Svenn Stray

Svenn Thorkild Stray var jurist, advokat og politiker.
(Foto: abcnyheter.no).

Utenriksminister 22. mai 1970-17. mars 1971.

Utenriksminister 14. oktober 1981-9. mai 1986. Også konstituert statsminister 17. april 1984-12. juni 1984.

 

Født i Arendal i Aust-Agder 11. februar 1922, sønn av tannlege Gudmund Stray (1885-1970) og Anne Johanne Marie Frøstrup (1893-1975).
Gift 17. mars 1954 med Gwynneth Enoch (1925-), datter av lagerbestyrer og parlamentsmedlem John Enoch (1898-1971) og Ada Ladysmith Manley (1900-1976).
Død i Oslo 20. mai 2012.

Svenn Stray vokste opp i en politisk engasjert familie i Arendal. Etter examen artium i 1941 tok han samme høst fatt på jusstudiet ved Universitetet i Oslo. Da den tyske okkupasjonsmakten gikk til aksjon mot studentene i 1943, flyktet han til Sverige. Der meldte han seg til tjeneste i de norske polititroppene. I februar 1945 deltok Stray i den norske politistyrken som ble sendt til Finnmark for å overta områder som sovjetiske styrker hadde trukket seg tilbake fra.

Etter krigen fortsatte Stray studiene i Oslo og ble cand. jur i 1946. Han var dette året formann i Den Konservative Studenterforening og var i den egenskap medlem av Høyres sentralstyre. Der ble 24-åringen lagt merke til, fordi han våget å opponere mot partiformann C. J. Hambro når det gjaldt Høyres profil og valgstrategi.

Stray var dommerfullmektig i Oslo 1947-1948 og i Moss 1948-1950, før han etablerte egen advokatpraksis i Moss. Han ble valgt til formann i Moss Høyre og til varamann til Stortinget for Høyre i Østfold 1949-1953. Fra 1953 til 1985 var han fast stortingsrepresentant for Østfold. Han var Høyres parlamentariske leder 1965-1970 og Stortingets visepresident 1973-1981.

På Stortinget var Strays arbeidsform mer det tålmodige arbeidet internt enn de synlige offentlige utspillene. Han var en av de sentrale i arbeidet med folketrygden. Etter hvert ble sikkerhets- og forsvarspolitikk hans hovedfelt, på grunn av hans medlemskap i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité.

Da John Lyng etter eget ønske gikk av som Borten-regjeringens utenriksminister i mai 1970, ble Stray utnevnt som hans etterfølger. Da regjeringen gikk av ti måneder senere, gikk han tilbake til Stortinget. Ti år senere ble Stray igjen utenriksminister, da Kåre Willoch dannet sin regjering i oktober 1981. Da regjeringen i juni 1983 ble omdannet til koalisjonsregjering, var det viktig for Willoch å beholde Stray i embetet.

Under statsminister Willochs to måneder lange sykefravær våren og forsommeren 1984, var utenriksminister Stray også konstituert statsminister.

Strays arbeid som utenriksminister var preget av det grunnsyn at et lite land kunne oppnå mest i kontakten med en stormakt ved å opptre slik at man ble lyttet til. Hans uvilje mot å drive utenrikspolitikk via massemediene, og hans manglende interesse for å sette seg selv i rampelyset, førte til at han kunne bli kritisert for ikke å være mer aktiv i å fremme norske synspunkter. Han kunne likevel vise til betydelige resultater, ikke minst i NATO-samarbeidet.

Svenn Stray var formann i Unge Høyres Landsforbund 1950-1954 og viseformann i Høyre 1962-1970. Han var formann i organisasjonen Folk og Forsvar 1955-1971 og i Europabevegelsen 1971-1981.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon