Lars Korvald
Statsminister 1972 - 1973
Artikkel | Sist oppdatert: 27.12.2013
Lars Korvald var landbrukslærer, politiker og fylkesmann.
Statsminister 18. oktober 1972-16. oktober 1973.
Født i Mjøndalen i Nedre Eiker i Buskerud 29. april 1916, sønn av gårdbruker Engebret Korvald (1873-1956) og Kare Sofie Wigen (1876-1965).
Gift 1943 med Ruth Aarny Borgersen (1915-2006), datter av Kristian Borgersen (1881-1944) og Karen Bjerke (1875-1963).
Død i Nedre Eiker 4. juli 2006. Gravlagt på Nedre Eiker kirkegård i Buskerud.
Etter oppvekst på slektsgården i Mjøndalen utdannet Lars Korvald seg til agronom. Fra 1943 til 1948 var han lærer på Indremisjonsselskapets jordbruksskole i Østfold – på Tomb herregård i Råde. Gården hadde fram til 1827 tilhørt statsminister Mathias Sommerhielm. Fra 1948 var Korvald i fire år sjefskonsulent i 4H-bevegelsen, før han overtok som rektor på Tomb.
Korvald meldte seg inn i Kristelig Folkeparti (KrF) i 1945, og ble flere ganger oppfordret til å stille til valg til kommunestyre og storting. I 1961 gikk han med på å stille i stortingsvalget, som representant for KrF i Østfold.
Om han var ny i politikken, hadde Korvald lang erfaring fra kirkelig organisasjonsliv og som administrator. Han gjorde seg raskt bemerket på Stortinget, med plass i finanskomitéen. I 1965 ble han parlamentarisk leder, og i 1967 ble han valgt til KrFs formann.
KrF var med i Per Bortens regjering 1965-1971. Da regjeringen gikk i oppløsning på grunn av spørsmålet om norsk medlemskap i EEC (EF, EU), var Korvald lenge en av dem som var i tvil om hva KrFs konklusjon i saken burde være. Etter hvert landet han på et nei-standpunkt, i likhet med flertallet av medlemmer og tillitsvalgte.
Da Trygve Brattelis første regjering gikk av på grunn av nei-flertall i folkeavstemningen om EF-medlemskap 25. september 1972, gikk regjeringsoppdraget til Korvald. Hans koalisjonsregjering utgått av KrF, Senterpartiet og Venstre, overtok 18. oktober 1972.
Korvald-regjeringens smale parlamentariske basis ble enda smalere da Venstre like etter ble splittet i to: Venstre og Det Liberale Folkeparti. Med bare 38 av 150 stortingsrepresentanter bak seg, tok Korvald fatt på arbeidet med å lede forhandlingene om en handelsavtale med EF.
Ved stortingsvalget høsten 1973 kom de borgerlige partiene i mindretall, og 16. oktober overlot Korvalds regjering makten til Trygve Brattelis andre regjering. Korvald gikk tilbake til Stortinget, som parlamentarisk leder fram til 1981. Han ble i 1975 avløst som KrFs partiformann av Kåre Kristiansen. Fra 1977 til 1979 var Korvald igjen partiformann, da Kristiansen trakk seg fra vervet på grunn av rykter om hans privatliv. I 1979 overlot Korvald igjen formannsvervet til Kristiansen.
Etter valget i 1977 måtte det fintelling til før det var klart at Odvar Nordlis arbeiderpartiregjering kunne fortsette. I motsatt fall lå det an til at Korvald ville ha dannet en ny borgerlig koalisjonsregjering.
På KrFs landsmøte i 1981 støttet Korvald ”Tønsberg-vedtaket”, som krevde at loven om selvbestemt abort måtte endres dersom KrF på ny skulle delta i en borgerlig regjering. Dette ble avvist av Høyre, som etter borgerlig flertall i stortingsvalget samme høst, valgte å danne regjering under Kåre Willochs ledelse.
På landsmøtet i KrF i 1983 ble abortvedtaket dempet ned, og få uker senere ble Willochs regjering utvidet med statsråder fra KrF og Senterpartiet.
I 1981 hadde Korvald takket nei til ny nominasjon til Stortinget, og samme høst blitt utnevnt til fylkesmann i Østfold. Han satt i embetet til han i 1986 gikk av for aldersgrensen.
Korvald flyttet nå tilbake til hjemtraktene i Nedre Eiker, og var lenge en mye brukt taler i KrF og i kirkelig sammenheng. Han var også en viktig læremester for senere statsminister Kjell Magne Bondevik.
Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon
Kristelig Folkeparti