Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien

Til innholdsfortegnelse

3 Innsatsområder

3.1 Anskaffelser av forsvarsmateriell

Offentlige anskaffelser er tidkrevende. Gjennomsnittstiden fra et prosjekt settes i gang til kontraktsignering er minst fire til fem år. Utbetalinger og leveranser kommer etter det igjen. For å understøtte norske, allierte og ukrainske behov for raskere tilgang til forsvarsmateriell, vil derfor regjeringen arbeide for at anskaffelser av forsvarsrelatert materiell skal gjennomføres raskere. I den varig endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, er det viktig å bruke handlingsrommet i anskaffelsesregelverkene som gjelder for forsvarsmateriell.

Det er åpning for å gjøre forenklinger og tilpasninger i fremskaffelsesprosesser som kan føre til raskere gjennomføring. Før tidkrevende utredninger settes i gang skal det vurderes om det er behov og grunnlag for å gjøre forenklinger og tilpasninger i fremskaffelsesprosessene. Fordelene ved raskere gjennomføring må veies opp mot risikoen for feilinvesteringer. Ved store investeringsbeslutninger gjennomfører normalt eksterne fagmiljøer kvalitetssikring av prosjektene. Hensikten med dette er å bistå regjeringen med en uavhengig vurdering. Dette er viktig og styrker regjeringens beslutningsgrunnlag. I prosjekter der det er åpenbart at det ikke finnes flere alternativer kan det være grunnlag for å gi unntak for tidlig utredning av prosjektet og kvalitetssikring av konseptvalg. Eksempler på når dette er gitt tidligere, er store oppgraderingsprosjekter av eksisterende infrastruktur eller ved gjenanskaffelse av donert materiell.

For å styrke evnen til å gjennomføre anskaffelser i forsvarssektoren har Stortinget vedtatt å heve beløpsgrensen for når forsvarssektorens anskaffelser krever Stortingets godkjenning. For store materiellprosjekter er grensen hevet fra 500 mill. kroner til 1 mrd. kroner, for effektiv gjennomføring av prioriterte tiltak for rask styrking av forsvarsevnen. Internasjonalt materiellsamarbeid rundt sentrale våpensystemer som missiler og luftvern kan bidra til økt produksjonskapasitet hos norsk industri. Samarbeid om anskaffelser kan føre til økt produksjonsvolum og dermed bidra til å etablere mer produksjonskapasitet. Industrisamarbeidsavtaler gir bedret markedsadgang for norske leverandører og bidrar til at anskaffelseskostnaden returneres til Norge gjennom krav til avtaler med norske leverandører. Avtalene er rettet inn mot de prioriterte teknologiske kompetanseområdene i den nasjonale forsvarsindustrielle strategien. Regjeringen bruker industrisamarbeidsavtaler for å opprettholde og styrke kapasiteten i norsk forsvarsindustri.

Erfaringsmessig vil materiell og komponenter utviklet og produsert i Norge utgjøre om lag en tredjedel av anskaffelsene til Forsvaret. Økte ordre fra Forsvaret kan gi økt forutsigbarhet og bidra til resultater som også kan investeres i økt lønnsom produksjonskapasitet. Ved anskaffelser av forsvarsmateriell fra utenlandske leverandører vurderer regjeringen fortløpende krav om industrisamarbeidsavtaler i henhold til etablert praksis.

