Statsbudsjettet 2019: Rogaland

Kunnskap

• Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 124,3 millioner kroner i øremerket tilskudd.
• Regjeringen foreslår å bevilge totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.
• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

Samferdsel

Vei      

• E39 Eiganestunnelen, Stavanger kommune
  Prosjektet inngår i Nord-Jærenpakken og omfatter bygging av 5 kilometer firefelts vei forbi Stavanger sentrum mellom Schancheholen og Smiene, inkludert Eiganestunnelen som er 3,7 kilometer lang. Anleggsarbeidene startet i april 2014, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2019. Det settes av 421 millioner kroner i 2019. I tillegg er det lagt til grunn at 19 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet.
• E39 Sørmarka – Smeaheia (Sykkelstamveien), Stavanger og Sandnes kommuner
  Prosjektet inngår i Bypakke Nord-Jæren og utgjør første etappe på 12 kilometer av utbyggingen av en høystandard sykkelvei langs E39 mellom Sandnes og Stavanger. I 2019 settes det av statlige midler til prosjektet gjennom byvekstavtalen. Anleggsarbeidene startet i juli 2018, og prosjektet er ventet å åpne for trafikk i 2021.
• E39 Rogfast, Bokn, Kvitsøy og Randaberg kommuner
  E39 Rogfast er det første ferjeavløsningsprosjektet i ambisjonen ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Prosjektet omfatter bygging av en 26,7 kilometer lang undersjøisk tunnel i to løp mellom Harestad i Randaberg kommune og Laupland i Bokn kommune og en 3,7 kilometer lang tunnelarm til Kvitsøy. Ferjesambandene E39 Mortavika–Arsvågen og fv. 521 Mekjarvik–Kvitsøy legges ned når Rogfast åpnes for trafikk. Anleggsarbeidene startet i januar 2018, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2026. Det settes av 30 millioner kroner i 2019. I tillegg er det lagt til grunn at 370 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet.
• E39 Håklepptunnelen, Bokn kommune
  Det settes av statlige midler til å starte utbedring av Håklepptunnelen på E39 i Bokn kommune.
• Rv. 13 Ryfast, Strand og Stavanger kommuner
  Prosjektet omfatter en strekning på 20,7 kilometer, blant annet to undersjøiske toløps tunneler mellom Stavanger og Hundvåg og mellom Hundvåg og Solbakk i Strand kommune. I tillegg inngår utbedring av den eksisterende Hølleslitunnelen på rv. 13. Anleggsarbeidene startet i desember 2012, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2019. Det settes av 210 millioner kroner i 2019. I tillegg er det lagt til grunn at 555 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet.
• Rv. 13 Hjelmeland og Nesvik ferjekaier, Hjelmeland kommune
  Det settes av midler til å utbedre Hjelmeland og Nesvik ferjekaier på rv. 13 i Hjelmeland kommune.
• Planlegging
  • Reguleringsplaner for rv. 509 Transportkorridor Vest (Sola, Stavanger og Randaberg kommuner).
  • Kommunedelplan for strekningen E39 Lyngdal vest – Ålgård. 
•  

Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene

• Byvekstavtale for Nord-Jæren
  Staten, Rogaland fylkeskommune samt Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommuner inngikk i september 2017 en byvekstavtale som skal legge til rette for at veksten i persontransporten på Nord-Jæren skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Avtalen er basert på Nasjonal transportplan 2014–2023, og gjelder for perioden 2017–2023. Reforhandling av avtalen startet våren 2018 og tar utgangspunkt i rammene og føringene i Nasjonal transportplan 2018–2029. Gjeldende avtale omfatter porteføljen i Bymiljøpakken (tidligere kalt Bypakke Nord-Jæren), jernbaneinvesteringer, riksveitiltak for kollektivtransport, sykkel og gange, samt tiltak finansiert med belønningsmidler. I tillegg inngår statlig tilskudd til prosjektkostnadene for Bussveien. Innenfor byvekstavtalen er det for 2019 lagt til grunn 75 millioner kroner til tiltak langs riksveiene for kollektivtrafikk, sykkel og gange, 174 millioner kroner i statlig tilskudd til Bussveien og 100 millioner kroner i belønningsmidler. 

Jernbane

• Kvaleberg, Stavanger kommune
  Regjeringen foreslår å bevilge totalt 754 millioner kroner innenfor programområdet "Kapasitetsøkende tiltak". Dette til å planlegge tiltak som er nødvendige for å ta i bruk nytt togmateriell, og som gir en robust infrastruktur og økt kapasitet i jernbanenettet. I Rogaland prioriteres hensettingsanlegg på Kvaleberg.
• Vedlikehold og fornying
  Regjeringen foreslår å bevilge 4 389 millioner kroner til vedlikehold i 2019. I tillegg kommer midler til ERTMS-prosjektet som tidligere omtalt. Av vedlikeholdsmidlene skal minst 2 160 millioner kroner anvendes til fornying. Dette omfatter større systematiske tiltak for å ivareta den langsiktige funksjonaliteten og standarden i anleggene, samt mindre tiltak som skal ivareta sikkerheten inntil mer omfattende tiltak kan settes i verk. Fornying av jernbaneinfrastrukturen bidrar til å opprettholde og utvikle realverdiene og standarden i eksisterende jernbaneinfrastruktur. Dette er avgjørende for å kunne nå de langsiktige målene for driftsstabilitet. Målene er nå til vurdering i departementet etter at Jernbanedirektoratet har gjennomgått dem.
• Programområde «Sikkerhet og miljø»
  Regjeringen foreslår å bevilge 360 millioner kroner til tiltak for å opprettholde eller forbedre sikkerheten og miljøet rundt eksisterende infrastruktur. Dette omfatter tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak.
  
