Carl Mörner

Carl Carlsson Mörner af Tuna var greve, offiser og embetsmann.
(Foto: Wikipedia).

Stattholder i Norge 20. august 1816- 10. oktober 1818.

Født på Rödjenäs i Björkö ved Jönköping i Sverige 1. desember 1755, sønn av friherre Carl Gustaf Mörner af Tuna (1725-1787) og Margareta Fredrika Duse (1732-1800).
Gift 24. desember 1810 med Charlotta Elisabeth Wrede, født Arfwedson (1766-1862), datter av kommerceråd Carl Christopher Arfwedson (1735-1826) og Catharina Charlotta von Langenberg (1754-1834).
Død i Stockholm 24. juni 1821.

Carl Mörner hadde en lang militær karriere bak seg da han 61 år gammel ble stattholder i Norge høsten 1816. Han ble underløytnant (fenrik) 16 år gammel i 1771. Som generalløytnant førte han i 1811 kommandoen over de svenske styrkene i Pommern, og var også en kort periode visestattholder der. Han var knyttet til kong Gustav IV Adolfs hoff fram til denne ble avsatt i 1809.

Kronprins Carl Johan kjente Mörner i egenskap av overstattholder i Stockholm siden 1812, der Mörner viste sin administrative dyktighet. Kort tid før han i august 1816 ble utnevnt til stattholder i Norge, ble Mörner forfremmet til feltmarskalk.

Mörner var den andre i rekken av svenske stattholdere i Norge, som fra november 1814 hadde til oppgave å være den felles kongens stedfortreder i Christiania. Stattholderen ledet den norske regjeringens arbeid, var militær øverstkommanderende i landet og var kansler ved Universitetet i Christiania. Han hadde et eget kanselli med svenske tjenestemenn, i tillegg til de norske regjeringskontorene.

Mörner arbeidet med å skaffe seg innsikt i norske forhold, og foretok i 1817 en lengre reise nordafjells. Han var populær i Christiania, og brukte mye tid på representasjon. Studenter og kadetter var hyppige gjester i Paléet, byens kongebolig fram til Slottet ble tatt i bruk i 1840-årene.

En viktig oppgave for stattholderen i Christiania var å supplere regjeringens innstillinger med opplysninger stattholderen mente kong Carl XIII og kronprins Carl Johan hadde behov for. Mörner måtte også ofte megle mellom Carl Johan og den norske regjeringen. Politisk sto Mörner finansminister Herman Wedel Jarlsberg nær.

Som tilfellet var for forgjengeren Hans Henrik von Essen, ble også Mörner beskyldt av Carl Johan for å være for ettergivende overfor nordmennene. Han søkte og fikk avskjed, og gikk høsten 1818 av med ”Nationens Agtelse”.

I Stockholm ble Mörner i 1819 forman for Riksgäldskontoret, men trakk seg snart tilbake til privatlivet. Han eide flere gods i Stockholms län.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon