Statsbudsjettet 2019: Hedmark

Kunnskap

• Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 41,8 millioner kroner i øremerket tilskudd.
• Regjeringen foreslår å bevilge totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.
• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

Samferdsel

Vei

• Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet, Løten og Elverum kommuner
  I 2019 settes det av 500 millioner kroner til dette prosjektet. Pengene utbetales til OPS-selskapet først når veien åpnes for trafikk. Til å dekke Statens vegvesens kostnader utenom OPS-kontrakten er det satt av 80 millioner kroner i 2019. Kontrakt med OPS-selskapet ble inngått i mai 2018. Anleggsarbeidene startet i juni 2018, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2020. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert og med OPS som kontraktsform.
• E6 Kolomoen – Moelv i Stange, Hamar og Ringsaker kommuner
  Prosjektet i Hedmark er den største sammenhengende utbyggingen som Nye Veier så langt har satt i gang. Veiåpning planlegges med strekningsvise åpninger hvor første delstrekning E6 Kolomoen – Kåterud åpnes høsten 2019. Videre åpnes Kolomoen – Arnkvern sommeren 2020. Hele strekningen E6 Kolomoen – Moelv ventes ferdigstilt i løpet av 2020. Veiutbyggingsavtalen angir et samlet vederlag for utbyggingen på 10 353 millioner kroner. Bompengefinansieringen utgjør 4 867 millioner kroner.
• Rv. 3 Steia bru, Alvdal kommune
  Det prioriteres sluttfinansiering av ny Steia bru med tilstøtende vei.
• Rv. 3 Søkkunna bru – Evenstad bru, Stor-Elvdal kommune
  Det legges til grunn midler til å videreføre breddeutvidelsen av rv. 3 på strekningen Søkkunna bru – Evenstad bru.
• E6 Brumunddal, Ringsaker kommune
  Det legges til grunn midler til å videreføre arbeidene med å etablere gang- og sykkelvei langs E6 i Brumunddal.
• E16 Øyset – Langeland, Kongsvinger kommune
  Av mindre tiltak foreslås å fullføre av utbygging av gang- og sykkelvei langs E16 på strekningen Øyset – Langeland.
• E16 og rv. 25
  For å legge til rette for modulvogntog er det i tillegg prioritert å bygge om flere kryss på E16 og rv. 25 i Hedmark.
• Rv. 3 Utbedring av delstrekning
  Det prioriteres å starte arbeider med utbedring av en delstrekning på rv. 3 i Østerdalen.
• Planlegging
  Reguleringsplan for utbedringsstrekning rv. 3 Østerdalen.  

Jernbane

• InterCity Dovrebanen: Langset – Kleverud, Eidsvoll og Stange kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge 7 millioner kroner til sluttoppgjør og andre avsluttende aktiviteter på Langset – Kleverud.
• InterCity Dovrebanen: Hensetting Hamar, Hamar kommune
  Regjeringen foreslår å bevilge 7 millioner kroner til planlegging av prosjektet i 2019.
• InterCity Dovrebanen: Kleverud – Sørli – Åkersvika, Stange og Hamar kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge 172 millioner kroner til å fortsette arbeidet med å etablere felles plan for strekningene Kleverud – Sørli og Sørli – Åkersvika. Kleverud – Sørli – Åkersvika omfatter om lag 30 kilometer nytt dobbeltspor, og er en videreføring av dobbeltsporet Langset – Kleverud, som ble åpnet i 2015. Parsellen er siste del av utbyggingen til dobbeltspor på strekningen Oslo – Åkersvika (Hamar). Prosjektet inneholder også ny stasjon i Stange og omformerstasjon.
• Kongsvingerbanen, Skedsmo, Fet, Sørum, Nes, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge totalt 431 millioner kroner til tiltak rettet mot å bedre vilkårene og øke kapasiteten for godstransport på jernbanen, noe som kan bidra til å flytte mer godstransport over til tog. Det skal planlegges videre for flere kryssingsspor, sanering av planoverganger og terminaltiltak. I Hedmark prioriteres bygging av planoverganger på Kongsvingerbanen.
• Vedlikehold og fornying
  Regjeringen foreslår å bevilge 4 389 millioner kroner til vedlikehold i 2019. I tillegg kommer midler til ERTMS-prosjektet som tidligere omtalt. Av vedlikeholdsmidlene skal minst 2 160 millioner kroner anvendes til fornying. Dette omfatter større systematiske tiltak for å ivareta den langsiktige funksjonaliteten og standarden i anleggene, samt mindre tiltak som skal ivareta sikkerheten inntil mer omfattende tiltak kan settes i verk. Fornying av jernbaneinfrastrukturen bidrar til å opprettholde og utvikle realverdiene og standarden i eksisterende jernbaneinfrastruktur. Dette er avgjørende for å kunne nå de langsiktige målene for driftsstabilitet. Målene er nå til vurdering i departementet etter at Jernbanedirektoratet har gjennomgått dem.
• Programområde «Sikkerhet og miljø»
  Regjeringen foreslår å bevilge 360 millioner kroner til tiltak for å opprettholde eller forbedre sikkerheten og miljøet rundt eksisterende infrastruktur. Dette omfatter tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak. Bane NOR analyserer jernbanestrekningene for å identifisere risikoforhold og prioritere tiltak. Basert på en samlet vurdering av risikobildet skal Bane NOR gjennomføre tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger, forhindre avsporing og sammenstøt mellom tog, rassikringstiltak mv. Målet er at alle tiltak skal bidra til å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået.
• Programområde «Tekniske tiltak»
  Regjeringen foreslår å bevilge 159 millioner kroner til tiltak på jernbanens interne tele- og datakommunikasjonsnett. Økt etterspørsel etter informasjonsoverføring til ulike formål innen jernbaneinfrastrukturen skaper behov for økt kapasitet. Etterspørselen øker kontinuerlig og kan ikke innfris av eksisterende systemer. Målet er at alle disse tiltak skal bidra til å sikre at systemene er tilgjengelige, med tilstrekkelig kapasitet og funksjonalitet, og blir mindre sårbare for ytre påvirkninger. Tekniske tiltak bidrar til styrket driftsstabilitet og robusthet på jernbanen. 

Elektronisk kommunikasjon (Ekom)

• Tilskudd til bredbåndsutbygging
  Regjeringen foreslår å bevilge om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander.
• Telesikkerhet og teleberedskap
  Regjeringen foreslår å bevilge over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett, for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge, og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet.

Post

• Statlig kjøp av post- og banktjenester
  Regjeringen foreslår å bevilge over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger. 

Helse

• Regjeringen foreslår å bevilge 84,7 millioner kroner til etablering av Norsk helsearkiv på Tynset i 2019, organisert som en enhet i Arkivverket. Formålet med helsearkivet er å sikre forsvarlig oppbevaring og tilgjengeliggjøring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten. Helsearkivet er en viktig satsing for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning.
• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.
• Det skal opprettes et regionalt støtteapparat som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.
• 26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:

  • 10 millioner kroner til fylkesmennene
  • 10 millioner kroner til KS
  • 6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.
• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.
• Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.
• Regjeringen foreslår å bevilge 30,5 millioner kroner til nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset. 

Innovasjon og næring

Forskning og innovasjon i næringslivet

• I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.
• Det er en historisk satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.
• Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Hedmark kan søke om penger i alle disse programmene.
• For 2017 ble det gitt 22,5 millioner kroner i forskning og utvikling direkte til bedrifter i Hedmark gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Hedmark 249 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Maritim næring

• Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20 000 norske sjøfolk på norske skip.
• Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk.
• I 2017 var om lag 50 sjøfolk i Hedmark omfattet av tilskuddsordningen.

Teknisk-industrielle institutter

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.
• Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Klima og miljø

• Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her.
• Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 milliarder kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019. 
• I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak, "Klimasats", i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de tre siste årene.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.
• Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.
• Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019 med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det ventes i 2019 vern av nye skogområder blant annet i Hedmark.

Kultur

• Regjeringen foreslår å bevilge kr 850 000 til Teater Innlandet for å styrke arbeidet med mangfold, inkludering og bekjempelse av fattigdom i 2019. Teater Innlandet ønsker å prøve ut en nytt tiltak for å bidra til mangfold og inkludering: Publikum i fokus - 4 satsingskommuner. En fokusert uke på hvert sted i forbindelse med øvrig turnévirksomhet gir mulighet for et grundigere samarbeid og involvering av lokale kunstnere, skoler, eldresentre, asylmottak, bibliotek og arbeidsplasser. Dette vil kunne bidra til nye møter og nye bånd mellom ulike miljø og enkeltpersoner.
• Regjeringen foreslår å bevilge 11 millioner kroner til Anno museum i 2019 til nybygg i massivtre på Glomdalsmuseets område. Dette løser behovene for fellesmagasin for både Anno museum og Norsk Skogfinsk Museum. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 79 millioner kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir 90 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår å bevilge 1,85 millioner kroner i tilskudd til Norsk Skogmuseum. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vannressurssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag.
• Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.

Forsvar

• Regjeringen foreslår å bruke rundt 70 millioner kroner til forsvarssektorens eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter i Hedmark. Midlene planlegges i hovedsak å bli benyttet til å videreføre et prosjekt for rehabilitering av tre bygg som kontor- og undervisningsfasiliteter, og igangsetting av et prosjekt for oppgradering og utvikling av skytebaner i skytefeltet på Terningmoen. I tillegg gjennomføres et prosjekt for sikring av skjermingsverdige objekter.
• Heimevernets treningsmengde i Hedmark økes.
• I tråd med langtidsplanen vil den økte aktiviteten i Brigade Nords avdelinger og i Hans Majestets Kongens Garde øke Hærens aktivitet i Hedmark. Satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger, inkludert ammunisjonsbeholdninger, fortsetter i Hæren. Det legges til rette for at den betydelige forbedringen av materielltilgjengelighet i Hæren skal fortsette.
• Hæren har avdelinger og enheter på kontinuerlig nasjonal beredskap for raskt å kunne håndtere hendelser, men også for å kunne bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.
• Hærens hovedbidrag til flernasjonal krisehåndtering vil for 2019 være en bataljonsstridsgruppe med utgangspunkt i Telemark bataljon. Bataljonsstridsgruppen skal stå på NATO-beredskap og inngå som del av Very High Readiness Joint Task Force i 2019 (VJTF19).

Flom- og skredsikring

• Regjeringen foreslår å bevilge 349 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 294 millioner kroner til gjennomføring av kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at blant annet sikringstiltak i Hedmark vil bli prioritert i 2019, inkludert vedlikeholds- og oppgraderingsbehov avdekket under det store kartleggingsarbeidet av flomverk og pumpestasjoner tidligere i år.

Landbruk

• I jordbruksoppgjøret 2018 er det satt av 4 millioner kroner til områderettede tiltak i 2019, fordelt på fjellandbruket og arktisk landbruk.
• Det er satt av 2 millioner kroner til fjellandbruket i 2019, som omfatter fjellandbruket i Trøndelag, Oppland og Hedmark, Telemark og Buskerud. Satsingen skal bygge videre på erfaringene fra tilsvarende satsing i perioden 2014–2016, der det ble lagt vekt på rekruttering til næringen og utvikling av potensialet for økt verdiskaping i fjellandbruket.

Energi og vannressurser

• Regjeringen foreslår å bevilge 1 101 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) forvaltningsområder. NVE har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene og er nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitets­sektoren. NVE har ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen flom- og skredforebygging. NVE har hovedkontor i Oslo og regionskontor i blant annet Hamar.

Hedmark fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019), Grønt hefte for 2019, tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Hedmark

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,7 prosent.

I Hedmark har 5 av 22 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Folldal kommune med 3,3 prosent, mens Engerdal kommune har lavest vekst med 0,8 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Hedmark i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter under landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Hedmark hadde 8 av 22 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Hedmark hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler, og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hedmark hadde i gjennomsnitt 71 026 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.

Hedmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 0,4 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Hedmark fylkeskommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på 9,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,3 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 6 457 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 12 208 kroner per innbygger.

1) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
2) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2017
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2017 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2017
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2019, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominell prosentvis vekst