3 Hovedlinjer i strategien

Foto: Anne Lise Norheim/Sølvberget

3.1 Formidling

3.1.1 Oppsummering av strategien for 2020–2023

Hovedgrepet i strategien er aktiv formidling, og ett av målene er å nå ut til de som ikke bruker biblioteket. Det viktigste tiltaket er at Nasjonalbiblioteket lyser ut årlige midler til aktiv formidling, slik at folkebibliotek og fylkesbibliotek i hele landet kan skape gode tiltak for å styrke lesingen og øke utlånet av fysisk og digitalt materiale fra samlingene.

Våren 2020 inntraff koronapandemien, bibliotekene stengte, og fysisk utadrettet formidlingsvirksomhet måtte utsettes. Regjeringen og Nasjonalbiblioteket satte derfor inn ekstraordinære tiltak for å gi publikum et best mulig digitalt tilbud. Midlene som skulle tildeles folkebibliotekene i 2020 ble i stedet tildelt fylkesbibliotekene, Deichman og Bergen offentlige bibliotek til ekstra innkjøp av digitalt innhold og til digital formidling. Dette førte til rask og stor vekst i e-utlån. Rapportene fra fylkene tilsier at midlene ga verdifull kompetanse og styrket det regionale samarbeidet om digital formidling. Samtidig ble utfordringene ved å nå og etablere et publikum for digitale arrangement tydelige3.

For årene 2021–2024 er midlene til aktiv formidling lyst ut som beskrevet i strategien. Midlene har blitt delt inn etter tre kategorier av søkere: a) folkebibliotek, b) storbybibliotek og c) fylkesbibliotek. Folkebibliotek har kunnet søke om inntil 75 000 kroner til personalressurser til nye formidlingstiltak. Storbybibliotek (kommuner med mer enn 70 000 innbyggere) har kunnet søke om inntil 400 000 kroner per år til personalressurser for deling av ressurser, formidlere og formidlingsopplegg. Det har vært krav om samarbeid med minst to kommuner. Fylkesbibliotek har kunnet søke om inntil 300 000 kroner per år til tiltak for å styrke formidlingskompetansen til bibliotekansatte.

Over 70 prosent av landets kommuner har søkt om midler til aktiv formidling. Dette omfatter søknader der biblioteket har søkt alene eller i samarbeid med andre bibliotek, i samarbeid med storbybibliotek, eller gjennom søknader der fylkesbiblioteket har søkt på vegne av flere folkebibliotek. Fylkesbibliotekene valgte for 2021–2022 å gå sammen om kompetansetiltaket Formidlingskompetanse i folkebibliotek (FiF)4 og ble tildelt 6 mill. kroner til dette over to år. Tiltaket er tildelt nye 3 mill. kroner for perioden 2023–2024.

Det største og kanskje viktigste formidlingstiltaket er Sommerles5, som er bibliotekenes lesekampanje for barneskoleelever i sommerferien. Sommerles er støttet med midler fra Nasjonalbiblioteket i hele strategiperioden. I 2022 hadde Sommerles 162 600 deltakere, som utgjør 37 pst. av alle barn i målgruppen. En undersøkelse gjennomført av Nasjonalbiblioteket i 2022 viser at én av fire i befolkningen har hørt om Sommerles6. Vestfold og Telemark fylkesbibliotek, som har hatt prosjektansvar for lesekampanjen, har nå utviklet en ny prismodell som vil sikre en mer stabil grunnøkonomi for utvikling av Sommerles i årene framover.

Bibliotekstrategien sier også at Nasjonalbibliotekets formidling i større grad skal rettes mot skoleelever. Dette er blant annet fulgt opp med særskilte nettsider på nb.no som presenterer tilbudet til skoler7.

Samtidig med bibliotekstrategien ble det lagt fram en dataspillstrategi, der bibliotekene ble framhevet som sentrale for formidling av norske dataspill. I den anledning har Norsk filminstitutt, som har ansvaret for innkjøpsordningen for dataspill, innført en tilskuddsordning for kompetansehevende tiltak for formidlere av dataspill8.

