Norske departementer 1940 - 1945

Under tysk okkupasjon i Oslo

Etter at Norge ble okkupert av Tyskland 9. april 1940, og kong Haakon VII og Johan Nygaardsvolds regjering hadde forlatt hovedstaden sammen med embetsmenn fra regjeringskontorene, utropte Nasjonal Samlings leder, tidligere statsråd Vidkun Quisling, seg samme kveld til sjef for en ny regjering.

Quislings egenoppnevnte regjering rakk ikke å tre sammen fulltallig før den 14. april ble avsatt av de tyske okkupasjonsmyndighetene. Flere av medlemmene motsatte seg utnevnelsen, mens enkelte møtte opp i kontorene og opptrådte som departementssjefer. Regjeringen var tenkt å ha følgende sammensetning:

Statsminister
Quisling, Vidkun Abraham Lauritz, tidligere statsråd.
Også sjef for Utenriksdepartementet.

Statsråder
Meidell, Birger Øivind, professor.
Sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet.
Lie, Jonas, utrykningssjef.
Sjef for Justis- og politidepartementet. Tiltrådte ikke.
Lunde, Gulbrand Oscar Johan, direktør.
Sjef for Sosialdepartementet. Tiltrådte ikke.
Hagelin, Albert Viljam, direktør.
Sjef for Handelsdepartementet og Forsyningsdepartementet.
Hustad, Tormod Kristoffer, arkitekt.
Sjef for Landbruksdepartementet.
Skancke, Ragnar Sigvald, professor.
Sjef for Arbeidsdepartementet. Tiltrådte ikke.
Prytz, (Anton) Frederik Winter Jakhelln, godseier.
Sjef for Finans- og tolldepartementet. Tiltrådte ikke.
Hvoslef, Ragnvald, major. Sjef for Forsvarsdepartementet. Tiltrådte ikke.

Statsrådsekretær
Christie, Wilhelm Frimann Koren
, advokat.

Departementskontorene ble underlagt okkupasjonsmakten.


Administrasjonsråd
I samråd med den tyske okkupasjonsmakten oppnevnte Høyesterett, som eneste norske statsmakt som var tilbake i Oslo, 15. april 1940 et administrasjonsråd for den sivile forvaltningen av de okkuperte områdene, først og fremst Oslo-området. Rådet var partipolitisk nøytralt og hadde følgende medlemmer:

Christensen, Ingolf Elster, tidligere statsråd.
Rådets formann, ansvarlig for saker vedrørende Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet (ikke-militære og ikke-politiske saker). Ansvarlig også for saker vedrørende Arbeidsdepartementet 4. juni 1940.
Jahn, Gunnar, tidligere statsråd.
Ansvarlig for saker under Finans- og tolldepartementet, og for saker under Arbeidsdepartementet til 4. juni 1940.
Harbek, Ole Fingalf, sorenskriver.
Ansvarlig for saker under Justis- og politidepartementet.
Mork, Rasmus Johannes, dosent.
Ansvarlig for saker under Landbruksdepartementet.
Bache-Wiig, Jens, direktør.
Ansvarlig for saker under Handelsdepartementet og Forsyningsdepartementet.
Diesen, Andreas Melchior Seip, stadsfysikus.
Ansvarlig for saker under Sosialdepartementet.
Seip, Didrik Arup, universitetsrektor.
Ansvarlig for saker under Kirke- og undervisningsdepartementet.

Administrasjonsrådssekretær
Schei, Andreas, kontorsjef. Administrasjonsrådssekretær mai-juni 1940.
Salvesen, Kaare, sekretær. Administrasjonsrådssekretær juni-september 1940.

Riksrådsforhandlinger
24. april 1940 utnevnte Tysklands rikskansler Adolf Hitler partisekretær Josef Terboven i Essen til rikskommissær for de besatte områdene i Norge. Terboven organiserte en tysk siviladministrasjon, og innledet forhandlinger med Stortingets presidentskap om et nytt sentralt administrasjonsorgan, et riksråd (regjering).

25. september 1940 ble Administrasjonsrådet avsatt av Terboven, etter at riksrådsforhandlingene var brutt sammen.

Nazistisk styre
Terboven utnevnte samme dag 13 kommisariske (konstituerte) statsråder til å lede hvert sitt departement med innskrenket myndighet, og uten noen statsminister som leder for kollegiet. Seks av statsrådene hadde stått på Quislings regjeringsliste 9. april. Ni – senere ti – av statsrådene var medlemmer av Nasjonal Samling, fire – senere tre – var partiløse. To av de ti departementene - Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet - fikk ingen konstituert statsråd, og ble i praksis nedlagt.

