1 Mål for økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri
Regjeringen vil bidra til å bygge opp produksjonskapasiteten slik at norsk industri kan levere til ukrainske, allierte og nasjonale behov. Regjeringen har som ambisjon å øke produksjonen i norsk forsvarsindustri slik at den i minst mulig grad skal være en flaskehals som begrenser omfanget av norsk og alliert militær støtte til Ukraina.
Norsk forsvarsindustri har allerede gjort betydelige investeringer for å øke produksjonskapasiteten. I tillegg har regjeringen bidratt til å utløse ytterligere investeringer i norsk produksjonskapasitet. Det er både gjort ved å forsere eksisterende kontrakter og ved å medfinansiere kapasitetsutvidelse hos industrien. Formålet med at staten bidrar økonomisk er å framskynde utvidelser, samt utløse og forsterke private investeringer til samme formål.
Veikartet presenterer regjeringens helhetlige plan for å utvikle og øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri. Virkemiddelbruken innrettes mot områder som vurderes å gi størst militærstrategisk effekt for Ukraina, Norge og allierte. Områder der norsk forsvarsindustri har et komparativt fortrinn og er av vesentlig betydning for ukrainske, norske og allierte kapasiteter blir prioritert.
Regjeringens prioriteringer er som følger:
- NASAMS-luftvern, rakettmotorer og militære høyeksplosiver.
- Nyvinnende teknologi som kan gi vesentlige operative fordeler.
- Artilleriammunisjon og øvrig produksjon som vil ha en direkte militær nytteverdi.
Verdikjedene som leder til de ulike produktene som prioriteres er også omfattet av tiltak i veikartet. Mindre bedrifter som produserer nøkkelkomponenter og innsatsfaktorer og store produsenter som setter sammen våpensystemer er begge viktige.
Tiltakene i veikartet er en forlengelse av den forsvarsindustrielle strategien og skal i sum bidra til at den kraftfulle satsingen på Forsvaret i ny langtidsplan (Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet. Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036) blir mulig å realisere. Tiltakene skal være med på å styrke norsk og alliert evne til å yte effektiv militær støtte til Ukrainas forsvar mot Russlands angrepskrig. I tillegg er tiltakene viktige for den felles allierte innsatsen for å bygge opp produksjonskapasiteten i europeisk forsvarsindustri. Med dette viser regjeringen solidaritet, vilje til byrdefordeling og tar ansvar for å øke produksjonen nasjonalt for å bidra til å møte alliansens behov. Norske, ukrainske og allierte behov henger sammen og er i mange tilfeller overlappende. Derfor gjøres det ikke noen innbyrdes prioritering.
Det vil være kapitalkrevende å øke produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien. Regjeringens viktigste tiltak for å finansiere økt produksjonskapasitet er investeringene i ny langtidsplan. I tillegg til den økte etterspørselen etter materiell som langtidsplanen medfører vil det være nødvendig med ytterligere tiltak for raskt å øke produksjonen av prioriterte forsvarsprodukter og ivareta behovet for beredskapskapasitet. Det næringsrettede virkemiddelapparatet vil kunne benyttes for å utløse økonomisk bærekraftige investeringer. Særskilte tiltak vil ivareta behovet for beredskapskapasitet. Regjeringen vil også gjennomføre andre tiltak for at produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien økes effektivt.
Tidsfaktoren er en særlig utfordring. Russland har innført krigsøkonomi og økt produksjonen av forsvarsmateriell betydelig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at behovene for forsvarsmateriell både i Ukraina, hos allierte og nasjonalt er prekære. Dette fordrer at økt produksjonskapasitet må etableres langt raskere enn det som har vært normal praksis tidligere. Tiltakene skal samlet bidra til at ytterligere økt produksjonskapasitet etableres raskt og effektivt.
Fakta: Økonomisk støtte til økt produksjonskapasitet siden 2022
Siden Russlands fullskalainvasjon har regjeringen gitt støtte til en rekke prosjekter for å utvide produksjonskapasiteten i norsk og ukrainsk forsvarsindustri:
- Avtale med Nammo om å produsere artilleriammunisjon for 1,95 mrd. kroner for å dekke nasjonale behov. Totalrammen for anskaffelsen er på om lag 5,23 mrd. kroner.
- Felles skandinavisk initiativ der Norge har inngått avtale med Nammo for leveranse av artilleriammunisjon til Ukraina. Norges andel er på 200 mill. kroner av en total ramme på om lag 600 mill. kroner.
- Norsk deltakelse i EU-programmet ASAP som skal bidra til å øke produksjonen av ammunisjon. Den norske kontingenten er på om lag 190 mill. kroner.
- Medfinansiering av norske bedrifters ASAP-prosjekter på 950 mill. kroner. Tilskudd fra ASAP vil utløse milliardinvesteringer i produksjonskapasitet for ammunisjon, missiler og sprengstoff.
- Om lag 1 milliard kroner til etableringen av en ny produksjonslinje for artilleriammunisjon og rakettmotorer hos Nammo.
- Inntil om lag 940 mill. kroner til forhåndsbestilling av komponenter med lang ledetid for å forsere oppgradering av luftvernsystemet NASAMS og utviklingen av egen luftvernstruktur.
- Støtte til Nammo for lisensproduksjon av artilleriammunisjon i Ukraina.