Statsbudsjettet 2019: Oslo

Kunnskap

• Regjeringen foreslår å bevilge 12,5 millioner kroner til å styrke områdesatsinger i Oslo Sør og Oslo indre øst. Satsingene skal styrke arbeidet på områdene nærmiljø og forebyggende arbeid, oppvekst og utdanning og sysselsetting.
• Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 297,4 millioner kroner i øremerket tilskudd.
• Regjeringen foreslår å bevilge 383 millioner kroner til nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo.
• Regjeringen foreslår å bevilge totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.
• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

Samferdsel

Vei

• E6
  Det er foreslått å bevilge 200 millioner kroner til rehabilitering av Ekeberg- og Svartdalstunnelen. Prosjektet er en del av det nasjonale programmet for rehabilitering av tunneler. Prosjektet omfatter utbedring av to tunneler, og omfatter en rekke tiltak for å ivareta krav i tunnelsikkerhetsforskriften og elektroforskriften, samt utbedring av generelt forfall i tunnelene. Anleggsarbeidene startet i juni 2017 og er planlagt avsluttet i juni 2019. 
• Det er satt av statlige midler innenfor bymiljøavtalen for Oslo og Akershus til:

  • Gang- og sykkelvei i Konowsgate (strekningen Ryenkrysset – Simensbråtveien)
  • Nye gang- og sykkelveibruer over rv. 150 ved Ullevålskrysset, bygge gang- og sykkelvei og kollektivtfelt langs rv. 150 på strekningen Nydalen – Storo
  • Sikring av eksisterende gang- og sykkelveibru over E6 ved Teisen.
    
    Under fornying er det satt av midler til restfinansiering av rehabiliteringen av Brynstunnelen.

• E18
  Det er satt av statlige midler innenfor bymiljøavtalen for Oslo og Akershus til:  

  • Tiltak for gående og syklende ved Herregårdskrysset
  • Gang- og sykkelvei langs Dronning Mauds gate ved Rådhusplassen.

Under fornying er det satt av midler til å videreføre utbedringen av Festningstunnelen.           

• Planlegging

  • Reguleringsplan for delstrekninger på E6 Manglerudprosjektet
  • Planlegging av Lysaker kollektivknutepunkt.

Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene

• Bymiljøavtale for Oslo og Akershus
  Staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune inngikk i juni 2017 en bymiljøavtale som skal legge til rette for at persontransporten i Oslo og Akershus skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Avtalen omfatter porteføljen i Oslopakke 3, jernbaneinvesteringer, riksveitiltak for kollektivtrafikk, sykling og gange samt tiltak finansiert med belønningsmidler. I tillegg gis det statlig tilskudd til 50 prosent av prosjektkostnadene for Fornebubanen. For å konkretisere arealdelen i bymiljøavtalen har staten også inngått en byutviklingsavtale med Oslo og Akershus. Bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen skal reforhandles til en felles byvekstavtale. Det pågår slike reforhandlinger, og kommunene Bærum, Skedsmo og Oppegård er invitert med.
  
  Innenfor bymiljøavtalen er det for 2019 lagt til grunn 170 millioner kroner til tiltak for kollektivtrafikk, sykkel og gange, 391 millioner kroner som tilskudd til Fornebubanen og 280 millioner kroner i belønningsmidler.
• Oslopakke 3
  Oslopakke 3 er en del av den inngåtte bymiljøavtalen med Oslo og Akershus, og blir også en del av byvekstavtalen. Revidert Oslopakke 3-avtale for perioden 2017-2036 ble inngått i juni 2016 mellom Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Avtalen ble supplert med en tilleggsavtale i juni 2017. Fra lokale myndigheter er det lagt til grunn å innføre det nye takstsystemet med tids- og miljødifferensierte takster i tre trinn:  

  • Trinn 1: Tids- og miljødifferensierte bompengetakster for lette og tunge kjøretøy i eksisterende bomstasjoner i Oslo. Vedtatt i Stortinget og innført fra 1. oktober 2017.  
  • Trinn 2: Supplerende bompengestasjoner på Oslos bygrense for trafikk fra Romerike og Follo samt nye bomstasjoner i Oslo. Det innføres avgift også for elbiler. Vedtatt i Stortinget og det legges opp til innføring fra 1. mars 2019. 
  • Trinn 3: Lokale myndigheter har foreslått at takstene økes ytterligere for lette elbiler, og har forutsatt å innføre trinn 3 fra 1. mars 2020. 

Innenfor Oslopakke 3 settes det av bompenger til å bygge nye bomstasjoner, beskrevet i trinn 2.

Jernbane

• Ny Oslotunnel: Oslo kommune
  Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til videre planlegging av ny Oslotunnel. Dagens Oslotunnel har for liten kapasitet, noe som medfører at forsinkelser oppstår. I 2019 vil det jobbes med å koordinere planarbeidet med Ruter AS sin planlegging av ny T-banetunnel.
• Follobanen: Oslo – Ski, Oslo og Ski kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge 4 163 millioner kroner til videre utbygging av Follobanen. Prosjektet halverer reisetiden mellom Oslo og Ski og gir økt kapasitet mellom Oslo og Østfold. Det legges opp til at det nye dobbeltsporet mellom Oslo og Ski tas i bruk fra desember 2021.
• Follobanen: Oslo omformerstasjon, Oslo kommune
  Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til videre planlegging av Oslo omformerstasjon. Omformerstasjonen planlegges bygget ved Åsland og erstatter eksisterende omformerstasjoner på Alnabru og Holmlia.
• Oslo S
  Regjeringen foreslår å bevilge totalt 754 millioner kroner innenfor programområdet "kapasitetsøkende tiltak". Dette til å planlegge tiltak som er nødvendige for å ta i bruk nytt togmateriell, og som gir en robust infrastruktur og økt kapasitet i jernbanenettet. I Oslo prioriteres diverse tiltak på Oslo S (sikkerhetssone og sporveksler) og tiltak som gjør jernbanen på Østlandet mer robust.
• Grorud og Oslo S
  Regjeringen foreslår å bevilge 207 millioner kroner innenfor programområdet "Stasjoner og knutepunkter" til tiltak for bedre kapasitet, tilgjengelighet og sikkerhet på stasjoner. I Oslo prioriteres planlegging av tiltak på stasjonen Grorud og utbygging av tiltak på Oslo S, samt investeringer i informasjonssystemer.
• Vedlikehold og fornying
  Regjeringen foreslår å bevilge 4 389 millioner kroner til vedlikehold i 2019. I tillegg kommer midler til ERTMS-prosjektet som tidligere omtalt. Av vedlikeholdsmidlene skal minst 2 160 millioner kroner anvendes til fornying. Dette omfatter større systematiske tiltak for å ivareta den langsiktige funksjonaliteten og standarden i anleggene, samt mindre tiltak som skal ivareta sikkerheten inntil mer omfattende tiltak kan settes i verk. Fornying av jernbaneinfrastrukturen bidrar til å opprettholde og utvikle realverdiene og standarden i eksisterende jernbaneinfrastruktur. Dette er avgjørende for å kunne nå de langsiktige målene for driftsstabilitet. Målene er nå til vurdering i departementet etter at Jernbanedirektoratet har gjennomgått dem.
• Programområde «Sikkerhet og miljø»
  Regjeringen foreslår å bevilge 360 millioner kroner til tiltak for å opprettholde eller forbedre sikkerheten og miljøet rundt eksisterende infrastruktur. Dette omfatter tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak. Bane NOR analyserer jernbanestrekningene for å identifisere risikoforhold og prioritere tiltak. Basert på en samlet vurdering av risikobildet skal Bane NOR gjennomføre tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger, forhindre avsporing og sammenstøt mellom tog, rassikringstiltak mv. Målet er at alle tiltak skal bidra til å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået.
• Programområde «Tekniske tiltak»
  Regjeringen foreslår å bevilge 159 millioner kroner til tiltak på jernbanens interne tele- og datakommunikasjonsnett. Økt etterspørsel etter informasjonsoverføring til ulike formål innen jernbaneinfrastrukturen skaper behov for økt kapasitet. Etterspørselen øker kontinuerlig og kan ikke innfris av eksisterende systemer. Målet er at alle disse tiltak skal bidra til å sikre at systemene er tilgjengelige, med tilstrekkelig kapasitet og funksjonalitet, og blir mindre sårbare for ytre påvirkninger. Tekniske tiltak bidrar til styrket driftsstabilitet og robusthet på jernbanen.