Terboven opprettet nå fem nye departementer: fra Kirke- og undervisningsdepartementet ble det skilt ut et kultur- og folkeopplysningsdepartement, Justis- og politidepartementet ble delt i et justisdepartement, et politidepartement og et innenriksdepartement (som også fikk fagområder fra Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Sosialdepartementet), og fra Handelsdepartementet ble det skilt ut et sjøfartsdepartement. Endelig ble det opprettet et idretts- og arbeidstjenestedepartement.

Som partileder møtte Quisling fra oktober 1940 NS-statsrådene på torsdager, 2. oktober på partikontoret i Rådhusgaten 17 og fra 15. oktober på Statsministerens kontor i Regjeringsbygningen i Akersgaten 42. Quisling hadde ingen formell innflytelse på de konstituerte statsrådenes arbeid. Første halvår 1941 møtte han likevel ofte som "NS' fører" i deres ”statsrådskonferanse” på fredager, i Statsrådsalen på Victoria terrasse og under ledelse av eldste statsråd. 25. september 1941 utnevnte Terboven de konstituerte statsrådene til konstituerte ministre, og fredagsmøtene ble nå kalt "ministerkonferanser".

Norges "nasjonale regjering"
Etter at det var blitt enighet mellom okkupasjonsmakten og NS om at deler av ansvaret for den sivile maktutøvelsen i Norge skulle overføres fra Terboven til en regjering ledet av Quisling, søkte de konstituerte ministrene avskjed fra sine embeter 30. januar 1942. De avgåtte ministrene henstilte så til Quisling å danne en "nasjonal regjering". Det gjorde Quisling, noe som 1. februar ble markert av Terboven i en høytidelighet på Akershus slott. Som regjeringssjef tok Quisling tittelen ministerpresident. Med unntak av tre bestod den nye regjeringen av de personene som dagen før hadde søkt avskjed. Alle var nå NS-medlemmer.

Quisling hevdet at han nå innehadde ”den myndighet som etter Grunnloven tillå Kongen og Stortinget”. På torsdager ledet han regjeringens ”regjeringsmøter” - fra 1944 kalt "ministermøter" - 2. februar 1942 i Statsrådsalen på Victoria Terrasse, deretter på Slottet. Etter 21. desember 1944 foreligger det ikke protokoll fra slike møter. For perioden 9. februar 1942-7. mai 1945 foreligger det "vedtak utenfor ministermøte".

1. april 1943 ble Handels- og industridepartementet og Forsyningsdepartementet slått sammen til Næringsdepartementet. 1. februar 1944 ble Arbeidsdepartementet omdannet til Trafikkdepartementet. 12. juni 1944 ble Sjøfartsdepartementet innlemmet i Næringsdepartementet.

Fra 25. september 1940 hadde de nazistisk styrte departementene i Oslo følgende ledelse:

Ministerpresident (fra 1. februar 1942):
Quisling, Vidkun Abraham Lauritz, tidligere statsråd.
Ministerpresident NS 1. februar 1942-8. mai 1945. (NS)

Utenriksdepartementet:
Eksisterte ikke som departement i Oslo 25. september 1940-8. mai 1945. En kjerne av embets- og tjenestemenn fortsatte som utenriksavdeling i det nyopprettede Innenriksdepartementet. Saker ble også overført til Handelsdepartementet, det nyopprettede Sjøfartsdepartementet og det nyopprettede Kultur- og folkeopplysningsdepartementet.

Kirke- og undervisningsdepartementet:
Skancke, Ragnar Sigvald, professor. 
Statsråd NS 25. september 1940. Minister NS 25. september 1941-1. februar 1942 og 1. februar 1942-8. mai 1945. (NS)

Justisdepartementet:
Riisnæs, Sverre Parelius, statsadvokat.
Statsråd NS 25. september 1940. Minister NS 25. september 1941-1. februar 1942 og 1. februar 1942-8. mai 1945. (NS)

Finans- og tolldepartementet:
Sandberg, Erling
, administrerende direktør.
Statsråd NS 25. september 1940. Minister NS 25. september 1941-1. februar 1942. (Ikke NS)
Prytz, (Anton) Frederik Winter Jakhelln, konstituert fylkesmann NS.
Minister NS 1. februar 1942-19. februar 1945. (NS)
Hirsch, Per Einarsøn von, konstituert finansråd.
Konstituert minister NS 19. februar-8. mai 1945. (NS)

Forsvarsdepartementet:
Eksisterte ikke som departement i Oslo 25. september 1940-8. mai 1945. Restsakene ble overført til det nyopprettede Innenriksdepartementet, i desember 1944 til Finansdepartementet.

