Statsbudsjettet 2019: Troms

Kunnskap

• Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 52,2 millioner kroner i øremerket tilskudd.
• Regjeringen foreslår å bevilge totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.
• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

Samferdsel

Vei

• E6 Indre Nordnes – Skardalen, Kåfjord kommune
  Prosjektet omfatter bygging av en om lag 5,8 kilometer lang tunnel gjennom Nordnesfjellet. Omfatter også bru over Manndalselva og tilknytninger til eksisterende E6. Det settes av 138 millioner kroner i 2019. Anleggsarbeidene startet i 2014, og forventes åpnet for trafikk i november 2018.
• E6 Forså-, Fagernes-, Larsberg-, Skardal- og Isfjelltunnelene, Ballangen og Narvik kommuner i Nordland, og Storfjord og Kåfjord kommuner i Troms
  Inngår i nasjonalt program for rehabilitering av tunneler ut fra kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Tiltakene innebærer blant annet montering av ledelys/rømningslys, nødstasjoner med telefon og brannslukkere, system for håndtering av brannfarlig væske og nye bommer. Det er satt av 402 millioner kroner i 2019. Arbeidene startet i 2017, og forventes åpnet for trafikk i løpet av 2019.
• E10/rv. 85 Tjeldsund – Gullesfjordbotn – Langvassbukt i Skånland, Tjeldsund, Kvæfjord, Harstad, Evenes, Sortland og Lødingen kommuner i Troms og Nordland
  Det er satt av midler til forberedende arbeider på OPS-prosjektet.
• Rv. 83 Kanebogen – Byskillet, Harstad kommune
  Midlene går til utbygging av strekningen Kanebogen – Byskillet på rv. 83 og tunnel mellom Seljestad og Sama, som del av Bypakke Harstad.
• Tromsø havn, Tromsø kommune
  Det settes av midler til å videreføre ombyggingen av den nordre adkomsten til Tromsø havn, Breivika.

Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene

• Belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområdene, Tromsø kommune og Troms fylkeskommune
  Belønningsavtaler er avtaler staten inngår med lokale parter for å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i byområdene. Troms fylkeskommune og Tromsø kommune har belønningsavtale for perioden 2015–2018 på totalt 285,5 millioner kroner. Det tas sikte på at videre statlig bidrag gjennom belønningsmidler skal gå inn i en kommende byvekstavtale for Tromsø. Staten vil legge til rette for at forhandlingene om en byvekstavtale kan komme i gang så raskt de nødvendige avklaringene er på plass.
• TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmede 
  Staten har etablert en tilskuddsordning for fylkeskommunene for et utvidet TT-tilbud som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2019 har regjeringen foreslått å bevilge 139,2 millioner kroner til ordningen, hvor nå åtte fylker er omfattet, inkludert Troms. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Luftfart

• Kjøp av innenlandske flyruter
  I budsjettforslaget er det satt av 717,4 millioner kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Samferdselsdepartementet inngikk i 2016 kontrakt for ruteflyging på ruten Sørkjosen – Tromsø for perioden 1. april 2017 – 31. mars 2022.

Kyst

• Farleder og fiskerihavner 
  Regjeringen foreslår å bevilge 281 millioner kroner til investeringer i farleder og fiskerihavneprosjekter. Av dette settes 21 millioner kroner av til vedlikehold av fiskerihavner.
  
  I Troms gjennomføres følgende farledsprosjekt:
  • Innseiling Vannavalen (Karlsøy kommune)– startes opp og ferdigstilles i 2019.
• Tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg 
  Regjeringen foreslår å bevilge 42 millioner til å delfinansiere kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad. Bevilgningen inkluderer også 10 millioner kroner for ferdigprosjektering av fiskerihavnetiltak. Midlene på 10 millioner kroner er rettet mot kommuner og fylkeskommuner for prosjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan for 2018–2029.
  
  Det er satt av tilskuddsmidler til følgende kommunale anlegg i Troms:
  • Fjordgård fiskerihavn – molo (Lenvik kommune)
  • Oksfjord fiskerihavn – molo (Nordreisa kommune)
• Kystruten Bergen – Kirkenes
  Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen – Kirkenes. Dette for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Gjeldende avtale med Hurtigruten AS gjelder for perioden 2012–2019. Det bevilges 725,1 millioner kroner til drift av kystruten i 2019. Staten har opsjon til å forlenge avtalen med Hurtigruten AS med ett år, og vil løse ut denne. Samferdselsdepartementet har gjennomført konkurranse om å levere sjøtransporttjenester på strekningen Bergen – Kirkenes, og tjenesten blir videreført med daglige, helårlige og gjennomgående seilinger også etter 2020. Hurtigruten AS og Havila Holding AS er tildelt avtaler om å levere kystrutetjenestene fra 1. januar 2021.

Elektronisk kommunikasjon (Ekom)

• Tilskudd til bredbåndsutbygging
  Regjeringen foreslår om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander.  
• Telesikkerhet og teleberedskap
  Regjeringen foreslår over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett, for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge, og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet.  

Post

• Statlig kjøp av post- og banktjenester
  Regjeringen foreslår å bevilge over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger. 

Helse

• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.
• Det skal opprettes et regionalt støtteapparat som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.
• 26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:
  • 10 millioner kroner til fylkesmennene
  • 10 millioner kroner til KS
  • 6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.
• Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.
• Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser, og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.

Innovasjon og næring

Forskning og innovasjon i næringslivet 

• I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.
• Det er en historisk satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.
• Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Troms kan søke om penger i alle disse programmene.
• For 2017 ble det gitt 9 millioner kroner til forskning og utvikling direkte til bedrifter i Troms gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Troms 349 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.
  

Mineralnæringen

• Regjeringen vil bruke de gode tidene i norsk økonomi og legge til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgingen med 10 millioner kroner til Norges geologiske undersøkelser (NGU), for å øke mineralkartleggingen i Norge, blant annet i Nord-Norge. Kartlegging vil legge til rette for fremtidige mineralprosjekter i Norge. Mer kartlegging av mineralressursene vil gi oss økt kunnskap, som igjen kan føre til flere bærekraftige arbeidsplasser i fremtiden.

Maritim næring 

• Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20 000 norske sjøfolk på norske skip.
• Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg.
• Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk.
• I 2017 var om lag 700 sjøfolk i Troms omfattet av tilskuddsordningen.

Havets helse

• Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner i 2019 til havets helse. Satsingen skal gi mer kunnskap om havet raskere enn før, gjennom nye metoder for prøvetaking og digitalisering av analyser.
• Satsingen skal gi raskere og bedre informasjon om:
  • endringer i det marine miljøet som følge av forurensning og annen påvirkning, med vekt på kystmiljøet
  • smitte og smitterisiko knyttet til havbruk
  • samspillet mellom bestandene i havet som grunnlag for flerbestandsforvalting
  • effekten av nano- og mikroplast på marine ressurser.

Satsingen innebærer en styrking av Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd og Veterinærinstituttet på disse områdene.

Teknisk-industrielle institutter

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.
• Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Klima og miljø

• Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger ute på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her. 
• Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 milliarder kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019.
• I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak, "Klimasats", i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de tre siste årene.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.
• Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019 med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det forventes i 2019 vern av nye skogområder i de fleste fylker.
• Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.
• Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.
• Det skal ansettes en ny verneområdeforvalter i landskapsvernområdene Nordkvaløya, Rebbenesøy og Lyngsalpan.
• Innenfor bevaringsprogrammet for fredete bygg i privat eie foreslår regjeringen at øremerking av 6 millioner kroner til samiske bygninger blir videreført.
• Det ventes mye pukkellaks i elvene i 2019. Regjeringen har bevilget penger til tiltak som utfisking.

Kultur

• Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til sykkelrittet Arctic Race of Norway i 2019. Rittet blir i 2019 arrangert for syvende gang. I løpet av de kommende årene skal alle regioner i Nord-Norge være vertskap for rittet. Bevilgningen foreslås som tidligere håndtert av de tre fylkeskommunene i Nord-Norge.
• Regjeringen foreslår et tilskudd til Tvibit på 1 million kroner. Tilskuddet skal nyttes til å videreføre arbeidet for unge filmskapere i Nord-Norge, inkludert rekruttering, talentutvikling og kompetanseheving
• Regjeringen foreslår å bevilge 500 000 kroner til Hålogaland Teater og kr 100 000 til Nord-Troms Museum til arbeidet med mangfold, inkludering og bekjempelse av fattigdom i 2019.
• Hålogaland Teater ønsker å videreføre sitt demokratiprosjekt "Globus" som har som formål å sikre barn fra ulike deler av samfunnet lik tilgang til teatrets barnetilbud, uavhengig av foreldreinitiativ. Dette gjøres blant annet ved å tilrettelegge for skapende utfoldelse der barna er, og gi positive erfaringer med teaterlek ledet av profesjonelle teaterfolk i kjente omgivelser.
• Nord-Troms Museum: Museets samfunnsrolle fokuserer på demokrati, menneskerettigheter og refleksjon. Gjennom museale arenaer i regionen har museet som mål å skape en tverrkulturell erfaringsutveksling, for å øke gjensidig kulturell forståelse, fremme kulturell dialog, skape kunnskap, toleranse og respekt for andre kulturer. Museet tar på alvor kulturarenaens rolle i integrering og inkludering. Museet vil være en aktuell møteplass og læringsarena der ulike kulturer møtes.

Forsvar

• Regjeringen foreslår å bruke om lag 200 millioner kroner til forsvarssektorens eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter i Troms i 2019. Store deler av bevilgningen vil bli benyttet til å videreføre prosjekter for fornyelse av boliger på Bardufoss og Sørreisa og rehabilitering av kabelbanen på Sørreisa. Videre gjennomføres et prosjekt for fornyelse av innflygningslys og elektrisk infrastruktur på Bardufoss flystasjon. I tillegg gjennomføres prosjekter for sikring av skjermingsverdige objekter.
• Regjeringen viderefører Kystjegerkommandoens aktivitet i Harstad.
• Sjøforsvaret vil med regjeringens budsjettforslag øke aktivitetsnivået i 2019, hvor hyppig tilstedeværelse med overflatefartøyer i Nord-Norge skal være en del av normaltilstanden. Dette vil gi stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet for norsk suverenitetshevdelse i norske havområder.
• I tråd med langtidsplanen vil aktiviteten i Brigade Nords avdelinger øke. Hæren fortsetter satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk, inkludert ammunisjonsbeholdninger. Det legges til rette for at den betydelige forbedringen av materielltilgjengelighet i Hæren skal fortsette.
• Hærens aktive reserve vil for første gang på mange år bli kalt inn og skal øve sammen med personell som tjenestegjør til daglig.
• Hæren vil i 2019 øke trening, øving og samvirke i Norge med utvalgte allierte, i tråd med regjeringens nordområdepolitikk og langtidsplanen for Forsvaret.

Flom- og skredsikring

• Regjeringen foreslår å bevilge 349 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 294 millioner kroner til gjennomføring kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at blant annet sikringstiltak i Troms vil bli prioritert i 2019, inkludert videreføring av skredsikring i Kåfjord kommune og Lenvik kommune.

Landbruk

• I jordbruksoppgjøret 2018 er det satt av 4 millioner kroner til områderettede tiltak i 2019 fordelt på fjellandbruket og arktisk landbruk.
• Det er satt av 2 millioner kroner til arktisk landbruk i 2019, som omfatter Nordland, Troms og Finnmark, og som skal bygge videre på erfaringene fra satsingen i perioden 2012–2014.

Petroleum

• Regjeringen foreslår å bevilge 505 millioner kroner til Oljedirektoratets (OD) forvaltningsområder. Direktoratet skal bidra til å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen og skape størst mulig verdier for samfunnet. Et sentralt forhold er å følge opp felt i drift og være en pådriver for realisering av potensialet for økt utvinning på norsk sokkel. OD har hovedkontor i Stavanger og et lokalt kontor i Harstad.

Troms fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019), Grønt hefte for 2019, tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Troms

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,7 prosent.

I Troms har 7 av 24 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Berg kommune med 6,4 prosent, mens Gratangen kommune har lavest vekst med 1,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Troms i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter på 105 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Troms hadde alle kommunene utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Troms hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 94 304 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.

Troms fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,2 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Troms fylkeskommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på 4,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,3 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 13 344 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 12 208 kroner per innbygger.

Kommune	Netto drifts- resultat i % av driftsinntektene 20171	Netto lånegjeld 20171 (kr. per innb.)	Utgiftskorr. frie inntekter 20172 (i % av landsgj.)	Anslag på frie inntekter 2019 (1 000 kr)	Vekst fra anslag på regnskap 2018 - 2019
					Nominelle kroner (1 000 kr)	Prosent
	1	2	3	4	5	6
1902 Tromsø	1,5	94 978	104	4 044 087	98 618	2,5
1903 Harstad	4,2	102 367	103	1 415 934	38 074	2,8
1911 Kvæfjord	4,7	51 100	105	205 892	3 997	2,0
1913 Skånland	12,4	87 801	105	204 500	3 369	1,7
1917 Ibestad	2,8	120 707	111	110 230	2 752	2,6
1919 Gratangen	1,5	91 004	113	90 301	861	1,0
1920 Lavangen	3,8	80 052	119	93 573	1 942	2,1
1922 Bardu	0,4	85 995	104	247 916	9 368	3,9
1923 Salangen	4,5	131 712	109	148 214	2 457	1,7
1924 Målselv	-1,0	73 444	103	411 373	12 322	3,1
1925 Sørreisa	2,4	66 244	106	211 712	3 950	1,9
1926 Dyrøy	-0,6	105 793	115	99 077	2 206	2,3
1927 Tranøy	2,0	71 934	111	125 805	3 236	2,6
1928 Torsken	30,9	83 416	118	88 495	4 270	5,1
1929 Berg	3,5	106 294	115	75 668	4 574	6,4
1931 Lenvik	0,4	94 948	103	736 767	25 323	3,6
1933 Balsfjord	2,4	83 195	101	364 726	10 466	3,0
1936 Karlsøy	2,0	98 747	113	171 515	4 095	2,4
1938 Lyngen	2,3	155 230	112	221 965	2 852	1,3
1939 Storfjord	3,4	93 018	116	147 301	3 337	2,3
1940 Kåfjord	3,1	99 583	115	159 476	2 753	1,8
1941 Skjervøy	1,6	89 243	111	202 031	7 133	3,7
1942 Nordreisa	3,0	83 495	104	309 509	6 951	2,3
1943 Kvænangen	2,0	107 883	125	114 258	2 551	2,3
Fordeles gjennom året				14 231
Troms	2,6	94 304	105	10 014 556	261 654	2,7
Troms fylkeskommune	4,3	13 344	119	3 061 767	37 047	1,2

• 1) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
  2) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.
• Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2017
  Kolonne 2: Netto lånegjeld 2017 i kroner per innbygger
  Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2017
  Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2019, 1 000 kroner
  Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominelle tall i 1 000 kroner
  Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominell prosentvis vekst