Bakgrunn – TRIPS-avtalen.

TRIPS-avtalen ble fremforhandlet under Uruguay-runden og inngår som et vedlegg til WTO-avtalen på linje med GATT og GATS. Hver av disse tre avtalene har også sitt eget organ (råd) under WTOs hovedråd. TRIPS inngår som ett av 9 forhandlingområder med egne forhandlingsgrupper i Doharunden. Ministererklæringen fra Doha gir følgende forhandlingsmandat:

“ 18. With a view to completing the work started in the Council for Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights (Council for TRIPS) on the implementation of Article 23.4, we agree to negotiate the establishment of a multilateral system of notification and registration of geographical indications for wines and spirits by the Fifth Session of the Ministerial Conference. We note that issues related to the extension of the protection of geographical indications provided for in Article 23 to products other than wines and spirits will be addressed in the Council for TRIPS pursuant to paragraph 12 of this declaration.”

USA og Cairns-landene går imot å etablere et mulitilateralt register for vin og brennevin som går utover ren informasjon om nasjonale betegnelser. En viktig grunn er forslaget om å utvide den beskyttelsen som nå gjelder for vin og brennevin til andre produkter (f.eks. basmatiris, parmaskinke og ulike typer stedegne oster) under forhandlingsmandatet for såkalte implementeringsspørsmål. En slik utvidelse er i praksis blitt en del av EUs forhandlingkrav i landbruksforhandlingene, støttet av bl.a. Sveits. USA og Cairns-landene er redd for at et juridisk forpliktende register for vin og brennevin i fremtiden vil kunne utvides og brukes til stenge deres landbruksprodukter ute fra det europeiske markedet.

På den bakgrunn er det liten bevegelse og aktivitet i TRIPS-forhandlingene under Doha-mandatet. Imidlertid har det på siden av Doha-mandatet vært en utvikling når det gjelder flere viktige spørsmål i relasjon til TRIPS-avtalen. Her følger en omtale av disse spørsmålene samt innledende bakgrunn om selve TRIPS-avtalen.

1. Bakgrunn – TRIPS-avtalen

WTOs avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter ( TRIPS-avtalen) er i stor grad basert på eksisterende internasjonale konvensjoner som forvaltes av Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO), en særorganisasjon i FN-systemet. Det sentrale i TRIPS-avtalen er at den stiller visse minimumskrav til det vern av immaterielle rettigheter som medlemsstatene plikter å innarbeide i sin lovgivning. TRIPS-avtalen beskytter blant annet patenter, varemerker og åndsverk mot bruk eller kopiering uten tillatelse.

TRIPS-avtalen gir patentsøker rett til patent på en oppfinnelse hvis oppfinnelsen er ny, skiller seg tilstrekkelig fra tidligere oppfinnelser og kan utnyttes industrielt. Får man patent, har man en tidsbegrenset rett til å utnytte patentrettighetene eksklusivt – normalt i 20 år. Denne eneretten stimulerer til nødvendig innovasjon og forskning. Patenter er særlig viktig for produkter med høye utviklingskostnader, men som ofte lett kan kopieres, for eksempel legemidler.

De økonomiske og sosiale virkningene av patenter har lenge vært gjenstand for debatt. Dersom det ikke foreligger erstatningsprodukter, vil den enerett som patentet gir vanligvis medføre høyere priser for forbrukerne. Samtidig vil utviklingen av nye produkter og produksjonsprosesser være til fordel for samfunnet. Alt i alt søker TRIPS-avtalen en balanse mellom det langsiktige målet om å stimulere til forskning og utvikling av nye produkter, og det kortsiktige målet om å gi tilgang på rimelige vilkår til eksisterende patenterte produkter og produksjonsprosesser.

En del utviklingsland hevder imidlertid at patenter og andre immaterielle rettigheter ikke bidrar til fattigdomsreduksjon og utvikling. De mener at slike rettigheter vrir konkurransen i favør av de store og etablerte selskapene og begrenser de fattigste landenes mulighet til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv. På den annen side fremheves det ofte at næringslivet vil kunne kvie seg for å investere i de utviklingsland som ikke i tilstrekkelig grad beskytter immaterielle rettigheter. Hensynet til forskning og utvikling tilsier også behov for beskyttelse av slike rettigheter. WTO har imidlertid anerkjent at beskyttelse av immaterielle rettigheter kan ha kostnader som er større enn fordelene for de aller fattigste landene. De minst utviklede landene har derfor fått utsatt frist til å gjennomføre TRIPS-avtalen til juli 2013. Når det gjelder patent på legemidler er det gitt utsettelse til 2016.

