Statsbudsjettet 2019: Nordland

Kunnskap

• Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) med 0,8 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 49,3 millioner kroner i øremerket tilskudd.
• Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner for å fortsette etableringen av en offentlig toårig fagskole for utdanning av brann og redningspersonell. Fagskolen er lokalisert i nåværende Norges brannskole i Tjeldsund kommune.
• Regjeringen foreslår totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.
• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

Samferdsel

Vei

• E6 Helgeland sør
  Prosjektet innebærer utbygging av 80 kilometer vei fordelt på ni delstrekninger. Prosjektet består av to delprosjekter. Et av delprosjektene er en vegutviklingskontrakt, den andre gjelder strekningen Kapskarmo – Brattåsen – Lien.
  Vegutviklingskontrakten dekker syv av delstrekningene og betyr blant annet at samme entreprenør står ansvarlig for utbygging av delstrekningene, i tillegg til drift og vedlikehold i en periode på inntil 15 år. Vegutviklingskontrakt er også benyttet på E6 Helgeland nord. På vegutviklingskontrakten innebærer tiltakene blant annet utviding av veibredden, utretting av svinger og styrking av bæreevne. Anleggsarbeidene på vegutviklingskontrakten startet i mai 2017, og ventes åpnet for trafikk i 2021. Det er satt av 707 millioner kroner i 2019. I tillegg er det lagt til grunn at 20,2 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet.
  For strekningen Kapskarmo – Brattåsen – Lien blir det brukt tradisjonelle konkurranseformer, der drift og vedlikehold ikke inngår. I prosjektet er E6 planlagt i ny trasé vest for tettstedene Trofors og Grane over en strekning på 22 kilometer. Anleggsarbeidene startet i august 2018, på delstrekningen Kapskarmo – Brattåsen – Svenningelv bru. I arbeidet med detaljprosjektering av strekningen videre fra Svenningelv bru til Lien er det avdekket vanskelige grunnforhold. Det er derfor knyttet usikkerhet til kostnader og videre fremdrift. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget når det foreligger nærmere avklaringer. Det settes av 400 millioner kroner i 2019. I tillegg er det lagt til grunn at 34,5 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet.
• E6 Helgeland nord
  Prosjektet omfatter utbedring og utbygging av til sammen 62 kilometer vei fordelt på ni delstrekninger. Arbeidene startet i september 2015. Delstrekningen Urlandå – Skamdal og Tjæraskaret – Eiterå, 11,6 kilometer, åpnet for trafikk i juli 2017. Ytterligere 30,9 kilometer ble åpnet i september 2018. Det settes av 169 millioner kroner i 2019, av disse forutsettes at 100,4 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet.
• E6 Hålogalandsbrua, Narvik kommune
  Omfatter 6,4 kilometer ny vei fra Ornes like nord for Narvik sentrum via en 220 meter lang tunnel til Karistranda. Herfra bygges Hålogalandsbrua over Rombaken til Øyjord. I prosjektet inngår også skredsikring av 1,5 kilometer av E10 på strekningen Trældal – Leirvik, hvorav 1,1 kilometer legges i tunnel. Anleggsarbeidene startet i 2013. Skredsikringsprosjektet åpnet i september 2015. Det settes av 242 millioner kroner i 2019, av disse forutsettes at 2,3 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet.
• E6 Forså-, Fagernes-, Larsberg-, Skardal- og Isfjelltunnelene, Ballangen og Narvik kommuner i Nordland, og Storfjord og Kåfjord kommuner i Troms
  Inngår i nasjonalt program for rehabilitering av tunneler ut fra kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Tiltakene innebærer blant annet montering av ledelys/rømningslys, nødstasjoner med telefon og brannslukkere, system for håndtering av brannfarlig væske og nye bommer. Det er satt av 402 millioner kroner i 2019. Arbeidene startet i 2017, og forventes åpnet for trafikk i løpet av 2019.
• E6 Storjord, Tysfjord kommune
  Det prioriteres midler til etablering av døgnhvileplass ved Storjord i 2019.
• E6 Øyjord, Narvik kommune
  Det settes av midler til bygging av kontrollstasjon ved E6 på Øyjord.
• E6 Megården – Mørsvikbotn, Sørfold kommune
  Under fornying settes det av midler til enkelte midlertidige strakstiltak på en rekke tunneler på strekningen.
• E10/rv. 85 Myrland-, Sløverfjord-, Rørvikskaret-, Nappstraumen-, Seljeli- og Sigerfjordtunnelen, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes og Sortland kommuner
  Det er satt av 70 millioner kroner til rehabilitering i 2019. Tiltakene innebærer blant annet montering av ledelys/rømningslys, nødstasjoner med telefon og brannslukkere, system for håndtering av brannfarlig væske og nye bommer. Dette inngår i nasjonalt program for rehabilitering av tunneler ut fra kravene i tunnelsikkerhetsforskriften.
• E10/rv. 85 Tjeldsund – Gullesfjordbotn – Langvassbukt, Skånland, Tjeldsund, Kvæfjord, Harstad, Evenes, Sortland og Lødingen kommuner i Troms og Nordland
  Det er satt av midler til forberedende arbeider på OPS-prosjektet.
• Rv. 77 Tjernfjellet, Saltdal kommune
  Omfatter bygging av en om lag 3,4 kilometer lang tunnel gjennom Tjernfjellet. Det blir også bygget nytt kryss med E6 og ny adkomstveg mellom eksisterende og ny rv. 77. Anleggsarbeidene startet i februar 2016, og forventes åpnet for trafikk i oktober 2019. Det settes av 18 millioner kroner i 2019.
• Rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset, Bodø kommune
  Prosjektet inngår i Bypakke Bodø. Samlet lengde for prosjektet er 5,4 kilometer, herunder 2,8 kilometer lang toløpstunnel mellom Hunstadmoen og Bodøelv. Strekningen Bodøelv – Thallekrysset og Bodøelv – Gamle riksvei (arm mot flyplassen) bygges om til firefelts vei med rundkjøringer. Anleggsarbeidene startet i januar 2015, og ventes åpnet for trafikk i juni 2019. Det settes av 50 millioner kroner i 2019. I tillegg er det lag til grunn at 265 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet.
• Rv. 80 Moskenes ferjekai, Moskenes kommune
  Det settes av midler til utbedring.
• Rasteplasser/utsiktspunkt, Nasjonale turistveier Grønsvik fort (Lurøy kommune) og Moskenes (Moskenes kommune)
  Fullføres 2019.

Jernbane

• Nordlandsbanen
  Regjeringen foreslår å bevilge 1 400 millioner kroner til videreføring av ERTMS-prosjektet i 2019. ERTMS-prosjektet består av tre større tekniske systemkontrakter, signalanlegg, trafikkstyring og utstyr om bord i tog. Prosjektet følger fastsatte planer for kostnad, kvalitet og fremdrift. I Nordland vil det pågå telearbeider på Nordlandsbanen. 
• Djupvik, Narvik kommune
  Regjeringen foreslår å bevilge totalt 431 millioner kroner innenfor programområdet "Mer gods på bane". Dette skal gå til tiltak rettet mot å bedre vilkårene og øke kapasiteten for godstransport på jernbanen, noe som kan bidra til å flytte mer godstransport over til tog. Det skal planlegges videre for flere kryssingsspor, sanering av planoverganger og terminaltiltak. I Nordland ferdigstilles kryssingssporet ved Djupvik stasjon, med etterarbeider og sluttoppgjør. 
• Vedlikehold og fornying
  Regjeringen foreslår å bevilge 4 389 millioner kroner til vedlikehold i 2019. I tillegg kommer midler til ERTMS-prosjektet som tidligere omtalt. Av vedlikeholdsmidlene skal minst 2 160 millioner kroner anvendes til fornying. Dette omfatter større systematiske tiltak for å ivareta den langsiktige funksjonaliteten og standarden i anleggene, samt mindre tiltak som skal ivareta sikkerheten inntil mer omfattende tiltak kan settes i verk. Fornying av jernbaneinfrastrukturen bidrar til å opprettholde og utvikle realverdiene og standarden i eksisterende jernbaneinfrastruktur. Dette er avgjørende for å kunne nå de langsiktige målene for driftsstabilitet. Målene er nå til vurdering i departementet etter at Jernbanedirektoratet har gjennomgått dem. 
• Programområde «Sikkerhet og miljø»
  Regjeringen foreslår å bevilge 360 millioner kroner til tiltak for å opprettholde eller forbedre sikkerheten og miljøet rundt eksisterende infrastruktur. Dette omfatter tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak.
  Bane NOR analyserer jernbanestrekningene for å identifisere risikoforhold og prioritere tiltak. Basert på en samlet vurdering av risikobildet skal Bane NOR gjennomføre tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger, forhindre avsporing og sammenstøt mellom tog, rassikringstiltak mv. Målet er at alle tiltak skal bidra til å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået. 
• Programområde «Tekniske tiltak»
  Regjeringen foreslår å bevilge 159 millioner kroner til tiltak på jernbanens interne tele- og datakommunikasjonsnett. Økt etterspørsel etter informasjonsoverføring til ulike formål innen jernbaneinfrastrukturen skaper behov for økt kapasitet. Etterspørselen øker kontinuerlig og kan ikke innfris av eksisterende systemer. Målet er at alle disse tiltak skal bidra til å sikre at systemene er tilgjengelige, med tilstrekkelig kapasitet og funksjonalitet, og blir mindre sårbare for ytre påvirkninger. Tekniske tiltak bidrar til styrket driftsstabilitet og robusthet på jernbanen. 

Luftfart

• Kjøp av innenlandske flyruter
  I budsjettforslaget er det satt av 717,4 millioner kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Samferdselsdepartementet inngikk i 2016 kontrakter for ruteflyging på følgende ruter i Nordland for perioden 1. april 2017 – 31. mars 2022: 

  • Andøya – Bodø og Andøya – Tromsø
  • Harstad/Narvik – Tromsø
  • Svolvær – Bodø
  • Leknes – Bodø
  • Røst – Bodø
  • Brønnøysund – Bodø og Brønnøysund – Trondheim
  • Sandnessjøen – Bodø og Sandnessjøen – Trondheim
  • Mo i Rana – Bodø og Mo i Rana – Trondheim
  • Mosjøen – Bodø og Mosjøen – Trondheim.

På den regionale helikopterruten Værøy – Bodø er det inngått kontrakt som gjelder for perioden 1. august 2014 – 31. juli 2019. Det ble i 2018 inngått en ny kontrakt som gjelder for perioden 1. august 2019 – 31. juli 2024.

Kyst

• Farleder og fiskerihavner
  Regjeringen foreslår 281 millioner kroner til investeringer i farleder og fiskerihavneprosjekter. Av dette settes 21 millioner kroner av til vedlikehold av fiskerihavner.
• I Nordland gjennomføres følgende farledsprosjekt: 
  Innseiling Bodø (Bodø kommune) – videreføres i 2019. 
• Tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg
  Regjeringen foreslår å bevilge 42,0 millioner til å delfinansiere kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad. Bevilgningen inkluderer også 10 millioner kroner for ferdigprosjektering av fiskerihavnetiltak. Midlene på 10 millioner kroner er rettet mot kommuner og fylkeskommuner for prosjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan for perioden 2018–2029.
  
  Det er satt av tilskuddsmidler til følgende kommunale anlegg i Nordland: 

  • Henningsvær fiskerihavn – flytebrygge (Vågen kommune) 
  • Hamnøy fiskerihavn – ny kai/flytebrygge (Moskenes kommune) 
  • Reipå fiskerihavn – mudring/utdypning (Meløy kommune) 

  • Melbu fiskerihavn – flytebrygge og kai (Hadsel kommune).

• Kystrute Bergen – Kirkenes
  Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen – Kirkenes. Dette for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Gjeldende avtale med Hurtigruten AS gjelder for perioden 2012–2019. Det bevilges 725,1 millioner kroner til drift av kystruten i 2019. Staten har opsjon til å forlenge avtalen med Hurtigruten AS med ett år, og vil løse ut denne. Samferdselsdepartementet har gjennomført konkurranse om å levere sjøtransporttjenester på strekningen Bergen – Kirkenes, og tjenesten blir videreført med daglige, helårlige og gjennomgående seilinger også etter 2020. Hurtigruten AS og Havila Holding AS er tildelt avtaler om å levere kystrutetjenestene fra 1. januar 2021.

Elektronisk kommunikasjon (Ekom)

• Tilskudd til bredbåndsutbygging
  Regjeringen foreslår å bevilge om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander. 
• Telesikkerhet og teleberedskap
  Regjeringen foreslår å bevilge over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet.  

Post

• Statlig kjøp av post- og banktjenester
  Regjeringen foreslår å bevilge over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger.

Klima og miljø

• Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her. 

• Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 milliarder kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019. 
• I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak "Klimasats" i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de tre siste årene.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.
• Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.
• Det skal ansettes en nasjonalparkforvalter i den nyopprettede Lofotodden nasjonalpark.  
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til reduksjon av marin forsøpling med 25 millioner kroner. Økningen kommer i tillegg til den nasjonale tilskuddsordningen for opprydding og forebygging, og skal blant annet gå til Senter for oljevern og marint miljø i Lofoten, samarbeid med næringslivet, og til støtte for det globale arbeidet mot marin forsøpling. Forskning på marin forsøpling og spredning av mikroplast foreslås styrket med 10 millioner kroner.
• Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019, med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det ventes i 2019 vern av nye skogområder, blant annet i Nordland.

Helse

• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.
• Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.
• For at barn i barnevernet skal få bedre helsehjelp, har regjeringen satt i gang et arbeid for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og helsetjenestene. Barn som har behov for hjelp fra begge tjenestene skal få koordinert og helhetlig hjelp og oppfølging. Vinteren 2018/2019 er det derfor planlagt å åpne to omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn som har behov for psykisk helsehjelp samtidig som de har behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet. Institusjonene skal åpnes i Søgne kommune i Vest-Agder og Bodø kommune i Nordland. Både barnevernstjenesten og helsetjenesten skal ha ansvaret for innholdet i institusjonene.

• Regjeringen foreslår å gi lån til nytt sykehus i Narvik, med en låneramme på 1 716 millioner 2019-kroner og en bevilgning på 118 millioner kroner i 2019. Nytt sykehus skal erstatte tidligere sykehusbygg og samle tilbudet innen fysisk og psykisk helse og rusbehandling.
• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.
• Det skal opprettes et regionalt støtteapparat som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen. 26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik: 
  - 10 millioner kroner til fylkesmennene 
  - 10 millioner kroner til KS 
  - 6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.    

Innovasjon og næring

Forskning og innovasjon i næringslivet

• I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.
• Det er en historisk satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av en økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.
• Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Nordland kan søke om penger i alle disse programmene.
• For 2017 ble det gitt 17,5 millioner kroner i forskning og utvikling direkte til bedrifter i Nordland gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Nordland 583,1 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Mineralnæringen 

Regjeringen vil bruke de gode tidene i norsk økonomi og legge til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgingen med 10 millioner kroner til Norges geologiske undersøkelser (NGU), for å øke mineralkartleggingen i Norge, blant annet i Nord-Norge. Kartlegging vil legge til rette for fremtidige mineralprosjekter i Norge. Mer kartlegging av mineralressursene vil gi oss økt kunnskap, som igjen kan føre til flere bærekraftige arbeidsplasser i fremtiden.

Maritim næring

Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20 000 norske sjøfolk på norske skip. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk. I 2017 var om lag 1 000 sjøfolk i Nordland omfattet av tilskuddsordningen.

Teknisk-industrielle institutter 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging. Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Kultur

• Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til sykkelrittet Arctic Race of Norway i 2019. Rittet blir i 2019 arrangert for syvende gang. I løpet av de kommende årene skal alle regioner i Nord-Norge være vertskap for rittet. Bevilgningen foreslås som tidligere håndtert av de tre fylkeskommunene i Nord-Norge.
• Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Helgeland museum med 530 000 kroner til arbeidet med et nytt museumskonsept ved Fjordsenteret i Mo i Rana.
• Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til Helgeland museum i 2019, til ombygging av sagbruk til nytt museumsanlegg i det vernede trehusmiljøet langs Sjøgata i Mosjøen. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 27,5 millioner kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir 32,5 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester med 2,5 millioner kroner, for å legge til rette for at orkestret kan knytte til seg flere musikere.
• Innenfor bevaringsprogrammet for fredede bygg i privat eie, foreslår regjeringen at øremerking av 6 millioner kroner til samiske bygninger blir videreført.

Forsvar

• Regjeringen foreslår å bruke i underkant av 800 millioner kroner til forsvarssektorens eiendom, bygg- og anleggsprosjekter i Nordland. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til prosjekter på Evenes flystasjon, i henhold til Stortingets vedtak om å utvikle Evenes som hovedbase for nye maritime patruljefly og som fremskutt base for et mindre antall kampfly. De viktigste prosjektene i 2019 er knyttet til beskyttelse og sikring, infrastruktur, befals- og mannskapsforlegninger, messe, kontorbygg og fornyelse av drivstoffanleggene.  
• Ny løsning for slepeberedskap innebærer et nytt oppdrag for Kystvakten, som skal ivareta den nasjonale slepeberedskapen på vegne av Samferdselsdepartementet fra 1. januar 2020.
• Sjøforsvaret vil med regjeringens budsjettforslag øke aktivitetsnivået i 2019, hvor hyppig tilstedeværelse med overflatefartøyer i Nord-Norge skal være en del av normaltilstanden. Dette vil gi stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet for norsk suverenitetshevdelse i norske havområder.
• Heimevernets treningsmengde i Nordland økes.

Landbruk

• I jordbruksoppgjøret 2018 er det satt av 4 millioner kroner til områderettede tiltak i 2019 fordelt på fjellandbruket og arktisk landbruk.
• Det er satt av 2 millioner kroner til arktisk landbruk i 2019, som omfatter Nordland, Troms og Finnmark, og som skal bygge videre på erfaringene fra satsingen i perioden 2012–2014.

Energi og vannressurser

Regjeringen foreslår å bevilge 1 101 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) forvaltningsområder. NVE har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene og er nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitets­sektoren. NVE har ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen flom- og skredforebygging. NVE har hovedkontor i Oslo og regionskontor i blant annet Narvik.

Nasjonalbiblioteket

Regjeringen foreslår å bevilge 160 millioner kroner til nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og arkivmagasin i fjellet i Rana.

Nordland fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 prosent.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019), Grønt hefte for 2019, tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Nordland

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis ansått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Nordland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,8 prosent.

I Nordland har 16 av 44 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Leirfjord kommune med 6,3 prosent, mens Vega kommune har lavest vekst med -0,5 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Nordland i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter på 101 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Nordland hadde 34 av 44 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Nordland hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Nordland hadde i gjennomsnitt 77 869 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.

Nordland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Nordland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 0,2 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Nordland fylkeskommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på 4,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,3 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 11 453 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 12 208 kroner per innbygger.

1) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
2) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2017
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2017 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2017
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2019, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominell prosentvis vekst