne i en rivende utvikling, og er ett av våre viktigste redskap for å møte globaliseringens utfordringer. Regjeringen legger stor vekt på å bidra til en videreutvikling av dette regelverket gjennom en ny bred forhandlingsrunde. Det pågår allerede forhandlinger i Geneve om viktige deler av dette regelverket – innenfor landbruk og tjenester. Norge spiller her en aktiv rolle, og har lagt frem omfattende forslag på begge områder.

Gjennom konsultasjoner i Genève, og i hovedstedene er vi engasjert i et omfattende arbeid for å legge til rette for en ny runde. Jeg har hatt samtaler nylig i Washington, der jeg møtte bl.a. viseutenriksminister Alan Larson, som vi har en god dialog med om viktige spørsmål, bl.a. om hvordan vi kan konkretisere tiltak som imøtekommer utviklingslandenes interesser. Jeg har hatt samtaler med EU-formannskapet i Stockholm, og møtt gen. sekr. Mike Moore og faste representanter for utviklingsland, Sveits og andre i WTO – miljøet i Genève. Vi har også nylig hatt besøk i Norge av høytstående representanter for WTO.

Vi har bedt vår ambassadør i Genève, Kåre Bryn, om å delta på denne pressekonferansen, med en orientering av den aktuelle situasjonen i forhandlingene og utsiktene til å oppnå enighet om en ny bred runde.

Først vil jeg imidlertid gi ordet til forsker Arne Melchior som vil orientere om arbeidet med forstudiene til utredningene.