Statsbudsjettet 2019: Akershus

Kunnskap

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) med 31 millioner kroner i 2019 som følge av flere og nye oppgaver.
• Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 213,9 millioner kroner i øremerket tilskudd. 
• Regjeringen foreslår å bevilge 1,157 milliarder kroner til nybygg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Veterinærinstituttet.
• Regjeringen foreslår å bevilge totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.
• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

Samferdsel

Vei

• E16 Sandvika – Wøyen, Bærum kommune
  Prosjektet inngår som en del av Oslopakke 3. Ny E16 legger til rette for en utvikling av Sandvika som byområde og vil redusere lokale miljøproblemer. Anleggsarbeidet startet i januar 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2019. I alt 460 millioner kroner er foreslått til prosjektet E16 Sandvika – Wøyen. De foreslåtte midlene forutsettes i sin helhet å komme fra bompengeselskapet. Tidligere har det vært tildelt statlige midler til prosjektet – som er et Oslopakke 3-prosjekt. 
• E16 Bjørum – Skaret, Bærum kommune i Akershus og Hole kommune i Buskerud
  Prosjektet omfatter bygging av en ny firefelts vei. Det skal bygges en tunnel under Sollihøgda, og en tunnel under Bukkesteinshøgda. Utbyggingen vil gi et sammenhengende tilbud for gående og syklende på hele strekningen. Dagens E16 vil inngå i et lokalveisystem. Det legges opp til anleggsstart i april 2019, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2023. Regjeringen foreslår å bevilge i alt 250 millioner kroner til E16 Bjørum – Skaret til forberedende arbeider, hvorav 50 millioner kroner i statlige midler og 200 millioner kroner som forutsettes å komme fra bompengeselskapet.
• E18 Retvet – Vinterbro, Ås og Ski kommuner 
  Det settes av midler til grunnerverv, arkeologiske undersøkelser, grunnundersøkelser og forberedende arbeider til Ny Jord. Ny Jord er et pilotprosjekt. Prosjektet vil gi verdifull erfaring i hvordan dyrket mark kan erstattes på best mulig måte i veiutbygginger.
• E18 Vestkorridoren, Bærum og Asker kommuner og Oslo kommune 
  Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til denne saken på egnet måte. Prosjektet skal finansieres med statlige midler, bompenger fra Oslopakke 3 samt bompenger fra egen innkreving på E18. Det vil derfor måtte legges frem en egen bompengesak for Stortinget. Statens vegvesen har oversendt forslag til bompengeopplegg for prosjektet E18 Lysaker – Ramstadsletta til berørte kommuner og fylkeskommuner med sikte på lokalpolitisk behandling høsten 2018. Deretter skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2).
• E6 Hvam – Skedsmovollen, Skedsmo kommune
  Innenfor bymiljøavtalen for Oslo og Akershus er det satt av statlige midler til utbygging av kollektivfelt ved ramper og kryss på strekningen Hvam – Skedsmovollen. Tiltakene sørger for at reisetiden kortes ned. Det skal også bidra til å gjøre kollektive transportmidler til et konkurransedyktig og attraktivt valg for de reisende.
• E6 Smiehagetunnelen og Nordbytunnelen, Frogn, Ås og Ski kommune
  Det settes av midler til å rehabilitere Smiehagetunnelen og videreføre rehabiliteringen av Nordbytunnelen. Det er avsatt 209 millioner kroner til E6 Nordbytunnelen fase 2.
• Fv. 152 Langhus, Ski og Oppegård kommuner
  Innenfor bymiljøavtalen for Oslo og Akershus er det satt av statlige midler til gang- og sykkelveitiltak langs E6 på fv. 152 Stenfelt – Greverud og Langhusveien – Vevelstadveien – Smedsrudveien.
• Professor Kohts vei, Bærum kommune
  Innenfor bymiljøavtalen for Oslo og Akershus er det satt av statlige midler til å bygge gang- og sykkelvei i Professor Kohts vei.
• Planlegging
  Det er satt av midler til planlegging av følgende prosjekter:
  • Reguleringsplan for strekningen E18 Ramstadsletta-Slependen
  • Rv. 4 Kjul-Rotnes
  • Lysaker kollektivknutepunkt.

Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene

• Bymiljøavtale for Oslo og Akershus
  Staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune inngikk i juni 2017 en bymiljøavtale som skal legge til rette for at persontransporten i Oslo og Akershus skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Avtalen omfatter porteføljen i Oslopakke 3, jernbaneinvesteringer, riksveitiltak for kollektivtrafikk, sykling og gange samt tiltak finansiert med belønningsmidler. I tillegg gis det statlig tilskudd på 50 prosent av prosjektkostnadene for Fornebubanen. For å konkretisere arealdelen i bymiljøavtalen har staten også inngått en byutviklingsavtale med Oslo og Akershus. Bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen skal reforhandles til en felles byvekstavtale. Det pågår slike reforhandlinger, og kommunene Bærum, Skedsmo og Oppegård er invitert med.
  Innenfor bymiljøavtalen er det for 2019 lagt til grunn 170 millioner kroner til tiltak for kollektivtrafikk, sykkel og gange, 391 millioner kroner som tilskudd til Fornebubanen og 280 millioner kroner i belønningsmidler.
• Oslopakke 3
  Oslopakke 3 er en del av den inngåtte bymiljøavtalen med Oslo og Akershus, og blir også en del av byvekstavtalen. Revidert Oslopakke 3-avtale for perioden 2017–2036 ble inngått i juni 2016 mellom Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Avtalen ble supplert med en tilleggsavtale i juni 2017. Fra lokale myndigheter er det lagt til grunn å innføre det nye takstsystemet med tids- og miljødifferensierte takster i tre trinn:
  • Trinn 1: Tids- og miljødifferensierte bompengetakster for lette og tunge kjøretøy i eksisterende bomstasjoner i Oslo. Vedtatt i Stortinget og innført fra 1. oktober 2017.
  • Trinn 2: Supplerende bompengestasjoner på Oslos bygrense for trafikk fra Romerike og Follo samt nye bomstasjoner i Oslo. Det innføres avgift også for elbiler. Vedtatt i Stortinget og det legges opp til innføring fra 1. mars 2019.
  • Trinn 3: Lokale myndigheter har foreslått at takstene økes ytterligere for lette elbiler, og har forutsatt å innføre trinn 3 fra 1. mars 2020.

  Innenfor Oslopakke 3 settes det av bompenger til å bygge nye bomstasjoner, beskrevet trinn 2.

Jernbane

• Follobanen: Oslo-Ski, Oslo og Ski kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 4 163 millioner kroner til videre utbygging av Follobanen. Prosjektet halverer reisetiden mellom Oslo og Ski og gir økt kapasitet mellom Oslo og Østfold. Det legges opp til at det nye dobbeltsporet mellom Oslo og Ski tas i bruk fra desember 2021.
• Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16: Bærum, Hole og Ringerike kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge 1 016 millioner kroner til videre planlegging av fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 Høgkastet-Hønefoss, med sikte på mulig byggestart i 2022. Fellesprosjektet skal gi kortere reisetid mellom Oslo, Hønefoss og Bergen.
• Gjøvikbanen, Oslo, Nittedal, Lunner, Gran, Vestre Toten og Gjøvik kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge 1 400 millioner kroner til videreføring av ERTMS-prosjektet i 2019.
  ERTMS-prosjektet består av tre større tekniske systemkontrakter, signalanlegg, trafikkstyring og utstyr om bord i tog. Prosjektet følger fastsatte planer for kostnad, kvalitet og fremdrift. I Akershus startes det opp forberedende arbeider og telearbeider på Gjøvikbanen.
• InterCity Dovrebanen: Venjar – Eidsvoll – Langset, Eidsvoll kommune
  Regjeringen foreslår å bevilge 941 millioner kroner til videreføring av Venjar – Eidsvoll – Langset. Prosjektet omfatter utvidelse fra ett til to spor mellom Venjar og Eidsvoll, jernbanetekniske tilpasninger på Eidsvoll stasjon og nytt dobbeltspor fra Eidsvoll til Langset. Strekningen er om lag 13 kilometer og knytter dobbeltsporet Langset-Kleverud sammen med Gardermobanen. Oppstart av hovedarbeidene er planlagt mot slutten av 2018. Strekningen skal etter planen tas i bruk i desember 2023.
• Sørumsand og Skarnes stasjoner, Sørum og Sør-Odal kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge totalt 754 millioner kroner innenfor programområdet "Kapasitetsøkende tiltak". Pengene skal gå til å planlegge tiltak som er nødvendige for å ta i bruk nytt togmateriell og som gir en robust infrastruktur og økt kapasitet i jernbanenettet. I Akershus skal tiltakene på Sørumsand stasjon stå ferdig i løpet av 2019 og tiltakene på Skarnes stasjon starter opp.
• Kongsvingerbanen, Skedsmo, Fet, Sørum, Nes, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge totalt 431 millioner kroner innenfor programområdet "Mer gods på bane". Dette skal gå til tiltak rettet mot å bedre vilkårene og øke kapasiteten for godstransport på jernbanen, noe som kan bidra til å flytte mer godstransport over til tog. Det skal planlegges videre for flere kryssingsspor, sanering av planoverganger og terminaltiltak. I Akershus prioriteres bygging av planoverganger på Kongsvingerbanen.
• Lillestrøm og Oslo lufthavn Gardermoen stasjoner, Skedsmo og Ullensaker kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 207 millioner kroner innenfor programområdet "Stasjoner og knutepunkter" til tiltak for bedre kapasitet, tilgjengelighet og sikkerhet på stasjoner. I Akershus prioriteres planlegging av tiltak på Lillestrøm stasjon og utbygging av tiltak på Oslo lufthavn Gardermoen stasjon, samt investeringer i informasjonssystemer.
• Vedlikehold og fornying 
  Utover midler til ERTMS-prosjektet som tidligere omtalt, foreslås det 4 389 millioner kroner til vedlikehold i 2019, hvorav minst 2 160 millioner kroner skal anvendes til fornying. Fornying av jernbaneinfrastrukturen bidrar til å opprettholde og utvikle realverdiene og standarden i eksisterende jernbaneinfrastruktur. Dette er avgjørende for å kunne nå de langsiktige målene for driftsstabilitet.
• Programområde «Sikkerhet og miljø» 
  Regjeringen foreslår å bevilge 360 millioner kroner til tiltak for å opprettholde eller forbedre sikkerheten og miljøet rundt eksisterende infrastruktur. Dette omfatter tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak.
• Programområde «Tekniske tiltak»
  Regjeringen foreslår å bevilge 159 millioner kroner til tiltak for økt kapasitet og funksjonalitet på jernbanens interne tele- og datakommunikasjonsnett. Tiltakene bidrar til styrket driftsstabilitet og robusthet på jernbanen.

Elektronisk kommunikasjon (Ekom)

• Tilskudd til bredbåndsutbygging
  Regjeringen foreslår å bevilge om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander.
• Telesikkerhet og teleberedskap
  Regjeringen foreslår å bevilge over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom. Dette sikrer kommunikasjon ved hendelser, eksempelvis ved langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette blir det bevilget penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett, for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet.
  

Post

• Statlig kjøp av post- og banktjenester
  Regjeringen foreslår å bevilge over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger.

Helse

• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.
• Det skal opprettes et regionalt støtteapparat som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.
• 26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:
  • 10 millioner kroner til fylkesmennene
  • 10 millioner kroner til KS
  • 6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.
• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.
• Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.

Innovasjon og næring

Forskning og innovasjon i næringslivet

• I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.
• Det er en historisk satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.
• Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn.
• Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Akershus kan søke om penger i alle disse programmene. For 2017 ble det gitt 114,6 millioner kroner til forskning og utvikling direkte til bedrifter i Akershus gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Akershus 145,4 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Maritim næring

• Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20 000 norske sjøfolk på norske skip. 
• Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk. 
• I 2017 var om lag 150 sjøfolk i Akershus omfattet av tilskuddsordningen. 

Teknisk-industrielle institutter

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.
• Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Klima og miljø

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 millioner kroner for å sikre kapasitet og kompetanse hos Statens strålevern knyttet til sikker drift og avvikling av forsøksreaktorene i Kjeller og Halden.
• Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019 med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det ventes i 2019 vern av nye skogområder blant annet i Akershus.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 millioner kroner til bekjemping av fremmede skadelige arter, blant annet til fjerning av stillehavsøsters i områder med store naturmangfolds- og friluftslivsverdier.
• Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger ute på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her.
• Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 mrd. kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019. 
• I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak, "Klimasats", i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de tre siste årene.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.
• Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.
• Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.