Sosialdepartementet:
Meidell, Birger Øivind, professor.
Statsråd NS 25. september 1940-25. september 1941. (NS)
Lippestad, Johan Andreas, soussjef.
Minister NS 25. september 1941-1. februar 1942 og fra 1. februar 1942.
Permittert 8. oktober 1944. (NS)
Astrup, Christian, cand.oecon.
Fungerende minister NS 8. oktober 1944-8. mai 1945. (NS)

Departementet for offentlige arbeider,
omdannet til Trafikkdepartementet 1. februar 1944:
Hustad, Tormod Kristoffer, arkitekt.
Statsråd NS 25. september 1940. Minister NS 25. september 1941-1. februar 1942 og 1. februar 1942-1. februar 1944. (NS)
Skarphagen, Hans, generaldirektør.
Minister NS 1. februar 1944-8. mai 1945. (NS)

Landbruksdepartementet:
Fretheim, Thorstein John Ohnstad, distriktsdyrlege.
Statsråd NS 25. september 1940. Minister NS 25. september 1941-1. februar 1942 og 1. februar 1942-21. april 1945. (NS fra 15. mai 1941)
Laurantzon, Trygve Dehli, redaktør.
Konstituert landbruksråd NS 21. april-8. mai 1945. (NS)

Departementet for handel, industri, håndverk og fiskeri,
omdannet til Næringsdepartementet 1. april 1943:
Johannessen, Sigurd Halvorsen, handelsråd.
Statsråd NS 25. september 1940. Minister NS 25. september 1941-1. februar 1942. (Ikke NS)
Blehr, Eivind Stenersen, konstituert fylkesmann NS.
Minister NS 1. februar 1942-12. juni 1944. (NS)
Whist, Alf Larsen, minister NS.
Minister NS 12. juni 1944. (NS)

Forsyningsdepartementet,
slått sammen med Næringsdepartementet 1. april 1943:
Ravner, Øystein, direktør.
Statsråd NS 25. september 1940. Minister NS 25. september 1941-1. februar 1942. (Ikke NS)
Blehr, Eivind Stenersen, konstituert fylkesmann NS.
Minister NS 1. februar 1942-1. april1943. (NS)

Innenriksdepartementet:
Hagelin, Albert Viljam, direktør.
Statsråd NS 25. september 1940. Minister NS 25. september 1941-1. februar 1942 og 1. februar 1942-8. november 1944. (NS)
Vasbotten, Arnvid Birger Liljedahl, konstituert høyesterettsdommer NS.
Minister NS 8. november 1944-8. mai 1945. (NS)

Kultur- og folkeopplysningsdepartementet:
Lunde, Gulbrand Oscar Johan, direktør.
Statsråd NS 25. september 1940. Minister NS 25. september 1941-1. februar 1942 og 1. februar-25. oktober 1942. (NS)
Fuglesang, Rolf Jørgen, partiminister NS.
Minister NS 1. desember 1942-8. mai 1945. (NS)

Politidepartementet:
Lie, Jonas, utrykningssjef.
Statsråd NS 25. september 1940. Minister NS 25. september 1941-1. februar 1942 og 1. februar 1942-8. mai 1945. (NS)

Sjøfartsdepartementet
innlemmet i Næringsdepartementet 12. juni 1944:
Irgens, Kjeld Stub, kaptein.
Statsråd NS 25. september 1940. Minister NS 25. september 1941-1. februar 1942 og 1. februar 1942-12. juni 1944. (NS)

Arbeidstjeneste- og idrettsdepartementet:
Stang, Axel Heiberg, godseier. 
Statsråd NS 25. september 1940. Minister NS 25. september 1941-1. februar 1942 og 1. februar 1942-8. mai 1945. (NS)

Minister uten departement:
Whist, Alf Larsen, næringsombudsmann NS.
Minister NS uten departement 4. november 1943, sjef for samordning av forsyninger og næringslivets krigsinnsats. Sjef for Næringsdepartementet 12. juni 1944. (NS)


Statsrådsekretær/regjeringssekretær:
Formelt under Innenriksdepartementet 25. september 1940-20. oktober 1941, deretter eget sekretariat som fra sommeren 1944 ble regnet som del av Førerens og ministerpresidentens kanselli.
Tittelen endret til regjeringssekretær fra 1. desember 1942:
Fuglesang, Rolf Jørgen, generalsekretær.
Statsrådsekretær NS 25. september 1940. Partiminister NS og sjef for Statsrådsekretariatet 25. september 1941-1. februar 1942 og fra 1. februar 1942.
Sjef for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet 1. desember 1942. (NS)
Thrana, Finn, byråsjef.
Konstituert regjeringssekretær NS 1. desember 1942. Permittert 1. juli 1944. (NS)
Lundesgaard, Ørnulf, kansellisjef.
Regjeringssekretær NS 1. juli 1944-8. mai 1945. (NS)