Revidert nasjonalbudsjett 2019: A til Å

Du kan finne ditt stikkord i A-Å listen, under departement eller ved å søke på stikkord.

Sorter etter: Departementene A - Å

A

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år i 2019 med 15 millioner kroner.

    Ordningen med aktivitetshjelpemidler er rammestyrt. Dersom bevilgningen er brukt opp, kan det derfor ikke tildeles flere aktivitetshjelpemidler. I fjor ble det iverksatt stans i innvilgningene av aktivitetshjelpemidler fra 24. august 2018.

    Med økt bevilgning i 2019 vil flere personer som oppfyller vilkårene for ordningen kunne få tildelt aktivitetshjelpemidler.

  • Som en oppfølging av Stortingets vedtak av 15. desember 2018 om legemidler foreslår regjeringen følgende endringer:

    • Avansetillegget for vanedannende legemidler (A-/B-produkter) økes fra 15 kroner til 19 kroner per pakning
    • For legemidler uten markedsføringstillatelse (uregistrerte legemidler) reduseres prosenttillegget fra 25 til 15 prosent, og kronetillegget økes fra 35 kroner til 75 kroner per pakning

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 15 millioner kroner i 2019. Formålet er å øke etatens kapasitet til klagesaksbehandling, og å få en raskere avklaring av videre rett til ytelse for mottakere av arbeidsavklaringspenger.

    Regelverket for arbeidsavklaringspenger ble endret fra 1. januar 2018. Endringen medførte blant annet økt saksmengde for Arbeids- og velferdsetaten og problemer med å avklare den videre retten til arbeidsavklaringspenger eller til andre ytelser for en del mottakere av arbeidsavklaringspenger. Videre har færre enn tidligere fått forlenget sin stønadsperiode. Dette har ført til flere klager. Selv om Arbeids- og velferdsetaten har satt i verk effektiviseringstiltak, har det vært behov for å øke etatens kapasitet i saksbehandlingen. Økt saksbehandlingskapasitet i 2019 vil gi grunnlag for raskere å avklare retten til ytelse, og økt kapasitet i klagesaksbehandling.

  • Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsavklaringspenger i 2019 med 2 240 millioner kroner.

    Nedjusteringen skyldes i hovedsak at gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2019 ventes å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Anslaget er redusert med om lag 9 100 til om lag 118 100 mottakere fordi flere enn ventet har gått over fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd og andre tilstander. Samtidig bidrar en liten økning i tilgangen til arbeidsavklaringspenger isolert sett til å trekke utgiftsanslaget noe opp.

  • AKU-ledigheten anslås i Revidert nasjonalbudsjett 2019 til 3,7 prosent i 2019 og 3,6 prosent i 2020, mens den registrerte ledigheten anslås til 2,2 prosent i år og neste år, målt som prosent av arbeidsstyrken fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Tallene er justert for bruddet innføring av ny registreringsløsning medførte i statistikken fra Nav i november i fjor. I 2018 utgjorde AKU-ledigheten og den registrerte arbeidsledigheten henholdsvis 3,8 og 2,5 prosent av arbeidsstyrken.

    Arbeidsledigheten i Norge måles ved to kilder. Statistisk sentralbyrå måler arbeidsledige i arbeidskraftundersøkelsen (AKU). AKU er en utvalgsundersøkelse, og hver måned blir et representativt utvalg av befolkningen spurt omsintilknytning til arbeidsmarkedet. For at arbeidssøkende personer skal regnes som arbeidsledige i AKU, kreves det at de ikke har inntektsgivende arbeid, at de har forsøkt å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de siste fire ukene og at de kan påta seg slikt arbeid i løpet av de neste to ukene. Som utvalgsundersøkelse er AKU beheftet med usikkerhet, og tallene kan vise tilfeldig variasjon fra måned til måned.

    Det andre målet for arbeidsledighet er antall personer som er registrert arbeidsledige ved Nav-kontorene. Personer som søker inntektsgivende arbeid registreres som arbeidsledige hos Nav hvis de har vært uten arbeid de siste to ukene, er arbeidsføre og ellers disponible for det arbeidet som søkes. For å kunne søke om dagpenger må en arbeidsledig person registrere seg som arbeidssøker hos Nav. Statistikken er en fulltelling, og tallene varierer mindre enn tallene fra AKU.

  • I saldert budsjett for 2019 var bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak som har overgang til arbeid som hovedformål på 7 361 millioner kroner, beregningsteknisk anslått til om lag 59 000 plasser.

    Regjeringen foreslår å omdisponere 15 millioner kroner til varig tilrettelagt arbeid (VTA) i andre halvår 2019.

    Fra og med 4. februar 2019 ble rett til tiltakspenger for deltakere i Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingstjenester i egen regi gjeninnført. Det beregningstekniske tiltaksnivået blir om lag 800 plasser lavere som en følge av denne regelendringen.

    Samlet sett anslås det beregningstekniske tiltaksnivået til om lag 58 500 plasser.

    For å legge til rette for riktig valg av tiltak for å lykkes med å få arbeidssøkere ut i jobb, kan Arbeids- og velferdsetaten avvike fra den tiltakssammensetningen og det tiltaksnivået som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen.

  • I 2018 tilsvarte arbeidsstyrken i Norge 2 802 000 personer, en økning fra året før på 39 000 personer, eller 1,4 prosent. I Revidert nasjonalbudsjett 2019 anslås arbeidsstyrken å vokse med 1,3 prosent i 2019 og 0,7 prosent i 2020.

    Arbeidsstyrken måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) som summen av antall sysselsatte og antall arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (arbeidsledige).

  • Regjeringen prioriterer å bruke 3,2 millioner kroner til gratis kjernetid (20 timer i uken) for ettåringer i asylmottak gjennom interne omdisponeringer.

    I dag gis det tilskudd dersom kommunene tilbyr barnehageplass til 4- og 5-åringer i mottak. For 2- og 3-åringer i mottak gis det tilskudd til gratis kjernetid i barnehage.

  • I en lavkonjunktur er skatteinntektene forbigående lave og utgiftene til ledighetstrygd forbigående høye, mens det er omvendt i en høykonjunktur. For å skjerme budsjettets øvrige utgifter fra slike svingninger, måles den løpende bruken av oljeinntekter ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.

    Denne størrelsen angir den underliggende bruken av oljeinntekter korrigert for konjunkturforhold og andre forbigående endringer i offentlige utgifter og inntekter. Dermed vil det faktiske oljekorrigerte underskuddet være større enn det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i en lavkonjunktur. I en høykonjunktur er det motsatt.

    Ved å la disse automatiske stabilisatorene i budsjettet få virke kan finanspolitikken bidra til å dempe svingninger i produksjon og sysselsetting. De automatiske stabilisatorene i budsjettet anslås å være sterkere i Norge enn i mange andre land, på grunn av omfattende velferdsordninger og et forholdsvis høyt skattenivå.

B

  • Regjeringen foreslår å styrke Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier med 1 million kroner.