2. TRIPS og offentlig helse

Den internasjonale oppmerksomheten om helsekatastrofene i u-land, særlig HIV/AIDS, har vært stor de senere år. I WTO ble fokus rettet mot TRIPS-avtalen, særlig reglene om patent. TRIPS-avtalen gir under visse forutsetninger enhver rett til å utnytte (dvs. produsere eller importere) det patenterte produktet, uten patenthavers samtykke, men mot "passende vederlag". Dette kalles tvangslisens. En viktig forutsetning for tvangslisens er at patenthaver ikke er villig til å selge eller inngå frivillig produksjonslisensavtale på rimelige vilkår.

Før ministerkonferansen i Doha i 2001 ble det fokusert på den begrensede mulighet som TRIPS-avtalen ga utviklingsland til å utnytte TRIPS-avtalens bestemmelser om tvangslisens, særlig av patenterte legemidler. Problemet er at TRIPS-avtalens art. 31 (f) begrenser adgangen til å eksportere tvangslisensierte produkter. Dette rammer først og fremst utviklingsland som normalt ikke har tekniske eller økonomiske forutsetninger til selv å kunne produsere avanserte legemidler på grunnlag av tvangslisens.

Problemstillingen knyttet til TRIPS-avtalen og folkehelse ble drøftet i WTO og en egen ministererklæring om dette ble vedtatt på Ministerkonferansen i Doha høsten 2001. Denne understreker at TRIPS ikke skal være til hinder for at WTO-medlemmene kan treffe tiltak for å beskytte folkehelsen samt at alle land har rett til å utstede tvangslisens. Hovedproblemet, at land uten egen produksjonskapasitet i praksis ikke kan importere tvangslisensierte legemidler, ble henvist til videre drøftelser i TRIPS-rådet.

Norge har lagt svært stor vekt på at TRIPS-avtalen ikke skal stå i veien for tiltak for å beskytte folkehelsen. Samtidig må det tas hensyn til at patentsystemet er viktig for utviklingen av nye legemidler. Med dette utgangspunktet har Norge vært blant pådriverne bak Ministererklæringen om TRIPS og helse fra 2001, og i arbeidet med til å finne en løsning på forbudet mot eksport av tvangslisensierte legemidler.

Etter flere runder med forhandlinger vedtok WTO i august 2003 et unntak fra TRIPS-avtalen i forhold til å kunne eksportere legemidler på tvangslisens til fattige land uten tilstrekkelig produksjonskapasitet. I desember 2005 vedtok WTO at unntaket skulle gjøres permanent ved en endring i TRIPS-avtalen. Endringene trer i kraft når 2/3 av medlemmene har gitt sitt samtykke til det. I mellomtiden gir unntaket fra 2003 et godt grunnlag for de enkelte medlemmer å etablere en ordning for å eksportere medisiner på tvangslisens til fattige land. I mai 2004 ble Norge det første landet som gjennomførte en slik ordning.

3. TRIPS og Biodiversitetskonvensjonen (CBD)

Ifølge TRIPS-avtalen skal det bl.a. kunne gis patent på oppfinnelser hvor gener og mikroorganismer samt mikrobiologiske fremgangsmåter inngår. Dette reiser en del problemstillinger i forhold til konvensjonen om biologisk mangfold, hvor et av hovedformålene er å bidra til en mer rettferdig fordeling av utbyttet fra biologisk materiale. Konvensjonen forutsetter at tilgang til genmateriale skal kunne gjøres avhengig av forhåndssamtykke fra det landet som eier genmaterialet.

Norge har i juni 2006 foreslått å endre WTOs avtale om immaterielle rettigheter (TRIPS-avtalen) slik at denne bedre støtter opp om målene om en mer rettferdig deling av utbytte fra genressurser. Norge støtter dermed krav fra en rekke utviklingsland om at TRIPS-avtalen bør endres slik at patentsøker må fremlegge opplysninger om hvor genressurser eller tradisjonell kunnskap som oppfinnelsen bygger på kommer fra. Norge er det første OECD-landet som går inn for å endre TRIPS-avtalen på dette punkt, og forslaget ble svært godt mottatt av en rekke utviklingsland i TRIPS-rådet.

Det norske forslaget går ut på å kreve at patentsøkere må fremlegge slike opplysninger før patentsøknaden kan behandles. Det skal også opplyses om opprinnelseslandet krever at det innhentes tillatelse for å få tilgang til landets genressurser, og om slik tillatelse er innhentet. Dette vil gjøre det lettere å nå målene i Konvensjonen om biologisk mangfold om en mer rettferdig fordeling av fordelene ved utnyttelse av genressurser.

4. Norske innspill

Norsk forslag om TRIPS og CBD

Presentasjon av forslaget

Oppdatert: 13. juli 2006