Verdensbankgruppen

Oppdatert juli 2010

Fakta

Etablert:	1944
Hovedkvarter:	Washington D.C.
President:	Robert B. Zoellick, overtok stillingen 1. juli 2007. Amerikansk statsborger
Antall medlemsland:	186, 100 landkontor, 10 000 ansatte
Styre:	25 medlemmer. 8 enkeltland, resten organisert i valggrupper. Nordisk-baltisk styrerepresentant: Anna Brandt (Sverige). Styremedlemmene leder hvert sitt valggruppekontor. Styret møtes flere ganger i uken.
Nettside:	www.worldbank.org

 

Verdensbankgruppen består av følgende organisasjoner:

 

International Bank for Reconstruction and Development (IBRD)
Etablert: 1944, operativ fra 1946
Gir lån og faglig bistand til mellominntektsland og fattige land
Aksjekapital: NOK 1.327 mrd, hvorav ca 6% er innbetalt og resten er garantert.
Antall medlemsland: 186, største aksjonærer: USA, Japan, Storbritannia
Norsk andel/stemmevekt: 0,63%
Utlånsvolum 2008/2009:  NOK 197, 4 mrd ($ 32,9 mrd) til 99  nye prosjekter i 34 land
Største låntakere: Kina, Brasil, , Tyrkia, India, Indonesia

 

International Development Association (IDA)
Etablert: 1960
Fond som gir svært gunstige lån, gaver  og faglig bistand til de fattigste landene
Siste fondspåfylling: IDA 15, 2007, resultat:  SDR 16.5 mrd/USD 25.1 mrd i bidrag fra giverland (+ USD16.5 mrd fra VB =  total påfylling på USD 41.6 mrd) NOK  278mrd  i ny påfylt kapital, en 42% økning i forhold til IDA14 påfyllingen.
Antall medlemsland: 169
Antall giverland: 45, største bidrag: Storbritannia ,USA, Japan, Tyskland,
Norsk andel: 1,46% (ned fra 1,68% for IDA14), innbetaling 2008:  NOK 779 mill
Utlånsvolum 2008/2009: NOK 93 mrd ($14 mrd)( hvorav 18% gavemidler) til 176 nye prosjekter
Største låntakere: Nigeria, Pakistan, Etiopia, Vietnam, Bangladesh, India, Tanzania,

 

International Finance Corporation (IFC)
Etablert: 1956
Gir lån og faglig bistand til privat sektor investeringer i utviklingsland
Aksjekapital: NOK 16,6 mrd
Antall medlemsland: 182, største aksjonærer: USA, Japan, Tyskland
Norsk andel: 0,74%
Samlet investeringsportefølje 2009: NOK 244 mrd ($34,9 mrd) i 1579 selskaper, hvorav 447 nye investeringer i 103 land i 2008/2009. Over halvparten av prosjektene er i IDA-land. 

 

Multilateral Investment Guarantee Agency (MIGA)
Etablert: 1988
Stiller garanti mot politisk risiko til private  investeringer i utviklingsland
Aksjekapital: NOK 13,3mrd  $1,995 millioner Største aksjonærer: USA, Japan, Tyskland
Antall medlemsland: 175, Viktigste klientland: Russland, Tyrkia, Ukraina
Norsk andel: 0,68%
Garantistillelse 2008: NOK 14  mrd ($2,1 mrd) for 24 prosjekter. Av dette gikk $690 millioner til prosjekter i de fattigste landene, inklusive for første gang garantier for prosjekter i den Sentral-Afrikanske republikk, Djibouti og Rwanda.

 

Norge og Verdensbanken:

Norge i styret: I valggruppe med de øvrige nordiske og baltiske land. Sverige sitter i styret for perioden 2009-2013, Norge representert med rådgiver på valggruppkontoret
Norske ansatte i organisasjonen: Mellom 30-40
Norges total bidrag 2009 Norges kjernebidrag til Verdensbanken er det flerårige bidraget gjennom IDA og volumet og innrettingen bestemmes gjennom forhandlinger. For 2009 var det totale norske bidraget til Verdensbanken på NOK 2,4 milliarder hvorav  NOK 779 millioner var kjernebidrag til IDA.  Det resterende er er bidrag til en rekke tematiske flergiverfond og bankens aktiviteter på landnivå.
Hovedansvarlig departement: Utenriksdepartementet. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er norsk guvernør.

 

Verdensbankens mandat og virkeområder

Verdensbankgruppens mandat er fattigdomsreduksjon gjennom å bidra til bærekraftig økonomisk vekst i utviklingsland. Som den viktigste finansieringskilden for de fattigste landene er Verdensbankgruppen en tung aktør i det internasjonale utviklingsarbeidet. Verdensbanken er også en viktig kunnskapsinstitusjon og er blitt en mer og mer sentral premissleverandør i utviklingsdebatten. Dette er de siste årene blitt synliggjort i initiativ som Poverty Reduction Strategy Papers (PRSP) og gjeldsletteinitiativet HIPC, og i det aller siste i forbindelse med klimaspørsmål, matvarekrisen og den siste finanskrisen. Verdensbanken har sluttet seg til FNs Tusenårsmål, som står i fokus i bankens utviklingsprogrammer og er også en viktig aktør i spørsmål om bistandseffektivitet.  Ikke minst dialogen med finansmyndighetene gir bankene et fortrinn i å kunne se på miljø og klimaspørsmål i en bred sammenheng.