Elektronisk kommunikasjon (Ekom)

• Tilskudd til bredbåndsutbygging
  Regjeringen foreslår å bevilge om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander. 
• Telesikkerhet og teleberedskap
  Regjeringen foreslår å bevilge over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett, for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge, og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet. 

Post

• Statlig kjøp av post- og banktjenester
  Regjeringen foreslår å bevilge over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger. 
• Lån og tilskudd til protonsenter på Radiumhospitalet ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2018. Prosjektet har en samlet låne- og tilskuddsramme på 1 891 millioner 2018-kroner.
• Regjeringen tar sikte på å fremme forslag om låneramme til etablering av regional sikkerhetsavdeling på Ila ved Oslo universitetssykehus i statsbudsjettet for 2020, dersom tomtespørsmålet er avklart.

Helse

• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.
• Det skal opprettes et regionalt støtteapparat som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.
• 26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:

  • 10 millioner kroner til fylkesmennene
  • 10 millioner kroner til KS
  • 6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester

• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.
• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.
• Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.

Innovasjon og næring

Forskning og innovasjon i næringslivet

• I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.
• Det er en historisk satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.
• Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende.
• Bedrifter i Oslo kan søke om penger i alle disse programmene. For 2017 ble det gitt 269,7 millioner kroner i forskning og utvikling direkte til bedrifter i Oslo gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Oslo 319,2 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Maritim næring

• Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20 000 norske sjøfolk på norske skip. 
• Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk. 
• I 2017 var om lag 200 sjøfolk i Oslo omfattet av tilskuddsordningen.

Havets helse

• Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner i 2019 til havets helse. Satsingen skal gi mer kunnskap om havet raskere enn før, gjennom nye metoder for prøvetaking og digitalisering av analyser. Satsingen skal gi raskere og bedre informasjon om:
  • endringer i det marine miljøet som følge av forurensning og annen påvirkning, med vekt på kystmiljøet
  • smitte og smitterisiko knyttet til havbruk
  • samspillet mellom bestandene i havet som grunnlag for
  • flerbestandsforvalting
  • effekten av nano- og mikroplast på marine ressurser.

Satsingen innebærer en styrking av Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd og Veterinærinstituttet på disse områdene. 

Teknisk-industrielle institutter

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.
• Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Klima og miljø

• Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her.
• Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 mrd. kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019. 
• I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak, "Klimasats", i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de tre siste årene.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.
• Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019 med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det forventes i 2019 vern av nye skogområder i de fleste fylker.
• Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.
• Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.