  Bane NOR analyserer jernbanestrekningene for å identifisere risikoforhold og prioritere tiltak. Basert på en samlet vurdering av risikobildet skal Bane NOR gjennomføre tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger, forhindre avsporing og sammenstøt mellom tog, rassikringstiltak mv. Målet er at alle tiltak skal bidra til å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået.
• Programområde «Tekniske tiltak»
  Regjeringen foreslår å bevilge 159 millioner kroner til tiltak på jernbanens interne tele- og datakommunikasjonsnett. Økt etterspørsel etter informasjonsoverføring til ulike formål innen jernbaneinfrastrukturen skaper behov for økt kapasitet. Etterspørselen øker kontinuerlig og kan ikke innfris av eksisterende systemer. Målet er at alle disse tiltak skal bidra til å sikre at systemene er tilgjengelige, med tilstrekkelig kapasitet og funksjonalitet, og blir mindre sårbare for ytre påvirkninger. Tekniske tiltak bidrar til styrket driftsstabilitet og robusthet på jernbanen.  

Kyst

• Tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg
  Regjeringen foreslår å bevilge 42 millioner til å delfinansiere kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad. Bevilgningen inkluderer også 10 millioner kroner for ferdigprosjektering av fiskerihavnetiltak. Midlene på 10 millioner kroner er rettet mot kommuner og fylkeskommuner for prosjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan for 2018-2029.
  
  Det er satt av tilskuddsmidler til følgende kommunale anlegg i Rogaland:
  • Eigersund fiskerihavn – utdypning (Eigersund kommune).  

Elektronisk kommunikasjon (Ekom)

• Tilskudd til bredbåndsutbygging
  Regjeringen foreslår å bevilge om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander.
• Telesikkerhet og teleberedskap
  Regjeringen foreslår å bevilge over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett, for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge, og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet.  

Post 

• Statlig kjøp av post- og banktjenester
  Regjeringen foreslår over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger. 

Helse

• Regjeringen foreslår å utvide lånerammen til nytt sykehus i Stavanger med 53 millioner 2019-kroner knyttet til universitetsarealer, som skal utbetales fra 2020.
• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.
• Det skal opprettes et regionalt støtteapparat som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.
• 26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:
  • 10 millioner kroner til fylkesmennene
  • 10 millioner kroner til KS
  • 6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.
• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.
• Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.

Forskning og innovasjon i næringslivet

• I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.
• Det er en historisk satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.
• Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Rogaland kan søke om penger i alle disse programmene.
• For 2017 ble det gitt 53,9 millioner kroner i forskning og utvikling direkte til bedrifter i gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Rogaland 454 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Maritim næring

• Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20.000 norske sjøfolk på norske skip.
• Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk.
• I 2017 var om lag 800 sjøfolk i Rogaland omfattet av tilskuddsordningen.

Teknisk-industrielle institutter

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.
• Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Klima og miljø

• Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her. 
• Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 milliarder kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019. 
• I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak, "Klimasats", i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de tre siste årene.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.
• Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.
• Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.
• Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019, med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det ventes i 2019 vern av nye skogområder, blant annet i Rogaland. 
• Arbeidet med å etablere en genbank for laksefisk fra Hardanger ble satt i gang i 2018, og er en stor satsing også i 2019, på 20 millioner kroner. Genbanken blir etablert i tilknytning til Norsk institutt for naturforsknings forskningsstasjon på Ims i Rogaland.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 millioner kroner til bekjemping av fremmede skadelige arter, blant annet til fjerning av stillehavsøsters i områder med store naturmangfolds- og friluftslivsverdier.

Kultur      

• Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Opera Rogaland med 500 000 kroner for å styrke produksjon og formidling i musikkfeltet.
• Regjeringen forslår å bevilge 7,3 millioner kroner til Stavanger Kommune/ Nye Tou Scene i 2019 til ombygging av gammelt industrilokale til bruk som scenekunsthus. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 6 millioner kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir 13,3 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår å bevilge 14 millioner kroner til driften av Norsk Oljemuseum. Virksomheten finansieres gjennom en kombinasjon av egne inntekter, avkastning fra sponsorfond, prosjektinntekter og offentlige tilskudd.

Forsvar

• Regjeringen foreslår å bruke om lag 60 millioner kroner til forsvarssektorens eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter i Rogaland. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til videreføring av prosjektene for etablering av et nytt våpenlager i Madla leir og oppgradering og utvikling av skyte- og øvingsfeltet i Vatne og Svartemyr. Det gjennomføres også miljøtiltak i skyte- og øvingsfeltet. I tillegg sluttføres utvidelsen av administrasjonsbygget for HV-08 i Vatneleiren. 
• Sjøforsvarets og Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla.
• De nye redningshelikoptrene AW101 innfases gjennom operativ testing og evaluering på Sola.
• Heimevernets treningsmengde i Rogaland økes.

Flom- og skredsikring

• Regjeringen foreslår å bevilge 349 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 294 millioner kroner til gjennomføring kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Rogaland vil bli prioritert i 2019, herunder pågående flomsikring i Eigersund kommune og utredning av flomsikringstiltak i Sokndal kommune og Bjerkreim kommune.

Områdesatsing

• Regjeringen foreslår å bevilge 13 millioner kroner til områdesatsing på Storhaug i Stavanger. 

Petroleum

• Regjeringen foreslår å bevilge 505 millioner kroner til Oljedirektoratets (OD) forvaltningsområder. Direktoratet skal bidra til å realisere mest mulig av ressurs­potensialet på sokkelen og skape størst mulig verdier for samfunnet. Et sentralt forhold er å følge opp felt i drift og være en pådriver for realisering av potensialet for økt utvinning på norsk sokkel. OD har hovedkontor i Stavanger.
• Regjeringen foreslår å bevilge om lag 359 millioner kroner til Petoro AS. Selskapet ivaretar, på vegne av staten, de forretningsmessige interessene til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Petoro holder til i Stavanger.

Rogaland fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019), Grønt hefte for 2019, tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Rogaland

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Rogaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,0 prosent.

I Rogaland har 9 av 26 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Sokndal kommune med 5,2 prosent, mens Utsira kommune har lavest vekst med -0,5 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Rogaland i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter på 99 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Rogaland hadde 13 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Rogaland hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 4,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Rogaland hadde i gjennomsnitt 59 365 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.

Rogaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Rogaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,2 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Rogaland fylkeskommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på 5,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,3 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 13 001 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 12 208 kroner per innbygger.

Kommune	Netto drifts- resultat i % av driftsinntektene 20171	Netto lånegjeld 20171 (kr. per innb.)	Utgiftskorr. frie inntekter 20172 (i % av landsgj.)	Anslag på frie inntekter 2019 (1 000 kr)	Vekst fra anslag på regnskap 2018 - 2019
					Nominelle kroner (1 000 kr)	Prosent
	1	2	3	4	5	6
1101 Eigersund	3,3	56 184	96	817 648	17 659	2,2
1102 Sandnes	5,1	61 867	98	4 150 735	125 176	3,1
1103 Stavanger	5,5	60 262	103	7 473 427	221 134	3,0
1106 Haugesund	5,5	51 720	96	1 997 042	56 081	2,9
1111 Sokndal	4,4	73 346	95	214 321	10 523	5,2
1112 Lund	0,3	55 712	98	197 970	4 600	2,4
1114 Bjerkreim	2,9	31 817	102	175 597	3 308	1,9
1119 Hå	1,4	64 586	95	1 009 033	37 547	3,9
1120 Klepp	2,2	43 518	96	1 030 406	41 329	4,2
1121 Time	2,9	62 652	97	1 014 359	35 950	3,7
1122 Gjesdal	4,9	76 175	97	646 131	15 842	2,5
1124 Sola	5,9	60 023	102	1 490 645	43 765	3,0
1127 Randaberg	0,4	98 153	99	610 857	16 366	2,8
1129 Forsand	18,5	91 749	108	100 353	1 478	1,5
1130 Strand	8,5	51 793	96	707 834	14 763	2,1
1133 Hjelmeland	5,0	87 516	102	189 708	3 342	1,8
1134 Suldal	8,7	44 127	104	264 995	4 441	1,7
1135 Sauda	1,1	79 266	102	300 810	7 012	2,4
1141 Finnøy	0,2	48 942	105	206 993	2 409	1,2
1142 Rennesøy	-1,3	92 657	100	286 937	6 380	2,3
1144 Kvitsøy	1,7	64 186	117	49 467	1 222	2,5
1145 Bokn	5,5	117 873	111	68 432	1 084	1,6
1146 Tysvær	8,7	84 894	96	624 327	15 163	2,5
1149 Karmøy	4,6	38 727	95	2 251 121	67 256	3,1
1151 Utsira	6,4	112 423	151	33 275	-153	-0,5
1160 Vindafjord	6,7	49 199	105	539 923	10 809	2,0
Fordeles gjennom året				17 200
Rogaland	4,9	59 365	99	26 469 548	764 736	3,0
Rogaland fylkeskommune	5,9	13 001	93	5 691 178	174 294	3,2

1) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper(IKS).
2) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2017
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2017 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2017
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2019, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominell prosentvis vekst