Forord
De siste tre tiårene har produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien blitt trappet ned som følge av redusert etterspørsel. Nedtrappingen har foregått både i Norge og de aller fleste andre europeiske land. Russlands krig mot Ukraina gjør at nedskaleringen i norsk produksjonskapasitet må snus.
Tilgang på luftvern, missiler, artilleriammunisjon og annet forsvarsmateriell er avgjørende for at Ukraina skal kunne fortsette forsvarskampen sin. For å opprettholde og utvide støtten til Ukraina må produsentene av relevant forsvarsmateriell bygge ut kapasiteten sin. Dette vil også bidra til å styrke egen og alliert forsvarsevne.
Regjeringen har utformet dette veikartet for å legge til rette for en helhetlig tilnærming til utfordringene knyttet til økt produksjonskapasitet. Veikartet beskriver tiltak som tar for seg både kort- og langsiktige behov. Veikartet skal være en rettesnor for regjeringens videre arbeid med å støtte oppbyggingen av forsvarsindustriell produksjonskapasitet.
Det er i første rekke forsvarsindustriens eget ansvar å utvide egen produksjonskapasitet. Norsk forsvarsindustri har etter fullskalainvasjonen av Ukraina investert betydelig i egen kapasitet. Statens fremste virkemiddel for å støtte oppunder økt produksjonskapasitet er ved å inngå store og forpliktende anskaffelseskontrakter med industrien. Kontraktene gir bedriftene forutsigbarheten som trengs for å investere i egen kapasitet.
Det viktigste tiltaket for å styrke norsk og vestlig produksjonskapasitet er derfor den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Planen gir en langsiktig og politisk bindende ramme for statens investeringer i forsvarsmateriell.
Nødvendige tiltak for å støtte Ukraina videre og ivareta egen og allitert beredskap, vil ikke alltid være i tråd med bedriftsøkonomiske målsetninger. I noen tilfeller har og vil regjeringen gi støtte til norsk forsvarsindustri for å unngå at de utgjør en flaskehals for materielleveranser til Ukraina.
I samråd med industrien har regjeringen kommet fram til fire hovedutfordringer for å øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri. Disse er tilgang på kapital, regulatoriske utfordringer, potensielt sårbare verdikjeder og langsiktig tilgang på kompetanse.
I lys av krigen i Ukraina har regjeringen støttet industrien med å utvide produksjonskapasiteten. Vi ønsker at veikartet skal bidra til å samordne og styrke dette arbeidet i årene som kommer.
Bjørn Arild Gram
Forsvarsminister
Cecilie Myrseth
Næringsminister