Singapore-temaene

På WTOs ministerkonferanse i Singapore i 1996 ble det besluttet å opprette tre nye arbeidsgrupper for å drøfte følgende temaer: handel og investeringer, handel og konkurransepolitikk og åpenhet i offentlig innkjøp. I tillegg ble det besluttet at Varerådet skulle se nærmere på hvordan man kunne forenkle prosedyrer ved fortolling, såkalt handelsfasilitering. Disse fire områdene går under fellesbetegnelsen ”Singapore-temaene” .

”Singapore-temaene” var opprinnelig en del av Doha-runden. Mandatet for runden som ble gitt i erklæringen fra ministerkonferansen i Doha i 2001, fastsetter at forhandlinger skulle innledes etter ministerkonferansen i Cancun i 2003 på grunnlag av konsensus om grunnlaget for slike forhandlinger i Cancun-møtet. Slik konsensus fremkom imidlertid ikke blant WTOs medlemmer i Cancun. Etter det tilbakeslaget for Doha-runden som Cancun-møtet medførte, ble det i juli 2004 enighet om et grunnlag for å videreføre forhandlingene i Doha-runden. Denne enigheten ble nedfelt i vedtak fra WTOs hovedråd av 1.8.2004. Ett av elementene i denne såkalte julipakken var at det skulle startes forhandlinger om handelsfasilitering mens de tre øvrige Singapore-temaene skulle legges til side og ikke lenger være en del av Doha-runden.

I samsvar med Doha-mandatet drøftet gruppen følgende temaer frem til arbeidet ble lagt til side i 2003:

1. en eventuell rammeavtales virkeområde,
2. definisjoner,
3. innsyn (transparens),
4. ikke-diskriminering/beskyttelse av investeringer,
5. forpliktelse ved etablering av nye investeringer,
6. vilkår for å ivareta utviklinglandenes behov,
7. unntak fra avtalen og tiltak ved betalingsbalanse problemer,
8. tvisteløsning.

Intra-industriell handel, dvs. handel innenfor samme selskap på tvers av landegrenser, utgjør rundt en tredjedel av all vare og tjeneste-handel. Arbeidsgruppen skulle fra sin opprettelse i 1996 ikke minst belyse nettopp dette forholdet mellom handel og investeringer.

For at utviklingsaspektet skulle bli ivaretatt ble blant annet UNCTAD inkludert i prosessen. Det var imidlertid motstand fra mange utviklingsland mot å starte forhandlinger om en multilateral investeringsavtale. Det ble fryktet at et internasjonalt regelverk vil hindre dem i å føre en nasjonal nærings- og utviklingspolitikk.

I årenes løp har WTO i økende grad blitt involvert i handelsrelaterte investeringsspørsmål. I WTO-avtalen er investeringsspørsmål behandlet både i avtalen om handelsrelaterte investeringstiltak, TRIMS-avtalen, og i avtalen om handel med tjenester, GATS-avtalen, som omfatter omsetning av tjeneste på grunnlag av etablering (investering) i det landet tjenesten skal leveres (leveringsmåte 3 - "mode 3" - ifølge definisjonene i GATS).

Et multilateralt regeleverk er viktig for norsk næringsliv. Norge har få bilaterale investeringsbeskyttelseavtaler. Et regelverk for investeringer må sikre både vertslandets rett til å regulere, og samtidig utenlandske bedrifters behov for forutsigbare og ikke-diskriminerende rammebetingelser. Videre må et slikt regelverk ta hensyn til utviklingslandenes behov.

De fleste industriland har konkurranseregler som blant annet skal hindre selskaper i å avtale prissamarbeid, samt misbruk av dominerende markedsposisjon. Mange utviklingsland har også etterhvert innført egne konkurranseregler. Ofte vil konkurransebegrensende handlinger ha virkninger i flere land, samtidig som internasjonale bedrifter flytter sine konkurransebegrensende handlinger til land som ikke har effektiv konkurranselovgivning. Dette øker behovet for å bekjempe slike ulovlige handlinger gjennom internasjonalt samarbeid. Mangel på egnet lovgivning i visse land hindrer imidlertid slikt samarbeid, bl.a. når det gjelder frivillig utveksling av relevante opplysninger.

Det har vært motstand fra mange utviklingsland mot å starte forhandlinger om et multilateralt konkurranseregelverk. Det skyldes blant annet frykten for at et internasjonalt regelverk vil hindre dem i å føre en nasjonal nærings- og utviklingspolitikk.

Norge la allerede forut for ministerkonferansen i Seattle i 1999 frem et forslag om at det skulle forhandles en rammeavtale på konkurranseområdet. Fra norsk side mener man at en konkurranseavtale i WTO vil bidra til at næringslivet i ulike land får mer like rammebetingelser, noe som vil skape økt forutsigbarhet for internasjonal handel og utenlandske investeringer, særlig i utviklingslandene. Et multilateralt regelverk for konkurranse vil også bidra til økt samarbeid mellom nasjonale konkurransemyndigheter og til at nedbygging av handelshindre ikke blir undergravet av monopol- eller kartellvirksomhet. For øvrig må det tas særlig hensyn til utviklingslandenes behov og interesser.

Offentlige anskaffelser representerer et meget stort marked i mange land og har lenge vært et tema i GATT og WTO. Det er inngått en egen avtale om offentlige anskaffelser (Government Procurement Agreement - GPA) som inngår i annex 4 til WTO-avtalen. Norge er med i denne avtalen. Avtalen har imidlertid fått tilslutning bare fra et lite mindretall av WTOs medlemmer og derav ingen utviklingsland (hvis man ser bort fra Singapore og Sør-Korea). Avtalen omtales derfor som en "plurilateral avtale". Under ministerkonferansene bl.a. i Singpore og Doha ble det derfor tatt initiativ til å trekke inn samtlige medlemsland i arbeidet med spørsmål knyttet til offentlige anskaffelser. Alle medlemslandene i WTO deltok således i arbeidsgruppen for åpenhet i offentlig innkjøp som ble etablert etter Singapore-møtet. Arbeidet også i denne arbeidsgruppen er blitt lagt til side etter Cancun-møtet i 2003. Imidlertid fortsetter arbeidet med å videreutvikle GPA. GPA-forhandlingene foregår nå parallelt med Doha-runden, men inngår ikke i totalpakken fra runden.  

Forenkling og harmonisering av internasjonale handelsprosedyrer, såkalt handelsfasilitering, er det eneste av de opprinnelige ”Singapore-temaene” som fortsatt er en del av Doha-runden. Forhandlinger ble innledet høsten 2004 etter vedtak i WTOs hovedråd 1. august 2004, i en egen forhandlingsgruppe som ble etablert for dette formålet. Se her for ytterligere informasjon om handelsfasilitering, status i forhandlingene og norske posisjoner.