Viktige prioriteringer:

Verdensbanken har fått en ny strategi der fattigdomsbekjempelse er i fokus, ikke minst i Afrika. Det skal samtidig legges til rette for økonomisk vekst, og ikke minst skal banken fremme globale løsninger på områder som klima, handel og helse. Kriseforebygging vil også få økt vekt. Godt styresett med vekt på anti-korrupsjon er sentrale elementer i den nye strategien

For å møte klimautfordringene har Verdensbanken gjennom brede konsultasjoner med givere, mottagerland, FN-organisasjoner og NGOer utviklet  klima-investeringsfond med vekt på utvikling og overføring av ren teknologi, tilpasning, fornybar energi og tiltak for å hindre avskoging.  Banken har også utviklet flere banebrytende karbonfinanstiltak innen skog og infrastruktur. Insentiver, herunder garantiordninger for å få privat sektor engasjert i tilgang på ren energi i fattige land blir viktig å få på plass for å lykkes med satsingen framover. Finankrisen og ønsket om å redusere de negative konsekvensene for de fattigste landene er i den senere tid blitt en viktig prioritet for banken

 

Norsk Verdensbank-politikk

Gjennom  nordiske sarmarbeid og alliansebygging vil Norge arbeide for:

 

• at banken skal sette fattigdomsreduksjon (i samsvar med FNs tusenårsmål) høyest på sin dagsorden og at dette må være et overordnet mål og ikke bare et virkemiddel for økonomisk vekst
• at  Verdensbanken videreutvikler sitt arbeid med nasjonale strategier for utvikling og fattigdomsreduksjon (PRS) og legger til rette for reelt nasjonalt eierskap, samt at disse strategiene legges til grunn for bankens samlede virksomhet i et land
• at Verdensbanken skal bidra til å styrke bistandseffektivitet gjennom  bedre samarbeid og harmonisering mellom bilaterale og multilaterale donorer inkl. FNsystemet
• at viktige tverrgående tema som miljø, likestilling og godt styresett blir ivaretatt i Verdensbankens virksomhet,  og at menneskerettighetsperspektivet blir tydeligere.
• støtte Verdensbanken i dens arbeid for næringsutvikling i de fattige landene ,
• støtte opp om tiltak som kan gjøre banken mer effektiv, bl.a. gjennom  desentralisering, og stimulering  til mer samarbeid på tvers av avdelinger og regioner samt økt vekt på resultatstyrt forvaltning både internt og i låntakerlandene
• at Verdensbanken og IMF demokratiseres. Utviklingsland må gis langt større innflytelse blant annet ved at stemmeretten ikke utelukkende knyttes til innskutt kapital
• at Verdensbankens arbeid med miljøspørsmål intensiveres  og utvikle samarbeid om klima og ren energi,, samt gi støtte til de nye karbonfondene  og klima fond -med vekt på skogtiltak for å hindre avskoging , utvikling av småskala vannkraft og annen fornybar energi, og tiltak for tilpasning til klimaendringene.

 

Organisasjonens effektivitet;
Verdensbanken blir vurdert av langt de fleste til å være en effektiv organisasjon og flere reformer er blitt gjennomført for å øke den interne organisasjoneffektivitet på områder som administrasjon, utlånspolitkkk og virkemåte. Verdensbankens styrke er dens finansielle tyngde og faglig kompetanse i staben samt fokus på resultat.

Verdensbanken har også  et godt internt men uavhengig system for evaluering.Banken har utfordringer i forhold til delegering av beslutninger til landnivå  Det er fortsatt behov for å gjøre banken mer åpen og åpne for mer offentlighet..

Organisasjonens relevans for resultater på landnivå
Verdensbanken oppfattes å være svært relevant i forhold til resultater på landnivå. Den er opptatt av resultater og kommer ofte bedre ut enn andre aktører i forhold til å kunne dokumentere oppnådde resultater. Den landbaserte modellen kombinert med global kunnskap er en av bankens styrke og de de prioriteringer som gjøres innenfor rammen av landstrategier er i stor  grad tilpasset landenes nasjonale fattigdomsstrategier

En svakhet er at banken ofte får og inntar en for dominerende rolle og ikke alltid er like flink til å arbeide i partnerskap med mottakerland og andre givere. Banken må også ta i bruk mottakerlandenes egne administrative systemer og i større utstrekning gjennomføre analyser sammen med andre aktører.

 

Utviklingstrender:
Vårmøtet i 2010 vedtok en rekke reformer som skal sette banken i stand til å møte nye globale utfordringer. En rekke interne reformer skal gjøre banken mer fleksibel,desentralisert  og det skal legges større vekt på oppfølging av lån. Videre er det besluttet å overføre stemmer til utviklingsland og mellominntektsland for å gjøre banken mer representativ. Det blir økt fokus på miljo-enegi og klimaspørsmål, samt at likestiling og anti-korrupsjon har blitt viet  større oppmerksomhet. Økt innsats i Afrika og sårbare stater er også positivt. Verdensbankens landbaserte modell legger økt vekt på bistandseffektivitet og arbeidet med mindre kondisjonalitet i programmene går i rett retning. Også finanskrisen har gitt banken større tyngde, ikke minst i mellominntektsland. Alle de nye intiativene fører også til større risiko for at effektiviten kan bli mindre og at banken blir mindre fokusert.