Avgjørelse i innsigelsessak, 09.08.2000

Våle – Utbygging av Våle sykehjem

Våle kommune – Innsigelse til reguleringsplan for Våle prestegård / Våle sykehjem. K.sak 44/99

Det vises til fylkesmannens brev datert 06.09.99.

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 27-2, nr.2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse. Riksantikvaren har fremmet innsigelse fordi foreslått utbygging berører et verdifullt kulturmiljø med stor tidsdybde i et sammenhengende kulturlandskap. Samlet sett har disse nasjonal verneverdi.

Departementet stadfester reguleringsplan for Våle prestegård / Våle sykehjem. Riksantikvarens innsigelse er etter dette ikke tatt til følge.

Bakgrunn for saken:

Den omhandlede reguleringsplanen omfatter området ved Våle prestegård, Våle sykehjem og Våletun omsorgsboliger. Det legges opp til utvidelse av eksisterende sykehjem og bygging av en ny parkeringsplass. Våle prestegård er fredet etter kulturminneloven. Det er registrert flere gravhauger og to større gravfelt i området. Samlet sett framstår området som et verdifullt kulturmiljø med stor tidsdybde. Store deler av planområdet legges ut til spesialområde for bevaring av kulturminner.

Kommunen begrunner planforslaget med stor etterspørsel etter plasser i eldreomsorgen. I det eksisterende Våle sykehjem er det sentrale fellesfunksjoner som kan utnyttes rasjonelt ved utvidelse her. Det er vurdert alternative utbygginger på stedet og andre steder i Våle og Ramnes kommuner (som blir sammenslått til én i 2001). Den planlagte parkeringsplassen skal dekke behovet tilknyttet Våle prestegård som kultursentrum i distriktet.

Riksantikvarens innsigelse er rettet mot utvidelsen av sykehjemmet med en ny fløy og parkeringsplassen. Innsigelsen rettes også mot at en synlig gravhaug ikke er regulert til bevaring, og at reguleringsbestemmelsene for spesialområdene ikke tar tilstrekkelig hensyn til de kulturhistoriske interessene knyttet til gravfeltområdene. Det framheves at reguleringen er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel, hvor arealene til utvidelse av sykehjemmet er båndlagt som bevaringsverdige.

Fylkesmannen har i sitt oversendingsbrev til departementet anbefalt at innsigelsen ikke tas til følge. Dette begrunnes med at kommunen har gjennomført en grundig planprosess som viser at det etter en samlet samfunnsmessig vurdering er riktig med den foreslåtte utbyggingen i området.

Sosial og helsedepartementet har avgitt uttalelse i saken i brev av 12.01.00. De mener at kommunen bør vurdere sin utbyggingsstruktur på omsorgssektoren i lys av den besluttede sammenslåingen av kommunene. Det tas ikke standpunkt til de interesser som er knyttet til Regjeringens handlingsplan for eldreomsorgen i forhold til den konkrete konflikten i denne saken.

Befaring i saken ble avholdt 21.12.99 med representanter for kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen, Riksantikvaren, Miljøverndepartementet, kommunens eldreråd og Stiftelsen Våle prestegård.

Miljøverndepartementets vurdering:

Konflikten gjelder utbygging i områder båndlagt til bevaring i gjeldende kommuneplans arealdel. Departementet må foreta en avveining mellom kommunens ønske om en effektiv utvidelse av antall plasser i eldreomsorgen og forbedret parkeringstilbud til et kultursenter, opp mot hensynet til et større sammenhengende kulturmiljø med store verneverdier.

Eksisterende prestegårdstun og sykehjemsbebyggelse med tilknyttede omsorgsboliger er plassert slik i terrenget at de harmonerer med de topografiske hovedtrekk i landskapsrommet. Utbyggingen vil dele den landskapsmessige sammenhengen i gravfeltområdene, men ikke berøre den store gravhaugen utover kulturminnelovens regler. Det er lagt inn et parkbelte i planen for å dempe nærvirkningen. Det er et stort potensiale for automatisk fredede kulturminner innen byggeområdet.

Kommunens forslag til utbygging av sykehjemmet kommer i utgangspunktet i konflikt med nasjonale mål knyttet til kulturminneforvaltningen. Departementet viser imidlertid til den store vekt det fra regjeringens side er lagt i å bedre eldreomsorgen. Det er stilt betydelige ressurser til rådighet for kommunene gjennom et eget prosjekt for å få til en betydelig utbygging av sykehjemsplasser mv.. Våle kommune har funnet fram til en løsning for utbygging av Våle sykehjem som er akseptert av fylkeskommunen og anbefalt av fylkesmannen.

Det vises til gjeldende kommuneplan og de anstrengelser som i samsvar med denne, er gjort for å etablere Våle prestegård som et kulturelt aktivitetsområde. Departementet finner der derfor rimelig at det innen planområdet kan oppføres bygninger med kulturhistorisk tilhørighet etter egen bebyggelsesplan, slik det framgår av reguleringsbestemmelsene. Det vises til pbl § 28-2, jfr. § 27-1.2 2.ledd om hvordan kulturminneinteressene skal sikres i en slik plan. Departementet mener det i den sammenheng bør legges vekt på at gravhaugene utgjør et sammenhengende felt og ikke er enkeltstående slik de framstår i planen.

Parkeringsplassen (P3) og friområdet (KF1) berører gravfeltet og dets nærområde med potensiale for automatisk fredete kulturminner. Det er ikke ønskelig å benytte markoverflaten til parkering før det kan sikres at kulturminner ikke blir skadet. Departementet ønsker derfor en løsning som viser dette og at størrelsen på parkeringsområdet P3 vurderes på nytt mellom de berørte partene slik det er lagt opp til i reguleringsbestemmelsene. Departementet finner at kulturminnehensyn også bør vektlegges særskilt i bestemmelsen for P3 og at nødvendige arkeologiske undersøkelser må gjennomføres om nødvendig.

I reguleringsplan som vedtas med endelig virkning, skal forholdet til automatisk fredete kulturminner normalt være avklart i forhold til kulturminnelovens § 8, 4. ledd. Det vises også til rundskriv T 4/92. I Vestfold fylkeskommunes brev av 1.10.98 framgår det at undersøkelsesplikten etter kml § 9 bare er gjennomført for å vurdere innsigelse. Forholdet til de automatisk fredete kulturminner må derfor avklares før tiltak kan iverksettes i samsvar med planen. I byggeområdet O2, områdene P3 og KF1 og KF2 er dette ikke tilstrekkelig presisert i planforslaget. Departementet understreker derfor at undersøkelser må gjennomføres av vedkommende kulturminnemynighet, jfr. kml § 9. Viser undersøkelsen konflikter med automatisk fredete kulturminner, må vilkår for videre arkeologisk utgraving fastsettes av vedkommende kulturminnemyndighet og gjennomføres før tiltak iverksettes, jfr. kml § 10.

Utover dette finner departementet at planforslaget ivaretar hensynet kjente og ikke synlige kulturminner på en tilfredstillende måte. Det understrekes imidlertid at både kommunen og kulturminnemyndighetene kan ta initiativ for å gjøre forbedringer gjennom endringer i plan og bestemmelser dersom det synes hensiktsmessig for å sikre den allmenne anvendelsen av reguleringsplanen. Det vises i denne sammenheng til deler av Riksantikvarens brev til kommunen av 15.07.99.

Konklusjon:

Departementet godkjenner at det avsatte området O2 med det tilliggende KF2 kan nyttes til utbygging av Våle sykehjem som vist i planforslaget vedtatt av Våle kommunestyre.

Departementet finner at det innen planområdet kan oppføres bygninger med kulturhistorisk tilhørighet i samsvar med reguleringsbestemmelsene.

Det gjøres mindre endringer i bestemmelsene for å ivareta at kulturminnelovens krav til særskilt gransking før det iverksettes tiltak i samsvar med reguleringsplanen. Endringene knyttes til bestemmelsenes § 2.1 med ny overskrift: "Rammer for bebyggelse og tiltak" og til parkeringsplassen P3 i § 5, "Offentlige trafikkområder".

I samsvar med dette har departementet fattet følgende

vedtak:

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester departementet Våle kommunestyres vedtak i møte den 30.08.99 om reguleringsplan for Våle prestegård / Våle sykehjem med tilhørende bestemmelser. Med hjemmel i pbl. § 27-2.2 har departementet gjort mindre endringer i bestemmelsenes § 2.1 og §5-P _3.

% Det stadfestede plankartet og bestemmelsene med departementets endringer følger vedlagt med påtegning om stadfestingen.

Kommunen har påberopt saksbehandlingsfeil hos kulturminnemyndighetene. Det er henvist til rundskriv T-4/92 om kulturminnevern og planlegging etter plan- og bygningsloven, avsnittet om kjedeinnsigelse. Departementet har vurdert dette, og finner saksbehandlingen hos Riksantikvaren tilfredsstillende. Departementet viser til at Riksantikvaren har et selvstendig ansvar for å påse at nasjonale verneinteresser ivaretas.

Om kunngjøring av stadfestet reguleringsplan viser vi til reglene i plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 3.

De tilsendte originale saksdokumenter returneres i egen forsendelse.