Jørgen Vogt

Jørgen Herman Vogt var jurist, embetsmann og politiker.
(Maleri 1847: Amalia Lindegren, foto: Wikipedia).

Konstituert sjef for 1. Departement (finanssaker) 7. oktober-18. november 1814. Statssekretær 9. juli 1822-16. september 1825.

Statsråd 16. september 1825-19. september 1836, sjef for Armédepartementet oktober 1825. Sjef for Justisdepartementet september 1826, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm september 1827, også konstituert statsminister september 1827-10. juli 1828, permittert januar 1829.

Statsråd 19. september 1836-8. mars 1844, permittert. Tilbake i tjeneste 10. november 1836, sjef for Finansdepartementet desember 1836.

Statsråd 8. mars 1844-17. juni 1856, sjef for Finansdepartementet. Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm mai 1846, sjef for Finansdepartementet juli 1847, sjef for Kirkedepartementet september 1849, permittert juni 1850, sjef for Kirkedepartementet august 1850, sjef for Revisjonsdepartementet september 1850, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm september 1851, medlem av interimsregjeringen i Stockholm 15.-18. juli 1852, sjef for Finansdepartementet september 1852, permittert juli 1853, sjef for Justisdepartementet og Finansdepartementet august 1853, sjef for Justisdepartementet september 1853, sjef for Finansdepartementet juli 1854, sjef også for Kirkedepartementet september-oktober 1854, førstestatsråd 5. januar 1855, sjef for Justisdepartementet september 1855.

Statsråd 17. juni 1856-16. desember 1858, førstestatsråd og sjef for Justisdepartementet. Sjef for Revisjonsdepartementet september 1856, medlem av interimsregjeringen i Stockholm 14.-24. september 1857 (tiltrådte ikke), sjef for Revisjonsdepartementet og Justisdepartementet oktober 1857, sjef for Revisjonsdepartementet oktober 1857.

 

Født i Bragernes (Drammen) 21. juli 1784, sønn av trelasthandler og senere sorenskriver Niels Nielsen Vogt (1755-1809) og Abigael Monrad (1759-1812).
Gift i Bragernes 21. januar 1810 med Ingeborg Maria Lorentzen (1788-1821), datter av kjøpmann Jacob Lorentzen (1738-1810) og Karen Rosenberg Stranger (1751-1817).
Gift i Christiania (Oslo) 22. november 1822 med Hedvig Lovisa Frölich (22. juni 1787 - 7. januar 1880), datter av rittmester Adolf Fredrik greve Frölich (1756-1831) og Hedvig Eleonora Hummelhielm (1768-1846). Ekteskapet oppløst 1837.
Død i Christiania 12. januar 1862. Gravlagt på (Gamle) Aker kirkegård i Christiania.

Som en av 13 søsken vokste Jørgen Vogt opp i enkle kår på Kongsberg, dit familien flyttet etter at faren solgte sin trelasthandel i Bragernes. Etter å ha fullført latinskolen ble han sendt til en onkel i København for videre studier. Han tok examen artium i 1800, og begynte året etter som kopist i Finanskollegiet (Finansdepartementet) i København, ved siden av jusstudiene.  Han ble cand. jur. i København i 1806, og fikk stilling som fullmektig i Finanskollegiet. Da faren, som i 1803 var blitt sorenskriver i Nordfjord, døde i 1809, fikk Vogt overta embetet. Etter tre år returnerte han til København, der han ble assessor i Finanskassedireksjonen og arkivar i Finanskollegiet.

Etter Kielfreden i januar 1814 tilbød Vogt prins Christian Frederik sine tjenester, noe som førte til at han under riksforsamlingen på Eidsvold samme vår ble medlem av forsamlingens finanskomité. 7. oktober ble han konstituert som sjef for 1. Departement (finanssaker) fram til inngåelsen av unionen med Sverige 18. november samme år. Da ble han ansatt som ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) i departementet. 9. juli 1822 overtok Vogt embetet som statssekretær i Christiania, det vil si sjef for regjeringens felleskontor – Statssekretariatet.

Under det første Wedel-ministeriet (1814-1836) ble Vogt 16. september 1825 utnevnt til statsråd og sjef for Armédepartementet fra oktober 1825. Han tok nå fatt på en 33-årig statsrådskarriere, avbrudt av syv år 1829-1836 med permisjon som medlem av lovkommisjonen. Som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm var han fra september 1827 til 10. juli 1828 også fungerende statsminister, mellom Mathias Sommerhielm - som var syk og døde i november 1827, og Severin Løvenskiold – som tiltrådte 10. juli 1828.

Under det andre Wedel-ministeriet (1836-1844) kom Vogt tilbake som statsråd 10. november 1836, som sjef for Finansdepartementet fra desember 1836.

Under Løvenskiold/Vogt-ministeriet (1844-1856) – som er oppkalt etter stattholder Severin Løvenskiold og Vogt selv – var Vogt en av de mest erfarne statsrådene.

Vogt ble i 1845 stilt for riksrett for provisoriske anordninger som Stortinget mente stred mot dets bevilgningsrett, men ble frikjent – med senere statsminister Frederik Stang som forsvarer. Saken hadde sin bakgrunn i at Vogts rolle som vokter av regjeringens autoritet i en tid da Stortingets rolle var økende.

Da førstestatsråd Nicolai Krog gikk av i januar 1855, overtok Vogt denne rollen. Det er grunnen til at den neste regjeringen bærer hans navn: Vogt-ministeriet (1856-1858).

Etter at han i 1858 hadde kritisert visekongens, kronprins Carls, linje i militære utnevnelser, ble Vogt anmodet om å søke avskjed. Dette hang også sammen med at kronprinsen ønsket amtmann Christian Birch-Reichenwald og hans tilhengere inn i regjeringen. Vogt søkte og fikk avskjed 4. desember 1858. Avskjeden ga ham sympati også blant mange som hadde vært hans politiske motstandere.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon