Søk

Prop. 1 S (2019–2020) - For budsjettåret 2020 under Arbeids- og sosialdepartementet

Utgiftskapitler: 600–667, 2470, 2541–2542, 2620–2686 Inntektskapitler: 3600–3642, 5470, 5571, 5607, 5701–5705

arbeidstaker med kronisk syke eller funksjonshemmede barn kan det gis ti stønadsdager ekstra. Når arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Arbeidsgiver dekker de første ti stønadsdagene, mens folketrygden dekker omsorgspenger utover ti stønadsdager

Prop. 1 S (2019–2020) - For budsjettåret 2020 under Landbruks- og matdepartementet

Utgiftskapittel: 1100–1161 Inntektskapittel: 4100–4150, 5576, 5652

med ei ramme for tiltaka på 525 mill. kroner. Mellom anna blei satsane dobla for erstatning ved avlingstap i grovfôrproduksjon. Også taket for tilskott per vekstgruppe blei dobla frå 0,75 mill. kroner til 1,5 mill. kroner. I nysalderinga blei løyvinga

Meld. St. 1 (2019–2020) - Nasjonalbudsjettet 2020

til å forsterke svingningene i fondets kroneverdi, for eksempel i årene fra 2013 til 2015. I denne perioden ble fondet nær doblet i verdi, og om lag halvparten av oppgangen skyldtes en svekkelse av kronekursen, særlig etter oljeprisfallet i 2014. I andre

Prop. 1 S (2019–2020) - For budsjettåret 2020 under Samferdselsdepartementet

Utgiftskapitler: 1300–1370 Inntektskapitler: 4300–4361, 5577, 5611, 5619, 5622 og 5624

infrastrukturen på grunn av solslyng, skinnebrudd og nødvendige saktekjøringer. Antall forsinkelsestimer som skyldtes ytre forhold er tredoblet på grunn av den utfordrende vinteren og flere ras gjennom året. Dette er en bekymringsfull utvikling, som følges opp av både

Prop. 1 S (2019–2020) - For budsjettåret 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5570, 5615–5616

5G-nett er en forutsetning for hurtig innføring av tingenes internett. Antall kommuniserende enheter i mobilnettene vil mangedobles de nærmeste årene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet må forholde seg til denne veksten og styrke kapasiteten til å føre tilsyn

Prop. 1 S (2019–2020) - For budsjettåret 2020 under Justis- og beredskapsdepartementet

Utgiftskapitler: 61, 400–491 Inntektskapitler: 3400–3490

av landredningsaksjonar til den lokale redningssentralen (LRS). Talet på hendingar som er registrerte ved HRS, har meir enn dobla seg dei siste ti åra. For å styrke beredskapen og ivareta Noregs redningsansvar foreslår regjeringa å løyve 6 mill. kroner

Prop. 1 S (2019–2020) - For budsjettåret 2020 under Nærings- og fiskeridepartementet

Utgiftskapitler: 900–950, 2421, 2426, 2429, 2460, 2540 Inntektskapitler: 3900–3950, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5612, 5613, 5625, 5629, 5656

lag 247 000 personer. I perioden 1970-2018 har antall ansatte omtrent fordoblet seg samtidig som produksjonen er nesten femdoblet. Bygg- og anleggsnæringen er relativt jevnt spredt utover hele landet, og antall ansatte og omsetningen henger sammen med

Prop. 1 S (2019–2020) - For budsjettåret 2020 under Utenriksdepartementet

Utgiftskapitler: 100–179 Inntektskapitler: 3100

for å redusere utslipp av klimagasser. Vi vil trappe opp klimafinansieringen i tråd med Granavolden-plattformen, bl.a. ved å doble bidraget til Det grønne klimafondet i 2020. I 2019 leverte Regjeringen på løftet fra Granavolden-plattformen om å lansere en

Prop. 1 S (2019–2020) - For budsjettåret 2020 under Klima- og miljødepartementet

Utgiftskapittel: 1400–1482 Inntektskapittel: 4400–4481 og 5578

teknologisamarbeid i utviklingsland. Det grøne klimafondet er hovudkanalen for norsk mutilalteral klimafinansiering. Noreg vil doble bidraget til fondet frå 400 mill. kroner årleg til 800 mill. kroner årleg for perioden 2020 - 2023. Regjeringa vil òg prioritere

Prop. 1 S (2019–2020) - For budsjettåret 2020 under Kunnskapsdepartementet

Utgiftskapittel: 200–292 og 2410 Inntektskapittel: 3200–3292, 5310 og 5617

godt og inkluderande læringsmiljø er eit høgt prioritert område for regjeringa. Løyvingane til dette området er meir enn tredobla i dei siste åra, jf. omtale under kap. 226, post 21. Desse er dei tre viktigaste tiltaka mot mobbing: det nye lovverket som