8 Konvensjoner, direktiver mv. om universell utforming i planlegging

8.1 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Konvensjonen (fra 2006) skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelser. Den skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norge ratifiserte konvensjonen i 2013.

Myndighetene har hovedansvaret for iverksettingen av FN-konvensjonen og har gjennom ratifiseringen forpliktet seg til å følge konvensjonen. Universell utforming i planlegging er en måte å følge forpliktelsene på.

8.2 Lov om likestilling og forbud mot diskriminering ­

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (Likestillings- og diskrimineringsloven) som trådte i kraft 1. januar 2018, har som formål å fremme likestilling og hindre diskriminering. Den er et virkemiddel for å oppnå likestilling og deltagelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Loven forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av blant annet funksjonsnedsettelse. Loven gjelder alle samfunnsområder:

§ 1 Formål

Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.

Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.

Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.

§ 12. Brudd på plikten til universell utforming eller individuell tilrettelegging

Brudd på §§ 17 og 18 om universell utforming og §§ 20, 21, 22 og 23 om individuell tilrettelegging regnes som diskriminering.

Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging, er uttømmende regulert i §§ 17 til 23 for de rettssubjektene og på de områdene disse bestemmelsene gjelder.

Likestillings- og diskrimineringsloven §17 første ledd om universell utforming har denne ordlyden:

«Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.»

Paragrafens fjerde ledd lyder slik:

«Plikten etter første ledd anses som oppfylt dersom virksomheten oppfyller krav til universell utforming i lov eller forskrift.»

Likestillings- og diskrimineringsloven § 35 fastslår at Diskrimineringsnemnda har myndighet til å håndheve loven i henhold til bestemmelsene i diskrimineringsombudsloven.

Dersom det foreligger brudd på bestemmelsene om universell utforming, kan saken bringes inn for Diskrimineringsnemnda til behandling.  Det er Diskrimineringsnemnda som behandler klager over diskriminering eller trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven. Diskrimineringsnemnda er et alternativ til domstolen og behandler klagesaker gratis. www.diskrimineringsnemda.no.

Likestillings- og diskrimineringsombudet gir veiledning i spørsmål som angår likestilling og diskriminering. Kilde: Likestilling- og diskrimineringsombudet, www.ldo.no.

8.3 Lov om kommuner og fylkeskommuner

I tråd med § 5-2 i lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) av 2018 skal kommunestyret og fylkestinget skal velge et råd for personer med nedsatt funksjonsevne. I den nye kommuneloven som tråde i kraft høsten 2019 ble kommunene og fylkeskommunene også pålagt å velge et eldreråd og et ungdomsråd eller et annet organ for medvirkning for ungdom.

I 2019 be det laget forskrift med utfyllende regler for rådene. Forskriften presiserer at rådene har rett til å uttale seg om alle typer saker som gjelder disse gruppene. Rådene kan også få møte- og talerett i folkevalgte organ. Det er laget veiledere for alle de tre ordningene, se under.

Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne er et rådgivende organ for kommunen og fylkeskommunen. Rådet har en lovpålagt rett til å uttale seg i saker som gjelder personer med nedsatt funksjonsevne. Rådets anbefalinger i konkrete saker vil være en del av grunnlaget for avgjørelsen som kommunen eller fylkeskommunen tar. 

Se på regjeringen.no om veiledere og råd for mer informasjon.