    Midlene skal gå til Kirkens Bymisjon Vestfold som skal opprette et fritidshus. Fritidshusene tilbyr ulike gratis fritidstilbud, fysisk aktivitet og aktiviteter i skolens ferier. De er møtesteder for alle, men familier med lav inntekt har særlig nytte av et slikt tilbud.

    Se også egen pressemelding fra Barne- og familiedepartementet

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 250 millioner kroner, for å dekke økte utgifter til spesialiserte barnevernstiltak.

    Merutgiftene skyldes i all hovedsak at barn og unge i det statlige barnevernet har mer komplekse behov enn tidligere.

    Regjeringen foreslår å styrke satsningen på DigiBarnevern med 4 millioner kroner.

    DigiBarnevern er et digitalt løft for barnevernet, utført i samarbeid med kommunesektoren. Midlene skal tildeles KS, som overtar deler av ansvaret for å utvikle den digitale løsningen for en nasjonal portal for bekymringsmelding.

    Løsningen blir lettere og billigere for kommunen å ta i bruk. Barnevernet jobber i stor grad manuelt og papirbasert i dag, og bruker mye tid til administrative oppgaver. Økt digitalisering skal bidra til mer effektiv saksbehandling. De ansatte skal få mer tid til å følge opp det enkelte barn og familie. Dette skal forbedre de ansattes arbeidshverdag og øke rettssikkerheten for barn og familier.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner kroner til å redusere bompengegjeld. Tiltaket vil medføre fjerning av følgende bompengestasjoner:

    • Fylkesvei 544 Halsenøysambandet
    • Fylkesvei 17 Tverlandet – Godøystraumen
    • Listerpakken

  • Bostøtten går til folk med lav inntekt, slik at de får mulighet til å ha et godt sted å bo. Som et tiltak mot barnefattigdom foreslår regjeringen å styrke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander med 66 millioner kroner i 2019.

    Forslaget innebærer at bostøtteberegningen skal ta hensyn til høyere boutgifter enn det regelverket gir mulighet for nå.

    Se også pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

    Andre stikkord

  • Det er bevilget 199,8 millioner kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging i 2019.

    Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til en ekstraordinær økning av tilskudd til bredbåndsutbygging.

    Økningen skal bidra til utbygging til husstander og virksomheter som i dag har tilbud om bredbånd basert på Telenors kobbernett, og hvor det ikke foreligger annet tilbud om, eller planer om utbygging av tilstrekkelig godt bredbånd på kommersielt grunnlag.

    Se også pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • BNI for Norge var 3 681,5 milliarder kroner i 2018. I Revidert nasjonalbudsjett 2019 anslås BNI til 3 787,4 milliarder kroner i år og 3 962,6 milliarder kroner neste år.

    Bruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. BNI er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet til Norge og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet.

  • BNP for Fastlands-Norge var 2 908 milliarder kroner i 2018, ifølge foreløpige nasjonalregnskaprosentall. BNP for Fastlands-Norge er i Revidert nasjonalbudsjett 2019 anslått å øke med 2,7 prosent i 2019 og 2,5 prosent i 2020, målt i faste priser.

    Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på den samlede verdiskapingen i et land. Ved internasjonale sammenligninger av den materielle levestandarden ser en ofte på BNP per innbygger, justert for forskjeller i kjøpekraft. Se Perspektivmeldingen 2017 for en drøfting av inntektsmål og livskvalitet.

    BNP for Fastlands-Norge måler verdiskapingen i fastlandsøkonomien, det vil si BNP fratrukket verdiskapingen i petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart. Ved analyser av konjunkturutviklingen holdes oljevirksomheten og utenriks sjøfart vanligvis utenom.

  • Budsjettbalansen er differansen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter.

    Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er budsjettbalansen utenom netto inntekter fra petroleumsvirksomheten. Ifølge rammeverket for budsjettpolitikken skal det oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i nysaldert budsjett, dekkes inn gjennom en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Medregnet denne overføringen blir statsbudsjettet i balanse. I revidert budsjett 2019 er det oljekorrigerte underskuddet i 2019 anslått til 229,2 milliarder kroner.

    Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er et mål på den underliggende bruken av oljeinntekter over budsjettet. Ved beregning av det strukturelle underskuddet korrigeres det for virkningen av konjunkturer på budsjettets inntekter og utgifter. Det korrigeres også for enkelte andre forhold, som for eksempel regnskapsomlegginger. I revidert budsjett 2019 er det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2019 anslått til 238,1 milliarder kroner.

    Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond viser budsjettbalansen medregnet nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten og inntekter fra finansformuen i pensjonsfondet. I Revidert nasjonalbudsjett 2019 er det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond utland i 2019 anslått til 263 milliarder kroner.

  • Budsjettpolitikken bestemmer sammensetningen og nivået på statens utgifter og inntekter, herunder skatter og avgifter. Over tid vil budsjettpolitikken bestemme størrelsesforholdet mellom offentlig og privat sektor i norsk økonomi.

    Et viktig mål i budsjettpolitikken (også omtalt som finanspolitikken) er å styre bruken av fellesskapets midler til offentlig forbruk, offentlige investeringer og overføringer slik at vi over tid får mest mulig velferd. Fellesskapets midler må brukes effektivt. Samtidig må budsjettet bygge opp under arbeid og verdiskaping, og budsjettpolitikken må være bærekraftig på lang sikt.

    Pengepolitikken er første forsvarslinje for å sikre god kapasitetsutnytting og en stabil utvikling i norsk økonomi, men også budsjettpolitikken kan bidra til å jevne ut konjunktursvingninger.

    Sentrale begreper i omtalen av budsjettpolitikken er budsjettbalanse, det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet (som ofte bare kalles bruken av oljeinntekter),  den underliggende utgiftsveksten og handlingsregelen.

  • Regjeringen legger frem et forslag til statsbudsjett for Stortinget i første halvdel av oktober året før det året budsjettet skal gjelde for (budsjettåret). Stortinget behandler budsjettforslaget og vedtar det endelige budsjettet, normalt i desember. Det vedtatte budsjettet omtales ofte som saldert budsjett.

    Revidert budsjett blir lagt frem for Stortinget i første halvdel av mai i budsjettåret og behandles normalt av Stortinget i midten av juni.

    Mot slutten av budsjettåret, vanligvis i månedsskiftet november/desember, blir Stortinget forelagt nysaldert budsjett. Da foretas de siste justeringene av budsjettet. Statsregnskapet legges fram påfølgende vår, vanligvis i slutten av april.

C

  • Partnerskapet (selskapene Equinor, Shell og Total) som arbeider med forprosjektering av transport og lagring av CO2, har kommet frem til at det bør bores en undersøkelsesbrønn før man tar en investerings­beslutning om fullskala CO2-håndtering. OED og partnerskapet har blitt enige om en kostnadsdeling av brønnen som etter planen skal bores i slutten av 2019.

    ­­

    Regjeringen foreslår økt bevilgning på 150 millioner kroner til boring av en undersøkelsesbrønn i Nordsjøen. Brønnen skal boresfor å være sikker på at en geologisk formasjon (lagerlokasjon) er egnet for karbon­lagring. Det foreslås også en tilsagns­fullmakt 195 millioner kroner for å dekke statens resterende finansieringsforpliktelse som vil påløpe i 2020 eller senere.

D

  • Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til dagpenger med 1 053 millioner kroner til 9 200 millioner kroner i 2019. Den registrerte arbeidsledigheten har avtatt så langt i år, og det legges til grunn at det vil bli færre dagpengemottakere enn forutsatt i saldert budsjett 2019.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 3 millioner kroner til Den tysk-norske skolen for å gjøre det mulig for skolen å inngå ny langsiktig leiekontrakt om nye lokaler på Sagene («Myrens Verksted»). Skolen leier i dag lokaler der kapasiteten er sprengt og leiekontraktene utgår i henholdsvis 2020 og 2022.

    Den ekstra bevilgningen kommer i tillegg til de 4 millionene som skolen mottok i Revidert nasjonalbudsjett 2018 og som ble videreført i statsbudsjettet for 2019.

  • Regjeringen foreslår å omdisponere 10 millioner til utvikling av mer fleksible videreutdanningstilbud.

    Dette kommer i tillegg til 37 millioner kroner i statsbudsjettet for 2019. Tilbudene skal utvikles i samarbeid mellom høyskoler, universiteter eller fagskoler og bedrifter og næringsliv, og skal kunne kombineres med tilnærmet full jobb, for eksempel gjennom inndeling i moduler, nettbasert opplæring og/eller samlinger.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner i revidert nasjonalbudsjett til kommuner og fylkeskommuner til innkjøp av digitale læremidler. Dette kommer i tillegg til de 48 millionene som nylig ble lyst ut til dette formålet.

    I 2019 omdisponeres i tillegg 23,75 millioner kroner til utvikling av digitale læremidler til de nye læreplanene som trer i kraft høsten 2020, også kalt fagfornyelsen.

    Andre stikkord

  • Regjeringen foreslår å styrke digitaliseringsinnholdet i havrelaterte utdanningsløp for å legge til rette for relevant digital kompetanse i tråd med utviklingen i havnæringene.

    Regjeringen foreslår i tillegg en engangsbevilgning på 15 millioner kroner for å tilpasse utdanningstilbudet.

    Se også pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet

  • Regjeringen foreslår å styrke Direktoratet for atomsikkerhet og stråleverns budsjett med 2,6 millioner kroner til spesielle driftsutgifter.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 8 millioner kroner i 2019 til Skådalen skole for døvblindfødte.

    Skolen har ikke tilfredsstillende lokaler, og Kunnskapsdepartementet er i forhandlinger med Oslo kommune om leie av nye lokaler fra høsten 2019.

    Midlene skal dekke merutgifter i overgangsåret, herunder tilpasning av nye lokaler.

E

  • Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske bøker og tidsskrifter.

    Trykte tidsskrifter og bøker er fritatt for merverdiavgift. Forslaget vil sørge for lik avgiftsbehandling av trykte og elektroniske tidsskrifter og bøker.

  • Regjeringen tar sikte på å etablere en nasjonal tjenesteleverandør i helse- og omsorgssektoren med utgangspunkt i Norsk Helsenett SF fra 1. januar 2020. Tjenesteleverandøren vil ha ansvar for drift og vedlikehold av nasjonale e‑helseløsninger. 

    Ved fratreden fra stilling i Direktoratet for e-helse vil de ansatte få utbetalt feriepenger opptjent i stillingen.

    Regjeringen foreslår derfor å bevilge 23 millioner kroner til sluttoppgjør for ansatte som overføres til Norsk Helsenett SF.

  • Regjeringen orienterer om at forslag til endringer i elavgiften for kraft til utvinning av kryptovaluta i datasentre vil bli sendt på høring om kort tid.

  • Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Direktoratet for e-helse igangsette et forprosjekt for en ny elektronisk pasientjournalløsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste utenfor Midt-Norge og samhandling med spesialisthelsetjenesten.

    Dette er ett av tre parallelle tiltak på veien mot "Én innbygger – én journal". 

    Les mer på regjeringen.no: Felles innsats for en kommunal pasientjournalløsning

  • Regjeringen foreslår at engangsavgift for kjøretøy (herunder MC) som er over 20 år fjernes.

    Forslaget gjelder alle kjøretøy som omfattes av engangsavgiften, og innebærer at kjøretøy over 20 år etter 1. juli 2019 kan importeres uten å betale engangsavgift ut over vrakpantavgiften.

  • Regjeringen foreslår at engangsavgiften reduseres med om lag 10 prosent for MC. Forslaget innebærer at engangsavgiften for motorsykler blir redusert gjennom en kombinasjon av økt innslagspunkt i slagvolumkomponenten og generell satsreduksjon.

  • Regjeringen foreslår at bevilgningen til Enova økes med 50 millioner kroner. Midlene skal prioriteres til tiltak for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor, inkludert støtte til nullutslippsteknologi i næringstransport.

  • Det foreslås å øke bevilgningen med 2 850 millioner kroner, til 19 470 millioner kroner.

    Equinor har utbetalt et utbytte på 0,23 dollar eller 1,9822 kroner per aksje for tredje kvartal 2018. Styret i Equinor har foreslått et utbytte for fjerde kvartal 2018 på 0,26 dollar per aksje. For budsjettformål legges det til grunn at et tilsvarende utbytte utbetales for resterende kvartaler som utbetales i 2019.

  • Tilskudd til etablering bidrar til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg i og beholde egen bolig.

    Som et tiltak mot barnefattigdom foreslår regjeringen å øke tilskuddet med 117,5 millioner kroner i 2019. Det vil bidra til at flere fattige familier får mer stabile og selvstendige boforhold, samtidig som flere utleieboliger frigjøres til andre vanskeligstilte.

    Se også pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

    Andre stikkord

F

  • Rygge 1 AS er en testcelle for vedlikehold av de nye kampflyene og en del av motordepotetableringen for F-35 kampfly i Norge.

    For å videreutvikle selskapet til å bli konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt foreslår regjeringen en bevilgning på 172 millioner kroner til en oppkapitalisering (tilføre kapital) av selskapet.

    Testcellen skal leies ut til AIM Norway AS.

    Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til bygging av hangarer på Ørlandet. Hangarene vil gi dekning og beskyttelse for nyankomne F-35 kampfly.

  • Regjeringen foreslår å redusere foreldrepenger ved fødsel med 694 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak at det anslås færre fødsler og lavere utbetaling per person enn i saldert budsjett.

  • Det foreslås å benytte 10 millioner kroner til et prosjekt for å utrede en fritidskortordning som kan brukes til å dekke deltakerutgifter til barns faste fritidsaktiviteter. Målet med en fritidskortordning vil være at flere barn og unge deltar i fritidsaktiviteter.

    Se også egen pressemelding fra Barne- og familiedepartementet

G

  • Regjeringen foreslår å innføre en midlertidig støtteordning på inntil tre år for godstransport på jernbane.

    Flere godsoperatører på jernbanen sliter økonomisk som følge av konkurranse fra veitransporten og at jernbanen ikke anses som pålitelig nok. Hensikten med støtteordningen er å styrke den skinnegående containertransporten frem til særskilte infrastrukturtiltak for godstransport på jernbanen får effekt.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til en midlertidig støtteordning innenfor Klimasatsordningen for å utløse økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.

H

  • Norges viktigste handelspartnere er de 25 landene som betyr mestfor utviklingen i norsk eksport. For denne gruppen land utarbeides det blant annet vektede anslag for vekst i BNP, lønnskostnader, konsumpriser og for nivået på arbeidsledighet.

    Landvektene for BNP beregnes på basis av fordelingen av norsk eksport av tradisjonelle varer. Til sammen utgjør vektene for euroområdet, Sverige, Danmark og Storbritannia om lag 69 prosent, mens USA utgjør i underkant av 10 prosent.

    Anslaget for størrelser som har betydning for utviklingen i den kostnadsmessige konkurranseevnen, som lønns- og prisvekst, vektes med konkurranseevnevekter fra OECD. Også arbeidsledighet hos handelspartnerne vektes sammen med konkurransevekter.

  • Handlingsregelen er den overordnede retningslinjen for budsjettpolitikken, og sikter mot at oljeinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Alle oljeinntektene kanaliseres inn i Statens pensjonsfond utland, mens bruken er knyttet til forventet realavkastning av fondet. Denne størrelsen var tidligere anslått til fire prosent per år, men anslaget ble i Perspektivmeldingen 2017 endret til tre prosent per år. Et samlet Storting sluttet seg til dette.

    Det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

    Ved behandlingen av Perspektivmeldingen 2017 viste en enstemmig finanskomité til at Stortinget i 2001 understreket at oljeinntektene ikke måtte bli en unnskyldning for ikke å gjennomføre nødvendige systemreformer, og en samlet finanskomité stilte seg bak hovedprioriteringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.

    Andre stikkord

  • Regjeringen foreslår å øke tilsagnsrammen med 900 plasser til totalt 2400 heldøgns omsorgsplasser.

    Dette gir en samlet tilsagnsramme i 2019 på 4,18 milliarder kroner.

    Bevilgningen er likt fordelt mellom tilskudd for netto vekst og til rehabilitering, modernisering og utskifting av eksisterende plasser.

  • I tråd med Granavolden-plattformen endrer regjeringen lånebetingelsene til helseforetakene ved blant annet å åpne for at avdragstiden økes fra 25 til 35 år og mulighet for å velge annuitetslån.

    Se også pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet

  • Regjeringen foreslår at Hove steinkirke kan overdras vederlagsfritt fra staten ved Riksantikvaren til Fortidsminneforeningen i forbindelse med deres 175-års jubileum i 2019.

  • Regjeringen foreslår å fremskynde Kartverkets arbeid med nasjonal detaljert høydemodell ved å øke bevilgningen med 16 millioner kroner i 2019. Økningen vil medføre en tilsvarende reduksjon senere år.

    Bevilgningen gjør at skannede data distribueres raskere og bidrar til fortsatt god fremdrift i prosjektet.

    Satsingen på nasjonal detaljert høydemodell har en kostnadsramme på 420 millioner kroner. Den gir informasjon om høyde og terreng over hele landet på centimeternivå.

    Nasjonal detaljert høydemodell vil styrke beredskapsarbeidet ved at man kan beregne flomsoner og skredfare mer nøyaktig enn tidligere. Det blir også mulig å effektivisere og forbedre planleggingsarbeidet på en rekke andre områder, fra plassering av vindmøller til kulturminnevern, geologisk kartlegging og detaljplanlegging av veger og jernbane. I landbruket kan data fra modellen brukes til å sette i gang tidlige tiltak mot gjengroing.

I

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg med 105 millioner kroner, fra 189,4 millioner kroner til 294,4 millioner kroner.

    Dette er med sikte på å sikre full innvilgelse av alle godkjente søknader. Det er viktig for regjeringen å skape gode rammebetingelser for idrettslag og foreninger som investerer i idrettsanlegg.

  • Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjennomføringen av lønnsoppgjørene. Inntektsoppgjørene er lagt opp slik at sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først. Partene er enige om å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid.

    Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse for den økonomiske situasjonen og hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked.

J

  • Forventet bevilgningsbehov til fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 er redusert med 625 millioner kroner i 2019. Dette skyldes at arbeidet med reguleringsplanen har tatt lengre tid enn tidligere antatt.

    Regjeringen foreslår å bruke 114 millioner kroner av disse midlene til å fremskynde planlegging av andre jernbaneinvesteringer, mens 511 millioner kroner foreslås omdisponert til følgende tiltak:

    • 250 millioner kroner til å øke vedlikeholdet av jernbanen, primært mellom Lillestrøm og Asker. Strekningen påvirker 80 prosent av togtrafikken i Norge,og økt vedlikehold vil bidra til bedre punktlighet og regularitet.
    • 60 millioner kroner til en midlertidig støtteordning over tre år for gods på bane
    • 201 millioner kroner til å fremskynde investeringstiltak på riksveier og jernbane, blant annet til ombygging av Nittedal stasjon og parkeringsanlegg for tog.

    Forsinkelsen i arbeidet med reguleringsplanen for Ringeriksbanen og E16 vil ikke påvirke muligheten for anleggsstart på Ringeriksbanen i 2021/22.

K

  • Regjeringen foreslår å øke driftstilskuddet til Kings Bay AS med to millioner kroner for å dekke investerings- og vedlikeholdsbehov.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til tiltak for istandsetting og brannsikring av steinkirker fra middelalderen.

    Se også egen pressemelding fra Barne- og familiedepartementet

  • Regjeringen foreslår 1 million kroner til å redusere saksbehandlingstiden til Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA).

  • Inntektene fra salg av klimakvoter foreslås redusert med 2,6 milliarder som følge av at salget blir noe forskjøvet. EU-kommisjonen har kommet til at Norges beholdning av usolgte kvoter skal spres over auksjoner i både 2019 og 2020.

    I saldert budsjett var det forutsatt at hele det oppsamlede volumet skulle selges i 2019. Inntektene fra kvotesalg i 2019 er anslått til 4,6 milliarder kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 652,1 millioner til:

    •  sikring, heving og transport av skipet KNM Helge Ingstad
    •  reservedelspakken til NATOs stående maritime styrke
    •  seiling av KNM Maud med dobbel besetning for å kompensere for det operative tapet som hendelsen med KNM Helge Ingstad medfører

  • Kommunene har ansvar for å sikre et godt velferdstilbud i hele landet. Barnehager, skole, primærhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester og barnevern er viktige velferdstjenester kommunene har ansvar for.

    Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekkevidde inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom ulike oppgaverog utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunesektoren pålegges og de ressurser som gjøres tilgjengelige.

    Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd, dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunene fritt kan disponere over dem så lenge lovpålagte oppgaver blir gjennomført på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester. De frie inntektene anslås å utgjøre om lag 72 prosent av kommunesektorens samlede inntekter i 2019.

    Ny informasjon om kommuneøkonomien i 2018 påvirker anslagene for sektorens inntekter både i 2018 og 2019. Inntekter fra skatt på alminnelig inntekt og formue ble 2,3 milliarder kroner høyere enn anslått i fjor høst. Veksten i de kommunesektorens frie inntekter anslås til 0,5 milliarder kroner i 2018. Målt mot oppdatert anslag på sektorens inntekter i 2018 ventes det nå en nedgang i de frie inntektene i 2019 på 1,8 milliarder kroner, til tross for at nivået på de frie inntektene i 2019 er oppjustert. Det må ses i sammenheng med at bare deler av de økte inntektene fra skatt på inntekt og formue i 2018 er videreført i anslagene for 2019.

    Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 anslås til 0,4 milliarder kroner.

    I Kommuneproposisjonen 2020 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på mellom 0,2 og 1,5 milliarder kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 1 og 2 milliarder kroner.

  • For at en næring som konkurrerer i et internasjonalt marked skal være lønnsom, må bedriftene i næringen hevde seg i konkurransen med utenlandske bedrifter og lykkes i konkurransen om arbeidskraften med andre norske næringer. Lønnsomheten påvirkes av flere forhold, herunder kostnadene. Et høyt lønnsnivå betyr ikke svak konkurranseevne overfor utlandet dersom lønnsevnen er god som følge av høy produktivitet.

    En økonomi i vekst og omstilling vil normalt være preget av ulik utvikling i konkurranseevnen mellom enkeltnæringer. Utviklingen i en bedrifts eller nærings konkurranseevne kan derfor ikke uten videre brukes til å trekke slutninger om utviklingen i hele landets konkurranseevne. Bedret konkurranseevne i en enkeltnæring, for eksempel som følge av at myndighetene endrer næringens rammevilkår, kan gi dårligere samlet ressursutnyttelse, slik at den samlede konkurranseevnen i norsk økonomi ikke bedres.

    I de fleste næringer utgjør lønnskostnadene en vesentlig del av bedriftenes kostnader. Ved analyse av norsk næringslivs konkurranseevne blir det derfor lagt særlig vekt på lønnskostnadene i Norge sammenliknet med våre handelspartnere, målt i felles valuta.

    Se nærmere omtale av konkurranseevnen i rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene(TBU).

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Konkurranseklagenemda som følge av spesielt stor saksmengde i 2019 og en lovpålagt plikt til å behandle klager innenfor seks måneder.

    Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 5,8 millioner kroner i 2019.

  • Regjeringen foreslår å øke innsatsen med håndheving av konkurranseloven i dagligvarebransjen gjennom å øke Konkurransetilsynets bevilgning. Forslaget innebærer at tilsynet kan øke innsatsen mot dagligvaremarkedet med 6-7 årsverk.

    Regjeringen foreslår 6,5 millioner kroner til formålet i 2019.

    Se også egen pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet

  • Konsumprisindeksen (KPI) viser den gjennomsnittlige prisutviklingen for et bredt utvalg varer og tjenester som private husholdninger konsumerer. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) brukes ofte som et mål på den underliggende inflasjonen.

    Den samlede veksten i KPI anslås i Revidert nasjonalbudsjett 2019 til 2,3 prosent i 2019 og 2 prosent i 2020. Veksten i KPI-JAE anslås til 2,6 prosent i år og 2,2 prosent neste år.

  • Regjeringen forslår å bevilge 12,8 millioner kroner til å etablere et nasjonalt beredskapslager med koppevaksine mot ulike scenarioer.

    Politiets sikkerhetstjeneste, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Folkehelseinstituttet og Forvarets forskningsinstitutt har levert en oppdatert vurdering av kopper ved bruk i bioterrorisme samt en ny vurdering av beredskapsnivået mot kopper.

    De anbefaler at Norge satser på lager av flere typer koppevaksine til bruk i forskjellige situasjoner og målgrupper. Med dette forslaget sikrer regjeringen dette.

  • En valutakurs er prisen på et lands valuta målt i enheter av andre lands valutaer. Den nominelle kronekursen uttrykker hvor mange kroneren må betale for én enhet (eller 100 enheter) utenlandsk valuta.

    En styrking av kronen betyr at én krone blir mer verdt målt i forhold til utenlandsk valuta. I valutamarkedet er det vanlig å referere til dollarkursen og eurokursen, det vil si hvor mange kroner en må betale for henholdsvis én dollar ogén euro.

    Den importveide kursindeksen (I-44)er en indeks for utviklingen i kronens verdi beregnet på grunnlag av kursene til valutaene for de 44 største landene målt i importverdi til Norge.

    Målt ved denne indeksen anslås kronen i Revidert nasjonalbudsjettet 2019 å svekke seg med 2 prosent i 2019 og holde seg uendret fra 2019 til 2020.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til utbedring av innseiling til Farsund i Vest-Agder. Tiltaket vil bedre fremkommeligheten for dagens fartøy og gi mulighet for større fartøy inn til Farsund.

    Regjeringen foreslår å bevilge 6 millioner kroner til å forbedre gjennomseiling ved Hertøysundet i Molde kommune i Møre og Romsdal. Tiltaket legger til rette for at ferge og hurtigbåt også i fremtiden vil kunne seile korteste led mellom Molde og Sekken.

    Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til utbedring av stormskader på moloen i Steinesjøen havn i Bø kommune i Nordland og til sammen 7 millioner kroner til andre utbedringer. Det er blant annet aktuelt med vedlikeholdsarbeid på Måløy-Skarholmen fyr, og Terningen og Hekkingen fyrstasjonen.

L

  • Regjeringen foreslår å bevilge fem millioner kroner til utvikling av digitale ledsagerbevis, som vil bidra til å gjøre kultur- og fritidstilbud mer tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne.

  • Statens Legemiddelverk mottar nå langt flere meldinger om legemiddelmangel enn tidligere. For at Legemiddelverket skal kunne håndtere den økte saksmengden knyttet til mangelsituasjoner, foreslår regjeringen å styrke Legemiddelverket med 4 millioner kroner.

  • For regjeringen er det viktig å legge til rette for at eldre som bor på sykehjem får sunn og god mat. Som del av kvalitetsreformen for eldre - Leve hele livet (2019-2023)  - foreslår regjeringen derfor å etablere et tilskudd til lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken.

    Regjeringen foreslår en tilsagnsramme på 12,5 millioner kroner og bevilgning på 625 000 kroner til første års utbetaling i 2019. Tilskuddet vil ha oppstart 1. oktober 2019.

    Ordningen gjelder i år for tilskudd til etablering eller gjenetablering av lokalt produksjonskjøkken ved eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud.

  • Regjeringen øker tilskuddet til utvikling av læremidler der det ikke er kommersielt grunnlag for utvikling med 20 millioner kroner, fordi det er et økt behov i forbindelse med de nye læreplanene som trer i kraft fra høst 2020, kalt fagfornyelsen.