Nedstengninger og restriksjoner under pandemien førte til at gjennomføring av tiltak under aktiv formidling måtte utsettes. Nasjonalbiblioteket har mottatt mange henvendelser fra aktører som ønsker mer tid til å gjennomføre tiltakene.

3.1.2 Utvidet strategi

Regjeringen økte i 2023 midlene til bibliotekutvikling med 5 mill. kroner. Midlene vil inngå i en styrket satsing på leselyst og aktiv litteraturformidling i bibliotekene.

Tilskuddsmidler til aktiv formidling vil bli videreført gjennom årlige utlysninger til folkebibliotek og fylkesbibliotek. Det har vist seg vellykket at fylkesbibliotek tar ansvar for felles formidlingstiltak for bibliotekene i fylket. Denne modellen kan flere fylker adoptere for å nå målet om at alle norske folkebibliotek engasjerer seg aktivt med nye formidlingstiltak. Ved at fylkesbibliotekene tar et slikt ansvar skapes det dessuten tettere forbindelser mellom fylkesbibliotekenes felles kompetansesatsing Formidlingskompetanse i folkebibliotek og videre satsing på aktiv formidling, og begge deler får større effekt. Samtidig vil det fortsatt være rom for at folkebibliotek søker om midler til aktiv formidling på egen hånd eller i fellesskap. Nasjonalbiblioteket skal støtte oppunder satsingen blant annet ved å presentere gode eksempler og andre nyttige ressurser på bibliotekutvikling.no.

Fra 1. juli 2023 ble Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) innlemmet i Nasjonalbiblioteket, og Nasjonalbibliotekets mandat ble dermed utvidet. Gjennom sammenslåingen ligger det et stort potensial i å styrke tilbudet til målgruppen som NLB tidligere hadde ansvar for, det vil si personer med funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese visuell tekst og vanlige bøker. I utvidet strategiperiode skal Nasjonalbiblioteket synliggjøre bibliotektilbudet for denne målgruppen, slik at bibliotekene aktivt formidler dette i møte med alle brukere som har rett til tilrettelagt bibliotektjeneste.

Nasjonalbibliotekets formidling til skoleelever skal styrkes ytterligere. Det skal utvikles en nettressurs for videregående skoler knyttet til Nasjonalbibliotekets samling og formidling av norsk kulturhistorie.

De siste årene har Nasjonalbiblioteket styrket sin digitale formidling betydelig gjennom strategisk satsing, i omfang og kvalitet. Nasjonalbiblioteket skal legge til rette for utveksling av kompetanse med andre bibliotek på dette området.

3.2 Samarbeid og utvikling

3.2.1 Oppsummering av strategien for 2020–2023

Nasjonalbiblioteket bidrar til bibliotekutvikling og gode samarbeidsordninger gjennom tiltak som Nasjonalbiblioteket selv setter i verk, og ved utlysning av prosjekt- og utviklingsmidler til folke- og fylkesbibliotek og bibliotek i høyere utdanning. For årene 2021–2024 er midlene til utviklingsprosjekter lyst ut som forutsatt i strategien med vekt på følgende innsatsområder:

Nye samarbeidsformer
Åpen forskning
FNs bærekraftsmål
Samarbeid med Nasjonalbiblioteket om å utvikle nye tilbud med utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets tjenester (først for 2023)

Utover dette er det mulig å søke om midler til frie forsøk og forprosjekt. Det er tildelt midler til ca. 50–75 prosjekter årlig. Søknader, rapporter og andre prosjektressurser gjøres tilgjengelig i prosjektbanken på bibliotekutvikling.no9.

