Statsbudsjettet 2019: Møre og Romsdal

Kunnskap

• Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 66,1 millioner kroner i øremerket tilskudd.
• Regjeringen foreslår totalt å bevilge 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.
• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

Samferdsel

Vei

• E39 Betna – Vinjeøra – Stormyra, Halsa kommune i Møre og Romsdal og Hemne kommune i Trøndelag
  Det er prioritert midler til forberedende arbeider og eventuell anleggsstart for prosjektet. Prosjektet omfatter ombygging av tre delstrekninger på til sammen om lag 30 kilometer på den om lag 50 kilometer lange strekningen på E39. Strekningen bygges som tofelts vei, dels i eksisterende trasé, og dels i ny trasé. Prosjektet omfatter blant annet omlegging av E39 utenom kommunesenteret Liabø i Halsa kommune, noe som vil gi bedret trafikksikkerhet og bedrede miljøforhold i Liabø sentrum. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2) før endelig kostnadsramme legges frem for Stortinget. Det er foreslått 20 millioner kroner til prosjektet.
• E39 Festøya – Solavågen, Sula og Ørsta kommuner
  I forbindelse med innføring av nye ferjer i ny kontrakt med oppstart 2020, prioriteres det i 2019 midler til utbedring av ferjekaier på sambandet. 
• E39 Gjemnessundbrua, Gjemnes kommune
  Regjeringen foreslår å bevilge midler til utbedring av Gjemnessundbrua på E39.
• E39 Kollektivknutepunkt, Ørsta kommune
  Det legges til grunn midler til å videreføre etableringen av kollektivknutepunkt ved Ørsta på E39.
• E39 Hjelset, Molde kommune
  Regjeringen foreslår å bevilge midler til videreføring av arbeidene med å bygge fortau på E39 ved Hjelset.
• E136 Vågstrandstunnelen, Rauma kommune
  Det settes av midler til restfinansiering av prosjektet E136 Vågstrandstunnelen.
• E136 Innfjord- og Måndalstunnelene, Rauma kommune
  Det settes av midler til utbedringen av Innfjord- og Måndalstunnelene på E136.
• Rv. 70 Tingvoll-Meisingset, Tingvoll kommune
  Anleggsarbeidene startet i mars 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i mai 2019.
• Rv. 70 Flyplasskrysset, Kristiansund kommune
  Det prioriteres midler til å videreføre arbeidene med nytt flyplasskryss på rv. 70 i Kristiansund.
• Rv. 70 Gråura mellom Oppdal og Sunndal kommuner
  Det prioriteres midler til mindre skredsikringstiltak på rv. 70.
• Rv. 658 Ellingsøy- og Valderøytunnelene, Ålesund og Giske kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge midler til utbedring av Ellingsøy- og Valderøytunnelene på rv. 658.
• Fv. 651 Volda – Folkestad, Volda kommune
  I forbindelse med innføring av nye ferjer i ny kontrakt med oppstart 2020, prioriteres det i 2019 midler til utbedring av ferjekaier på sambandet.
• Planlegging

  • Reguleringsplan for E136 Flatmark – Marstein (Rauma kommune). 
  • Planlegging av blant annet reguleringsplanlegging av delstrekninger på E39 ved Molde.
  • TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmede 
    Staten har etablert en tilskuddsordning for fylkeskommunene for et utvidet TT-tilbud som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2019 har regjeringen foreslått å bevilge 139,2 millioner kroner til ordningen, hvor nå åtte fylker er omfattet, inkludert Møre og Romsdal. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Luftfart

• Kjøp av innenlandske flyruter
  I budsjettforslaget er det satt av 717,4 millioner kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Samferdselsdepartementet inngikk i 2015 kontrakt for ruteflyging på flyruten Ørsta – Volda – Bergen for perioden 1. april 2016 – 31. mars 2020. I 2019 vil Samferdselsdepartementet inngå nye kontrakter om drift av regionale ruteflyginger i Sør-Norge med oppstart 1. april 2020. 

Kyst

• Farleder og fiskerihavner
  Regjeringen foreslår å bevilge 281 millioner kroner til investeringer i farleder og fiskerihavneprosjekter. Av dette settes 21 millioner kroner av til vedlikehold av fiskerihavner.
  
  I Møre og Romsdal gjennomføres følgende farledsprosjekt:
  - Innseiling Ålesund (Ålesund kommune) – startes opp i 2019.
  
  I Møre og Romsdal gjennomføres følgende fiskerihavneprosjekt:
  - Gjerdsvika fiskerihavn (Sande kommune) – startet i 2018, ferdigstilles i 2019.
• Kystruten Bergen-Kirkenes
  Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes. Dette for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Gjeldende avtale med Hurtigruten AS gjelder for perioden 2012–2019. Det bevilges 725,1 millioner kroner til drift av kystruten i 2019. Staten har opsjon til å forlenge avtalen med Hurtigruten AS med ett år, og vil løse ut denne. Samferdselsdepartementet har gjennomført konkurranse om å levere sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes, og tjenesten blir videreført med daglige, helårlige og gjennomgående seilinger også etter 2020. Hurtigruten AS og Havila Holding AS er tildelt avtaler om å levere kystrutetjenestene fra 1. januar 2021.

Elektronisk kommunikasjon (Ekom)

• Tilskudd til bredbåndsutbygging
  Regjeringen foreslår å bevilge om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander.
• Telesikkerhet og teleberedskap
  Regjeringen foreslår å bevilge over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett, for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge, og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet.

Post

• Statlig kjøp av post- og banktjenester
  Regjeringen foreslår å bevilge over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger. 

Helse

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund med 5,6 millioner kroner til en samlet bevilgning på 6,6 millioner kroner i 2019. Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund arbeider for økt bruk og innfasing av teknologi og tjenesteinnovasjon i helse- og omsorgssektoren, samt koordinering og videreutvikling av interkommunale samarbeid med bakgrunn i fagområdene forskning og innovasjon, helse som næring, velferdsteknologi og responstjenester.
• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.
• Det skal opprettes et regionalt støtteapparat som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.
• 26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:

  • 10 millioner kroner til fylkesmennene
  • 10 millioner kroner til KS
  • 6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.
• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.
• Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.

Innovasjon og næring

Forskning og innovasjon i næringslivet

• I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.
• Det er en historisk satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.
• Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Møre og Romsdal kan søke om penger i alle disse programmene.
• For 2017 ble det gitt 46 millioner kroner i forskning og utvikling direkte til bedrifter i Møre og Romsdal gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Møre og Romsdal 937 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. 

Maritim næring

• Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20 000 norske sjøfolk på norske skip.
• Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg.
• Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk.
• I 2017 var om lag 2 300 sjøfolk i Møre og Romsdal omfattet av tilskuddsordningen.

Teknisk-industrielle institutter

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.
• Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Klima og miljø

• Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her.
• Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 milliarder kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019. 
• I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak, "Klimasats", i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de tre siste årene.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.
• Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.
• Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.
• Det skal ansettes en verneområdeforvalter til i Trollheimen landskapsvernområde
• Det settes av midler til Skjærgårdstjenesten, som ble etablert i fylket i 2018.
• Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019, med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det ventes i 2019 vern av nye skogområder blant annet i Møre og Romsdal.

Kultur

• Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til Kristiansund kommune til videre arbeid med prosjektet nytt opera- og kulturhus. 
• Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til Sunnmøre museum i 2019 til ombygging av Borgundgavlen. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 1,9 millioner kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir 3,9 millioner kroner.

Forsvar

• I juni 2018 ble det inngått en byggekontrakt med verftet Vard Group AS Langsten, i Tomrefjord i Møre og Romsdal, om bygging av tre nye kystvaktfartøyer med en kontraktsverdi på om lag 5,2 milliarder kroner. Fartøyene skal erstatte Kystvaktens tre eldre fartøyer i Nordkapp-klassen.De nye fartøyene skal leveres i perioden 2022–2024. Prosjektet bidrar til et høyt aktivitetsnivå og vil ha en positiv effekt på sysselsettingen og lokal maritim industri i fylket. Samtidig bidrar dette til å opprettholde kompetanse i norsk verftsindustri, noe som vil styrke Sjøforsvarets operative evne.
• Heimevernets treningsmengde i Møre og Romsdal økes. 

Flom- og skredsikring

• Regjeringen foreslår å bevilge 349 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 294 millioner kroner til gjennomføring kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at blant annet sikringstiltak i Møre og Romsdal vil bli prioritert i 2019, inkludert flomsikringstiltak i Haram kommune og Hareid kommune.

Møre og Romsdal fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 prosent.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019), Grønt hefte for 2019, tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Møre og Romsdal

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,9 prosent.

I Møre og Romsdal har 14 av 35 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Molde kommune med 4,6 prosent, mens Sandøy kommune har lavest vekst med 1,6 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Møre og Romsdal i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter på 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Møre og Romsdal hadde 13 av 35 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i gjennomsnitt 89 961 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.

Møre og Romsdal fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Møre og Romsdal fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,6 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på -0,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,3 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 17 204 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 12 208 kroner per innbygger.

1) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
2) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.
3) Rindal kommune er fra 2019 en del av Trøndelag fylke. Fylkessummen for netto driftsresultat, netto lånegjeld og utgiftskorrigerte frie inntekter for Møre og Romsdal inkluderer også Rindal kommune. 

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2017
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2017 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2017
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2019, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominell prosentvis vekst