    Noen fag har for lavt elevtall til at det kommersielt interessant for læremiddel-produsentene å utvikle læremidler uten ekstra tilskudd. Dette gjelder blant annet læremidler i fag- og yrkesopplæringen, på nynorsk.

    Andre stikkord

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner til rekrutteringstiltak til lærerutdanning, særlig for lærere til klassetrinn 1–7. Midlene fordeles til lokalt rekrutteringsarbeid og til nasjonale tiltak.

    Tilskudd til rekrutteringsarbeid er ett av flere tiltak i en helhetlig innsats for å motvirke lærermangel. Effekten av midlene som universiteter og høyskoler fikk til rekruttering i 2017 og 2018 har vært god.

  • Foreløpige tall viser at årslønnsveksten i fjor ble 2,8 prosent, opp fra 2,3 prosent i 2017. I fjor økte lønningene mer enn konsumprisene, og reallønnen økte med 0,1 prosent, etter en oppgang på 0,5 prosent i 2017, i følge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Veksten i gjennomsnittlig årslønner anslått til 3,2 prosent i 2019.

M

  • Regjeringen foreslår å bevilge 63 millioner kroner til å anskaffe reservedeler for å bedre operative leveranser fra maritime patruljefly.

  • For å få bedre matsikkerhet trenger land som er utsatt for klimaendringer mer kunnskap om klimatilpasset landbruk.

    Regjeringen ønsker å bidra til å bygge opp institusjonell kompetanse hos våre partnerland og foreslår derfor å øke bevilgningen til Kunnskapsbanken med to millioner kroner. Midlene skal brukes til å forberede et faglig samarbeidsprogram for matsikkerhet og klimatilpasset landbruk.

  • Fra 8. mars i år har forvaltningsansvaret for medisinsk utstyr som bruker strøm blitt overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet. I forbindelse med ansvarsoverføringen forslås det å flytte 1,1 millioner kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

  • Regjeringen foreslår å omdisponere 3,75 millioner kroner i 2019 til å styrke arbeidet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

    Midlene skal benyttes til å ansette 11 minoritetsrådgivere på skoler og to i ambulerende team. I tillegg kommer to administrative stillinger.

    Styrkingen av ordningen vil resultere i en økning av antall minoritetsrådgivere fra 38 til 49 rådgivere.

N

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til Nasjonalmuseet for å dekke økte utgifter i forbindelse med flyttingen av samlingene og oppbyggingen av utstillinger i nybygget på Vestbanen.

    Museumsbygningen, som har et samlet areal på 54 600 kvm, vil bli Nordens største kunstmuseum og ha om lag 90 utstillingsrom.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til bruk for økt seiling i nasjonalt farvann for å ivareta nasjonal beredskap.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til nukleær sektor med til sammen 161,9 millioner kroner.

    Blant annet foreslås det å øke bevilgningene til driftstilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE) med 114 millioner kroner. Nedstenging av reaktorene i Halden og på Kjeller fører til bortfall av inntekter til IFE samtidig som konsesjonskrav stiller krav til sikkerhet og bemanning.

    I tillegg foreslås det å øke bevilgningene til utredninger mv. med 27,9 millioner kroner.

    Hurtigere fremdrift i sikring av atomanleggene prioriteres gjennom forslag om økning av bevilgningene på 20 millioner kroner.

  • Nysnø Klimainvesteringer AS skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer sammen med private.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til investeringskapital til Nysnø i 2019 med 100 millioner kroner, hvorav 35 millioner kroner er risikokapital. Regjeringens forslag innebærer at kapitalinnskuddet til selskapet i 2019 øker fra 400 til 500 millioner kroner.

    Se også egen pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet

O

  • I Revidert nasjonalbudsjett 2019 er det oljekorrigerte underskuddet i 2019 anslått til 229,2 milliarder kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2019 er anslått til 238,1 milliarder kroner. Oljekorrigert budsjettbalanse er differansen mellom budsjettets inntekter og utgifter når statens inntekter og utgifter fra oljevirksomheten holdes utenfor.

    Andre stikkord

  • Det offentliggjøres tall for prisen på flere typer olje. Den mest relevante for Norge er prisen på Nordsjøolje (Brentblend-prisen).

    I Revidert nasjonalbudsjett 2019 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris per fat på 559 kroner i år og 544 kroner neste år, målt i faste 2019-kroner.

    Fra og med 2026 er det lagt til grunn en oljepris på 533 kroner per fat (målt i faste 2019-kroner).

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene med 5,6 millioner kroner grunnet endrede prognoser for utgiftene i forsøkskommunene. Dette er midler øremerket til omsorgstjenestene i disse kommunene.

    Samtidig foreslås det å overføre 142,4 millioner kroner tilbake til rammetilskuddet til kommunene. Dette har sammenheng med utvidelse og forlengelse av forsøket i 2019, da Selbu og Spydeberg kommune, som har deltatt i modell B, vil starte en prosess med overgang til ny finansieringsmodell.

P

  • Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med pakkeforløp med fem millioner kroner for å sikre helhetlige, kunnskapsbaserte og standardiserte pasientforløp.

    Det vil bidra til at pasienter får rett behandling til rett tid.

    Midlene skal gå til utvikling av nye pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser, smertebehandling og utmattelse og arbeidet med likeverdig og effektiv utredning av ADHD.

  • Norges Bank har ansvaret for gjennomføringen av pengepolitikken i Norge. Retningslinjene for pengepolitikken er fastsatt i forskrift. Pengepolitikken skal opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon.

    Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

  • Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 262,9 milliarder kroner i 2019.

    Samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten var 273,5 milliarder kroner i 2018, og netto kontantstrøm var 251 milliarder kroner.

    Statens netto kontantstrøm består av skatter, avgifter, aksjeutbytte fra Equinor og netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

  • Regjeringen ønsker å endre folketrygdloven § 9-11 Graderte pleiepenger, slik at det kan tas hensyn til at noen foreldre ikke kan være i arbeid mens barnet er i en etablert tilsyns- og avlastningsordning fordi de har krevende netter med nattlig tilsyn av barnet, eller at de må være i beredskap. Endringen vil føre til at flere foreldre vil få pleiepenger med høyere grad enn etter dagens regler.

    Merutgiften som følge av endringen er anslått til 13 millioner kroner i helårseffekt. Med ikrafttredelse av endringen fra 1. juli 2019, er anslått utgiftsøkning 6,5 millioner kroner i 2019.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet med 51 millioner kroner. En gjennomgang viser at det er for tidlig å redusere politiets budsjett. For å unngå at gevinstene fra reformen tas ut før tiltakene i reformen har fått til å virke, foreslås det at gevinstuttak for politireformen utsettes for 2019.

    Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til utstyrsanskaffelse i politiet, blant annet til politibiler og mobile voldsalarmer. Bevilgningen til politiet har økt de siste årene. Reformarbeid legger midlertid beslag på en betydelig del av ressursene i politiet. Det gjør det utfordrende for politiet å prioritere utstyrsanskaffelser.

    Regjeringen foreslår å bevilge 162 millioner kroner til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det er behov for en investering for økt informasjonstilgang for å avdekke og forhindre spionasje, sabotasje og påvirkningsoperasjoner mot Norge.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til utarbeidelse av en mestringsportal for psykisk helse med fem millioner kroner i 2019. Dette gir rom for å anskaffe og tilpasse nødvendige verktøy for å sikre raskere fremdrift i utviklingen.

    Mestringsportalen skal gi behandlere og brukere i primærhelsetjenesten tilgang til kunnskapsbaserte, trygge og effektive behandlingsprogrammer for milde og moderate psykiske helseproblemer. Det vil kunne gi raskere tilgang til hjelp og bidra til at flere kan få hjelp uten henvisning til spesialisthelsetjenesten.

R

  • Regjeringen foreslår å utvide gjeldende avgiftsfritak for øl fra små bryggeri til også å omfatte alkoholholdige drikkevarer som sider og lignende.

    Forslaget innebærer en liten endring som sikrer at like varer behandles likt avgiftsmessig.

  • Regjeringen foreslår å etablere et register over reelle rettighetshavere i Brønnøysund­registrene.

    Formålet med registeret er å innhente, registrere, lagre og gi innsyn i opplysninger om reelle rettighetshavere. Registeret vil blant annet bidra til økt åpenhet om aksjeeiere, og ivareta de krav som stilles gjennom EUs fjerde hvitevaskings­direktivet.

    Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til opprettelse av et register over reelle rettighets­havere.

     

  • Hedmark er det eneste fylket som har alle de fem rovviltartene ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn. Regjeringen foreslår å etablere et rovdyrsenter i fylket som vil kunne formidle objektiv kunnskap om rovviltartene. Senteret foreslås etablert av lokale interessenter.

S

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner til Sametinget, til nyutvikling og oversetting av nye læremidler på samisk til de nye læreplanene som trer i kraft høsten 2020, kalt fagfornyelsen.

    Andre stikkord

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til FNs innsats mot skadelige skikker med 44 millioner kroner. Forslaget innebærer at Norge vil bidra med til sammen 110 millioner kroner til FNs innsats mot skadelige skikker i 2019.

    Av dette foreslås 50 millioner til kampen mot barneekteskap, 50 millioner kroner til bekjempelse av kjønnslemlestelse og 10 millioner kroner til bekjempelse av kjønnsseleksjon (preferanse for sønner). Dette er første gang Norge bidrar til det internasjonale arbeidet med å bekjempe kjønnsseleksjon.

    FN anslår at 12 millioner jenter under 18 år utsettes for barneekteskap og at fire millioner jenter rammes av kjønnslemlestelse i året.

  • Regjeringen foreslår enkelte justeringer og oppdateringer av reglene om skattlegging av ektefeller.

    De foreslåtte endringene vil gjøre reglene mer tilgjengelige og forståelige for skattyterne, og vil samtidig være forenklende for Skatteetaten. Endringene antas å være uten provenyvirkninger.

  • Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med 90 millioner kroner.

    Økningen skal kompensere kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp i 2019 som følge av endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018.

    Vilkårene for unntak fra maksimal varighet i programmet ble innstrammet, noe som har medført at færre får unntak og at flere mottar økonomisk sosialhjelp etterpå.

  • Netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) anslås nå til 100,7 milliarder kroner, en netto reduksjon på 5,2 milliarder kroner fra saldert budsjett 2019. Reduksjonen skyldes hovedsakelig lavere oljeprisforutsetninger, lavere anslag for produserte oljevolumer og høyere anslag for investeringer.

    Anslaget for driftsinntekter er redusert med 4,3 milliarder kroner, til 159,2 milliarder kroner. Gjennomsnittlig oljepris per fat for 2019 er i revidert nasjonalbudsjett 2019 anslått til 559 kroner. I Nasjonalbudsjettet for 2019 var oljeprisen anslått til 583 kroner per fat med en lavere valutakurs­forutsetning.

    Anslaget for investeringer er økt med 2 milliarder kroner, til 29 milliarder kroner. Økningen har sammenheng med oppdaterte investeringsanslag for alle felt for budsjettåret 2019. De største endringene er knyttet til oppdatert fasing av utbyggings­investeringer på Johan Sverdrup og oppdatert investeringsanslag for Martin Linge.

  • Konsernets overskudd etter skatt for 2018 ble 1 934 millioner kroner. For regnskapsåret 2018 er utbyttet fastsatt til 25 prosent av konsernets årsresultat etter skatt.

    På denne bakgrunn legges det til grunn et utbytte på 484 millioner kroner i 2019, en økning på 41 millioner kroner.

  • Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet blir gjerne omtalt som bruken av oljeinntekter i statsbudsjettet. Det er det strukturelle underskuddet som vurderes opp mot handlingsregelen i den løpende utformingen av budsjettpolitikken. Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd er et mål for den underliggende utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, når det korrigeres for konjunkturutviklingen, regnskapsomlegginger og enkelte andre forhold.

    Endringen idet strukturelle underskuddet gir en enkel indikasjon på hvordan innretningen av finanspolitikken på virker etterspørselen i økonomien.

    I Revidert nasjonalbudsjett 2019 er det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2019 anslått til 238,1 milliarder kroner.

    Bruken av oljeinntekter i 2019 utgjør 2,9 prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2019.

    Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2019 tilsvarer 7,7 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

    Andre stikkord

  • Regjeringen foreslår å bevilge 24,4 millioner kroner til etablering av 100 nye studieplasser. Herav er 20 millioner kroner øremerket til å utvikle studietilbudene i 2019 og 2020.

    Midlene til studieplasser vil bli tildelt i kategori D og trappes opp over fire år. Kunnskapsdepartementet vil i fordeling av midlene mellom institusjonene ta hensyn til at det er behov for flere desentraliserte studietilbud og tilbud innenfor teknologi (IKT), hav, helseutdanning, tegnspråk og grønn næringsutvikling.

    For tildeling av eventuelle studieplassmidler som ikke rettes inn mot bestemte fagområder, legger Kunnskapsdepartementet vekt på at universiteter og høyskoler har ansvar for å tilpasse studietilbudene sine til nasjonale, regionale og lokale kompetansebehov.

    Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til en pilot i Diku med å lyse ut midler som universiteter og høyskoler kan søke om for å tilby og drifte fleksible og relevante videreutdanninger. Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 20 millioner kroner til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud gjennom Kompetanse Norge.

  • Regjeringen foreslår å øke kompensasjonsgraden for sykepenger til selvstendig næringsdrivende fra 75 prosent til 80 prosent fra 1. oktober 2019. Endringen vil gi sykmeldte selvstendig næringsdrivende en bedre inntektssikring etter utløpet av arbeidsgiverperioden.

    Netto merutgifter som følge av endringen er anslått til 60 millioner kroner i helårseffekt. Med ikrafttredelse fra 1. oktober 2019, er anslåtte netto merutgifter i 2019 som følge av tiltaket på 15 millioner kroner (kvartårseffekt).

    Budsjetteffekten av endringen består av økte utgifter til sykepenger og reduserte inntekter knyttet til innbetalt forsikringspremie fra selvstendig næringsdrivende.

