Statsråd

Sakene er på forhånd politisk gjennomdrøftet i regjeringen, senest i forberedende statsråd under regjeringskonferansen dagen før. Det forekommer derfor ikke drøftelser i statsrådsmøtene, men Kongen kan stille spørsmål ved sakene.

Hver sak er utformet i to hoveddeler. Først kommer et såkalt foredrag der statsråden skriftlig redegjør for saken og sine vurderinger. Deretter følger tilrådningsposten der statsråden på vegne av departementet gir sin tilrådning i saken.

Gangen i statsrådsmøtet er at Kongen etter tur spør om det er saker fra departementene. Statsråder som har saker, nevner disse. Når Kongen har kvittert med en aksept er beslutningen fattet. Protokollen for hvert statsrådsmøte signeres av Kongen og alle regjeringsmedlemmer som har deltatt. Kongen kjenner i utgangspunktet ikke sakene før han får dem fremlagt, men statsministeren har månedlige samtaler med Kongen om spørsmål av mer prinsipiell betydning.

Hvilke saker behandles i statsråd?

Grunnloven § 28 sier at det er saker av viktighet som avgjøres av Statsrådet, det vil si besluttes ved kongelig resolusjon. Betydningen av denne behandlingsmåten er først og fremst at statsrådsakene formelt sett behandles av hele regjeringen og ikke bare av den statsråden som beslutningen sorterer under. At saken er behandlet i statsråd, har også den betydningen at den automatisk kommer under parlamentarisk kontroll ved Stortingets gjennomgåelse av statsrådsprotokollene.

Som eksempel på saker av viktighet nevner Grunnloven utnevnelser til statlige embeter, og benådninger. Andre saker som behandles i statsråd er lovforslag, bevilgningsforslag, stortingsmeldinger, sanksjoner av Stortingets lovvedtak, provisoriske anordninger og saker der Kongen ved lov er tillagt avgjørelsesmyndighet.

Utover dette må det bero på skjønn hvilke saker som skal regnes som så viktige at de må behandles av Statsrådet. Inngåelse av avtaler med andre land eller internasjonale organisasjoner, kan være en slik sak. Delegasjon av myndighet fra Kongen må besluttes i statsråd. Nye faste styrer og råd vil ofte bli opprettet ved kongelig resolusjon. Det samme gjelder behandling av klager på enkeltvedtak truffet i første hånd av en statsråd i sitt departement med mindre klageretten er avskåret gjennom lov eller forskrift. 

Generelt er antallet statsrådsaker blitt redusert i senere år, blant annet fordi færre stillinger i staten nå regnes som embeter og fordi avgjørelsesmyndigheten på mange saksfelter er blitt delegert til lavere nivå.

Sekretær for Statsrådet er regjeringsråden, den administrative sjefen for Statsministerens kontor.