3 Sentrale rammevilkår

Gode rammebetingelser er en forutsetning for å nå regjeringens mål for næringen. Det er summen av rammebetingelser som er avgjørende for utviklingen av kreativ næring. For å utløse potensialet for økt verdiskaping i næringen, er det viktig at ulike politikkområder virker godt sammen. Politikkområder som forskning og innovasjon, eksport og næringsfremme, kultur- og kommunal- og distriktspolitikk har stor betydning for konkurranseevnen i kreativ næring. I tillegg påvirkes næringen av generelle rammebetingelser for næringslivet, slik som arbeidslivsreguleringer, konkurransevilkår, forenklingsarbeid, skatter og avgifter, politikk for klima og miljø, digitalisering og kunnskap og kompetanse.

Næringsrettede virkemidler

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere regjeringens politikk og virkemidler for å fremme innovasjon i næringslivet. Målet med departementets bevilgninger til forskning og innovasjon i næringslivet er å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå ut over jordens tåleevne. Det betyr at næringspolitikken skal legge til rette for en effektiv og bærekraftig forvaltning og bruk av samfunnets ressurser. Virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet bidrar til infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling, tilførsel av kapital, kompetanse og næringsrettet forskning. Disse virkemidlene forvaltes av aktørene i det næringsrettede virkemiddelapparatet, som blant annet inkluderer Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Doga, og Siva. En rekke andre departementer forvalter også rammevilkår og virkemidler som kan bidra til å styrke innovasjonsevnen i næringslivet.

Regjeringen har store ambisjoner for grønn omstilling i næringslivet, og legger til rette for en dreining i næringslivets forsknings- og innovasjonsaktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger. I 2023 innførte regjeringen et hovedprinsipp for å dreie innsatsen gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet i grønn retning. I 2025 ønsker regjeringen å videreføre hovedprinsippet, men med noen justeringer for å understreke at prosjekter som får støtte skal være i tråd med Parisavtalen. Hovedprinsippet er dermed at prosjekter som mottar støtte gjennom virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen.

For å forenkle, tilgjengeliggjøre og bedre effektene gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, satte regjeringen i gang utviklingen av «Virkemiddelapparatet 2.0» i desember 2022. Regjeringen har fastsatt følgende overordnede ambisjoner for arbeidet:

• Det skal være én vei inn for brukere gjennom mer helhetlige brukerreiser på tvers av det næringsrettede virkemiddelapparatet
• Virkemiddelapparatet skal utløse mer verdiskapende næringsutvikling i hele landet gjennom økt koordinering og samarbeid på tvers
• Virkemiddelapparatet skal koordinere sin innsats for grønn omstilling og for å legge til rette for grønne industrietableringer

Virkemiddelapparatet 2.0 er et pågående utviklingsløp med flere tiltak. Enkelte av tiltakene følges opp gjennom aktørenes ordinære drift, mens andre er del av større prosesser på tvers av virkemiddelapparatet. Samlet skal tiltakene bidra til at næringslivet opplever et helhetlig virkemiddelapparat. Hver enkelt virkemiddelaktør skal fortsatt ha en spesifikk rolle og oppgave, men virkemidlene deres skal i større grad henge sammen i møte med brukerne.

Ett av de viktigste tiltakene i Virkemiddelapparatet 2.0 er utviklingen av «Én vei inn», som er en felles digital inngang til virkemiddelapparatet. Hensikten med Én vei inn er å gi alle bedrifter, uavhengig av størrelse og hvor de er i utviklingsløpet, muligheten til å henvende seg til ett sted for å få rask avklaring og veiledning til videre kontakt med virkemiddelapparatet.

Relevante virkemiddelaktører for kreativ næring

Virkemidlene for næringsrettet forskning og innovasjon er tilgjengelig for bedrifter i kreativ næring. Tabellen under viser en oversikt over noen av de mest relevante virkemidlene for næringen.

Næringens bruk av virkemiddelapparatet

Kreativ næring benytter seg av ulike næringsrettede virkemidler. Statistikk fra Virkemiddeldatabasen til Innovasjon Norge viser hvordan næringen bruker det næringsrettede virkemiddelapparatet. I 2022 og 2023 mottok næringen totalt 350 mill. kroner i tildelinger fra virkemiddelapparatet. Målt i beløp er det lån, garantier og annen risikokapital samt tilskudd som er de mest brukte virkemidlene i kreativ næring. Tilskudd er det mest brukte virkemidlet for kreativ næring, målt i antall foretak som mottok støtte i perioden.

Figur 5

Forstørr bilde

Figur 6

Forstørr bilde

Innovasjon Norge stod for den største andelen av tildelinger til kreativ næring i 2022 og 2023, målt i antall foretak som mottok støtte. Tilskudd er det mest brukte virkemidlet i Innovasjon Norge, men næringen benytter seg også av andre virkemidler slik som lån, garantier og annen risikokapital. Næringen mottar i tillegg tilskudd fra fylkeskommuner, Enova og Forskningsrådet. Siva treffer et stort antall bedrifter gjennom sin programvirksomhet, herunder næringshager, inkubasjon og katapultprogrammet.

Når det gjelder geografisk fordeling var Trøndelag, Oslo, Vestland og Finnmark de fylkene med flest tildelinger til kreativ næring fra det næringsrettede virkemiddelapparatet. Om lag 90 prosent av tildelingene til bedrifter i kreativ næring er utenfor distriktspolitisk virkeområde. Det er en betydelig høyere andel enn tildelinger generelt.

Ser man på virkemiddelbruk i ulike bransjer er design den bransjen i kreativ næring som har hatt størst uttelling. Dette skyldes spesielt at enkelte virksomheter innenfor industridesign, produktdesign og annen teknisk designvirksomhet har fått tildelt relativt høye beløp. Utenom design er reklame og film bransjer som skiller seg ut når det gjelder tildelinger i beløp fra virkemiddelapparatet. Målt i antall virksomheter er det bransjene design, musikk, film, visuell kunst og reklame som har fått flest tildelinger fra virkemiddelapparatet.

Relevante tiltak og prosesser:

• Følge opp stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Regjeringen vil legge frem den første stortingsmeldingen for gründere og oppstartsbedrifter. Stortingsmeldingen inneholder en rekke tiltak som skal bidra til at Norge blir ett av verdens beste land og starte og drive bedrift i.
• Styrking av ordninger for etablere og vekstselskap. I 2024 er Innovasjon Norges arbeid for gründere og oppstartsselskaper styrket med 70 mill. kroner. Styrkingen skal benyttes innen finansieringsordninger og kompetanse- og nettverkstjenester, og skal bidra til grønn omstilling.
• Videreutvikle «Én vei inn». Regjeringen vil videreføre innsatsen for å forenkle og øke brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet gjennom arbeidet med «Virkemiddelapparatet 2.0» og utviklingen av den digitale inngangen «Én vei inn».

Kulturpolitikk

Regjeringens kulturpolitikk bidrar til et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet. Regjeringen satser på den lokale og regionale kulturen, og vil at folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Politikken skal også sikre ytringsfriheten gjennom de frie og redaktørstyrte mediene, og legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud.

Relevante tiltak og prosesser:

• Utrede en mulig endring av helligdagsfredslovens forbud mot kinovisninger på helligdager mellom kl. 06.00 og 13.00.
• Opprette en ny markedsordning for dataspill. «Tid for spill – regjeringens dataspillstrategi 2024–2026» ble lagt frem i desember 2023. Strategien inneholdt blant annet tiltak om å opprette en ny markedsordning for dataspill i filmfondet for tilskudd til ferdigstilling av dataspillprosjekter som har mottatt tilskudd til utvikling. Ordningen skal styrke gjennomslagskraften til norske dataspill. Norsk filminstitutt vil forvalte ordningen, som har planlagt oppstart i 2025.

Klima- og miljøpolitikk

Regjeringen har ambisiøse mål for kutt i klimagassutslipp og skal i 2050 være et lavutslippssamfunn. En bærekraftig utvikling forutsetter også at naturen tas vare på, og regjeringen vil bidra til å nå de globale målene i Naturavtalen. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Klimaforpliktelser og innføring av tiltak og virkemidler for å oppfylle disse har stor betydning også for kreativ næring.

Kreativ næring har en viktig rolle i å bidra til en bærekraftig utvikling. Det er et økende engasjement i kultursektoren generelt for klima. Initiativene har kommet nedenfra, fra artister og fra kulturarbeiderne selv. I mars 2021 lanserte kunst- og kultursektoren et grønt veikart. Veikartet synliggjør hvordan den enkelte aktør kan bidra til en grønnere og mer bærekraftig sektor.

Som følge av nye EU-regelverk (blant annet direktiv om bærekraftsrapportering for foretak) stilles det strengere krav til private selskapers arbeid med miljø, blant annet at de setter seg vitenskapsbaserte klimamål og rapporterer på klima- og miljøpåvirkning.

Behovet for kunnskap og data om kultursektorens klimapåvirkning er stort. Kultur- og likestillingsministeren inngikk i 2022 en intensjonsavtale om klimakutt med aktørene bak veikartet og Creo. I mai 2024 ble «Kultursektorens klimarapport» lagt frem. Rapporten er utviklet av Virke sammen med CREO, Norske Kulturarrangører, Norske kulturhus og Norsk teater- og orkesterforening. Den forsøker å gi en oversikt over klimapåvirkningen fra kultursektoren, og gir eksempler på hvordan ulike aktører i sektoren jobber for å kutte utslippene sine.

Kultur- og likestillingsdepartementet har i 2024 styrket underliggende etater i arbeidet med å kartlegge og utvikle løsninger for reduksjon av klimautslippene i sektoren. Kulturdirektoratet, NFI og Kulturtanken skal dele kunnskap og iverksette konkrete tiltak som kan bistå aktører med grønn omstilling. Kultur- og likestillingsdepartementet har også særskilt bedt Kulturdirektoratet måle sektorens utslipp og å følge effektene av bærekraftarbeidet i sektoren over tid.

Kulturdirektoratet har også gjennomført en undersøkelse av hvordan landets kunst- og kulturaktører jobber med bærekraft, og skal i 2024 videreutvikle kunnskapen om hvordan kultursektoren kan bidra til det grønne skiftet.

Kulturmiljø inngår i en samlet og helhetlig klima- og miljøpolitikk. De tre målene for kulturmiljøpolitikken som går på engasjement, bærekraft og mangfold er en ryggrad i kulturmiljøforvaltningens arbeid med kulturmiljø. Kulturmiljø representerer både miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske verdier. Det gir blant annet steder særpreg og egenart og er en ressurs for lokalsamfunns- og næringsutvikling. Kreativ næring kan bruke kulturmiljø som rammer til å skape opplevelser. Både av hensyn til klima, ressursbruk og økonomi vil det være samfunnsnyttig å legge til rette for gjenbruk og istandsetting av kulturminner og kulturmiljø, som en del av en satsing på sirkulær økonomi og bidrag til å redusere klimagassutslippene.

Relevante tiltak og prosesser:

• Følge opp handlingsplan for sirkulær økonomi. Regjeringen la våren 2024 frem en handlingsplan for sirkulær økonomi. Handlingsplanen inneholder flere målrettede tiltak for at overgangen til en sirkulær økonomi skal skje så raskt som mulig. Blant annet har regjeringen satt ned en ekspertgruppe som skal utrede virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Gruppen skal levere sin rapport innen april 2025.
• Legge frem en stortingsmelding om klima. Regjeringen vil i en stortingsmelding om klima legge frem overordnede rammer for utslippskutt og omstilling frem mot 2035 i lys av at Norges skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Meldingen skal blant annet følge opp rapporten fra Klimautvalget 2050, som ble overrakt regjeringen i oktober 2023.
• Følge opp stortingsmelding om naturmangfold. Regjeringen la høsten 2025 frem en stortingsmelding om naturmangfold. Stortingsmeldingen er Norges nye handlingsplan for naturen, og viser hvordan Norge skal følge opp den globale naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i Canada i 2022.
• Legge til rette for grønn omstilling gjennom virkemiddelapparatet. Regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen.
• Iverksette bevaringsstrategier for kystens kulturmiljø og landbrukets kulturmiljø fra og med 2025. Dette er de to første av flere bevaringsstrategier som utarbeides på kulturmiljøområdet. Strategiene skal legge til rette for samarbeid og koordinering av virkemiddelbruk. Bevaring, bruk og utvikling skal ses i sammenheng.
• Legge til rette for en bærekraftig filmproduksjon. NFI innførte i 2021 krav om at alle som søker produksjonstilskudd må levere selskapets miljøprofil.
• Følge opp intensjonsavtale med kultursektoren om klimakutt. Kultur- og likestillingsministeren inngikk i 2022 en intensjonsavtale om klimakutt med aktørene bak veikartet og Creo, som en del av arbeidet med intensjonsavtalen ble det bevilget 500 000 kroner til å kartlegge kultursektorens klimagassutslipp. Kartleggingen skal bidra til å kunne måle sektorens samlede klimautslipp. Kartleggingen vil gi et godt grunnlag for å vurdere hvilke områder i kultursektoren klimagasskutt vil ha størst effekt.

Digitalisering

Teknologiutviklingen og digitaliseringen har hatt stor betydning for mange av bransjene i kreativ næring, både når det gjelder produksjon, distribusjon og konsum. Digitale plattformer gir enklere tilgang til et større publikum og marked, men samtidig er konkurransen om publikum større enn noen gang. Data fra OECD viser at Norge er langt fremme når det gjelder blant annet bruk av høyhastighets bredbånd i husholdninger og virksomheter, utbredning av tingenes internett (IoT), andel innbyggere som kjøper varer og tjenester på internett og andel av virksomheter som bruker internett til å gjøre forretninger (OECD, u.å.). Videre er nordiske og norske brukere i verdenstoppen når det gjelder bruk av strømmetjenester og digitale plattformer. Dette gir bransjene i kreativ næring et forsprang, men også utfordringer knyttet til at konsekvensene av digitaliseringen merkes før det har kommet på plass et oppdatert internasjonalt regel- og rammeverk (Meld. St. 22 (2022–2023)).

Digitaliseringen har bidratt til å endre styrkeforholdet i musikkbransjen. Strømmetjenester står for en betydelig større andel av omsetningen i bransjen enn tidligere, mens opphaverne og utøverne representerer en mindre andel av den samlede inntjeningen enn tidligere. Digitaliseringen har samtidig gjort det enklere for skapere og utøvere å ha en internasjonal karriere, og skapt nye muligheter for publisering og distribuering gjennom digitale kanaler (Eidsvold-Tøien et at., 2019).

Utbredelsen av kunstig intelligens kan bidra til å skape nye arbeidsplasser, endre eksisterende arbeidsoppgaver og stille nye krav til kunnskaper og ferdigheter. Det finnes en rekke utredninger som viser at utviklingen innenfor KI, og særlig generativ KI slik som språkmodeller, har et stort verdiskapingspotensial. En undersøkelse gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse for NHO viser et samlet verdiskapingspotensial for KI i Norge fram mot 2040 på 5 600 milliarder kroner, hvorav 2000 milliarder kommer fra generativ KI. Likevel er status ved starten av 2024 at bare en av fire virksomheter har tatt i bruk KI-verktøy, og bare rundt halvparten av virksomhetene har en strategi for KI (Flatval et al., 2023). Potensialet for å ta i bruk KI er stort.

Arbeidsoppgaver som tidligere har forutsatt menneskelig kreativitet og analytiske ferdigheter, kan nå effektiviseres med ny teknologi (Meld. St. 14 (2022–2023)). Denne utviklingen kan utfordre de kreative bransjene ved at teknologien er i stand til å raskt produsere tekster, visuell kunst og musikk av høy kvalitet.

Siden 2010 har Nasjonalbiblioteket hatt i oppdrag å utvikle og tilby grunnlagsressurser for språkteknologi på norsk gjennom språkbanken. Enheten Divvun ved UiT – Norges arktiske universitet utvikler språkteknologiske løsninger for de samiske språkene, blant annet retteprogrammer, oversettelsesverktøy og talegjenkjenning, talesyntese og tekst-til-tale.

En sentral problemstilling knyttet til KI er opphavsrett, både når det gjelder bruk av eksisterende tekst, bilder, musikk og andre data for å trene algoritmer og modeller, og når det gjelder videre bruk av innhold som er produsert ved hjelp av KI. Det kreves rettslig grunnlag i lov eller avtale for bruk av opphavsrettslig vernet innhold til trening av språkmodeller. Regjeringen vil gjennomføre digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790), noe som også vil bidra til å klargjøre hva som er lovlig bruk av verk i trening av språkmodeller. I det videre arbeidet med å digitalisere Norge, og særlig i utvikling og bruk av KI, er det viktig at rettighetene til de som har skapt åndsverk og andre vernede arbeider respekteres og at den generelle bevisstheten om dette økes.

Et annet aspekt ved KI er at teknologien baserer seg på historiske data og kan slik sett stå i fare for å gjenskape innhold som er lovstridig eller som anses som uakseptable ytringer med hensyn til diskriminering, rasisme, objektivisering og seksualisering av kvinner, nedsettende fremstillinger av mennesker med funksjonsnedsettelser og stereotypiske fremstillinger av andre kulturer, etniske minoriteter og urfolk. Selv om bruk av KI reguleres av myndighetene og internasjonale konvensjoner vil det likevel være opp til hver enkelt bruker å vurdere i hvilken grad innhold som er produsert med hjelp av KI er nyttig og lovmessig.

Relevante tiltak og prosesser:

• Følge opp digitaliseringsstrategien. Regjeringen la 26. september frem Fremtidens digitale Norge, Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030. Strategien skal stake ut kursen for videre digitalisering av offentlig sektor, legge bedre til rette for digitalisering i næringslivet og bidra til å løse viktige samfunnsspørsmål. Som en del av dette arbeidet, ser regjeringen på hvordan kunstig intelligens skal reguleres, utvikles og brukes i Norge.
• Legge frem et veikart for teknologibasert næringsliv. Regjeringen vil legge frem et veikart for teknologibasert næringsliv i løpet av 2024. Veikartet skal beskrive status, og regjeringens ambisjoner, for den delen av næringslivet som aktivt utnytter såkalte dype teknologier, som tar utgangspunkt i den vitenskapelige og teknologiske kunnskapsfronten og som har et særlig stort potensial for radikale endringer. Eksempler på slike teknologiområder er kunstig intelligens, autonome systemer, robotikk og kvantesystemer.
• Klargjøre hva som er lovlig bruk av åndsverk og andre vernede arbeider i trening av språkmodeller i forbindelse med gjennomføringen av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790).
• Etablere forskningssentre for kunstig intelligens. Regjeringen vil i 2025 etablere inntil seks tverrfaglige og tverrsektorielle KI-sentre. Disse sentrene skal drive med KI-forskning av høy kvalitet og ta tak i store utfordringer for samfunnet, næringslivet og offentlig sektor.
• Styrke norsk og samisk språk i kunstig intelligens (KI). Regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner kroner til trening, oppdatering og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller i proposisjonen for statsbudsjettet 2025. Språkmodeller som er trent på norsk og samisk innhold vil kunne danne utgangspunkt for KI-verktøy som er bedre tilpasset bruk på norske arbeidsplasser, i norsk skole og utdanning.

Immaterielle verdier og rettigheter

Mange av de kreative bransjene, for eksempel musikk, litteratur, film og dataspill kjennetegnes ved at verdiskapingen er basert på immaterielle verdier. Inntektene kan komme i lang tid etter at et verk er skapt, så sant opphavsretten er ivaretatt og verket blir brukt. Digitaliseringen har skapt nye muligheter for disse bransjene, men også utfordringer knyttet til at aktører i og fra andre land forvalter og tjener penger på norske immaterielle verdier skapt i Norge. Immaterialrettigheter er et av de kraftigste verktøy en bedrift kan ta i bruk for å øke konkurranseevnen og inntjeningspotensialet i inn- og utland. Det er viktig at bedriftene har tilstrekkelig bevissthet og kunnskap om immaterielle verdier til å kunne utvikle, sikre, og utnytte dette verktøyet som en integrert del av forretningsvirksomheten.

Patentstyret er Norges nasjonale registreringsmyndighet for industrielle rettigheter (IR) som patent, design og varemerker. Det betyr at etaten mottar og behandler søknader om design, varemerke og patent i alle næringsområder, og registrerer innvilgede rettigheter i offentlig tilgjengelige registre. I tillegg er etaten et nasjonalt kompetansesenter for IR og arrangerer kurs og holder foredrag om IR, betydningen av industrielle rettigheter og deres utnyttelse med mer. Patentstyret skal også føre tilsyn med kollektive forvaltningsorganisasjoner etter lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.

Etaten er faglig uavhengig av departementene og regjeringen i behandlingen av saker om industrielle rettigheter og behandler ca. 20.000 søknader fra inn- og utlandet om slike rettigheter hvert år. Det store flertallet av disse er søknader om varemerker. Varemerker har stor betydning og verdi for markedsføring også innenfor kreative næringer fordi de gir gjenkjennelighet i markedet og dermed kan benyttes til over tid å bygge opp såkalt goodwill hos kundene, noe som kan gi gjentagende etterspørsel og økt betalingsvilje.

Relevante tiltak og prosesser:

• Be Patentstyret prioritere opplæring av samarbeidspartnere i immaterielle rettigheter og videreutvikling av digitale læringsplattformer om immaterielle rettigheter og verdier.

Det innovasjonspolitiske målet for Patentstyret er å

1. tilby effektiv beskyttelse av patent, varemerke og design til søkere fra hele verden, og
2. hjelpe norsk næringsliv med å hente mest mulig konkurransekraft ut av innovasjonene sine, ved å spre bevissthet og kunnskap om industrielle rettigheter, slik at bedriftene bedre kan treffe informerte valg mht. sikring, utnyttelse og håndheving av industrielle rettigheter, og derigjennom øke næringslivets konkurranseevne i inn- og utlandet. På denne måten bidrar Patentstyret til å legge til rette for økt satsing på innovasjon og verdiskaping i norsk økonomi.

Vern av verk

Det er ikke nødvendig å registrere et åndsverk eller søke om opphavsrett for at opphaveren skal få opphavsrett. Opphavsretten oppstår idet et åndsverk blir skapt. Etter åndsverkloven har alle åndsverk et slikt vern i opphaverens levetid og 70 år etter utgangen av opphaverens dødsår.

Opphavsretten og åndsverkloven bygger på internasjonale konvensjoner og avtaler – og som følge av det er norske åndsverk og kunstneriske arbeid vernet i de fleste land i verden. Åndsverkloven gjennomfører også en rekke EU-direktiv, og reguleringen av opphavsretten er langt på vei lik i alle EØS-land

Kommunal- og distriktspolitikk

Kommunal- og distriktspolitikken skal bidra til næringsutvikling, stedsutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Attraktive små og store byer og lokalsamfunn skaper grobunn for kreative næringer, samtidig som kreative bransjer som design og arkitektur er sentrale i utviklingen av bærekraftige og levende byer og tettsteder. Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for å koordinere den nasjonale arkitekturpolitikken, og leder arbeidet med utviklingen av denne. Målet er kvalitet i de bygde omgivelsene som bidrar til bærekraftig utvikling, og gir samfunnet merverdi. Flere kreative bransjer inngår i utformingen av de bygde omgivelsene; arkitekter, landskapsarkitekter, kunstnere og kulturformidlere er bare noen av flere kreative næringsaktører som bidrar til å gi de bygde omgivelsene form og funksjon.

Kommunal- og distriktsdepartementet har det statlige oppfølgingsansvaret for Design og arkitektur Norge (DOGA). DOGA arbeider for å fremme forståelse og kunnskap om bruk av design- og arkitektur i næringslivet og offentlig sektor. Kommunal- og distriktsdepartementets tilskudd går til innsats for å fremme innovasjon i offentlig sektor, samt å fremme bærekraftige lokalsamfunn og kvalitet i de bygde omgivelsene. Innovasjonsprogrammet Stimulab støtter offentlige virksomheter med mål om å stimulere til offentlig innovasjon fra brukernes perspektiv. Gnist- programmet støtter kommuner som vil jobbe på nye måter med bærekraftig lokalsamfunnsutvikling. DOGA bistår departementet i arbeidet med å løfte oppmerksomheten om betydningen av kvalitet i de bygde omgivelsene og arkitektur som verktøy i samfunnsutviklingen, gjennom utviklingen av virkemidler, fagnettverk og verktøy. I regjeringens budsjettforslag for 2025, er det foreslått å bevilge 44,8 mill. kroner over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. I tillegg foreslås det 28,5 mill. kroner til designrettet næringsutvikling over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Kulturlivet og frivilligheten bidrar til å skape levende lokalsamfunn over hele landet. Å legge til rette for ulike kunst- og kulturtilbud i lokalsamfunn bidrar til gode nærmiljø og fellesskap og skaper møteplasser mellom generasjoner og grupper i samfunnet. Selv om det finnes flest kreative bedrifter i byene, bidrar også næringen til sysselsetting og verdiskaping i distriktene. Mange bedrifter i kreativ næring produserer og distribuerer sine produkter og tjenester digitalt, og kan bidra til å skape arbeidsplasser over hele landet.

Kulturarv har stor betydning for bygder og byer over hele landet. Historiske miljøer og bygninger, museer og festivaler bidrar til å formidle og bevare steders tradisjoner, og legger grunnlag for økt verdiskaping. Kulturmiljøforvaltningen og Kulturminnefondet bidrar med midler til istandsetting og rehabilitering av fredet og verneverdig bebyggelse og landskap. Kulturmiljøer er viktige rammer for opplevelser, stedstilhøringhet og verdiskaping. Innenfor landbruk er det for eksempel reiselivs- og lokalmatbedrifter over hele landet som driver næring med utgangspunkt i landskapet og landbrukets ressurser, og formidler bygde- og matkultur og kulturopplevelser.

Regjeringen vil legge til rette for at kulturfrivilligheten har tilgang til egnede lokaler. En økning av spillemidler til tilskuddsordningen Kulturrom og den desentraliserte ordninga for kulturbygg, som forvaltes av fylkeskommunene, skal bidra til å oppføre og utruste egnede lokaler. Et annet tiltak fra regjeringen for å stimulere til mer kunst- og kulturaktivitet i lokalsamfunn er å utvikle regionale kulturfond. Tiltaket er del av et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode. Kultur- og likestillingsdepartementet vil utvikle tiltaket videre i dialog med fylkeskommunene og relevante aktører.

Eksterne evalueringer av BarentsKult har pekt på at ordningen har bidratt til realiseringen av kulturopplevelser som øker stedsattraktiviteten og stimulerer til reiselivsaktivitet. Videre konstaterte en evalueringsrapport at BarentsKult styrket nordnorsk kulturnæring gjennom å gi støtte til prosjekter som øker profesjonaliseringen av kulturlivet i Nordland, Troms og Finnmark. Rapporten slo fast at BarentsKult bidrar til å skape kulturarbeidsplasser og gir kulturnæringen bedre og mer forutsigbare rammebetingelser.

Sametingets virkemidler for kreativ næring

Samisk kreativ næring, slik som for eksempel doudji (samisk håndverk), musikk, film, design og kunst, er viktig for bevaringen og utviklingen av de samiske språkene og samisk kultur. En utvikling og vekst i kreativ næring vil samtidig kunne bidra til å styrke lokal identitet og bosetting i samiske samfunn. Sametinget har lenge hatt en satsing på kreativ næring, og forvalter ulike tilskuddsordninger som skal bidra til utvikling og vekst i næringen. Sametinget har også vært initiativtaker til flere ulike bedriftsutviklingsprogram.

Samisk kreativ næring, gjerne også i kombinasjon med samisk reiseliv og matopplevelser, er blant de viktigste samiske næringene i fremtiden. For å lykkes i arbeidet kreves det innsats fra flere aktører på statlig, regionalt og lokalt nivå. Ved å dra veksler på allerede eksisterende ordninger, er det mulig å kunne legge til rette for at flere samiske bedrifter innenfor de kreative bransjene kan tenke nytt og større om sin virksomhet. Gode rådgivningsmiljø, slik som Sápmi næringshage, er nyttige støttespillere for aktører som ønsker å utvikle sin forretningside.

Samisk kunst har de senere år fått et synlig løft, både nasjonalt og internasjonalt, som for eksempel under Veneziabiennalen våren 2022. Med etableringen av kunstnerkollektivet Dáiddádallu i Kautokeino i 2014 har samiske kunstnerne fått ta del i et eget samisk kunstmiljø med høy kvalitet. Kollektivet bistår kunstnere med både kunstfaglig og økonomisk rådgivning. Sametinget og relevante regionale og nasjonale aktører forvalter tilskuddsordninger som det er mulig for samiske kunstnere å søke støtte fra.

Samisk merkevarebygging

Sametinget har støttet arbeidet med å utvikle de samiske merkene Sámi Duodji (angir at produktet er tradisjonelt håndverk) og Sámi Made (angir at produkt laget av samer). Samiske produsenter som gis muligheten til å søke og benytte et samisk merke på sitt produkt, vil kunne få et konkurransefortrinn i markedet. Med et merke vil både produsent og det ferdige produktet få et kvalitetsstempel. I tillegg vil kunden som kjøper produktet få en forsikring om at produktet er autentisk – produsert i Sápmi. I regi av Samerådet er det nå under planlegging et nytt merke, Sámi Design.

Relevante tiltak og prosesser:

• Strategiarbeid for samisk reiseliv. Sametinget har i samarbeid med Innovasjon Norge igangsatt et arbeid med å lage en delstrategi for samisk reiseliv, som anbefalt i Nasjonal reiselivsstrategi 2030. Formålet med arbeidet er å lage et rammeverk for å sikre en fremtidsrettet plattform for utvikling av bærekraftig urfolksturisme. Sametinget, Innovasjon Norge og Destinasjon Sápmi utgjør styringsgruppen for strategiarbeidet, som forankres i prosesser med næringsaktører, samiske samfunn, virkemiddelapparat og FOU-miljø. Et av resultatmålene for strategiarbeidet er å utvikle en etisk veileder for reiselivsnæringens møte med samisk kultur. Kobling mellom kreativ næring og samisk reiseliv er et viktig virkemiddel for å fremme samisk kultur i arbeidet.

Kunnskap og kompetanse

Den viktigste ressursen for kreativ næring er menneskene som jobber i bransjene, og den kunstneriske, kreative og kulturelle kunnskapen og kompetansen de har. Drivkrefter slik som teknologisk og demografisk utvikling, globalisering og klimaendringer skaper nye og endrede kompetansebehov i hele næringslivet. For den kreative næringen kan disse store drivkreftene representere et fortrinn, ved at kreative ferdigheter og kompetanser blir stadig mer etterspurt (World Economic Forum, 2023). Samtidig er utvikling av ny og eksisterende kunnskap og kompetanse en viktig faktor for fremtidig vekst i næringen. Mens mange virksomheter sliter med å rekruttere personer med rett kunnskap og kompetanse, særlig innen bransjene helse- og omsorg, bygg og anlegg og informasjon og kommunikasjon, har kultursektoren i større grad dekket sitt kompetansebehov (Berg et al. 2020). NHOs kompetansebarometer 2023 viser at mediebransjen er den bransjen som i størst grad svarer at kunnskapen og kompetansen til de ansatte fort blir utdatert som følge av utvikling i fagområdet.

Å starte opp og drive og utvikle en bedrift innenfor kreativ næring krever ofte mer enn den grunnleggende kunstneriske og kreative kompetansen. Det er også relevant å ha grunnleggende kjennskap til blant annet bedriftsøkonomi, markedsføring, entreprenørskap og innovasjon. Utdanningssektoren spiller en viktig rolle i å utvikle kompetanse som er relevant for både nytt og eksisterende næringsliv. Det finnes mange utdanningsmuligheter i hele landet for de som ønsker å jobbe innen kreative bransjer. Dette inkluderer videregående utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning på fagskoler, universiteter og høyskoler på alle nivåer, inkludert doktorgradsnivå. Doktorgrader innen kunstnerisk utviklingsarbeid har vært sidestilt med vitenskapelig forskning i universitets- og høyskoleloven siden 1995. Regjeringen fører en aktiv politikk for å bidra til kontinuerlig kompetanseutvikling, der arbeidstakere kan lære og få oppdatert kunnskap gjennom hele arbeidslivet.

Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning er samlet i Meld. St 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Langtidsplanen fremhever seks prioriterte områder hvor regjeringen mener det er særlig viktig å satse på forskning og høyere utdanning i årene som kommer. Klima, miljø og energi, samt muliggjørende og industrielle teknologier er noen områder som regjeringen satser på.

Kompetanseutvikling i arbeidslivet gjennom eksempelvis kurstilbud, mentorordninger eller etter- og videreutdanning er også viktig for å møte fremtidens kompetansebehov. Regjeringen fører en aktiv politikk for å bidra til kontinuerlig kompetanseutvikling, blant annet i form av etter- og videreutdanning (EVU). Regjeringen har satt ned Kompetansereformutvalget som skal utrede hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet. Utvalget består av partene i arbeidslivet og skal utrede hvordan de kan samarbeide om å tilby kompetanseutvikling for ansatte og hvordan de tre partene i arbeidslivet kan legge bedre til rette for omstilling og læring. Utvalget skal legge frem sin rapport i begynnelsen av 2025.

Teknologisk utvikling har stor betydning for kompetansebehovet i arbeidslivet, og medfører økt etterspørsel etter ikt-kompetanse. Selv om digitale teknologier har bidratt til redusert sysselsetting innen næringer som bank, varehandel, industri og produksjon, har det vært en stabil og betydelig større vekst i tjenestenæringer (NOU 2021:4). Ifølge Kompetansebehovsutvalget peker den nasjonale forskningslitteraturen i retning av at ny teknologi gir positive sysselsettingseffekter.

Relevante tiltak og prosesser:

• Bransjeprogrammer. I 2024 er det bevilget 82,7 millioner kroner til korte og relevante etter- og videreutdanninger i fem bransjer. Målet er at ansatte, permitterte og arbeidsledige i bransjer med særlig behov for endring får nødvendig kompetanse, og dermed kan bli i jobben. Det er etablert et nytt bransjeprogram for informasjonstrygghet og IKT, som er relevant for flere sektorer.
• Styrking av ordningen «Fagbrev på jobb». Regjeringen har over flere år styrket bevilgningen til ordningen Fagbrev på jobb. Dette er en ordning som gir voksne i arbeid mulighet til å få fag- eller svennebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetanse og opplæring, kombinert med veiledet praksis. I statsbudsjettet for 2024 er det bevilget 83,2 millioner kroner til fylkeskommunene for å stimulere til økt bruk av ordningen.
• Melding til stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning. Regjeringen vil at flere skal ta høyere yrkesfaglig utdanning, og vil legge frem en melding til Stortinget våren 2025. Meldingen vil blant annet ta for seg utvikling, akkreditering og finansiering av fagskolene, og tiltak for å sikre kvalitet og relevans i utdanningene.
• Utdanningsstøtte tilpasset voksne i arbeid. Dagens utdanningsstøtteordning er tilrettelagt for de som tar utdanningsløp på heltid eller deltid, og som varer i minst ett semester. Regjeringen vil at ordningen skal utvides, slik at også kortere utdanningstilbud kan gi rett til studielån. Endringen skal bidra til at flere voksne i kort modulisert utdanning får råd til å studere ved siden av jobb.
• Fleksibel videregående opplæring for voksne. Modulstrukturert opplæring blir hovedmodellen for all opplæring for voksne fra høsten 2024. Opplæringen skal være fleksibel og brukes av voksne med ulike behov. Tiltaket er viktig for å mobilisere den norske arbeidskraftreserven og gi tilgang til videregående opplæring for alle voksne slik at de kan få en varig tilknytning til arbeidslivet. Det blir blant annet enklere å gjennomføre opplæring for de som arbeider deltid eller heltid, men som ønsker å bedre posisjonen sin på arbeidsmarkedet eller skaffe seg ny eller oppdatert kompetanse for å oppfylle krav til omstilling.
• Flere skal ut i lære. Regjeringen har som mål at flere skal ut i lære i et trygt og godt arbeidsliv. Fylkeskommunene har fått ekstra tilskudd for at flere skal få læreplass, gjennom bedre kvalifisering og formidling til læreplasser i fag- og yrkesopplæringen. Målgruppen er både elever som allerede fra vg1 har en risiko for ikke å få læreplass, og elever som er i vg3 i skole, og som trenger læreplass. Satsingen følger opp Samfunnskontrakten for flere læreplasser (2022–2026) som har som mål at alle elever som er formelt kvalifiserte, skal få læreplass.

Rapporteringskrav og regelverk

Arbeidslivsbestemmelser

Arbeidskraft er den viktigste ressursen for å skape verdier, både for den enkelte bedrift og for samfunnet generelt. Det er viktig å ha et velfungerende arbeidsliv, preget av trygghet, forutsigbarhet og anstendige arbeidslivsvilkår. Gjennom en samlet politikk vil regjeringen fremme faste ansettelser, et organisert arbeidsliv og forsterke trepartssamarbeidet for å møte nye utfordringer i norsk arbeidsliv. Arbeidsmiljøloven er sentral, og det er viktig at den forsterkes og fornyes for å møte et arbeidsliv i stadig endring. På bakgrunn av forslag fra regjeringen er det allerede gjennomført flere tiltak på arbeidslivsområdet for å møte utviklingen i arbeidslivet og for å sikre trygge arbeidsforhold og et arbeidsliv der faste, hele stillinger er hovedregelen. Dette inkluderer blant annet oppheving av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, innstramming av regelverk for inn- og utleie fra bemanningsforetak, styrking av retten til heltid og endringer i arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvaret i konsern. I tillegg er det vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke arbeidstakernes arbeidsvilkår og at kravene til hvilken informasjon den skriftlige arbeidsavtalen skal inneholde er utvidet.

Kreativ næring består av aktører innenfor en rekke bransjer, og kan møte mange av de samme utfordringene som aktører i andre næringer. Kreativ næring har imidlertid noen særtrekk, og det er viktig å se på helheten av de ulike aktørene i næringen. Et av innspillene fra næringen i forbindelse med utarbeidelse av veikartet har vært at arbeidslivsbestemmelsene kan utgjøre en utfordring. Dette henger sammen med at mange aktører ikke nødvendigvis har arbeidshverdag fra klokken 8 til klokken 4, og at det kan være mer kvelds- og helgearbeid enn i en del andre bransjer. Dette kan for eksempel være tilfelle i forbindelse med en filmproduksjon, musikkarrangement o.l.

Kreative næring kjennetegnes av et fåtall større og mange små selskaper, og en høy andel frilansere og selvstendig næringsdrivende. Tiltak knyttet til velferdsordningene for frilansere og selvstendig næringsdrivende vil derfor være særlig viktig for kreativ næring. Regjeringen gjennomførte høsten 2023 en innspillsrunde knyttet til de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Innspillsrunden inngår i et større utredningsarbeid knyttet til de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende og frilansere, blant annet for å konkretisere og følge opp ambisjoner i Hurdalsplattformen. Formålet med innspillsrunden har vært å få mer informasjon om hvilke utfordringer selvstendige og frilansere selv opplever med rettighetene de har, slik at regjeringen bedre kan vurdere hvilke justeringer og eventuelle forbedringer det er behov for. Samlet sett mener regjeringen at selvstendig næringsdrivende og frilansere har gode rettigheter, men det finnes noen problemstillinger som det er behov for å se nærmere på.

Fra innspillsrunden har det kommet frem at selvstendiges og frilanseres kjennskap til egne rettigheter er lav, og det trekkes frem at en del av årsaken til dette er at informasjonen er lite tilgjengelig og vanskelig å sette seg inn i. I møte med Arbeids- og velferdsetaten synes mange at systemet bærer preg av at det i all hovedsak er lønnstakere som henvender seg til etaten, og at saksbehandlerne har noe begrenset kompetanse om rettighetene til selvstendige og frilansere, og spesielt de med kombinerte inntekter. Regjeringen arbeider med å følge opp innspillene som har kommet i innspillsrunden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2023 bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å kartlegge utfordringene knyttet til informasjon og veiledning om og forvaltning av inntektssikringsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og brukere med kombinerte inntekter samt utrede mulige forbedringsområder og tiltak. Endelig rapport skulle leveres i juni 2024, men arbeidet har tatt noe lengre tid enn forventet og vil fortsette utover høsten 2024.

Skatter og rapporteringskrav

Aktørene i kreativ næring møter på lik linje med annet næringsliv rapporteringskrav og skatteregler. Små bedrifter og enkeltpersonforetak har mindre administrativ kapasitet til å drive med aktiviteter som ligger utenfor kjernevirksomheten, og kan derfor oppleve større byrder knyttet til å rapportere og overholde regelverk.

Et sentralt tema i innspill fra næringen til veikartet har vært behov for mer forutsigbare rammevilkår gjennom forenkling av skatte- og avgiftssystemer for kulturtjenester. Næringen viser til at merverdiavgiftssystemet fremstår som komplisert og uoversiktlig for mange kulturnæringsaktører, og at det er store forskjeller og usikkerhet knyttet til tolkning av momsregelverk. Det kan være krevende å vite hvilke deler av virksomheten som er omfattet av momsplikt og hvilke som ikke er det, samt hvordan man finner riktig avgrensning. Dette kan gi både praktiske problemer, samt konkurransemessige og økonomiske effekter som følge av administrative tilleggsbelastninger og merverdiavgift som låses inne.

Det skal være enklest mulig å forholde seg til det offentlige, enten det gjelder rapporteringskrav, regelverk eller virkemiddelapparat. Regjeringen vil redusere næringslivets kostnader ved å forenkle eksisterende regelverk og gjøre det lettere for bedrifter å håndtere nødvendige rapporteringsplikter. Videreutvikling av gode digitale løsninger står sentralt i forenklingsarbeidet.

Regjeringen vil føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk. Det norske skattesystemet bygger på grunnleggende prinsipper om brede skattegrunnlag og likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer. Dagens merverdiavgiftsregler på kulturområdet er et resultat av omfattende vurderinger. Målet om effektivitet, herunder å begrense de administrative kostnadene, var sentralt i utarbeidelsen av gjeldende regler. Som en oppfølging av Kulturmomsutvalget (NOU 2008:7) ble det gjennomført regelendringer som medførte at kinoer, museer, gallerier, opplevelsessentre og fornøyelsesparker i dag er underlagt avgiftsplikt med lav sats for billettomsetningen, med rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Regjeringen legger ikke opp til en ny gjennomgang av merverdiavgiftsreglene for kultursektoren. Skatteutvalget har i NOU 2022:20 «Et helhetlig skattesystem» gitt anbefalinger knyttet til dagens merverdiavgiftssystem, blant annet foreslår utvalgets flertall at dagens merverdiavgiftsfritak og reduserte satser avvikles.