I tråd med Hurdalsplattformen vil regjeringen utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, også innenfor forsvarsfeltet, der bruk av unntaksbestemmelsene blant annet åpner for direkteanskaffelser av materiell og tjenester. Regjeringen vil i de tilfeller det er nødvendig for å ivareta vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser anvende unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen for å sikre nasjonal forsyningssikkerhet og beredskap. Dette kan blant annet innebære at det anskaffes direkte fra nasjonale leverandører eller at det stilles krav om industrisamarbeidsavtaler med utenlandske leverandører. Forsvarsdepartementet er i ferd med å revidere Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren (ARF) med sikte på å effektivisere anskaffelser i forsvarssektoren ytterligere. Det er flere mekanismer i gjeldende regelverk som kan lempe på kravene til leverandørene ved inngåelse av kontrakter. Det gjelder blant annet sanksjonsmuligheter og forskuddsbetaling i henhold til ARF. Forsvarsdepartementet vil også igangsette et arbeid med ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. I dette arbeidet vil departementet ta hensyn til den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, herunder behovet for raskere anskaffelsesprosesser og strengere krav til forsyningssikkerhet og beredskap. Regjeringen vil også fortsette å utnytte det handlingsrommet som ligger innenfor anskaffelsesregelverket med tanke på å øke tempoet i anskaffelsesprosessene.

Regjeringen vil prioritere å:

  • Inngå kontrakt med KDA om leveranse av norskprodusert luftvern i samsvar med den nye langtidsplanen så raskt som mulig. (FD)
  • Inngå kontrakt med Nammo om leveranse av stridsavgjørende ammunisjon i samsvar med den nye langtidsplanen så raskt som mulig. (FD)
  • Utnytte mulighetene i statens og forsvarssektorens prosjektmodeller til å gi hurtigere fremdrift for prioriterte prosjekter. (FD, FIN)
  • Benytte kontraktstrategier og -former i forsvarssektoren som bidrar til større langsiktighet, mer forutsigbarhet og økt fleksibilitet, herunder større bruk av forskudd når det kan knyttes til økt produksjonskapasitet, prioritet hos leverandører eller raskere leveranser. (FD)
  • Utnytte at terskelverdien på hvilke anskaffelser av forsvarsmateriell som må til Stortinget er hevet fra kostnadsramme på 500 mill. kroner til 1 mrd. kroner. (FD)
  • Øke bruken av hurtiganskaffelser knyttet til regjeringens prioriterte områder for utvidet produksjonskapasitet, og særskilt for anskaffelse av banebrytende teknologier. (FD)
  • Raskt inngå langsiktige leveransekontrakter i tråd med gjeldende regelverk for materiell som inngår i styrkingen av Forsvaret i ny langtidsplan og vurdere en utbetalingsprofil som gir raske og stabile leveranser av særskilt prioritert produksjon. (FD)

3.2 Kapitaltilgang og internasjonalt samarbeid

Økt produksjonskapasitet krever investeringer hos bedriftene. Ett av flere usikkerhetsmomenter for bedriftene er hvor lenge etterspørselen vil holde seg høy. Den økonomiske risikoen ved investeringer er i stor grad knyttet til utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Gitt slik usikkerhet, vil flere bedrifter vegre seg mot investeringer som ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet er lønnsomme. Dette kan gjøre at potensielt samfunnsmessig nyttige investeringer ikke gjennomføres.

Deler av norsk forsvarsindustri har også begrenset tilgang på kapital for å kunne skalere opp lønnsom produksjonskapasitet raskt. Utfordringsbildet varierer fra bedrift til bedrift. Statens viktigste verktøy er å inngå store og langsiktige kontrakter for anskaffelse av forsvarsmateriell og tjenester. Ny langtidsplan for Forsvaret legger opp til at bevilgningene til Forsvaret skal øke med om lag 632 milliarder kroner (2025-prisnivå) over 12 år. En stor del av bevilgningene skal gå til anskaffelser av nytt materiell. En del av dette materiellet vil bli levert av norsk industri, enten som hovedleverandør eller som underleverandører.

Statens næringsrettede virkemiddelapparat, blant annet gjennom den statlige norske eksportfinansieringsordningen Eksfin, kan benyttes også av bedrifter som produserer forsvarsrelatert materiell eller tjenester. Eksfin kan både finansiere eksporttransaksjoner og investeringer i Norge når disse skal bidra til eksport, f.eks. ved å produsere varer som skal eksporteres. Et forsvarsindustrielt eksempel på en eksportkontrakt finansiert av Eksfin, er den mellom KDA og Polen i 2023 om salg av et kystforsvarssystem til en verdi av om lag 16 milliarder kroner.

