Verkstedklubben Motor Pratt og Whitney Norway Engine Center

1. INNLEDNING
Vi viser til klage datert 27.9.2010 som er oversendt ved brev fra Enhetsregisteret datert 10.12.2010, mottatt i Nærings- og handelsdepartementet 15.12.2010. Klagen fremmes av Fellesforbundet på vegne av Verkstedklubben Motor Pratt and Whitney Norway Engine Center.

Nærings- og handelsdepartementet har kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Vi viser til vurdering og vedtak i punkt 3 og 4.
2. HVA SAKEN GJELDER
Klagen gjelder vedtak fattet av Enhetsregisteret 10.12.2010 om å nekte registrering av Verkstedklubben Motor Pratt and Whitney Norway Engine Center (Verkstedklubben). Verkstedklubben er Fellesforbundets lokale organisasjonsenhet på arbeidsplassen. Enhetsregisterets vedtak om å nekte registrering er begrunnet i at Verkstedklubben ikke oppfyller vilkårene for å være en juridisk person.

Klager er ikke enig i dette. De mener at Verkstedklubben må anses som en juridisk person og således har registreringsrett i Enhetsregisteret. Klubben viser til at den må ha et organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret for å få etablert en bankkonto. Verkstedklubben har også blitt nektet registrering ved tre anledninger tidligere; i 2005, 2008 og 2009.
3. DEPARTEMENTETS VURDERING
Etter lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) § 17 første ledd første punktum skal registerføreren prøve om innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med enhetsregisterloven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Ved kontroll av om enheten er en registreringsenhet etter § 4, kan registerføreren også prøve om opplysningene er i samsvar med andre lover og forskrifter, jf. enhetsregister¬loven § 17 første ledd annet punktum. Saken reiser spørsmål om hvorvidt Verkstedklubben har krav på å bli registrert i Enhetsregisteret. Spørsmålet må løses på bakgrunn av reglene i enhetsregisterloven og forskrifter gitt i medhold av loven.

For å kunne registreres i Enhetsregisteret må enheten være å anse som en registreringsenhet etter enhetsregisterloven § 4. Bestemmelsen innebærer en registreringsplikt i Enhetsregisteret når enheten registreres i et av de tilknyttede registre. For enhetstyper som nevnt i enhetsregisterloven § 4 første ledd og som ikke har registreringsplikt, foreligger en rett til registrering i Enhetsregisteret. Dette følger av enhetsregisterloven § 12 annet ledd og forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret (enhetsregisterforskriften) § 8 første ledd.

Enhetsregisterloven § 4 åpner for registrering av ”selskaper, samvirkeforetak, foreninger, stiftelser, verdipapirfond, bo og andre juridiske personer”. Enhetsregisteret har lagt til grunn at spørsmålet blir om Verkstedklubben oppfyller vilkårene for å være en juridisk person. Departementet viser til at Verkstedklubben i det innsendte skjemaet har krysset av for at den søker registrering som forening/lag/innretning. Vi bemerker at det i all hovedsak vil være de samme momentene som inngår i en vurdering av om Verkstedklubben juridisk sett er en forening og dermed en selvstendig juridisk person, eller om Verkstedklubben er en juridisk person som ikke oppfyller kravene til de andre organisa¬sjonsformene som nevnes i enhetsregisterloven. Det vil således ikke være avgjørende om man velger forening eller juridisk person som utgangspunkt for vurderingen. Siden Verkstedklubben har søkt om registrering som forening, tar departementet derfor dette som utgangspunkt.

I juridisk teori er det lagt til grunn at en forening oppnår stilling som en juridisk person på stiftelsestidspunktet, jf. Geir Woxholts Foreningsrett 3. utgave 2008 på s. 151. Stiftelsen skjer normalt på en konstituerende generalforsamling der vedtekter vedtas, styret blir valgt og ev. andre oppgaver fordeles.  Det fremheves også at det er en forutsetning for at foreninger skal kunne anses som selvstendig rettssubjekt at medlemskapet må gi grunnlag for rettigheter og plikter internt.

For ordens skyld viser vi også til omtalen av begrepet ”juridisk person” i forarbeidene til enhetsregisterloven i Ot.prp. nr. 11 (1993-94)side 55. Der legges det vekt på at en juridisk person er et rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men som rettslig sett opptrer utad som en enhet og som erverver rettigheter og plikter. Fortolkning av avtale¬grunnlaget for enheten er sentralt for å avgjøre om det kan knyttes rettigheter eller plikter til den juridiske konstruksjonen som sådan.

Relevante momenter ved vurderingen av om Verkstedklubben er en egen forening vil være om klubben har egne vedtekter med formåls¬angivelse, om klubben gir medlemmene rettigheter og plikter ut over det som følger av medlemskapet i Fellesforbundet, og om klubben har styrende organer som kan for¬plikte klubben utad.

Verkstedklubben ble etablert i 2001, men har ikke egne lokale vedtekter. Det er dermed Fellesforbundets vedtekter som er det relevante avtale¬grunnlaget for Verkstedklubben. Vedtektenes regulering av forholdet mellom Fellesforbundet og Verkstedklubben setter en ramme for klubbens selvstendighet og dermed i hvilken grad den juridisk kan anses å være et selvstendig rettssubjekt. 

Formålet til Fellesforbundet er å organisere arbeidstakere og fremme deres lønns- og arbeidsvilkår, jf. punkt 1.2 i vedtektene. Det fremgår ikke av vedtektene at Verkstedklubben har et eget formål, og vi legger derfor til grunn at Verkstedklubben har det samme formålet som Fellesforbundet. Mangelen på et eget selvstendig formål for Verkstedklubben er et viktig moment som taler for at klubben ikke er et eget selvstendig rettssubjekt. 

Et annet sentralt vurderingstema er om Verkstedklubben gir medlemmene rettigheter og plikter. En forening kjennetegnes ved at medlemmene skal ha rettigheter og plikter. Hvilke rettigheter og plikter et medlem i Fellesforbundet har, er omtalt i vedtektene kapittel 2.3 og 2.4. Av rettigheter nevnes blant annet rett til veiledning og bistand i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår og forslags- og stemmerett på årsmøtet. Av plikter nevnes plikt til å betale kontingent og påta seg tillitsverv. Det fremgår ikke av vedtektene at medlemmene i Verkstedklubben har andre rettigheter og plikter enn det som følger av medlemskapet i Fellesforbundet. Vi legger derfor til grunn for vår vurdering at klubben ikke gir medlemmene rettigheter og plikter ut over det som følger av å være medlem i Fellesforbundet.

Etter departementets vurdering er mangelen på et eget selvstendig formål for Verkstedklubben og det at Verkstedklubben som sådan ikke gir medlemmene rettigheter og plikter, to sentrale forhold som tilsier at Verkstedklubben ikke oppfyller kravene til å være en egen forening i den forstand som er relevant for denne saken.

En forening vil normalt ha et styre som kan forplikte organisasjonen og utøve signeringsrett. Klubben har et eget styre, og det angis i vedtektene punkt 3.5.4 hvilke oppgaver styret skal utføre. Dette er organisatoriske oppgaver og oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår for å ivareta medlemmenes, avdelingens og Fellesforbundets interesser i bedriften. I Fellesforbundets vedtekter er det ikke gitt bestemmelser om at klubbstyret har signeringsrett. Klubben har heller ikke selv meldt inn bestemmelser om signatur. Når ingen kan forplikte klubben utad, kan ikke klubben erverve rettigheter og plikter, hvilket er et sentralt moment for å anses som et selvstendig rettssubjekt. Vi antar at vedtektsbestemmelsene punkt 7.3.1 om at Fellesforbundet kan forplikte forbundet gjelder når det ikke er egne bestemmelser for klubbstyret. Også dette trekker i retning av at klubben ikke er en selvstendig forening i juridisk forstand.

Vedtektenes bestemmelser i punkt 7.1. nr. 1 om at Verkstedklubben er ansvarlig for egne økonomiske disposisjoner, taler isolert sett for at klubben har en viss selvstendighet. Når det gjelder øvrige bestemmelser om ansvar for egen økonomi, fremgår det av vedtektene at den lokale klubben kan vedta en egen klubbkontingent, i tillegg til den sentrale kontingenten til Fellesforbundet. Samtidig er det slik at klubbens kostnader dekkes av avdelingen dersom det ikke er en egen klubbkontingent. Sistnevnte viser at Verkstedklubben ikke har full rådighet over sin egen økonomi, selv om den har en viss selvstendighet til å foreta egne økonomiske disposisjoner.

Med bakgrunn i den ovennevnte drøftelsen, der vi har vektlagt at klubben ikke har egne vedtekter med formålsangivelse, at klubben ikke gir medlemmene rettigheter og plikter ut over det som følger av medlemskapet i Fellesforbundet, og at klubben ikke har styrende organer som kan forplikte klubben utad, er departementets konklusjon at Verkstedklubben ikke oppfyller kravene til registrering i Enhetsregisteret.

Dersom Verkstedklubben fortsatt ønsker registrering i Enhetsregisteret, må Verkstedklubben utforme lokale vedtekter som gir Verkstedklubben en mer presist definert selvstendig stilling. Angivelse av formål for Verkstedklubben, rettigheter og plikter for medlemskap i Verkstedklubben og bestemmelser om styrets selvstendige stilling er sentrale momenter. Ved behov kan Brønnøysundregistrene kontaktes for råd om hvilke vilkår som mer konkret må være oppfylt.
4. VEDTAK
I medhold av forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 20, jf. kgl. res. 29. august 2003, og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.