Nasjonalbiblioteket har fulgt opp bibliotekstrategien ved å spørre universitets- og høgskolebibliotekene om deres vurdering av hvilken effekt utviklingsmidlene har hatt for bibliotek i høyere utdanning. Om lag en tredjedel mener utviklingsmidlene har gjort en forskjell for utviklingen av UH-bibliotekene, men mange er nøytrale eller uvitende. De som har søkt om midler mener midlene har gjort en forskjell ved at at prosjektene har ført til endret praksis, endrede tjenester/tilbud, intern synliggjøring og endrede samarbeidsrelasjoner for biblioteket.

Utdanningsdirektoratet har siden 2018 tildelt tilskudd til kommuner for å styrke skolebibliotekenes arbeid med lesestimulering. Midlene har gått til personalressurser og kompetanseutviklingstiltak. Tilskuddsordningen ble utvidet for perioden 2021–2023, i forbindelse med nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023.

Strategien sier at Utdanningsdirektoratets og Nasjonalbibliotekets tilskudds- og prosjektmidler skal ses i sammenheng. De to virksomhetene har hatt møter for informasjonsutveksling gjennom strategiperioden. Nasjonalbiblioteket har tildelt midler til flere prosjekter som skal prøve ut samarbeid mellom folkebibliotek og skoler.

Kulturrådets forsøksordning for innkjøp og distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek har pågått fra 2020 til 2023 med formål å gi barn og unge tilgang til et større utvalg av nye norske bøker gjennom skolebiblioteket. Kulturrådets interne gjennomgang viser at forsøksordningen i stor grad har ført til høyere utlån og økt leselyst10. Kulturrådet har vedtatt at ordningen gjøres permanent fra 2024.

Forskrift om bibliotekstatistikk er endret med virkning fra 2023, slik at ansvaret for å hente inn statistikk om skolebibliotek er overført fra Nasjonalbiblioteket til Utdanningsdirektoratet.

3.2.2 Utvidet strategi

Samarbeidet mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om bibliotekutvikling vil fortsette gjennom arbeidet med regjeringens leselyststrategi. Nasjonalbiblioteket skal samarbeide med relevante aktører om å følge opp aktuelle tiltak i den kommende leselyststrategien.

Innspill og erfaringer tilsier at det er kontinuerlig behov for utviklingsprosjekter i biblioteksektoren. Ordningen der det kan søkes om midler til utviklingsprosjekter for å stimulere til kreativitet og fornyelse i bibliotekene vil fortsette. Innspillene fra sektoren tilsier at utviklingsmidlene i større grad bør gå til større ett- eller toårige utviklingsprosjekt med nasjonal betydning. Dette vil også gjøre det lettere å skille mellom utviklingsmidler og midler til aktiv formidling, som har de mindre bibliotekene som sentral målgruppe. For utviklingsmidler til UH-bibliotekene vil det være et krav at prosjektene skal ha effekt for hele biblioteksektoren. Ved behov vil Nasjonalbiblioteket kunne bestille utviklingsprosjekter fra bibliotek innenfor prioriterte områder.

En vesentlig andel av utviklingsmidlene skal i perioden 2024–2025 brukes til utvikling av felles digital infrastruktur for folkebibliotekene, herunder digitalt innhold og digital formidlingsløsning. Nasjonalbiblioteket skal ha dialog med aktørene i bibliotekfeltet om behov og muligheter knyttet til dette, jf. kapittel 3.3.2.

3.3 Infrastruktur

3.3.1 Oppsummering av strategien for 2020–2023

Det er et mål å styrke og videreutvikle Nasjonalbibliotekets felles fysiske og digitale infrastruktur for landets bibliotek, slik at bibliotekenes samlede ressurser både fysisk og digitalt blir bedre tilgjengelig for folk i hele landet. Nasjonalbiblioteket skal bidra til å skape en digital grunnstamme for norske bibliotek. Dette skjer gjennom digitalisering av egen samling og gjennom arbeid for tilgjengeliggjøring, rettighetsklarering og deling av digitale ressurser på nasjonalt nivå. Nettbiblioteket nb.no er Nasjonalbibliotekets redskap for tilgjengeliggjøring.

Høsten 2019 ble det satt i gang en prøveordning med å gi digital tilgang til pliktavlevert materiale for forskning og dokumentasjonsformål i bibliotek gjennom Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Prøveordningen ble avbrutt under pandemien våren 2020, da det ble åpnet for generell tilgang til digitalisert materiale gjennom en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og rettighetshaverne, og gjenopptatt i 2021. Våren 2023 ble litteratur som er pensum ved landets høgskoler og universitet tatt ut av ordningen. Nasjonalbiblioteket skal i 2023 evaluere prøveordningen i nær dialog med representanter fra rettighetshaverne.

Gjennom utviklingsmidlene har Nasjonalbiblioteket støttet forprosjektet Digin – Felles drift av digitale innholdstjenester og videreføringenDigin – fra teori til praksis11, som har resultert i innkjøpssamarbeidet Bibliotek2412. Formålet med disse utviklingsprosjektene har vært å samle, styrke og effektivisere bibliotekenes digitale innholdstjenester for dermed å sikre likere tilgang og bedre vilkår. Materialet som omfattes er i utgangspunktet den delen av bibliotekenes mediesamling som er digital, og som ikke allerede dekkes av Nasjonalbiblioteket. Innkjøpssamarbeidet omfatter alle fylkesbibliotekene.

E-bøker og lydbøker omfattes per i dag ikke av Digin/Bibliotek24. Nasjonalbiblioteket har på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet lagt fram modeller for utlån av både e-bøker og lydbøker etter samtaler med Den norske Forleggerforening. I november 2021 fikk konsulentfirmaet Rambøll i oppdrag å gjennomføre en evaluering av utlånsmodellene. Det kommer fram at modellen for lydbøker fungerer mindre godt enn modellen for e-bøker, og det er særlig tre hovedpunkter som går igjen når utlånsmodellene kritiseres: kompleksitet, utvalg/tilgjengelighet og pris.

Nett-tjenesten Verdensbiblioteket13 har sitt utspring i et prosjekt støttet av Nordisk Ministerråd. Tjenesten tilbyr e-bøker og lydbøker på mange av de store innvandrerspråkene i Skandinavia, og blir finansiert av Nasjonalbiblioteket samt Kungliga biblioteket og Kulturrådet i Sverige. Malmø bibliotek har oppdraget med å utvikle og forvalte tjenesten, som er under vurdering.

I perioden 2020–2023 har Nasjonalbiblioteket arbeidet for å få realisert det som i strategien kalles metadatabrønn. Metadatabrønn er en infrastruktur som legger til rette for en overgang til sentral produksjon og deling av metadata. Nasjonalbiblioteket har de siste årene arbeidet med å finne ut hva en metadatabrønn vil bety i praksis gjennom å blant annet diskutere problemstillinger med aktuelle leverandører og utvalgte bibliotek. Erfaringen fra dette har vært at utfordringene framstår som mer komplekse og omfattende enn tidligere antatt.

Bibliotekutvikling.no er styrket som faglig ressurs for bibliotekansatte. Innleveringsportal for søknader og statistikk er tatt i bruk, prosjektbanken er fornyet, og det er nylig etablert en kompetansebank.

Nasjonalt lånekort er relansert under navnet Bibliotekkortet – nøkkelen til alle bibliotek i Norge14. Bibliotekbrukeren møter nå en moderne og mer brukervennlig nettside for å registrere seg som bruker av det nasjonale lånekortet.

Nasjonalbiblioteket har løpende dialog med aktørene i universitets- og høgskolesektoren om bevaring og tilgang til samlinger. Dokumenter og metadata som inngår i Nasjonalt vitenarkiv følges opp i forbindelse med tilretteleggingen for digital pliktavlevering. Nasjonalbiblioteket har avviklet noen samlinger av trykte utenlandske tidsskrifter. I 2023 er universitetsbibliotekene tildelt utviklingsmidler for å se på mulighetene for et samarbeid om tilgang til utenlandsk materiale.