Staten har også mulighet for å utstede garantier for å bygge nye produksjonsanlegg, med mål om å øke produksjonskapasiteten. Dette er tidligere gjort i forbindelse med anskaffelse av kampfly, da staten stilte en garanti for byggingen av en komposittfabrikk for KDA. Garantien reduserte KDA sin investeringsrisiko knyttet til å bygge fabrikken.

Regjeringen og Nammo samarbeider for å etablere økt produksjon av rakettmotordeler og bøssinger til artilleriammunisjon. I dette samarbeidet muliggjør staten, ved en langsiktig avtale om en garantert produksjonskapasitet, Nammo sin etablering av nye produksjonslokaler og utstyr til produksjonen. Resultatet er en betydelig styrking av Nammo sin evne til å framstille artilleriammunisjon og rakettmotorer i Norden.

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har gjort det nødvendig for regjeringen å ta grep for raskt å bidra til økt forutsigbarhet for Nammo. Forsvaret har derfor inngått en avtale med bedriften om å produsere artilleriammunisjon for 1,95 mrd. kroner for å dekke nasjonale behov. Totalrammen for anskaffelsen av artilleriammunisjon er på om lag 5,23 mrd. kroner. Avtalen har også bidratt til at Nammo har kunnet frigjøre egne investeringsmidler, som igjen kan benyttes til investeringer i egen produksjonskapasitet.

Regjeringen har åpnet for både direktesalg og teknologioverføring av norsk forsvarsmateriell til Ukraina. For å støtte ukrainsk forsvarsindustri har regjeringen også bidratt økonomisk til at norsk artilleriammunisjon kan produseres i Ukraina. Slik støtter regjeringen oppbygging av ukrainsk forsvarsindustri. I det videre arbeidet vil regjeringen vurdere å støtte utvidet produksjonskapasitet i norsk industri, uavhengig av om utvidelsen skjer i Norge, Ukraina eller allierte land.

Regjeringen vil prioritere å:

  • Ha dialog med Chemring Nobel om muligheter for utvidet produksjonskapasitet av militære eksplosiver. (NFD, FD)
  • Ha dialog med Nammo om muligheter for at selskapet kan etablere ytterligere produksjonskapasitet for rakettmotorer utover det som allerede er besluttet. (NFD, FD)
  • Vurdere egenkapitaltilførsel for å muliggjøre investeringer i lønnsomme prosjekter som bidrar til statens mål med eierskapet. (NFD)
  • Vurdere måter å bidra med risikoavlastning og eventuelle andre tiltak til forventet bedriftsøkonomisk ulønnsomme investeringer, men som etablerer ny kapasitet som er av samfunnsmessig nytte. (FD)
  • Vurdere å bidra til investeringer i økt produksjonskapasitet i kritisk norsk produksjon av forsvarsmateriell. (FD)
  • Søke norsk deltakelse i EUs nye forsvarsindustrielle program (EDIP). (FD)
  • Etablere en søknadsbasert ordning for støtte til økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, etter modell fra eksisterende ordninger i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Ordningen skal fortrinnsvis ses i sammenheng med eventuell norsk deltakelse i EDIP. (FD, NFD)
  • Vurdere tiltak for å øke produksjonskapasiteten ved at norsk forsvarsindustri etablerer kapasitet i allierte land og/eller i Ukraina. (NFD, FD)
  • Legge til rette for økt internasjonalt materiellsamarbeid. (FD)
  • Arbeide for at den nordiske investeringsbanken (NIB) skal finansiere prosjekter med forsvarsformål. (FIN)

Fakta: Internasjonale initiativer for økt produksjonskapasitet

EU har lansert programmet Act in Support of Ammunition Production (ASAP), der europeisk forsvarsindustri kan motta støtte til å utvide egen produksjon. Norge deltar i ASAP med et bidrag på om lag 190 mill. kroner. Deltakelsen utløser en samlet investering i norsk produksjonskapasitet på om lag 3 mrd. kroner i et spleiselag mellom EU, norske myndigheter og industrien selv. De norske bedriftene Chemring Nobel, Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Nammo fikk full uttelling i ASAP og dermed støtte til alle de seks konkrete prosjektene de søkte om. De norske ASAP-prosjektene mer enn dobler bedriftenes evne til å levere eksplosiver, rakettmotorer, missiler og artilleriammunisjon.