  • Det var sysselsatt 2 834 200 personer i 2018, en økning på 42 600 personer, eller 1,5 prosent, fra året før, i følge nasjonalregnskapet. Sysselsettingsveksten anslås i Revidert nasjonalbudsjett 2019 til 1,4 prosent i 2019 og 0,8 prosent i 2020.

    Det er flere kilder til sysselsettingstall. Nasjonalregnskapet gir den mest omfattende definisjonen av sysselsatte personer. I nasjonalregnskapet inngår bosatte personer, personer på korttidsopphold som er sysselsatt i innenlandsk produksjonsvirksomhet og utlendinger i norsk utenriks sjøfart.

    I Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) defineres sysselsettingen som antall bosatte personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i den uken personene ble spurt om sin status i arbeidsmarkedet. Personer som er midlertidig fraværende fra arbeid på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon, er også definert som sysselsatte. I 2018 utgjorde AKU-sysselsettingen 2 694 000 personer.

  • Sysselsettingsandelen er sysselsatte i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder eller i en gitt aldersgruppe. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå øker nå sysselsettingsandelen etter flere år med nedgang. I 1.kvartal i år utgjorde andelen sysselsatte i aldersgruppen 15-74 år 67,7 prosent, sesongjustert. Det er 0,2 prosentenheter høyere enn snittet for fjoråret. Andelen ligger relativt høyt i Norge sammenlignet med andre land.

T

  • Regjeringen prioriterer å bruke 15 millioner kroner til et pilotforsøk knyttet til stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap.

    5 millioner kroner skal brukes til å sette i gang pilotforsøk som skal gi kunnskap og erfaring om hvordan det spesialpedagogiske systemet og allmennpedagogiske tilbudet kan forbedres.

    Målet for pilotene er bedre tilpasset opplæring og at barna raskt får den spesialpedagogiske hjelpen de trenger.

U

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til uføretrygd i 2019 med 1 540 millioner kroner.

    Økningen skyldes at anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere i 2019 er økt med om lag 5 400 til om lag 346 300 mottakere, sammenlignet med saldert budsjett. Det er hovedsakelig en følge av at overgangen fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd har vært høyere anslått.

    Videre ble utgiftene i 2018 høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2019. Sammen med enkelte andre mindre endringer bidrar dette til en ytterligere økning av anslaget for utgiftene.

  • I Revidert nasjonalbudsjett 2019 anslås den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter til 2 prosent fra 2018 til 2019.

    Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst er en indikator for veksten i statsbudsjettets utgifter fra ett år til det neste, korrigert for prisendringer. Dette er en sentral størrelse for å vurdere budsjettpolitikken. Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes statsbudsjettets utgifter til petroleumsvirksomhet, renter og dagpenger til arbeidsledige utenom. For å gjøre utgiftene fra ett år til det neste sammenlignbare justeres det i tillegg for enkelte ekstraordinære endringer og regnskapsmessige forhold.

  • Regjeringen foreslår å øke anslaget for mottatt utbytte i 2019 med om lag 1,4 milliarder kroner, som følge av oppdatert informasjon fra selskaper hvor statens eierskap forvaltes av Nærings- og fiskeri­departementet.

  • Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til utleieboliger med 252,2 millioner kroner.

    Bakgrunnen for forslaget er lavere etterspørsel etter tilskuddet de siste årene. Selv om det er lavere etterspørsel etter tilskudd til utleieboliger, er det fortsatt boligsosiale utfordringer. Regjeringen ønsker derfor å omprioritere midlene til mer treffsikre boligsosiale tiltak, som rettes mot samme målgruppe som utleietilskuddet.

    Parallelt foreslås det derfor å øke bevilgningene til tilskudd til etablering og til bostøtte.

    Se også pressemeldinger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om bostøtte for barnefamilier og mulighet for å eie bolig 

    Andre stikkord

V

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 15 millioner kroner i andre halvår 2019, beregningsteknisk anslått til om lag 300 plasser, eller 150 plasser på årsbasis.

    Bevilgningen gir rom for å gjennomføre om lag 11 000 tiltaksplasser i VTA i 2019. Dette er en økning på 1 800 plasser siden denne regjeringen tiltrådte.

    Gjennom VTA gis det tilbud om varig arbeid til uføretrygdede med varig eller vesentlig nedsatt arbeidsevne.

    Tilbakemeldinger fra Arbeids- og velferdsetaten tyder på at flere kan ha nytte av plass i VTA. Økningen i andre halvår 2019 tar sikte på å redusere ventetiden for en plass i dette tiltaket.

  • Regjeringen foreslår 340 millioner kroner til E18 Lysaker – Ramstadsletta. Dette sikrer full framdrift i prosjektet, slik at det er klart for anleggstart så snart Stortinget har behandlet saken Midlene er blant annet satt av til å videreføre kjøp av eiendommer og annet forberedende arbeid.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10,2 millioner kroner til gjennomgang av vergemålssaker med mål om å avdekke ufrivillige vergemål.

    Bakgrunnen er den såkalte Tolga-saken, der det ble avdekket at enkelte har fått opprettet vergemål mot sin vilje. Statens sivilrettsforvaltning fikk i desember 2018 i oppdrag å gjennomgå vergemålssaker med mål om å avdekke ufrivillige vergemål, og bevilgningen skal gå til gjennomføring av dette.

  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Vest-Agder-museet med 5 millioner kroner i 2019, slik at veteranskipet D/S Hestmanden kan settes i operativ stand til markeringen av frigjøringsjubileet i 2020.

    Skipet, som ble bygd i Bergen i 1911, er et minnesmerke over norske krigsseileres innsats i to verdenskriger.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 6,7 millioner kroner til Vitensenterordningen slik at to nye vitensentre, Atlanterhavsparken i Ålesund og Vitensenter Nordland i Mo i Rana, kan tas inn i programmet og sikre bedre geografisk spredning av tilbudet.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Meteorologisk institutt med 12,9 millioner kroner til midtlivsoppgradering av værradaren på Bømlo.

    Se også egen pressemelding fra Klima- og miljødepartementet

W

  • Regjeringen varsler at overgangen til ny metode for beregning av CO2-utslipp (WLTP) i forbindelse med fastsettelse av engangsavgiften vil bli gjennomført fra 1. januar 2020 for personbiler og 1. januar 2021 for varebiler.

    Overgangen vil bli gjennomført innenfor en provenynøytral ramme, og de nødvendige korrigeringer av satser og innslagspunkt vil hovedsakelig skje innenfor CO2-komponenten i engangsavgiften.

Y

  • Yrkesdeltakelsen er arbeidsstyrken som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder eller i en gitt aldersgruppe. Arbeidsstyrken er i sin tur summen av arbeidsledige og sysselsatte.

    Yrkesdeltakelsen økte fra 69,7 prosent i 2017 til 70,2 prosent i 2018, i ølge tall fra arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå.

0-9

  • Regjeringen foreslår å organisere 22. juli-senteret som egen virksomhet og ordinært forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet.