Regjeringskonferanse

Før regjeringskonferansene og etter statsråd møtes regjeringen til lunsj på Statsministerens kontor. Her kan saker drøftes mer uformelt, ofte i forkant av eventuell regjeringsbehandling.

Hvilke saker behandles i regjeringskonferanse?

Alle viktige saker drøftes i regjeringskonferanse før de formelle beslutningene fattes enten i statsrådsmøte eller i vedkommende departement. Dette sikrer at regjeringen står samlet bak beslutningene. Regjeringskonferansene er dermed en regjerings fremste møteplass. De konklusjonene som treffes i regjeringskonferanse eller i forbindelse med forberedende statsrådsmøte (se ovenfor) har ingen formell status, men er likevel politisk bindende for regjeringens medlemmer.

For å sikre at drøftelsene i regjeringskonferansene skjer på et best mulig grunnlag, må enhver sak presenteres i form av et kort regjeringsnotat (r-notat) på 2-3 sider. Det er den statsråd som ønsker å ta opp saken, som har ansvar for å presentere r-notatet. Alle berørte statsråder skal ha hatt anledning til å uttale seg skriftlig om saken før den kan tas opp i en regjeringskonferanse. På denne måten vil man før konferansen vite om saken er politisk omforent eller ikke. Slik sparer regjeringen tid, samtidig som alle statsråder er orientert.

Statsministeren og hans/hennes politiske medarbeidere følger godt med i saker som forberedes for drøftelse i regjeringskonferansene. Dette skjer ved at Statsministerens kontor skal ha kopi av alle utkast til r-notater som statsrådene forelegger for hverandre til uttalelse. På den måten kan statsministeren og Statsministerens kontor komme tidlig inn i prosessen. Statsministeren har aldri merknader i statsrådenes r-notater, for ikke å binde drøftelsene i regjeringen og gi inntrykk av at konklusjonen er trukket på forhånd. Via sin politiske stab kan statsministeren imidlertid tilkjennegi overfor ansvarlig statsråd hva som kan være en god konklusjon i saken, før den legges fram for regjeringen.

Norske regjeringer bruker mye tid i fellesskap på budsjettdrøftelser, Rammen for neste budsjettår legges under budsjettkonferansen i mars og endelig profil på budsjettet legges i månedsskiftet august/september før budsjettforslaget fremmes for Stortinget i begynnelse av oktober. Regjeringen drøfter også eventuelle justeringer i budsjettet i forbindelse med framleggelse av Revidert nasjonalbudsjett som regjeringen legger fram senest 15. mai.

Regjeringsdrøftelsene er fortrolige, og det gjelder også dagsorden, regjeringsnotater og protokoller. Regjeringsnotatene anses som statsrådens egne dokumenter og er derved ikke å regne som forvaltningens ordinære saksdokumenter. Høyesterett har fastslått at regjeringsnotater står i en særstilling i relasjon til reglene om fremleggelse av bevis i rettssaker og at tungtveiende hensyn taler for å beskytte de fortrolige drøftelsene som finner sted i regjeringskonferansene. Ved regjeringsskifte overføres regjeringskonferansenes dokumenter til Riksarkivet, med en depoterklæring som regulerer innsynsadgangen.

Sekretær for regjeringskonferansene er regjeringsråden, den administrative sjefen for Statsministerens kontor.