I tillegg har EU etablert European Defence Industry Reinforcement through common Procurement Act (EDIRPA), et program til støtte for mer samordnede anskaffelser. NATO har lansert et eget initiativ for å øke produksjonskapasitet i alliansen Defence Production Action Plan (DPAP).

EU vil etablere et European Defence Industry Programme (EDIP), som er en oppfølger til ASAP og EDIRPA. Både NATOs og EUs initiativer er forsøk på å skalere opp produksjonskapasitet for å understøtte Ukraina, men også for at industrien skal kunne levere raskere på økt alliert etterspørsel etter forsvarsmateriell.

Fakta: Det næringsrettede virkemiddelapparatet

Det næringsrettede virkemiddelapparatet omfatter en rekke ulike ordninger for kapital, kompetanse og nettverk for å fremme teknologiutvikling, innovasjon, næringsutvikling og internasjonalisering. Det kan også benyttes av bedrifter i forsvarsindustrien. Ordningene forvaltes av flere virkemiddelaktører slik som Innovasjon Norge, Eksfin, Nysnø, Investinor, Siva, Norges forskningsråd og andre.

Norges forskningsråd

For å bidra til økt forskningsinnsats i næringslivet har Norges forskningsråd en rekke næringsrettede virkemidler. Det kan gis støtte både til prosjekter som bidrar til utvikling av nye teknologier og løsninger, og som fremmer konkurransedyktighet og økt verdiskaping i næringene.

Eksportfinansiering Norge (Eksfin)

Eksportfinansiering Norge (Eksfin) er en statlig forvaltningsbedrift som tilbyr finansielle tjenester for å fremme norsk eksport. Eksfin kan gi finansiering gjennom lån og garantier til kjøpere av norske eksportvarer- og tjenester og har i tillegg flere tilbud rettet mot norske eksportbedrifter. Tilbudet bidrar til at norsk næringsliv får kontrakter i utlandet.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge forvalter låneordninger som Lavrisikolåneordningen. Det er en markedsmessig ordning med en årlig utlånsramme på inntil 3,5 mrd. kroner. Under Innovasjonslåneordningen finnes flere risikolåneprodukter slik som Grønt vekstlån som skal bidra til å få gjennomført flere og større grønne prosjekter i hele landet. Innovasjonslåneordningen har en årlig utlånsramme på inntil 3 mrd. kroner.

Siva

Siva utvikler, eier og finansierer nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling, herunder næringshageprogrammet, inkubasjonsprogrammet og Katapult-ordningen. Gjennom det heleide datterselskapet Siva Eiendom Holding AS investerer Siva i bærekraftige industriområder, næringseiendom og innovasjonsbygg. Eiendomsvirksomheten er selvfinansierende og drives kommersielt med krav til avkastning.

InvestEU

Norge har inngått avtale med EU om å delta i EUs nye investeringsprogram InvestEU i perioden mellom 2021 og 2027. InvestEU gir næringslivet tilgang til finansielle instrumenter i en størrelsesorden vi ikke tilbyr gjennom vårt nasjonale virkemiddelapparat.

3.3 Regulatoriske endringer

I likhet med andre næringer, møter også forsvarsindustrien en rekke offentlige instanser i prosesser der de ønsker å endre produksjonsinfrastrukturen eller bygge ut nye anlegg for økt produksjonskapasitet. Utfordringene på dette feltet er spesielt krevende å håndtere for små og mellomstore bedrifter, og tiltak som effektivt treffer dem er viktige.

For å gjøre det enklere å selge og produsere norsk forsvarsmateriell til Ukraina har regjeringen åpnet både for direktesalg av materiell og for lisensproduksjon av norsk forsvarsmateriell i Ukraina. Dette gjør det mulig for norske leverandører å selge materiell direkte til Ukraina, i tillegg til at åpningen for lisensproduksjon i Ukraina gjør det mulig å produsere materiell under norsk lisens i Ukraina.

Forsvarsindustrien har rapportert at tilgang på elektrisk kraft er avgjørende for å øke produksjonskapasiteten. Nettselskapene har tilknytningsplikt og kan etter dagens regelverk ikke diskriminere mellom ulike næringsaktører som ønsker nettilgang. Regjeringen har besluttet å innføre modenhetskriterier med formål om å prioritere prosjekter som faktisk gjennomføres, og forhindre at umodne prosjekter fortrenger realistiske prosjekter. Energidepartementets handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet slår fast at nødvendige samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur skal slippe å stå i kø for nettilgang som følge av manglende kapasitet i regional- og transmisjonsnettet. Kraftkrevende forsvarsindustri bør både ha gode forutsetninger for å demonstrere gjennomføringsevne og dermed modenhet, herunder gjennom langsiktige leveransekontrakter. Det er avgjørende at aktører som ønsker nettkapasitet tar tidlig kontakt med sitt nettselskap slik at nettselskapet kan legge til rette for at aktøren får tilknytning til nettet så raskt som mulig. Samtidig arbeider regjeringen med å definere hvordan forsvars- og sikkerhetspolitiske hensyn skal prioriteres ved tilknytning til kraftnettet.

Kraftig vekst i forsvarsindustrien på kort tid kan kreve tilrettelegging fra berørte kommuner, for eksempel i form av oppbygging av offentlige tjenester som for eksempel skole og helse, boliger og infrastruktur.

Regjeringen vil prioritere å:

  • Utrede eventuelle uhensiktsmessige regulatoriske hindre for etablering av ny produksjonskapasitet for prioritert produksjon som f.eks. luftvern, missiler og eksplosiver, med sikte på å forenkle prosessen for bedriftene. (FD, NFD, KDD, KLD)
  • Gå i tidlig dialog med industrien og relevante kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter for å bidra til effektiv planlegging av nye industriområder for forsvarsindustrien. (FD, KDD)
  • Innlede dialog med relevante kommuner og fylkeskommuner om areal- og samfunnsmessige virkninger av planlagte kapasitetsøkninger, bl.a. behov for arbeidskraft, boliger, tjenestetilbud og infrastruktur. (FD)
  • Arbeide med hvordan forsvars- og sikkerhetspolitiske hensyn, herunder forsvarsindustrien, skal prioriteres ved tilknytning til kraftnettet. (ED, JD, FD)
  • Utnytte handlingsrommet i EØS-avtalens artikkel 123 for unntak fra regelverket i avtalen der nasjonale sikkerhetsinteresser tilsier dette. (FD)

3.4 Verdikjeder

Gjennom å investere i og styrke det norske Forsvaret, øker vår felles forsikringspremie. Et styrket forsvar er likevel ikke en garanti for at forsikringspremien er tilstrekkelig for ethvert hendelsesforløp. Dersom det i fremtiden skulle bli nødvendig med økte forsvarsmateriellbeholdninger utover det planlagte, er det også nødvendig at forsvarsindustrien er i stand til å omstille seg for nye behov. For å styrke den samlede beredskapen bidrar staten til økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien.

For å fremstille produktene sine er den norske forsvarsindustrien avhengig av underleverandørene i sine verdikjeder. Disse verdikjedene er i stor grad både internasjonale og komplekse. Det er bedriftene som i første rekke er ansvarlige for å ivareta sine egne verdikjeder. Myndighetene vil på sin side legge til rette for generelt mer robuste verdikjeder.

Tre tiår med en forsvarsindustri dimensjonert for fredstid og en stabil sikkerhetspolitisk situasjon har gjort at Norge ikke har videreført tidligere funksjoner for å kartlegge strategiske verdikjeder for forsvarsindustrien.

Allerede i dag går staten til forhåndsinnkjøp av komponenter som trengs i forbindelse med større anskaffelser. Slik kan behov for beredskap for produksjonskapasiteten ivaretas bedre. Dette er en modell som kan utvides. For luftvernsystemet NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) er anskaffelsen av komponenter med lang leveringstid (long lead items) allerede en integrert del av KDAs samarbeid med den amerikanske forsvarsindustrileverandøren Raytheon. Stortinget har godkjent et prosjekt for å investere i komponenter med lang leveringstid til NASAMS i en kontrakt med KDA. Det gir KDA muligheten til å kjøpe inn et visst antall slike komponenter for Norge i forkant av bestillinger på NASAMS. På den måten vil norske anskaffelser kunne prioriteres i bestillingskøen og leveransetid reduseres. Tilsvarende kan gjøres for andre produkter også.

Nærings- og fiskeridepartementet har etablerte råd for bla. drivstoff- og matvareberedskap. Rådene kan brukes som modell for å gjenopprette et tilsvarende beredskapsråd for leverandører av forsvarsmateriell. Et råd kan rettes inn med fokus på regjeringens prioriterte satsingsområder innenfor produksjonskapasitet. Et råd skal favne hele bredden av forsvarsindustrien.

I ny langtidsplan for forsvarssektoren legger regjeringen opp til at økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien skal defineres som en sektorpolitisk målsetting. I tråd med dette vil regjeringen forfølge flere spor for å etablere tilstrekkelig beredskapsproduksjon i Norge.

Regjeringen vil prioritere å:

  • Utrede et nasjonalt mål på beredskapsnivå av ammunisjon og våpensystemer, samt utrede behovet og kostnadene ved å etablere beredskapslagre av råvarer og komponenter for forsvarsmateriell. (FD)
  • Kartlegge sårbarheter i verdikjedene til store og små underleverandører som inngår i regjeringens prioriterte områder som luftvern, missiler, rakettmotorer og eksplosiver. (FD)
  • Etablere et beredskapsråd for produksjon av forsvarsmateriell. (FD, NFD)
  • Styrke samarbeidet og avklare ansvarsfordeling for produksjonskapasitet mellom NFD og FD. (NFD, FD)
  • Bidra til nasjonal produksjon av hexamin, en viktig innsatsfaktor i produksjonen av militære eksplosiver. (FD)
  • Utrede og identifisere behov rundt forsyningssikkerhet for innsatsfaktorene knyttet til nasjonal produksjon av eksplosiver. (FD, NFD)
  • Utrede behovet for å legge til rette for sertifisering av ytterligere underleverandører for aktuelle leverandører av luftvern, missiler, rakettmotorer og eksplosiver. (FD, NFD)
  • Kartlegge tilgang på innsatsfaktorer som er avgjørende for produksjonen av prioriterte produkter i norsk forsvarsindustri. (FD)

3.5 Industrialisering av banebrytende teknologi

For særlig de mindre innovasjonsbedriftene bidrar statlig finansiell støtte til forskning og utvikling (FoU) til å utløse private investeringsmidler, som er en forutsetning for industrialisering av ny teknologi. Industrialiseringen av ny teknologi bidrar totalt sett til å oppskalere forsvarsmateriellproduksjonen. Regjeringen støtter FoU og ønsker å styrke grunnlaget for innovasjon gjennom en nasjonal ordning for forsvarsrettet forskning og utvikling (FoU) ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). I tillegg kommer støtte gjennom FFIs innovasjonssatsing for forsvarssektoren (ICE worx) og Forsvarets egen CD&E-ordning (Concept Development & Experimentation) for testing og utvikling av nytt materiell i tråd med Forsvarets behov. Et samarbeid mellom Innovasjon Norge og forsvarssektoren utvikles i 2024–2025 for å etablere en felles inngang til forsvarssektoren for det sivile næringslivet. Dette omfatter blant annet finansieringsmuligheter og tiltak for aktører som ønsker å samarbeide med forsvarssektoren. I tillegg kommer Forsvarsdepartementets egen FoU-støtteordning.

Videre pågår det en rekke multinasjonale innovasjonsaktiviteter der allierte aktører kan blant annet delta i Det europeiske forsvarsfondet (EDF), NATOs innovasjonsfond og NATO-akseleratoren Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (DIANA). Sivile næringsrettede virkemidler for forskning og innovasjon kommer i tillegg.

I moderne krigføring endres strategier, våpen og understøttelsesmetoder raskt, og påvirker dermed hva som må produseres. Endringsevne og hurtig, målrettet innovasjon er sentralt i en slik kontekst og må bygge på forskning, industrisamarbeid og eksisterende kompetanse. Optimalisering av produksjonskapasitet krever også systematisert erfaringslæring. Slik læring kan i dag bygge på erfaringene fra krigen i Ukraina og effekten av ulikt materiell som utvikles og benyttes i Ukraina. Regjeringen har lansert et innovasjonsprosjekt mellom myndighetene, FFI og forsvarsindustrien for støtte til og erfaringsoverføring fra ukrainsk innovasjons- og forsvarsevne. Prosjektet bygger på det allerede eksisterende trekantsamarbeidet, der industri, forskning og bruker skal identifisere svakheter som kan utbedres og tiltak som kan implementeres. Prosjektet skal i tillegg styrke FFIs samarbeid og nettverk, og gi tilgang til erfaringer og kompetanse fra den pågående krigen i Ukraina med formål om å forbedre fremtidig norsk forsvarsevne.

Forsvarsmateriell (FMA) lanserte i april 2023 en internettportal med informasjon om anskaffelsesprosessen i forsvarssektoren, juridiske og politiske rammer, industri- og materiellsamarbeid som er nyttig for industrien. Dette er ment som et lavterskeltilbud også for små og mellomstore bedrifter og aktører som tradisjonelt ikke tilhører norsk forsvarsindustri. Det pågår nå et arbeid for å videreutvikle nettsiden for materiell som er relevant for Ukraina.

Et avgjørende og svært krevende steg er å gå fra forskning og utvikling til industriproduksjon. Tiltakene i dette kapittelet er særlig innrettet mot dette avgjørende punktet.

Regjeringen vil prioritere å:

  • Rette nasjonale forsvarsrettede FoU-midler inn mot banebrytende teknologier som kvanteteknologi og kunstig intelligens for å bidra til å bygge nasjonal kompetanse og kapasitet. (FD, NFD)
  • Revidere og oppdatere den forsvarsindustrielle strategien. (FD)
  • Videreutvikle den nasjonale FoU-ordningen for forsvarssektoren. (FD)
  • Vurdere muligheten for å bruke statlige investeringsfond til å investere i selskaper som utvikler og industrialiserer forsvarsrelatert teknologi. (NFD, FD)
  • Kanalisere økte midler til hurtig industrialisering av den mest lovende nye teknologien der produktene sendes til Ukraina for å settes i operativ bruk tidlig gjennom et prosjekt innrettet mot dette ved Forsvarets forskningsinstitutt. (FD)
  • Utrede muligheten for å etablere en ordning i det næringsrettede virkemiddelapparatet for finansiering av innovasjonsprosjekter som bidrar til å utvikle og teste teknologi og nye løsninger til nytte for Forsvaret og forsvarsindustrien. (NFD, FD)

3.6 Kompetanse

Økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien vil kreve flere ansatte med fagkompetanse knyttet til eksisterende teknologi, og rekruttering av kompetanse knyttet til nye teknologier. Flere bedrifter i norsk forsvarsindustri melder om økte personellbehov. Behovene varierer i et bredt spenn fra kvalifiserte fagarbeidere og til forskningsledere med relevante doktorgrader. Forsvarsindustrien konkurrerer imidlertid med det øvrige samfunnet om alle typer kandidater innenfor matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fag (MNT-fag).

I en akutt oppskaleringsfase vil derfor forsvarsindustrien være avhengig av en helhetlig prioritering og bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse. På sikt har automatisering av prosesser et potensiale til å effektivisere produksjon. Stadig mer effektivisering av produksjonsprosessene vil føre til at den enkelte tilsatte har tilgang til mer sensitiv informasjon, og kravene til sikkerhetsklareringer ventes å øke betydelig. For å kunne videreutvikle forsvarsindustrien vil det også være behov for å rekruttere flere ansatte på PhD-nivå som også må kunne sikkerhetsklareres.

Forsvarsindustriens bedrifter og virksomheter har frem til nå lykkes godt med å rekruttere og ivareta personell. Blant annet har flere av de større leverandørene av forsvarsmateriell utstrakt samarbeid med relevante utdanningsinstitusjoner, inkludert fagskoler, instituttsektoren, og universiteter og høyskoler.

Regjeringen har arbeidet for å øke produksjon av fagkompetanse gjennom insentiver for å styrke fagskoleutdanning (høyere yrkesfaglig utdanning), samt etter- og videreutdanning. Etter planen vil regjeringen legge fram en melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning innen utgangen av 2025, som blant annet adresserer utfordringer med å rekruttere kompetent personell. Regjeringen har også økt tildeling av studieplasser for høyere yrkesfaglig utdanning, spesielt innenfor teknologifagene.

Både KDA og Nammo er tilknyttet henholdsvis Fagskolen i Viken og Fagskolen Innlandet. Dette samarbeidet har vært sentralt for å bidra til utdanning av personer med kompetanse som er særlig sentral for forsvarsindustrien, og kan styrkes ytterligere for å øke tilfanget av fagarbeidere med videreutdanning til både disse og potensielt andre bedrifter i forsvarsindustrien.

Universitetene og høyskolene har ansvar for å dimensjonere sine studieporteføljer i tråd med både studiesøkning og arbeidsmarkedsbehovene. Regjeringen har i Utsynsmeldingen gitt føringer om at institusjonene skal prioritere helsefag, IT og områder som er viktige for det grønne skiftet. Kunnskapsdepartementet følger opp prioriteringene i etatsstyringsdialogen. For at institusjonene skal kunne dimensjonere i tråd med arbeidsmarkedsbehovene, er det viktig at de har god kontakt med aktørene i arbeidslivet, i dette tilfellet i forsvarsindustrien. Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har en viktig rolle i å informere om arbeidsmarkedsbehovene, og kan gi råd til aktører som har udekkede behov.

De kvalifikasjonene som forsvarsindustrien har behov for hos sine ansatte er delvis overlappende med Forsvarets behov og store deler av samfunnet forøvrig. Muligheter for gjenbruk av kompetansen til reservister og personell som har sluttet i Forsvaret bør utnyttes fullt ut.

Regjeringen vil prioritere å:

  • Sikre at Forsvarsdepartementet blir en del av Kompetansepolitisk råd, for slik å styrke koblingen av forsvarsindustriens kompetansebehov nærmere nasjonale kompetansetiltak. (FD, KD)
  • Gå i dialog med fylkeskommuner, regionale kompetansefora og kommuner, samt aktuelle bedrifter for å undersøke hvordan mer relevant personell kan rekrutteres og utdannes. (FD)
  • Utforske hvordan ordningen med nærings-PhD og offentlig sektor PhD kan utnyttes for å følge opp spesifikke behov i norsk forsvarsindustri og i Forsvaret. (FD, KD, NFD)
  • Oppfordre forsvarsindustrien til å utnytte tidligere forsvarsansatte til å dekke kompetansebehov. (FD, KD)
  • Legge til rette for at relevante virksomheter får delta i forsvarsrettede akseleratoraktiviteter, som for eksempel NATO DIANA. (FD)
  • Vurdere hvordan HK-dir kan bidra til å belyse framtidige kompetansebehov i forsvaret og forsvarsindustrien frem mot 2036. (FD, KD)