Christian Bretteville

Christian Zetlitz Bretteville var embetsmann og politiker.
(Maleri: Knud Bergslien, foto: Oslobilder).

Statsråd 30. april 1850-17. juni 1856, sjef for Finansdepartementet. Medlem av interimsregjeringen i Stockholm 15.-18. juli 1852, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm september 1852, medlem av interimsregjeringen i Stockholm 11. oktober 1852-12. april 1853, sjef for Finansdepartementet september 1853, sjef for Indredepartementet mars 1854, sjef også for Revisjonsdepartementet juni 1855-april 1856.

Statsråd 17. juni 1856-16. desember 1858, sjef for Indredepartementet. Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm august 1858.

Statsråd 16. desember 1858-17. desember 1861, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. Konstituert statsminister 16. desember 1858-juni 1859, sjef for Indredepartementet juli 1859, medlem av interimsregjeringen i Stockholm 12.-25. august 1861, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm august 1861, konstituert statsminister 30. november-17. desember 1861.

Statsråd 17. desember 1861-24. februar 1871, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. Sjef for Indredepartementet september 1862, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm august 1865, sjef for Indredepartementet august 1866, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm juni 1868, sjef for Indredepartementet oktober 1869 og fram til sin død 24. februar 1871.

Født i Stavanger 17. november 1800, sønn av fransk immigrant (tidligere skatteoppkrever i Paris og Brest) Charles Eugène le Normand de Bretteville (1782-1854) og Mette Christine Zetlitz (1783-1815).
Gift i Christiania (Oslo) 14. august 1829 med Emilie Jeanette Steensgaard (1810-1905), datter av kontorsjef Lars Steensgaard og Ingeborg Cathrine Birchenbusch.
Død i Kristiania 24. februar 1871. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Kristiania.

Christian Bretteville ble student i 1821 og tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1826. Han ble fullmektig i Finansdepartementet i 1828, byråsjef i 1831 og ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) i 1839. Som det ledet han først Finansdepartementets innenriksavdeling og fra 1840 finansavdelingen.

Bretteville var medlem av bystyret i Christiania 1839-1842, ordfører 1841-1842 og borgermester fra 1842. I sin borgermestertid var han også formann i styret for Christiania Sparebank, en dobbeltstilling han utnyttet til fordel for byen. På hans initiativ støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke (Oslo domkirke) og Christiania Theater. Av større kommunale reformer i hans tid var innføringen av gassbelysning, avtale med Rikshospitalet om innlegging av fattige syke, og opprettelse av lønnede stillinger som fattigforstander og stadsingeniør.

I 1848 møtte Bretteville på Stortinget for Christiania, og to år senere ble han statsråd og sjef for Finansdepartementet i Løvenskiold/Vogt-ministeriet – der Jørgen Vogt etter hvert var den ledende statsråden i Christiania, og Severin Løvenskiold som stattholder var kongens representant. I Stockholm var Frederik Due Norges statsminister. Bretteville vekslet mellom tjeneste ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, og tjenesten som departementssjef i Christiania – i Finansdepartementet, Indredepartementet og Revisjonsdepartementet.

Da Vogt-ministeriet overtok i juni 1856, fortsatte Bretteville – nå som sjef for Indredepartementet. Mot slutten av perioden var han ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Da Georg Sibbern ikke kunne overta statsministerembetet etter Due i desember 1858, ble Bretteville konstituert som statsminister i Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet fram til juni 1859.

Også mot slutten av Sibberns første periode som statsminister, i november/desember 1861, måtte Bretteville vikariere i statsministerembetet – fram til Sibbern igjen ble utnevnt. Dette var ved innledningen til det langvarige ministeriet som har navn etter førstestatsråd – og senere statsminister i Christiania - Frederik Stang.

Brettevilles ettermæle som statsråd gjennom 21 år og konstituert statsminister i to omganger, var at han mer hadde vært en rask og smidig administrator enn statsmann og politiker.

Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon
Nasjonalbiblioteket