Kultur

• Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til X Games 2019. Arrangementet vil trolig foregå på Fornebu og i Oslo. 
• Regjeringen foreslår støtte til diverse tiltak for å for å styrke arbeidet med mangfold, inkludering og bekjempelse av fattigdom i 2019 (se liste under)
• Det Norske Teatret 500 000 kroner 
  Groruddalenprosjektet til Det Norske Teatret har som mål å skape et teatertilbud for og med barn og unge i Groruddalen. Teatret har gjennom arbeidet med blant annet forestillingene "Blokk til blokk" og "Utafor" knyttet kontakter med personer i kulturmiljøet i Groruddalen. Gjennom samarbeid med bl.a. Rommen scene arbeides det aktivt med å gjøre teatret relevant for et nytt publikum. 
• Oslo-Filharmonien 500 000 kroner
  Turneen OFO på hjul arrangeres i forbindelse med Oslo-Filharmoniens 100-års i 2019. OFO på hjul er en serie familiekonserter. Orkesteret drar ut på parkturné med gratis ettermiddagskonserter rettet mot bydeler i Oslo der andelen av publikum med ikke-vestlig bakgrunn er høy. 
• Dansens hus 500 000 kroner 
  POW - et frirom for flyktninger. Dansens hus gjennomførte i 2017 22 arrangementer for mindreårige flyktninger, og har hatt dem som deltakere på 7 forestillinger. Prosjektet har vært vellykket, og Dansens hus ønsker å videreføre prosjektet. 
• Nordic Black Theatre 200 000 kroner 
  Teatret ønsker prosjektmidler til "Slipp Botsen fri" for å få etablert midlertidig drift i Botsen. Det er behov for innkjøp av eksterne støttetjenester for å kunne realisere prosjektet. Grønlandsområdet har utfordringer, og det er et potensial i Botsen for å bygge infrastruktur for kunst og kulturliv. 
• Melahuset 1,2 millioner kroner
  Midlene skal gå til en utvidet satsing mot ungdom og familier i søndre og østlige bydeler i Oslo.
• Saladindagene - Litteraturhuset i Oslo 500 000 kroner 
  Hvert år kommer forfattere, kunstnere, aktivister, akademikere og intellektuelle til Oslo for å diskutere muligheten for sameksistens og toleranse, i stedet for konflikt og fordommer, i møtet mellom mennesker og land fra islamske, kristne og jødiske kulturer. Saladin–dagene er et viktig forsøk på dialog om et tema som mange, særlig unge mennesker og borgere med minoritetsbakgrunn, er svært opptatt av. 
• Norsk Teknisk Museum 1 million kroner
  De besøkende på Teknisk museum er en nokså homogen gruppe, med etnisk norske barn og voksne, fra relativt ressurssterke familier. Dette gjelder både helge- og feriepublikum og skolene. Norsk Teknisk Museum ønsker å samarbeide med flere aktører for å gi et bedre tilbud til befolkningen i Oslo øst i helger og ferier, samt på hverdager etter skoletid. I 2019 ønsker museet å dra på turné med omreisende museum/vitensenter. Målgrupper: barnefamilier i helger og ferier (i samarbeid med Deichmanske bibliotek), barn og unge etter skoletid (i samarbeid med utvalgte skoler og/eller ungdomsklubber) og personer på voksenopplæring (i samarbeid med Oslo VO). Disse tiltakene skal også skape større tilhørighet til museet på Kjelsås.
• Oslo Museum 1 million kroner
  Høsten 2018 åpner museet sin internasjonale kulturkafé med mat, konserter, samtalekvelder og lignende. Ryfylkemuseet har eksperimentert med et tilsvarende konsept i over 15 år, og har delt sine erfaringer med Oslo museum. Lokal forankring skal sikres gjennom samarbeid med organisasjoner og institusjoner i bydelen. Kafeen kan gi arbeidstrening til innvandrere, bli en viktig møteplass i bydelen og bidra til integrering av nyankomne.
• Muslimsk Dialognettverk 500 000 kroner 
  Muslimsk Dialognettverk Norge er en paraplyorganisasjon for muslimske trossamfunn, som har som formål å styrke dialogarbeidet blant norske muslimer. Det er viktig å styrke dialogarbeidet internt mellom muslimske trossamfunn og mellom muslimske organisasjoner og det norske samfunnet. MDN er en viktig aktør i dette arbeidet, og som samarbeidsaktør med andre tros- og livssynssamfunn og offentlige myndigheter. 
• Norges Kristne Råd - Flerkulturelt kirkelig nettverk 500 000 kroner 
  Norges Kristne Råd (NKR) er en økumenisk paraplyorganisasjon for kristne kirker og trossamfunn. Gjennom Flerkulturelt kirkelig nettverk samler de et mangfold av kristne migrantmenigheter i ulike deler av landet, og bidrar til å styrke kristne kirker og trossamfunns brobyggerrolle overfor innvandrere til Norge med kristen bakgrunn. 
• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) 1 million kroner 
  For å gi religiøse ledere økt kunnskap om den religiøse lederrollen, demokrati, likestilling, vold og overgrep foreslås bevilgningen til STL økt med 1 million kroner. STL har tidligere fått støtte til å utvikle et lokalt/regionalt kurs for trossamfunn og deres religiøse ledere, og ønsker å videreføre dette for ytterligere styrke religiøse lederes kunnskap og mulighet til å bidra i det norske samfunnet. 
• Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Det Norske Teatret med 500 000 kroner til å arrangere den første internasjonale Fossefestivalen.
• Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Black Box Teater med 500 000 kroner for å styrke infrastrukturen i det frie scenekunstfeltet.
• Nybygget på Vestbanen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design skal etter planen stå ferdig for innflytting og prøvedrift i 2019. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet med halvårseffekt for kostnadsdekkende husleie og økte kostnader til museumsdriften i 2019. Regjeringen foreslår et tilskudd på 510 millioner kroner i 2019, en økning på 186 millioner kroner fra 2018.
• Regjeringen foreslår å bevilge 4 millioner kroner i 2019 til Norsk Folkemuseum, til rehabilitering av museumsbygg fra 1914 til utstillingen Tidsrom 1660-1914. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 6 millioner kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir 10 millioner kroner.

Forsvar

• Regjeringen foreslår å bruke rundt 80 millioner kroner til forsvarssektorens eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter i Oslo. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å videreføre prosjektene for å utbedre pålegg og mangelfulle løsninger i mannskapsmessen og kjøkkenet i Huseby leir, ny vaktsentral i Forsvarets ledelsesbygg og oppgradering av bygg på Akershus festning. Det planlegges også gjennomført et prosjekt for sikring av skjermingsverdige objekter i Oslo.
• I tråd med langtidsplanen vil aktiviteten i Hans Majestets Kongens Garde øke. Videre vil Heimevernets treningsmengde i Oslo økes.
• Hæren har avdelinger og enheter på kontinuerlig nasjonal beredskap for raskt å kunne håndtere hendelser, men også for å kunne bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Sikkerhet og beredskap

• Ungdomskriminaliteten i Oslo har økt etter flere år med nedgang, og det er en utfordring at unge blir rekruttert til kriminelle miljøer. Regjeringen ønsker derfor å styrke barnevernet i Oslo sitt arbeid med å hjelpe unge ut av kriminelle miljøer og forhindre rekruttering av unge til gjengkriminalitet.
• I 2019 vil det være en satsing på 10 millioner kroner som skal bidra til å styrke samarbeidet mellom barnevernet og politiet, og det skal tas i bruk tiltak rettet mot unge med alvorlige atferdsvansker. Målet er at barnevernet, i samarbeid med andre, skal gi oppfølging som bidrar til atferdsendringer, styrker ungdommenes relasjoner til positive nettverk og fremmer deltakelse i skole og fritidsaktiviteter.
• Regjeringen foreslår å bevilge 11 millioner kroner til ny midlertidig vaktsentral i regjeringskvartalet.
• Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til sikring av de kongelige eiendommer – logistikkbygget.
• Regjeringen foreslår å bevilge 210,6 millioner kroner til sikring av de statlige og private kongelige eiendommer.
• Regjeringen foreslår å bevilge 175 millioner kroner til byggearbeider/sikring av Regjeringsbygg 6.
• Regjeringen foreslår å bevilge 41,9 millioner kroner til sikringstiltak i regjeringens representasjonsanlegg.
• Regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 2,3 millioner kroner til Datatilsynet og personvernnemnda for gjennomføring av ny personvernlovgivning. 
• Regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner kroner til arbeid med innføring av Forsvarsdepartementets to-nivåløsning som felles IKT-løsning for SMK, departementene og DSS.

Nytt regjeringskvartal

• Regjeringen foreslår å bevilge 423 millioner kroner til forprosjekt for nytt regjeringskvartal.
• Regjeringen foreslår å bevilge 190 millioner kroner til riving av Regjeringsbygg 4, Møllergata 17 og Y-blokka.
• Regjeringen foreslår å bevilge 70 millioner kroner til energiløsning basert på sjøvann i det nye regjeringskvartalet.
• Regjeringen foreslår å bevilge 310 millioner kroner til sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet.

Områdesatsinger

• Regjeringen foreslår å bevilge om lag 44 millioner kroner til Groruddalsatsingen. 
• Regjeringen foreslår å bevilge om lag 41 millioner kroner til ny områdesatsing i Oslo indre øst. 
• Regjeringen foreslår å bevilge om lag 60 millioner kroner til områdesatsing i Oslo sør. 
• Regjeringen foreslår å bevilge om lag 9 millioner kroner til Husbankens områdeløft.

Energi og vannressurser

• Regjeringen foreslår å bevilge 1 101 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) forvaltningsområder. NVE har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene og er nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitets­sektoren. NVE har ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen flom- og skredforebygging. NVE har hovedkontor i Oslo.

Oslo

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019), Grønt hefte for 2019, tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Oslo kommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. For fylkeskommunene er tilsvarende tall 2,3 prosent. Oslo kommune anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,9 prosent.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Oslo kommune hadde i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter på 107 prosent av landsgjennomsnittet. Tilsvarende tall for Oslo som fylkeskommune var 100 prosent av landsgjennomsnittet[1]. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Oslo kommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på 4,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Oslo kommune hadde 37 480 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet for kommunene var 66 830 kroner per innbygger.

1) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
2) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2017
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2017 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2017
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2019, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominell prosentvis vekst