Kultur

• Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til X Games 2019. Arrangementet vil trolig foregå på Fornebu og i Oslo.

Forsvar

• Regjeringen foreslår å bruke om lag 110 millioner kroner til forsvarssektorens eiendom-, bygge- og anleggsprosjekter i Akershus. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å videreføre prosjektet for etablering av nytt ballistisk laboratorium ved Forsvarets forskningsinstitutt, og til å starte bygging av ny mannskapsforlegning i Kolsås leir. Det planlegges også gjennomført sikring av skjermingsverdige objekter. Heimevernets treningsmengde i Akershus økes. 

Fengsel

• Fengsel – innsatte med psykiske lidelser
  Regjeringen foreslår å bevilge 18,3 millioner kroner, hvorav 15,8 millioner kroner under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, til etablering av en forsterket felleskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Avdelingen skal bidra til å forebygge og hindre langvarig isolasjon for innsatte med alvorlige psykiske lidelser. Avdelingen vil ha plass til seks innsatte og være høyt bemannet med personell fra kriminalomsorgen og helsevesenet.

Flom- og skredsikring

• Regjeringen foreslår å bevilge 349 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 294 millioner kroner til gjennomføring av kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at blant annet sikringstiltak i Akershus vil bli prioritert i 2019, inkludert ferdigstilling av flomsikringstiltak i Nittedal kommune.

Akershus fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019), Grønt hefte for 2019, tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Akershus

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Akershus anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,3 prosent.

I Akershus har 18 av 22 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Lørenskog kommune med 5,1 prosent, mens Fogn kommune har lavest vekst med 2,5 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Akershus i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter over landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Akershus hadde 7 av 22 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Akershus hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 4,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler, og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Akershus hadde i gjennomsnitt 68 828 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.

Akershus fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Akershus fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,5 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Akershus fylkeskommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på 4,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,3 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 814 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 12 208 kroner per innbygger.

Kommune	Netto drifts- resultat i % av driftsinntektene 20171	Netto lånegjeld 20171 (kr. per innb.)	Utgiftskorr. frie inntekter 20172 (i % av landsgj.)	Anslag på frie inntekter 2019 (1000 kr)	Vekst fra anslag på regnskap 2018 - 2019
					Nominelle kroner (1000 kr)	Prosent
	1	2	3	4	5	6
0211 Vestby	4,7	88 558	99	964 197	34 854	3,8
0213 Ski	1,1	85 776	99	722 912	49 112	2,9
0214 Ås	2,1	73 808	98	1 044 562	34 362	3,4
0215 Frogn	2,7	91 294	102	865 311	21 422	2,5
0216 Nesodden	2,0	50 681	99	1 035 679	37 671	3,8
0217 Oppegård	4,1	53 400	103	1 577 249	48 590	3,2
0219 Bærum	9,4	54 885	112	8 020 317	217 047	2,8
0220 Asker	8,5	74 965	109	3 777 778	102 469	2,8
0221 Aurskog-Høland	4,3	62 553	96	883 441	34 862	4,1
0226 Sørum	1,4	121 666	99	997 556	28 538	2,9
0227 Fet	1,6	97 123	98	623 771	18 511	3,1
0228 Rælingen	2,6	77 085	98	959 284	30 913	3,3
0229 Enebakk	2,3	84 236	96	582 770	17 893	3,2
0230 Lørenskog	3,3	88 101	100	2 076 186	100 980	5,1
0231 Skedsmo	4,5	51 320	98	2 917 237	83 467	2,9
0233 Nittedal	3,9	46 219	99	1 311 030	47 592	3,8
0234 Gjerdrum	7,4	79 090	104	382 133	14 681	4,0
0235 Ullensaker	0,1	91 934	97	1 953 825	80 377	4,3
0236 Nes	0,1	43 301	95	1 143 188	36 826	3,3
0237 Eidsvoll	3,6	58 627	97	1 318 996	36 036	2,8
0238 Nannestad	5,8	66 040	96	708 945	31 409	4,6
0239 Hurdal	3,0	66 441	100	174 581	7 295	4,4
Fordeles gjennom året				5 000
Akershus	4,9	68 828	102	35 045 946	1 114 905	3,3
Akershus fylkeskommune	4,3	5 814	96	6 365 895	153 759	2,5

1) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
2) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2017
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2017 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2017
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2019, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominell prosentvis vekst