Foto: Anne Marthe Dyvi

3.3.2 Utvidet strategi

Hvordan Nasjonalbiblioteket kan bidra til en nasjonal digital infrastruktur for folkebibliotekene som strekker seg utover Nasjonalbibliotekets egne tjenester, har vært diskusjonstema i Nasjonalbibliotekets strategiske råd ved flere anledninger. Dette gjelder blant annet tilgang til digitalt innhold og formidlingsløsninger.

Nasjonal digital infrastruktur består av flere komponenter. I forrige strategiperiode etablerte Nasjonalbiblioteket Biblioteksøk15 for fjernlån og overtok ansvaret for nasjonalt lånekort, nå Bibliotekkortet. Disse tjenestene skal fortsatt videreutvikles.

Nasjonalbiblioteket skal realisere en infrastruktur som legger til rette for en overgang til sentral produksjon og deling av metadata for norske bibliotek. Overgangen vil skje gradvis ved at det etableres sentrale autoritetsregistre og vokabularer, at det defineres standarder for utveksling og deling av data og at det etableres system som gir sentral tilgang til metadata ett sted – en metadatabrønn. Nasjonalbiblioteket skal i samarbeid med Sikt – Kunnskapssektorens tenesteleverandør, videreutvikle Felles autoritetsregister for personer og korporasjoner med innhold og funksjonalitet. Registeret skal være autoritativ kilde for metadatabrønnen og andre relevante tjenester, inkludert bibliotekenes kataloger.

Utover dette har sektoren ytret ønske om to nye infrastrukturtiltak. Det ene handler om en god, felles formidlingsløsning på nett med sømløs integrasjon med biblioteksystemene. En felles formidlingsløsning for folkebibliotek vil kunne gi innbyggere i hele landet tilgang til et større og likere bibliotektilbud og åpne for mer samarbeid over kommunegrensene. Fylkesbiblioteket i Rogaland er nylig tildelt utviklingsmidler til prosjektet Felles formidlingsløsning for bibliotekene i Rogaland16, og bør kunne bli en sentral kilde til erfaringer.

Det andre ønsket handler om tilgangen til digitale innholdstjenester, som i norske bibliotek er svært varierende og avhengig av lokale prioriteringer. For å utjevne og styrke denne tilgangen har fylkesbibliotekene tatt initiativ til å samordne de digitale innholdstjenestene gjennom prosjektet Digin. På sikt er intensjonen å etablere et interkommunalt selskap som kan drifte disse tjenestene.

På bakgrunn av denne utviklingen vil Kultur- og likestillingsdepartementet at Nasjonalbiblioteket etablerer en systematisk dialog med bibliotekfeltet om felles nasjonal digital infrastruktur i norske folkebibliotek. Departementet vil i tillegg at Nasjonalbiblioteket i tett dialog med bibliotekfeltet utreder ulike modeller for organisering og finansiering av digital infrastruktur for folkebibliotekene for perioden etter 2025.

Den viktigste digitale tjenesten bibliotekene tilbyr befolkningen er e-bøker og digitale lydbøker. Konklusjonen på den omtalte evalueringen fra høsten 2021 er at de anbefalte utlånsmodellene ikke fungerer godt nok for bibliotekene eller brukerne. I forbindelse med behandlingen av den nye bokloven våren 2023 vedtok Stortinget et anmodningforslag om å utrede om det er mulig å fastsette bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk. Regjeringen vil følge opp dette.

Foto: Anne Lise Norheim/Sølvberget

Bokhylla-avtalen som ble inngått i 2010, gir den norske befolkningen en unik tilgang til alle bøker gitt ut i Norge fram til og med år 2000. Avtalen gir i dag alle norske IP-adresser åpen tilgang til å lese, søke i og referere til over 240 000 bøker. For bibliotekene representerer Bokhylla-avtalen den viktigste digitale tilgangen for norske brukere. Nasjonalbiblioteket forhandler med Kopinor om en utvidet Bokhylla-avtale.