IMF har vurdert det finansielle systemet i Norge
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Pressemelding | Nr: 59/2020 | Dato: 12.08.2020
Det internasjonale valutafondet (IMF) viser i en større gjennomgang til at det finansielle systemet i Norge er robust og godt regulert. IMF understreker imidlertid at det finnes sårbarheter som krever årvåkenhet, og peker på enkelte områder der regulering og overvåking kan styrkes. IMFs stresstester viser at norske banker er solide og kan bære betydelige tap som kan komme som følge av covid-19-pandemien.
– Det finansielle systemet i Norge fungerer godt, men vi står overfor utfordringer. IMFs analyse av sårbarheter knyttet blant annet til eiendomsmarkedene og de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet sammenfaller i stor grad med våre egne vurderinger. Jeg er glad for at norske myndigheter får gode skussmål for innsatsen som er lagt ned de siste årene, og det er verdifullt for det videre arbeidet at vi nå får et nytt sett av anbefalinger fra IMF, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).
IMF viser i sin siste gjennomgang av det finansielle systemet i Norge blant annet til at norske myndigheter de siste årene har økt kapitalkravene for banker, innført og videreutviklet boliglånsforskriften, innført et nytt regelverk for krisehåndtering og truffet flere tiltak for å dempe de økonomiske utslagene av covid-19-pandemien. Videre støtter IMF den varslede økningen av systemrisikobufferkravet for å unngå at de reelle kapitalkravene for banker svekkes, samt Finanstilsynets forsterkede tilsyn med bankenes interne modeller for beregning av kapitalkrav.
IMF anbefaler enkelte forbedringer i rammeverket, blant annet at norske myndigheter videreutvikler kommunikasjon og koordinering i arbeidet med finansiell stabilitet, vurderer nye tiltak mot risiko i næringseiendomsmarkedet, gjør boliglånsforskriften permanent og styrker tilsynet med mindre banker og IKT-sikkerhet i betalingssystemet.
Det meste av IMF-ekspertenes arbeid ble gjort før covid-19-pandemien, men sluttrapporten har blitt oppdatert med de viktigste utviklingstrekkene og en utvidet stresstest av bankene. Stresstestingen viser at bankene samlet sett er motstandsdyktige både i møte med tap som kan oppstå som følge av covid-19-pandemien og i et alternativt nedgangsscenario. I tillegg har IMF gjort beregninger av klimarelatert overgangsrisiko som indikerer at en kraftig økning i karbonpriser kan ha en betydelig, men håndterbar, innvirkning på norske bankers utlånstap. Foruten virkningene av pandemien, peker IMF på at usikkerheten er stor, og at de viktigste risikofaktorene i det norske finanssystemet fortsatt er den høye gjelden i husholdningssektoren, høye eiendomspriser og bankenes avhengighet av finansiering i kapitalmarkedene.
IMF har jevnlig større gjennomganger av medlemslandenes finansielle systemer for å vurdere svakheter og styrker og foreslå tiltak som kan bidra til mer robuste finanssystem. Ordningen kalles Financial Sector Assessment Program (FSAP), og er en viktig del av IMFs finansielle overvåkning. Siden 2010 har landene med størst betydning for det globale finanssystemet hatt FSAP-gjennomganger hvert femte år. Dette omfatter Norge, og forrige gjennomgang her var i 2014-2015. Under den seneste FSAP-gjennomgangen har eksperter fra IMF hatt en rekke møter med norske myndigheter, finansforetak og fagmiljø, fordelt på tre landbesøk i perioden 2019-2020.
Les mer: