Statsbudsjettet 2020: A til Å

Du kan finne ditt stikkord i A-Å listen, under departement eller ved å søke på stikkord.

Sorter etter: Departementene A - Å

A

  • Regjeringen foreslår å bevilge 115,1 millioner kroner til nytt fengsel i Agder, avdeling Froland og avdeling Mandal. Prosjektet er planlagt ferdig i 2020.

  • Reglene om kildeskatt på utbytte må tilpasses utenlandske kontohavere. Regjeringen foreslår derfor å endre reglene slik at de også gir hjemmel til å pålegge tilbyder av aksjesparekonto å trekke kildeskatt ved utlendingers uttak fra aksjesparekonto.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.6.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 244,3 milliarder kroner til alderspensjon i 2020. Sammenlignet med Saldert budsjett for 2019 er det en økning på om lag 12,1 milliarder kroner, eller 5,2 prosent. Vi forventer at utgiftene blir lavere i 2020 enn hva de ville vært uten pensjonsreformen.

    Vi forventer at antall alderspensjonister øker fra 949 250 i 2019 til 969 500 i 2020.

    Det har vært en sterk økning av alderspensjonister under 67 år siden det ble mulig med fleksibelt uttak av alderspensjon for de mellom 62 og 75 år i 2011. Nå ser det ut til at dette stabiliserer seg, og utgiftene til tidlig uttak har flatet ut etter 2016. Derfor legger vi til grunn at antallet alderspensjonister under 67 år vil være 92 150 i 2019 og 91 900 i 2020.

  • Regjeringen foreslår å etablere en tilskuddsordning på 48 millioner kroner for fastleger som er under spesialisering i allmennmedisin. Tilskuddsordningen forutsetter en kommunal egenandel på 20 prosent (12 millioner kroner) slik at tilskuddsordningen blir på totalt 60 millioner kroner.

    Høsten 2019 vil regjeringen lyse ut 100 Alis-avtaler (spesialisering innen allmennmedisin) for næringsdrivende fastleger. I 2020 foreslår regjeringen midler til ytterligere 100 avtaler.

  • Regjeringen foreslår ti millioner kroner til Alis-kontor i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar. Tilskuddet er en støtte til kommuner i regionen til å planlegge, etablere, inngå og følge opp Alis-avtaler. Denne funksjonen heter Alis-kontor.

  • Regjeringen foreslår å prisjustere avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

    Et offentlig utvalg har vurdert avgiften. Utvalget var delt i spørsmålet om avgiften burde omgjøres til en helseavgift, eller avvikles. Utvalgets innstilling har vært på høring, men heller ikke høringsinstansene var samstemte.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 10.18.

  • Se Vold og overgrep - Alternativ til Vold

  • Regjeringen har lovet å bidra med 95 millioner kroner til omstillingsarbeidet i Andøy kommune i forbindelse med at Andøya flystasjon skal legges ned. Så langt har Andøy kommune fått tildelt 60 millioner kroner, og lovnaden om 95 millioner står fortsatt ved lag. Regjeringen gir ikke nye midler til omstillingsarbeidet i Andøy kommune i budsjettet for 2020.

  • Regjeringen foreslår en økning på 5 millioner kroner til Norsk Polarinstitutts forskning, overvåking og kartlegging i Antarktis, og en økning på 4,3 millioner kroner til forskningsstasjonen Troll.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 28,5 milliarder kroner til arbeidsavklaringspenger i 2020. Det er en reduksjon på 3,2 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2019.

    Reduksjonen skyldes i hovedsak at vi forventer at antall mottakere av arbeidsavklaringspenger vil synke. Vi anslår at det vil være omtrent 111 100 mottakere i 2020, mot omtrent 117 900 i 2019.

    Andre stikkord

  • Regjeringen foreslår to regelverksendringer for arbeidsavklaringspenger (AAP):

    • Redusere minsteytelsen i AAP fra 2G til 2/3 av 2G for nye mottakere under 25 år.
    • Avvikle ung ufør-tillegget i AAP for alle nye mottakere, uavhengig av alder (ikke for uføre).

    Budsjetteffekten av de to endringene er samlet beregnet til en innsparing på 119 millioner kroner i 2020. Regjeringen foreslår å bruke beløpet vi sparer inn på å styrke oppfølgingen av unge på AAP.

    I dag er nivået på minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger 2G (per mai 2019 – 199 716 kroner). Minsteytelsen utgjør vesentlig høyere inntekt for unge mellom 18 og 25 år enn dem som ikke mottar trygd i samme aldersgruppe (gjennomsnittlig inntekt inkludert studiestøtte). Minsteytelsen er også høyere enn i sammenliknbare ordninger som stønaden i kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsordningen.

    På kort sikt er det uheldig at det kan være mer lønnsomt å motta arbeidsavklaringspenger enn å arbeide eller ta utdanning. Og på lang sikt er det økt risiko for varig utenforskap.

    Andre stikkord

  • Arbeidsledigheten i Norge måles på to måter. Statistisk sentralbyrå måler arbeidsledige i arbeidskraftundersøkelsen (AKU). AKU er en utvalgsundersøkelse, og hver måned blir et representativt utvalg av befolkningen spurt om sin tilknytning til arbeidsmarkedet. For at arbeidssøkende personer skal regnes som arbeidsledige i AKU, kreves det at de ikke har inntektsgivende arbeid, at de har forsøkt å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de siste fire ukene og at de kan påta seg slikt arbeid i løpet av de neste to ukene. Ettersom de baseres på en utvalgsundersøkelse er tallene usikre, og kan vise tilfeldig variasjon fra måned til måned.

    Det andre målet for arbeidsledighet er antall personer som er registrert arbeidsledige ved Nav-kontorene. Personer som søker inntektsgivende arbeid, registreres som arbeidsledige hos Nav hvis de har vært uten arbeid de siste to ukene, er arbeidsføre og ellers har mulighet til å påta seg det arbeidet som søkes. For å kunne søke om dagpenger må en arbeidsledig person registrere seg som arbeidssøker hos Nav. Statistikken er en fulltelling, og tallene varierer mindre enn AKU.

    Se omtale i Nasjonalbudsjettet 2020, avsnitt 2.1. 

  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 25 millioner kroner til en arbeidslivspakke som skal bidra til et trygt og seriøst arbeidsliv. Dette er nytt i budsjettet:

    • 6 millioner kroner mer til Arbeidstilsynet for å følge opp og kontrollere utsatte næringer og virksomheter.
    • 6 millioner kroner mer til Petroleumstilsynet for å følge opp sikkerheten i petroleumsvirksomheten.
    • 8 millioner kroner til norsk deltakelse i Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA). Det skal blant annet bidra til bedre samarbeid over landegrensene og styrket oppfølging av arbeidslivskriminalitet.
    • 2 millioner kroner til Arbeidstilsynet som skal følge opp ELA nasjonalt.
    • 3 millioner kroner til en nemndsløsning for behandling av saker om gjengjeldelse på grunn av varsling.

  • Regjeringen prioriterer fortsatt grupper som stiller svakere i arbeidsmarkedet for arbeidsmarkedstiltak i 2020. Det vil si ungdom, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS-området.

    Omfanget av tiltak blir tilpasset situasjonen i arbeidsmarkedet.

    Etter oljeprisfallet i 2014 ble innsatsen for arbeidsledige betydelig økt. De gode utsiktene for arbeidsmarkedet i 2020 betyr at tiltaksomfanget kan reduseres noe.

    Bevilgningen for 2020 vil gi rom for å gjennomføre om lag 56 000 tiltaksplasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Arbeids- og velferdsetaten prioriterer tiltak etter hva som har best effekt for å få arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne ut i jobb. Derfor kan antallet realiserte tiltaksplasser være ulikt fra det vi beregner på forhånd.

  • Arbeidsstyrken er summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU).

  • Regjeringen foreslår å bevilge 8,1 millioner kroner til tiltak i domstolenes saksbehandlingssystem i forbindelse med innføring av ny arvelov i 2020.

  • Se Nukleær virksomhet – opprydding og sikring

  • I en lavkonjunktur er skatteinntektene forbigående lave og utgiftene til ledighetstrygd forbigående høye, mens det er omvendt i en høykonjunktur. For å skjerme budsjettets øvrige utgifter fra slike svingninger, måles den løpende bruken av oljeinntekter ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet.

    Denne størrelsen angir den underliggende bruken av oljeinntekter korrigert for konjunkturforhold og andre forbigående endringer i offentlige utgifter og inntekter. Dermed vil det faktiske oljekorrigerte underskuddet være større enn det strukturelle oljekorrigerte underskuddet i en lavkonjunktur. I en høykonjunktur er det motsatt.

    Ved å la disse automatiske stabilisatorene i budsjettet få virke kan finanspolitikken bidra til å dempe svingninger i produksjon og sysselsetting. De automatiske stabilisatorene i budsjettet anslås å være sterkere i Norge enn i mange andre land, på grunn av omfattende velferdsordninger og et forholdsvis høyt skattenivå.

  • Regjeringen foreslår fem millioner kroner til helsefaglig personell ved avrusningsenheten ved Bjørgvin fengsel.

  • Regjeringen foreslår at kostnadene til planter og planting ved etablering av fruktfelt og bærfelt kan avskrives med henholdsvis 10 og 20 prosent årlig. Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 8.3.

    For øvrig foreslår regjeringen ingen endringer i avskrivningssatsene for 2020. Se Prop. 1 LS (2019−2020), tabell 1.5.

B

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10,6 millioner kroner til heltidsplass i barnehage for to- og treåringer i asylmottak, samt å videreføre tiltaket om gratis kjernetid i barnehage for ettåringer i asylmottak som ble vedtatt da Stortinget behandlet revidert nasjonalbudsjett 2019.

  • Fra høsten 2019 er også toåringer fra familier med lav inntekt inkludert i ordningen med gratis kjernetid i barnehage. Regjeringen foreslår å bevilge 58 millioner kroner for å dekke helårseffekten av at toåringene er inkludert i ordningen.

    Inntektsgrensen for gratis kjernetid i barnehage for barn i alderen 2–5 år i familier med lav inntekt prisjusteres til 566 100 kroner fra 1. august 2020.

    Regjeringen viderefører ordningen med redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Det vil si at en husholdning ikke skal betale mer enn seks prosent av inntekten sin for en barnehageplass. For 2020 vil alle barn som bor i husholdninger med samlet årsinntekt under 574 750 kr ha rett til redusert foreldrebetaling.

    Fra 1. januar 2020 blir maksprisen på en barnehageplass 3 135 kroner per måned.

  • Med forbehold om Stortingets vedtak om flytting av ansvaret for økonomisk tilsyn med private barnehager til nasjonalt nivå, foreslår regjeringen å sette av 10 millioner kroner til å starte oppbyggingen av den nye enheten for tilsyn hos Utdanningsdirektoratet i Molde fra høsten 2020.

  • Regjeringen foreslår å øke barnetrygden for barn opp til fylte seks år med 300 kroner i måneden fra 1. september 2020. Dette innebærer en årlig økning på 3 600 kroner. Økningen skal også komme sosialhjelpsmottakere til gode.

    Økningen vil ha mer å si for dem med lav inntekt enn for dem med høy inntekt. På den måten bidrar tiltaket til å gi barn som vokser opp i familier med lav inntekt.

  • Regjeringen foreslår om lag 11 millioner kroner til å styrke barnevernets hjelpetiltaksarbeid. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet en ny grunnmodell som skal bidra til at barnevernstjenesten jobber mer systematisk, tar i bruk mer virksomme tiltak og sørger for at hjelpen de gir er bedre tilpasset barnas- og familienes behov. Midlene skal gå til å prøve ut grunnmodellen i utvalgte kommuner.

  • Regjeringen foreslår 307 millioner kroner til institusjonstiltak i det statlige barnevernet. De fleste barn som bor i barnevernsinstitusjon har større og mer komplekse behov enn tidligere. Dette medfører behov for flere skreddersydde tiltak og høyere bemanning.

  • Regjeringen foreslår 2 millioner kroner til å utvide tilbudet med veiledningsteam. Veiledningsteam skal følge opp kommuner med store utfordringer for å få på plass bedre barnevernstjenester. Utfordringene er størst i de tre nordligste fylkene, og utvidelsen av tilbudet skal gi rom til å prioritere disse.

  • Regjeringen foreslår en økning på 7 millioner kroner til videreutdanning for barnevernsansatte. Videreutdanning skal øke kunnskapsnivået i barnevernstjenestene og gi ansatte mulighet til å fordype seg innenfor prioriterte fagområder i barnevernet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 5,4 milliarder kroner til kollektivtransport, sykling, gange og reduserte bompenger i de ni største byområdene.

    Til bymiljø- og byvekstavtalene i Oslo og Akershus, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Nord-Jæren foreslår regjeringen om lag 5 milliarder kroner. Av dette er nær 2,1 milliarder kroner satt av som tilskudd til store kollektivprosjekter, der staten dekker inntil 50 prosent av kostnadene. Det er i tillegg satt av om lag 850 millioner kroner slik at det statlige bidraget her kan økes fra 50 til 66 prosent, hvorav den ene halvparten er øremerket reduserte bompenger og den andre bedre kollektivtilbud etter lokal prioritering.

    I tråd med regjeringspartienes bompengeavtale er det satt av 350 millioner kroner i belønningsmidler og 100 millioner kroner i tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk til Kristiansand, Buskerudbyen, Nedre Glomma, Grenland og Tromsø.

    Se også pressemelding fra Samferdselsdepartementet om bompenger og kollektivtransport.

  • Regjeringen foreslår at det ikke lenger skal være en øvre beløpsgrense på 97 000 kroner for skattefrie pendlerreiser med fly innenfor EØS, som arbeidsgiver dekker.

    Forslaget gjelder flyreiser til og fra pendlerbolig innenfor EØS-området, som arbeidsgiver dekker.

    Å fjerne beløpsgrensen vil gi arbeidsgivere mer fleksibilitet. Dette gjelder blant annet ansatte i Forsvaret som pendler i tjenesten.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.3.

  • Besøkssentre for natur skal formidle kunnskap om nasjonalparker, villrein, våtmark, rovvilt, fugl og villaks. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til besøkssentre for natur med 6,3 millioner kroner. De foreslår også å etablere tre nye besøkssentre knyttet til Lofotodden, Jomfruland og Raet nasjonalparker. I tillegg foreslår regjeringen midler til besøkssenteret for rovdyr i Hedmark og driftstilskudd til Atlanterhavsparken i Ålesund.

  • Regjeringen foreslår fem millioner kroner for å flytte Bioteknologirådet til Bergen.

  • Regjeringen foreslår å øke bistandsbudsjettet med 3,6 prosent, fra 37,8 milliarder kroner i 2019 til 39,2 milliarder i 2020.

    Regjeringen fortsetter satsingen på de fem tematiske hovedprioriteringene i utviklingspolitikken: helse; utdanning; næringsutvikling, landbruk og fornybar energi; klima, miljø og hav og humanitær bistand.

    Regjeringen foreslår å prioritere følgende områder særskilt på bistandsbudsjettet i 2020:

    • nødhjelp, humanitær bistand og stabilisering av land i krise og konflikt
    • menneskerettigheter
    • klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer og bekjempelse av sult
    • sårbare og marginaliserte grupper
    • Afrika sør for Sahara og minst utviklede land (MUL)

  • Endringer i skatter og avgifter betegnes gjerne som påløpte eller bokførte. Påløpt proveny er skatteforpliktelsen som oppstår som følge av en skatte- eller avgiftsendring. For et gitt år angir den bokførte provenyvirkningen endring i den faktiske innbetalingen.

  • Regjeringen forelår å øke tilskuddet til reduserte bompengetakster utenfor byområdene til 1,4 milliarder kroner. Dette er en økning på over 850 millioner kroner fra Saldert budsjett 2019.

    Økningen brukes til en ny ordning for nedbetaling av bompengegjeld. I 2020 prioriteres følgende prosjekt:

    • E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal
    • E18 Arendal–Tvedestrand i Agder
    • Rv. 13 Hardangerbrua i Vestland
    • E6 Hålogalandsbrua i Nordland

    For E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen legges det til grunn at innkrevingen i bomstasjonen ved Vågstrandstunnelen skal opphøre.

    I tråd med regjeringspartienes bompengeavtale er det foreslått om lag 850 millioner kroner i økt tilskudd til store kollektivprosjekter de fire største byområdene, der halvparten øremerkes reduserte bompenger og halvparten øremerkes bedre kollektivtilbud i byene etter lokal prioritering.

    Se også pressemelding fra Samferdselsdepartementet om bompenger.

  • For å redusere barnefattigdom, ble bostøtten til barnefamilier og andre store husstander økt med 126 millioner kroner i 2019. Helårsvirkningen i 2020 er på om lag 225 millioner kroner. Det innebærer at 22 000 barnefamilier og andre store husstander får økt bostøtten med opptil 13 300 kroner per år.

    Andre stikkord

  • Regjeringen foreslår å bevilge 256 millioner kroner i tilskudd til å bygge ut bredbånd i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Midlene skal fordeles til fylkene etter en fastsatt fordelingsnøkkel.

  • Noen norske skatteregler har spesialløsninger når varer, personer, tjenester og kapital beveger seg mellom Norge og en annen EØS-stat (EØS-skatteregler). Slike skatteregler er som oftest gunstigere for skattyter enn når bevegelsene går mellom Norge og et land utenfor EØS. Ved Storbritannias uttreden fra EU, vil landet ikke lenger være en EØS-stat. Ved en uttreden uten avtale om overgangsperiode (såkalt no deal-brexit), er utgangspunktet at de nevnte skattevirkningene faller bort umiddelbart for bevegelser mellom Norge og Storbritannia. Hvis Storbritannia skulle tre ut innen 31. desember 2019 uten en utmeldingsavtale, vil imidlertid Finansdepartementet vurdere å forlenge de norske EØS-skattereglene ut 2019, slik at samme skatteregler gjelder for hele inntektsåret for bevegelser til og fra Storbritannia.

    Når varer sendes mellom Norge og Storbritannia i dag, gjelder en rekke regler. Det betyr at varene blir kontrollert og noen varer pålegges toll. Samme regler vil i hovedsak gjelde etter brexit, slik at konsekvensene for handelen mellom Norge og Storbritannia er langt mindre enn for handelen mellom EU og Storbritannia. En rekke av reglene og prosedyrene er fastsatt i multilaterale avtaler, det vil si avtaler mellom flere land. Om disse også kan anvendes etter brexit avhenger av om Storbritannia blir part i avtalene og i noen grad av hva EU gjør. Regjeringen vil arbeide for mest mulige like regler for vareførsel som i dag.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), kapittel 23.

  • Se Hjelpemidler - stønad til barnebriller

  • Bruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. BNI er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet til Norge og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet.

    Se Nasjonalbudsjettet 2020, vedleggstabell 1.2.

  • Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål for den samlede verdiskapingen i et land. Ved internasjonale sammenligninger av den materielle levestandarden ser en ofte på BNP per innbygger justert for forskjeller i kjøpekraft.


    BNP for Fastlands-Norge måler verdiskapingen i fastlandsøkonomien, det vil si BNP fratrukket verdiskapingen i petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart. Ved analyser av konjunkturutviklingen, holdes oljevirksomheten og utenriks sjøfart vanligvis utenom.

    Se omtale i Nasjonalbudsjettet 2020, kapittel 2.1.

  • Regjeringen foreslår ingen endringer i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom). Beløpsgrensene holdes dermed uendret. Maksimalt årlig sparebeløp er 25 000 kroner og maksimalt samlet sparebeløp er 300 000 kroner.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.1.5.

  • Regjeringen legger frem et forslag til statsbudsjett for Stortinget i første halvdel av oktober året før det året budsjettet skal gjelde for (budsjettåret). Stortinget behandler budsjettforslaget og vedtar det endelige budsjettet, normalt i desember. Det vedtatte budsjettet omtales ofte som saldert budsjett.

    Revidert budsjett blir lagt frem for Stortinget i første halvdel av mai i budsjettåret og behandles normalt av Stortinget i midten av juni.

    Mot slutten av budsjettåret, vanligvis i månedsskiftet november/desember, blir Stortinget forelagt nysaldert budsjett. Da foretas de siste justeringene av budsjettet. Statsregnskapet legges frem påfølgende vår, vanligvis i slutten av april.

C

  • Regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner kroner til å prosjektere bygg og brukerutstyr for Campus NTNU.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 74 millioner kroner til å prosjektere Campus NTNU og Ocean Space Laboratories.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 610 millioner kroner til prosjektet. Prosjektet er planlagt ferdig i 2020. Regjeringen foreslår også å øke kostnadsrammen til 8 015 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å innføre full CO2-avgift for fiskeflåten fra 1. januar 2020. Det foreslås innført en kompensasjonsordning basert på gjeldende refusjonssats på 1,06 kroner per liter.

    Forslaget er å dele inn kompensasjonsordningen i tre grupper: kystflåten, havflåten og kystrekeflåten. Regjeringen foreslår en bevilgning på 255 millioner kroner i 2020. Kompensasjonsordningen er ikke ment å være en permanent løsning for fiskeflåten, og regjeringen legger opp til å fase den ut over tid.

  • Regjeringen foreslår å øke satsen i den generelle avgiften på utslipp av klimagasser med 5 prosent utover prisjustering, fra 508 til 544 kroner per tonn CO2.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 10.9.

  • Regjeringen foreslår å fjerne den reduserte satsen i CO2-avgiften, og fritaket i CO2-avgiften for LPG og naturgass, levert til fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann. Det innføres samtidig en kompensasjonsordning for å lette omstillingen for næringen.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 10.9.

  • Regjeringen foreslår å fjerne fritaket for CO2-avgift på naturgass og LPG som leveres til bruk i kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske eller mineralogiske prosesser.

    På grunn av svak krone foreslår regjeringen å øke redusert sats for naturgass til bruk som gir kvotepliktige utslipp til 0,061 kroner per Sm3 slik at den er i tråd med EØS-avtalen.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 10.9.

  • Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften for petroleumssektoren med 5 prosent, fra 462 til 491 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Det meste av klimagassutslippene fra petroleumsvirksomheten er i tillegg omfattet av kvotesystemet.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 10.10.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 628 millioner kroner til arbeidet med CO2-håndtering i 2020.

    Arbeidet skal bidra til å utvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 med sprednings­potensial. Innsatsen favner bredt, med forskning og demonstrasjon av teknologier for CO2-håndtering under CLIMIT-programmet, Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM) og arbeid med et fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering.

    Det pågår forhandlinger om videre drift av på Mongstad etter at dagens avtale løper ut august 2020. Staten ønsker økt industri­deltakelse og –finansiering i en eventuell ny avtale. Gassnova og dagens industrideltakere arbeider med å effektivisere driften og rekruttere flere eiere og øke annen finansiering, blant annet gjennom større bidrag fra aktører som bruker testanlegget. Regjeringen vil ta endelig stilling til om de skal videreføre driften ved Mongstad når utkastet til ny avtale er klart og senest i forbindelse med revidert budsjett for 2020.

    Les mer om omtalen i Olje- og energi­departementets Prop. 1 S (2019-2020), programkategori 18.40.

    Se også pressemelding fra Olje- og energidepartementet

  • Regjeringen øker bevilgningen til CO2-kompensasjonsordningen for industrien med over 900 millioner kroner. Økningen skyldes i hovedsak økt kvotepris. I tillegg har Klima- og miljødepartementet vedtatt at Norske Skog Saugbrugs AS gis full CO2-kompensasjon for årene 2018-2020.

  • Se Glutenfritt kosthold (cøliaki) - grunnstønad

D

  • Et bedre arbeidsmarked og færre dagpengemottakere gjør at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til dagpenger til 9 milliarder kroner i 2020 fra 10,3 milliarder kroner i Saldert budsjett 2019.

  • Fiskeindustrien har en rekke særregler for permitteringer, blant annet for hvor lenge permitterte kan motta dagpenger. Bakgrunnen er at rammevilkårene for fiskeindustrien har vært mer uforutsigbare enn for andre næringer.

    Over tid har antall permitteringer gått ned. Rammevilkårene har forandret seg, blant annet som følge av større fartøyer som er mindre sårbare for værforhold og fremveksten av oppdrettsnæringen. Når vi også har et godt arbeidsmarked, mener regjeringen at maksimal periode med dagpenger under permittering kan reduseres fra 52 til 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Det tilsvarer reglene for permitterte i andre næringer. Tidligere har det vært opptil 52 uker. Perioden kan igjen bli utvidet inntil 52 uker ved ekstraordinære og uforutsette situasjoner.

    Fiskeindustrien vil fortsatt ha andre særregler sammenlignet med regelverket for permitterte for øvrig.

    Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft 1. juli 2020. Regelendringen vil dermed ikke påvirke bevilgningen til dagpenger i 2020, men anslås å redusere utgiftene med 70 millioner kroner i 2021 og ytterligere 30 millioner kroner i 2022.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene på dataspillfeltet med 10 millioner kroner, som skal fordeles med 7 millioner kroner til Filmfondet og 3 millioner kroner til de regionale filmvirksomhetene. I tillegg foreslår regjeringen å øke vektingen av dataspill i eksisterende fordelingsmodeller for statlige tilskudd til regionale filmsentre og filmfond.

  • Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra) er et bredt forebyggende tiltak mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger i regi av HL-senteret. Dembra bidrar til kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og andre ansatte i skolen. Regjeringen foreslår å styrke Dembra med 1,8 millioner kroner, slik at innsatsen nå er på totalt 10,3 millioner kroner.

  • Se Innovasjonslån, landsdekkende – økt låneramme

  • Regjeringen foreslår å videreføre soner og satser for differensiert arbeidsgiveravgift som gjelder for inntektsåret 2019 til inntektsåret 2020.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 8.6.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 5,55 millioner kroner til digital deltakelse og kompetanse:

    • 3,55 millioner kroner i driftstilskudd til Seniornett Norge.
    • 2 millioner kroner til en tilskuddsordning for å øke den digitale deltakelsen og kompetansen i befolkningen, Digihjelpen. Tilskuddet skal bidra til at alle landets kommuner har et veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse rettet mot innbyggere som trenger hjelp til å komme seg på nett og til å bruke digitale tjenester.

  • Regjeringen vil ha en bedre skattlegging av digitale, multinasjonale selskaper. Internasjonale problemer krever internasjonale løsninger, og Norge bidrar derfor aktivt til det internasjonale skattesamarbeidet om digital økonomi.

    Vi har god erfaring med det internasjonale samarbeidet på skatteområdet. Gjennom OECD/G20s BEPS-prosjekt er det oppnådd enighet om en rekke tiltak mot uthuling av skattegrunnlag og overskuddsflytting.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), kapittel 21.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner til å utvikle nye, digitale løsninger for kommunalt disponerte boliger. Nye løsninger skal bidra til at leietakere av kommunale utleieboliger bor i en egnet bolig tildelt gjennom en god og brukervennlig saksbehandling.

    Andre stikkord

  • Regjeringen foreslår å bevilge 707 millioner kroner til IKT- og digitaliseringstiltak på flere departementers fagområder.

    Regjeringen foreslår en tilsagnsramme på 187,9 millioner kroner til medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Dette vil bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført og at digitaliseringstempoet i offentlig sektor øker.

    Se også pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner til Elektronisk samhandling mellom aktørene i straffesakskjeden (ESAS). Dette skal bidra til en mer effektiv straffesakskjede og bedre kvalitet.

    Det er etablert en effektiv og sikker digital felleskomponent for utveksling av data innen straffesakskjeden som heter Justishub. De 30 millioner kronene i 2020 skal særlig gå til å koble flere sentrale virksomheter i straffesakskjeden på Justishub, og utvikle nye løsninger som gjør det mulig å utveksle strukturert informasjon mellom fagsystemer for utvalgte arbeidsprosesser.

  • Se Mineralnæringen

  • Regjeringen foreslår fem millioner kroner til et program for teknologiutvikling i vannbransjen.

  • Regjeringen følger opp Granavolden-plattformen ved å utvide ordningen med dyrepoliti ved å opprette en ny enhet i Troms politidistrikt. Ordningen organiseres som et samarbeid mellom politiet og Mattilsynet. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 2 millioner kroner til politiet for å legge til rette for den nye enheten.

    Regjeringen foreslår også 1 million kroner til Mattilsynets arbeid med å bekjempe alvorlig kriminalitet mot dyr.

E

  • Regjeringen foreslår å øke egenandelstak 1 og 2 med 91 kroner hver til henholdsvis 2460 og 2176 kroner.

  • For å øke antall sykehjem og omsorgsboliger med egne kjøkkenløsninger, foreslår regjeringen 400 millioner kroner i planperioden for Leve hele livet (2019-2023). Målet er etablering eller gjenetablering av lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken i eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud.

    Se pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet

  • Regjeringen foreslår regler for samordning av eiendomsskatt ved kommunesammenslåing.

    Regjeringen foreslår samtidig at den nye kommunen får en overgangsperiode på tre år til å samordne eiendomskatten i kommunen.

    I tillegg foreslås det regler om satsøkning, taksering, utskrivingsalternativ, bunnfradrag og reduksjonsfaktor.

    Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 189 (2018−2019).

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), kapittel 6.

  • Regjeringen tar sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021.

    Regjeringen vil komme tilbake til reduksjonen i eiendomsskattesatsen som del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.

  • Regeringen foreslår å prisjustere den ordinære satsen for elavgift. På grunn av svak krone forslår regjeringen å øke den reduserte satsen med 0,005 øre per kWh, slik at den er i overenstemmelse med EØS-avtalen. Regjeringen foreslår ingen endring av den ordinære satsen, utover prisjustering.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 10.6.

  • Regjeringen foreslår syv millioner kroner for å opprette et eget eldreombud i Ålesund fra høsten 2020.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 141,4 millioner kroner til tilskudd til telesikkerhet og –beredskap. En andel av midlene foreslår regjeringen til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets program for forsterket ekom i utsatte kommuner.

    Som en del av bevilgningen til telesikkerhet og –beredskap foreslår regjeringen en bevilgning på 20 millioner kroner som skal legge til rette for flere fiberkabler til utlandet, slik at total ramme for satsningen blir 100 millioner kroner over tre år. Formålet med bevilgningen er å gjøre oss mindre sårbare enn i dag der vi kun bruker trasé via Sverige og Danmark. Bevilgningen vil samtidig kunne legge til rette for blant annet datasenterindustri, og bedre forbindelser langs kysten og til Nordområdene.

  • Regjeringen foreslår 20 millioner kroner mer i 2020, totalt 88,8 millioner kroner, til tiltak for kandidater som fullførte masterstudier i pyskologi ved ELTE før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis i 2016. Programmet skal gi de aktuelle kandidatene mulighet til å kvalifisere til autorisasjon som psykolog i Norge. Midlene skal dekke planlegging og gjennomføring av kurs og samlinger, utvikling av læringsmål og kompetansetiltak til veiledningen, i tillegg til lønnsutgifter til veiledere og kandidater.

  • Regjeringen foreslår at WLTP-baserte CO2-verdier innføres som måleenhet i engangsavgiften for personbiler fra 1. januar 2020. I hovedsak justeres CO2-komponenten med én fast omregningsfaktor på 1,242. Innslagspunktene oppjusteres og satsene nedjusteres. Endringen skal ikke øke inntektene til staten.


    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 10.4

  • Regjeringen foreslår 11,3 millioner kroner ekstra, totalt 18,3 millioner kroner, i 2020 til en tilskuddsordning der frivillige og ideelle organisasjoner og private aktører kan søke om midler til å iverksette tiltak for å forebygge og redusere ensomhet blant unge og eldre.

  • Regjeringen foreslår at Norge går inn for en videreføring av dagens nivå på norsk deltakelse i ESAs frivillige programmer. Vi foreslår å inngå nye flerårige forpliktelser for inntil 161 millioner euro for neste programperiode 2020-2028.

    Som en del av dette forslaget, vil regjeringen innføre en øvre grense for årlige innbetalinger til ESA på 45 millioner euro. Et slikt tak på innbetalingene vil gi større forutsigbarhet i utbetalinger under den norske ESA-deltakelsen.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til europaforskning over UDs budsjett med 6 millioner kroner til totalt 16,6 millioner kroner i 2020. Dette er i tråd med regjeringens ambisjon i strategien for samarbeidet med EU.

    For regjeringen er det viktig å ha bred og oppdatert kunnskap om det europeiske samarbeidet for å forstå endringer og møte de utfordringene og mulighetene som vil komme. Den økte støtten til europaforskning er avgjørende for å styrke de vitenskapelige fagmiljøene.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 4,5 milliarder kroner i 2020 til oppfølging av Norges avtale med EU om EØS-midlene. Dette tilsvarer en økning på 1,7 milliarder kroner fra 2019.

    For bevilgningsperioden fra 2016 til 2025 vil Norge bidra med om lag 27 milliarder kroner til de 15 mottakerlandene for EØS-midlene.

    Det er per oktober 2019 undertegnet flerårige rammeavtaler med 14 av 15 mottakerstater: Romania, Bulgaria, Slovakia, Malta, Estland, Tsjekkia, Portugal, Hellas, Latvia, Polen, Slovenia, Litauen, Kroatia og Kypros. Det pågår forhandlinger med Ungarn.

F

  • Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til nye F-35 kampfly med baseløsning på om lag 6,8 milliarder kroner i 2020. Hoveddelen av midlene vil gå til å dekke delbetalinger for fly som allerede er i produksjon. Ut over dette vil de største utbetalingene gå til videreutvikling av flyene, inkludert integrasjonsarbeider for å kunne operere med Joint Strike Missile (JSM) fra F-35.

    Stortinget vedtok våren 2012 at Forsvarets struktur skal inneholde inntil 52 kampfly av typen F-35 Lightning II. Anskaffelsen skal gjennomføres i perioden 2015 til 2024. Stortinget har så langt gitt fullmakt til å bestille 46 fly, inkludert fire fly til treningsformål stasjonert i USA.

    Regjeringen ber om fullmakt til å anskaffe de siste seks av totalt 52 fly, med levering i 2024.

  • Regjeringen foreslår å videreføre maksimalt fagforeningsfradrag med samme nominelle nivå som i 2019.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.1.5.

  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt 250 millioner kroner til læremidler i forbindelse med innføringen av fagfornyelsen. Av disse midlene vil

    • 170 millioner kroner gå til å dekke merutgifter kommunene har til innkjøp av nye læremidler
    • 15 millioner kroner vil gå til å oversette, tilpasse og utvikle digitale læremidler på samisk
    • 15 millioner kroner vil gå til å utvikle av læremidler det ikke er kommersielt grunnlag for utvikling av, som for eksempel læremidler på nynorsk og læremidler i yrkesfag som har få elever.
    • Om lag 50 millioner kroner vil gå til en tilskuddsordning for innkjøp av digitale læremidler tilpasset fagfornyelsen. Disse midlene inngår som en del av den teknologiske skolesekken.

  • Regjeringen har slått fast at de skal trappe opp andelen av norsk bistand som går til de minst utviklede landene frem mot 2021. Det skal være et særlig fokus på land i Afrika sør for Sahara.

    Andelen av den landfordelte bistanden som gikk til de minst utviklede landene (MUL) økte fra 48 prosent i 2016 til 53 prosent i 2018. I budsjettet for 2020 foreslår Regjeringen å øke støtten ytterligere.

    Som et av flere tiltak foreslår regjeringen å øke regionbevilgningen for Afrika med 75 millioner kroner i 2020.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 40,1 millioner kroner til arbeidet med å etablere en felles IKT-løsning for SMK, departementene og DSS. Ny IKT-løsning skal gi bedre informasjonssikkerhet og mer samhandling.

    • Regjeringen foreslår å bevilge 22 millioner kroner til rehabilitering av Ila fengsel og forvaringsanstalt.
    • Det er nødvendig å sette av midler til rehabilitere og bygge fengsler for å opprettholde nødvendige fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå.
    • Regjeringen foreslår å bevilge 17,5 millioner kroner til et forprosjekt for nytt fengsel i Oslo.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til investeringer i utstyr og inventar til nytt fengsel i Agder, som skal stå ferdig medio 2020.

    Se også Kommunal- og moderniseringsdepartementets fagproposisjon.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Miljødirektoratets Ferdselsåreprosjekt med 4 millioner kroner. Prosjektet skal fremme planlegging, opparbeiding, skilting og merking av sammenhengende nettverk av ferdselsårer for friluftsliv i kommunene.

  • Regjeringen foreslår å bevilge nær 1,5 milliarder kroner til statlig kjøp av riksveiferjetjenester.

    Ferjetilbudet videreføres fra 2019 til 2020.

    De siste årene har det blitt stilt krav til lav- eller nullutslippsteknologi ved anbudsutlysning av riksveiferjesamband. Dette vil bidra til å redusere utslippene fra ferjesektoren, men fører samtidig til økte kostnader. Statens vegvesen har inngått en utviklingskontrakt for hydrogenelektrisk ferje på sambandet rv. 13 Hjelmeland – Nesvik – Skipavik.

    AutoPASS for ferje startet opp 1. januar 2019, og i løpet av første kvartal 2019 tok 10 nye riks- og fylkesveiferjesamband i bruk AutoPASS-brikker som betalingsmiddel. I løpet av 2020 vil det åpnes for at reisende kunne betale med AutoPASS-brikker på fire riksveiferjesamband og på en rekke fylkesveiferjesamband. AutoPASS brikkebetaling vil lette trafikkavviklingen og gjøre betalingen enklere. Departementet har bedt Statens vegvesen om å vurdere om vilkårene for å oppnå rabatter skal ligge nærmere tidligere ordninger.

  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til de regionale filmvirksomhetene med 17,5 millioner kroner. Av den foreslåtte økningen på 17,8 millioner kroner vil 10,5 millioner kroner bli fordelt til regionale filmfond og 7 millioner kroner til regionale filmsentre. Minst 3 millioner kroner av den foreslåtte økningen skal gå til dataspillformatet.

    Regjeringen foreslår 2,5 millioner kroner i tilskuddet til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI).

    Kulturdepartementet vil utarbeide en strategi for kino og filmformidling.

    Regjeringen tar sikte på å legge fram et forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner.

  • Regjeringen foreslår at skatt på lønn og overskudd i finansnæringen videreføres med henholdsvis 5 prosent og 25 prosent i 2020.

    Se omtale av omlegging av finansskatten i Prop. 1 LS (2019–2020), henholdsvis punkt 8.7 og kapittel 22.

  • Regjeringen foreslår å sende et forslag om innføring av kontantprinsipp for tidfesting av fiskeres andel av fiskefartøys fortjeneste (mannskapslott) på høring.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 17.4.4.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 505 millioner kroner til tiltak for å forebygge flom- og skredskader under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

    Midlene skal blant annet gå til sikrings- og miljøtiltak, kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, fjellskredovervåking og varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging.

    Fra og med budsjettet for 2020 foreslås det en egen særskilt bevilgning for å dekke utgifter ved krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser.

    Regjeringen foreslår også 60 millioner kroner til skredsikring i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

    Du kan lese mer om omtalen i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2019-2020), programkategori 18.20.

    Se også pressemelding fra Olje- og energidepartementet

  • Regjeringen foreslår å heve botidskravene, som gir rett til en rekke trygdeytelser, fra tre år til fem år. Dette gjelder arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, stønad til enslig mor eller far, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og alderspensjon (unntatt inntektspensjon, hvor det ikke er botidskrav).

    Et nytt botidskrav blir generelt, altså ikke kun for flyktninger.

    Regjeringen foreslår også å avvikle folketrygdlovens særskilte bestemmelser for personer med formell flyktningstatus, med unntak av bestemmelsene for barnetrygd og ytelser til gjenlevende ektefelle. Samtidig foreslår vi å utvide ordningen med supplerende stønad til å omfatte uføre flyktninger, for å sikre dem midler til livsopphold. Det forhindrer også at store kostnader veltes over på kommunene.

    Norge skal ha tilstrekkelige og forsvarlige ordninger for dem som får oppholdstillatelse, men ordningene må være rettferdige, bærekraftige og hensiktsmessige. Ordningene må stimulere dem som får opphold i Norge til å være yrkesaktive.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 4,2 millioner kroner til å starte opp Sjøholt folkehøgskole (tidligere Ørskog folkehøgskole) med 100 elever fra høsten 2020. Skolen er et tilbud for elever fra 16 år og oppover som ikke er klare for, eller har falt fra, videregående opplæring., Målet for skolen er å motivere og klargjøre elevene for videre skolegang.

  • Se Skolefritidsordningen (SFO) - Redusert foreldrebetaling

  • Regjeringen foreslår å videreføre satsene i foreldrefradraget med samme nominelle nivå som i 2019. 

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.1.5.

  • Et enklere regelverk vil kunne redusere kostnadene for både de skattepliktige og skattemyndighetene. Finansdepartementet fremmer nå enkelte forslag til forenklinger på skatte- og avgiftsområdet.

    I budsjettet omtales viktige sammenhenger mellom forenkling, digitalisering og regelverk, i tillegg til forenklingsarbeid som er under arbeid i departementet.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), kapittel 17.

  • Regjeringen foreslår en endring i skatteforvaltningsloven som vil gi Skattedirektoratet hjemmel til å fastsette forskrift om hvilket format næringsdrivende må benytte ved innsending av opplysninger til skattemeldingen.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), kapittel 15.

  • Regjeringen foreslår å videreføre formuesskattesatsen uendret på 0,85 prosent, og å videreføre bunnfradraget nominelt (1 500 000 kroner, 3 000 000 for ektefeller).

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 5.1.

  • Regjeringen foreslår å forskyve verdsettelsestidspunktet for aksjer i selskaper som har vært involvert i en omvendt mor-datterfusjon eller en forenklet fusjon. Forslaget betyr at slike aksjer skal verdsettes den 1. januar i skattefastsettingsåret.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 5.2.

  • Regjeringen foreslår at ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskaper ikke lenger skal verdsettes basert på aksjekapital og overkurs, men heller følge de samme reglene som andre ikke-børsnoterte aksjer.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 5.2.

  • Regjeringen foreslår en mindre endring. Den medfører at enkelte selskaper som eier næringseiendom, skal medregne eiendommen til 100 prosent av verdien ved beregningen av selskapets formue. Dette er uavhengig av om verdien bygger på utleie- eller omsetningsverdi.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 5.3.

  • Forskning – petroleum og energi

    Regjeringen foreslår å bevilge 302 millioner kroner til petroleumsforskning, hvorav hoveddelen går til programmene PETROMAKS 2 og DEMO 2000.

    Videre foreslår Regjeringen å bevilge 464 millioner kroner til energiforskning, hvorav hoveddelen går til programmet ENERGIX og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

    Tilskudd til Nordisk Energiforskning utgjør 10 millioner kroner.

    I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge 160 millioner kroner til forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndterings­teknologi gjennom CLIMIT-programmet. Programmet er et samarbeid mellom Gassnova SF og Norges forskningsråd.

    Du kan lese mer om omtalen i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2019-2020), programkategori 18.30 og 18.40.

    Se også pressemelding fra Olje- og energidepartementet

  • I budsjettforslaget er bevilgningen til forskning på forebyggende arbeid, tiltak og tjenester rettet mot barn, unge og familier økt med til sammen 11 millioner kroner. Det skal blant annet forskes på krisesentre, familievernet og samlivstiltak.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskertalenter for fagmiljøer av fremragende kvalitet med 30 millioner kroner. I tillegg øker regjeringen bevilgningen til Kavliinstituttet for nevrovitenskap med 12 millioner kroner. Dette vil gi en økt bevilgning på til sammen 42 millioner kroner til målet om flere fagmiljøer av fremragende kvalitet i langtidsplanen for forskning og høyrere utdanning.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til grunnleggende IKT-forskning med 43 millioner kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Midlene skal gå til grunnleggende forskning i informatikk og IKT som fundament for digital transformasjon. Satsingen er en del av opptrappingsplanen teknologiløftet i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

  • Regjeringen foreslår å følge opp de overordnede målene og de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med 585 millioner kroner i økte bevilgninger i 2020.

    Regjeringen foreslår å følge opp de tre opptrappingsplanene under langtidsplanen ved å øke bevilgningene med:

    • Teknologiløft: 198 millioner kroner
    • FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet: 62 millioner kroner
    • Kvalitet i høyere utdanning: 55 millioner kroner

  • De foreslåtte bevilgningene til Forskning og utvikling (FoU) i statsbudsjettet er anslått å øke med om lag 0,8 milliarder kroner til 38,9 milliarder kroner. Dette er forventet å utgjøre 1,03 prosent av BNP i 2020. FoU i statsbudsjettet, inkludert Skattefunnordningen, er beregnet til å utgjøre 43,2 milliarder kroner – 1,14 prosent av anslaget for BNP i 2020.

  • Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd, og prioriterer støtte til næringslivets egne FoU-prosjekter som regjeringen foreslår at skal øke med 10 millioner kroner. Regjeringen vil også prioritere basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene og foreslår å øke bevilgningen med 20 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår at satser for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser som har betydning for forskuddsutskrivningen, kun fastsettes én gang og da i forskuddsutskrivningen før inntektsåret.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.7.

  • Regjeringen foreslår 12 millioner kroner til helsefaglig bemanning ved nasjonal forsterket felleskapsavdeling ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt for innsatte med sterk aggressiv adferd og psykiske lidelser.

  • Regjeringen foreslår to nye investeringsprosjekter for eiendom, bygg og anlegg for 2020. Disse er prosjekt for sykestue, velferd og idrett på Evenes flystasjon og nytt forsyningsbygg på Værnes. Prosjektene har en kostnadsramme på henholdsvis 332 og 338 millioner kroner. I tillegg foreslår regjeringen å øke kostnadsrammen for nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen til 300 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å bruke om lag 16 milliarder kroner til materiellinvesteringer i 2020. Hoveddelen av pengene vil gå til prosjekter som allerede er startet, og omfatter blant annet:

    • nye F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester
    • nytt artillerisystem i Hæren
    • feltvogner til Heimevernet
    • oppgradering og oppdatering av fregattene og ubåtene
    • nye kystvaktfartøyer
    • innfasing av NH90-helikoptrene
    • nye P-8 maritime patruljefly
    • nye ubåter
    • etterretnings- og overvåkingskapasiteter, Intelligence, surveillance, reconnaissance (ISR)
    • kampluftvern til Hæren

  • Regjeringen planlegger å bruke om lag 140 millioner kroner til miljøtiltak i 2020.

    Vi prioriterer å rydde grundig opp der Forsvaret har avsluttet sin aktivitet. Vi fjerner gamle eksplosiver som granater og sprengstoff i gamle skytefelt og tilbakefører natur i disse områdene. Å tilbakeføre natur betyr at vi fjerner blant annet veier og skytebaneanlegg, slik at det blir så likt som mulig som det var før Forsvaret brukte området. For eksempel skal Hjerkinn skytefelt etter planen være ferdig ryddet og tilbakeført innen utgangen av 2020. Forsvaret har begynt å rydde forurenset sjøbunn i Horten indre havn, og vi viderefører dette arbeidet i 2020. Forsvaret har også planlagt opprydding av grunnforurensing på brannøvingsfelt i Bardufoss, og andre ulike oppryddingstiltak ved flere skyte- og øvingsfelt.

  • Regjeringen foreslår 22,1 millioner kroner til å utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene i 2020. Beløpet skal dekke inntektspåslag og administrasjon for seks nye kommuner fra 1. juli 2020.

    Målet med forsøket er å se om statlig finansiering av omsorgstjenestene gir bedre likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere sikre at brukernes behov dekkes på en riktigere måte enn i dag.

     

  • Regjeringen foreslår å bevilge 42 millioner kroner til å fortsette arbeidet med opprydding av forurenset sjøbunn i Horten Indre havn. Tiltaket startet opp i 2019 og skal etter planen være sluttført innen utgangen av 2020. Den samlede statlige støtten til dette tiltaket er beregnet til inntil 90 millioner kroner.

  • Mange pasienter møter ikke opp til avtalt time på sykehus, og det gir lengre ventetid for andre og gjør det vanskelig for sykehuset å utnytte ressursene sine godt. Derfor foreslår regjeringen å øke gebyret for pasienter som ikke møter til poliklinisk time ved sykehus med 351 kroner til 1 053 kroner.

  • Regjeringen foreslår at frikortgrensen for skattekort holdes uendret på 55 000 kroner.

  • Regjeringen foreslår 60 millioner kroner til forsøk med fritidskort og til videreføring av pilot-prosjektet i Arendal og Vadsø. Et fritidskort skal dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn fra 6 til fylte18 år. Målet med en slik ordning er at flere barn og unge skal delta i fritidsaktiviteter.

  • Regjeringen ønsker å styrke rammevilkårene for frivillig sektor og foreslår å øke bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner med 92,4 millioner kroner til 1,7 milliarder kroner i 2020.

    Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til Lotteri- og stiftelsestilsynet med 1,5 millioner kroner til oppfølging av tiltak som er varslet i frivillighetsmeldingen, Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig — Den statlege frivilligheitspolitikken

    Regjeringen vil styrke det frivillige kulturlivets arbeid og foreslår å sette av 5 millioner kroner til en ny tilskuddsordning for inkludering i kulturliv.

  • Regjeringen foreslår at kostnadene til planter og planting ved etablering av fruktfelt og bærfelt kan avskrives med henholdsvis 10 og 20 prosent årlig.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 8.3

G

  • Regjeringen foreslår å øremerke 29 millioner kroner til Frelsesarméen Gatehospitalet Bergen. Gatehospitalet gir omsorgs- og pleietjenester til rusavhengige med sammensatte lidelser.

  • Regjeringen foreslår å videreføre maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner med samme nominelle nivå som i 2019. 

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.1.5.

  • Se Kortsiktig kredittforsikring

  • Regjeringen foreslår at satsene for grunnstønad til personer som har ekstrautgifter til glutenfri kost reduseres fra sats 3 til sats 2 for barn og unge i alderen 5-30 år, og fra sats 2 til sats 1 for øvrige aldersgrupper, fra 1. april 2020.

    Bakgrunnen for reduksjonen i satsene er at gjeldende satser for ordningen er høyere enn beregnede ekstrautgifter ved et glutenfritt kosthold. Av hensyn til barn og unges deltakelse i sosiale sammenhenger settes satsen til denne gruppen høyere enn for andre aldersgrupper. Sats 2 utgjør i forslaget til statsbudsjett 12 564 kroner per år og sats 1 utgjør 8 232 kroner per år.

    Endringene er anslått å gi en innsparing i bevilgningen til grunnstønad på 93 millioner kroner i 2020.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 23 millioner kroner i 2020 til implementering av to nye systemer for grense- og territorialkontroll.

    EU-kommisjonen har fastsatt at inn- og utreisesystemet Entry/Exit System (EES) skal være ferdig utviklet ved årsskiftet 2020/2021.

    Systemet vil bidra til en mer effektiv og sikker yttergrensekontroll. European Travel Information and Authorisation System, er et system for å søke om og avgjøre fremreisetillatelse til Schengens yttergrense for tredjelandsborgere som er unntatt visumplikt. Vi forventer at det vil gjelde fra kort tid etter at EES er i drift.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til grønn skipsfart med til sammen 100 millioner kroner:

    • 80 millioner kroner til å utvide den midlertidige satsingen under Klimasats for å støtte lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.
    • 20 millioner kroner til arbeidet med grønn flåtefornyelse av lasteskip.

    Satsingen er en oppfølging av regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart som ble lagt frem i juni 2019.

H

  • Norges viktigste handelspartnere er de 25 landene som betyr mest for utviklingen i norsk eksport. For denne gruppen land utarbeides det blant annet vektede anslag for vekst i BNP, lønnskostnader, konsumpriser og for nivået på arbeidsledighet.

    Landvektene for BNP beregnes på basis av fordelingen av norsk eksport av tradisjonelle varer. Til sammen utgjør vektene for euroområdet, Sverige og Danmark om lag 59 prosent, mens USA og Storbritannia utgjør om lag 9 ½ prosent hver. Anslaget for størrelser som har betydning for utviklingen i den kostnadsmessige konkurranseevnen, som lønns- og prisvekst, vektes med konkurranseevnevekter fra OECD. Også arbeidsledighet hos handelspartnerne vektes sammen med konkurransevekter.

    Se omtale av internasjonal økonomi i  Nasjonalbudsjettet 2020, avsnitt 2.4.

  • Handlingsregelen er en rettesnor for bruk av oljeinntekter i norsk økonomi. Regelen innebærer at vi sparer alle inntektene fra olje og gass i Statens pensjonsfond utland, og over tid bare bruker realavkastningen av fondet over statsbudsjettet, anslått til 3 prosent årlig.

    Handlingsregelen er fleksibel. Det enkelte år skal bruken av oljeinntekter tilpasses konjunktursituasjonen i økonomien. Når det går godt i økonomien, bør bruken av oljeinntekter ligge under 3 prosent og ved økonomiske tilbakeslag kan bruken være høyere enn 3 prosent. Ved store svingninger i pensjonsfondet skal bruken tilpasses gradvis over flere år. Fleksibiliteten i regelen innebærer at bruken av oljeinntekter kan avvike fra 3 prosent av fondet over lengre perioder.

    Intensjonen med handlingsregelen er å bevare realverdien av pensjonsfondet til glede for fremtidige generasjoner, og samtidig legge til rette for en gradvis innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi.

    Ved behandlingen av Perspektivmeldingen 2017 stilte en samlet finanskomité seg bak hovedprioriteringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.

  • Regjeringen vil at de norske havnæringene skal bidra mest mulig til verdiskapning innenfor bærekraftige rammer. Målet er at Norge skal være en ledende havnasjon. I 2020 foreslår regjeringen blant annet å

    • øke innsatsen innen grønn skipsfart med 100 millioner kroner rettet mot hurtigbåter og lasteskip
    • bevilge 55 millioner kroner til forprosjektering av Ocean Space Laboratories
    • bevilge 215 millioner kroner til industriaktørenes arbeid med fullskala CO2-håndtering
    • øke bevilgningen til hav- og klimaformål i bistandspolitikken med 100 millioner kroner
    • bevilge 10 millioner kroner til arbeidet med å bygge opp et overvåkingsinnsatsen langs kysten, spesielt rettet mot algeoppblomstringer i fjordene
    • bevilge 5 millioner kroner til økt innsats mot marin forsøpling

  • Klima, miljø og hav er blant regjeringens hovedsatsingsområder for internasjonalt utviklingsarbeid. Målet med havsatsingen er en mer bærekraftig forvaltning av havets ressurser, bedre beskyttelse av marine økosystemer og redusert marin forsøpling i utviklingsland.

    Regjeringen foreslår å trappe opp havsatsingen med 100 millioner kroner til arbeidet med klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse.

  • Regjeringen foreslår en bevilgning til Heimevernet på om lag 1,4 milliarder kroner.

    Heimevernet skal i 2020 fortsette sitt arbeid med å øve på objektsikring for å være i stand til å sikre nøkkelobjekter i væpnet konflikt og bistå politiet med dette arbeidet.

    Heimevernet arbeider målrettet med å rekruttere fra de minst befolkede områdene av landet, særlig i Nord-Norge for å ivareta Heimevernets behov for lokal forankring.

    Heimevernet skal videreføre det høye øvingsnivået i områdestrukturen. Vi fortsetter å investere i moderne bekledning, utrustning og moderne våpen til den enkelte soldat.

    Nye småbåter og maritimt markerings- og sperremateriell, i tillegg til å ta i bruk rekvisisjonssystemet for sivile fartøyer, gir bedre vakthold og sikring av objekter.

    Deler av innsatsstyrkene skal fortsatt utvikle seg og bli stadig bedre til å sikre utvalgte nøkkelobjekter i kystsonen.

    Vi styrker Heimevernet for å bistå amerikanske styrker som er på rotasjonsordning på Værnes.

  • Bevilgningen til investeringstilskuddet blir foreslått økt med 179,6 millioner kroner til å dekke første års utbetaling til om lag 2 000 heldøgns omsorgsplasser. Totalt gir det en tilsagnsramme på om lag 3,6 milliarder kroner i 2020.

    Halvparten av rammen er øremerket til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Den resterende delen av tilsagnsrammen kan i tillegg nyttes til rehabilitering og utskiftning.

  • Se Redningshelikopter - ny base i Tromsø

  • Regjeringen foreslår å redusere den samlede støtten til helse fra 4,8 milliarder kroner i 2019 til 4,7 milliarder i 2020. Dette er en reduksjon på 149 mill. kroner. I dette tallet ligger en reduksjon i støtten til UNAIDS med 70 millioner kroner.

    Smittsomme sykdommer og mødre-barnehelse er fortsatt høyest prioritert. Nytt i 2020 er en satsing på å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer med 140 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår en forenkling i tilskuddsordningen for kommunene og fylkeskommunene slik at de lettere kan tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til innsatte. Forenklingen gjør at kommuner og fylkeskommuner ikke lenger må søke om midler selv. I stedet vil Helsedirektoratet tildele tilskuddsbeløpet etter antall plasser og type soning to ganger i året.

  • Regjeringen foreslår ytterligere 131 millioner kroner for å realisere en nasjonal helseanalyseplattform. Norge har omfattende og verdifulle helsedata som er bygget opp over lang tid. Regjeringen ønsker å gjøre disse lettere tilgjengelig for forskere og andre som har behov for å analysere helsedata. Helseanalyseplattformen vil kutte ned på unødvendig byråkrati og tidstyver.

    Se pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet

  • Regjeringen foreslår 13,1 millioner kroner i 2020 til å gjennomføre et forsøk med heroinassistert behandling i Oslo og Bergen. Forsøket varer fra 2020 til 2025. De totale kostnadene i hele perioden er beregnet til om lag 280 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å innføre faste satser for stønad til briller til barn fra 1. mars 2020. Regjeringen foreslår at satsen for ordinære briller skal være 1 200 kroner, og for ekstra tilpassede briller 2 400 kroner. Satsene gjelder utgifter til glass og innfatning.

    De siste årene har ordningen hatt en sterk utgiftsøkning. Og da NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) gikk gjennom ordningen, fant de blant annet ut at det var gitt refusjon til uforholdsmessig dyre briller. Gjennomsnittsprisen for brillene det ble gitt stønad til i 2017 var 3 600 kroner. Som følge av dette foreslår regjeringen å innføre faste satser for ordningen.

    Innføringen av faste satser fra 1. mars 2020 er anslått å gi en innsparing på 122 millioner kroner i 2020.

  • Humanitær bistand skal redde liv, lindre nød og ivareta menneskers verdighet i humanitære kriser.

    Regjeringen har økt det humanitære budsjettet med 68 prosent siden 2013 og foreslår en ytterligere økning på 115 millioner kroner. Regjeringen foreslår et samlet humanitært budsjett på 5,5 milliarder kroner for 2020.

  • Regjeringen foreslår en bevilgning til Hæren på om lag 6 milliarder kroner.

    Dette innebærer at:

    • aktivitetsnivået i Etterretningsbataljonen økes til samme nivå som avdelingene i Brigade Nord
    • artilleribataljonen fortsetter oppbyggingen for etableringen av kampluftvern og mottak av nytt artilleri
    • styrkingen av den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark fortsetter gjennom oppbyggingen av en manøverenhet på Porsangmoen
    • etableringen av jegerkompaniet ved GSV fortsetter gjennom en gradvis oppbygging mot full operativ kapasitet
    • Hæren vil utnytte ledig kapasitet i 2020 ved Garnisonen i Porsanger for å videreføre pilot grunnutdanning av rekrutter
    • forsyningsberedskapen i Hæren styrkes og reservedeler til Leopard stridsvogn anskaffes for å bidra til økt operativ tilgjengelighet
    • trening, øving og samvirke i Norge mellom Hærens avdelinger og utvalgte allierte fortsetter

  • Arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsetter med en samlet statlig innsats på om lag 65 millioner kroner i 2020. Detaljerte høydedata er viktige for kommuner og statlige etater i arbeidet med klimatilpasning, beredskap, ressurskartlegging og planarbeid. Høydemodellen, som har en ramme på 420 millioner kroner, bygger opp under regjeringens satsing på infrastruktur ved å gi landet et samlet datagrunnlag og gode verktøy for planlegging og arealforvaltning. Data tilrettelegges fortløpende for fri nedlastning og bruk.

I

  • Regjeringen vil videreføre satsingen på internasjonal idrettsarrangementer i Norge. Regjeringen foreslår å bevilge:

    • 10 millioner kroner til internasjonale sykkelritt i Norge
    • 15 millioner kroner til X Games
    • 1 million kroner til arrangementet Raw Air for kvinner
    • 15 millioner kroner til Arctic Race of Norway

  • Regjeringen foreslår å styrke innsatsen under inkluderingsdugnaden med om lag 50 millioner kroner i 2020.

    Vi foreslår å øke bevilgningene til arbeidsmarkedstiltaket individuell jobbstøtte (IPS) og til ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet. Innsatsen under dugnaden legger også til rette for økt bruk av arbeidsmarkedstiltak som lønnstilskudd og mentor.

    Tiltakene skal bl.a. bidra til at arbeidsgivere kan ansette flere personer med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en.

  • Regjeringen foreslår å øke lånerammen for landsdekkende innovasjonslån med 200 millioner kroner, til totalt 1,4 milliarder kroner. Lånerammen er økt med 900 millioner kroner siden 2013. Ved å gi lån framfor tilskudd, vil Innovasjon Norge kunne bidra til å finansiere et større antall innovative prosjekter, og mobilisere mer privat kapital.

  • Se Nukleær virksomhet – opprydding og sikring

  • Regjeringen foreslår flere tiltak rettet mot kvalifisering og varig tilknytning til arbeidslivet for flyktninger og innvandrere:

    • 15 millioner kroner til ny tilskuddsordning for fag- og yrkesopplæring. Tilskuddsordningen skal bidra til mer tilrettelagte tilbud for voksne innvandrere, blant annet tilbud om ekstra språk- og læringsstøtte.
    • 25 millioner kroner til å styrke Jobbsjansen del B, tilskudd til mer grunnskoleopplæring for innvandrerungdom (ofte omtalt som kombinasjonsklasser). Tilskuddsmidlene blir som en del av regionreformen overført til fylkeskommunene fra januar 2020.
    • 5 millioner kroner til å styrke Jobbsjansen del A, formålet er å øke sysselsettingen blant hjemmeværende innvandrerkvinner som står langt fra jobb, og som har behov for grunnleggende kvalifisering.
    • 16 millioner kroner til å fornye og forbedre norskopplæringen for voksne innvandrere. Midlene går til å heve kompetansen hos lærere.
    • 5,2 millioner kroner til tidlig karriereveiledning for nyankomne innvandrere. Midlene blir lagt inn i rammen til fylkeskommunene.
    • 5 millioner kroner til utvikling av lokale integreringstiltak som også ivaretar behov for psykisk støtte.

  • Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til en nasjonal satsing på tolking via skjerm. Regjeringen foreslår også 1,7 millioner kroner for å etablere et utdanningstilbud på Vestlandet for tolker.

  • Regjeringen foreslår flere tiltak rettet mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

    15 millioner kroner til å videreføre økningen i antall minoritetsrådgivere fra Revidert budsjett 2019. Det gir 11 minoritetsrådgivere og to stillinger til det ambulerende fagteamet, som skal bidra til å bedre kompetansen i tjenestene. Til sammen er det dermed bevilget midler til 51 minoritetsrådgivere i 2020.

    5 millioner kroner skal blant annet benyttes til bo- og støttetilbudet for personer som er utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold, og mentorordningen for personer som er utsatt for negativ sosial kontroll.

  • Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til områdesatsingene, hvorav 9 millioner kroner til Oslo og 1 millioner kroner til Fjell i Drammen. Midlene skal gå til tiltak rettet mot tidlig innsats for barn og unge.

  • Regjeringen foreslår å øke støtten til seks av medlemsorganisasjonene som inngår i nettverket Norwegian Arts Abroad. Økningen som til sammen utgjør 8 millioner kroner er fordelt på:

    • NORLA – 4 millioner kroner
    • Office for Contemporary Art Norway – 1 million kroner
    • Music Norway – 1 million kroner
    • Danse- og teatersentrum – 0,5 millioner kroner
    • Norwegian Crafts – 0,5 millioner kroner
    • Norsk filminstitutt – 1 million kroner

  • I 2020 skal Norge fortsatt bidra med relevante og etterspurte bidrag til internasjonale operasjoner, blant annet:

    • bidrag til koalisjonen mot ISIL
    • deltakelse i NATOs operasjon i Afghanistan med hovedvekt på opplæring og mentorering av afghansk spesialpoliti
    • deltakelse i NATOs beroligelsestiltak i Øst-Europa og i alliansens stående maritime styrker
    • deltakelse i FNs fredsoperasjoner som i Mali og Sør-Sudan

  • Regjeringen foreslår endringer for Investinor fra 2020 i form av:

    1. et nytt fleksibelt mandat for fonds- og matching-investeringer
    2. oppfølgingen av eksisterende pre-såkornfond- og såkornfond flyttes fra Innovasjon Norge til Investinor
    3. dagens Investinor-mandat for aktive direkteinvesteringer lukkes for nyinvesteringer med unntak for øremerkede midler forbeholdt skog- og trenæringene.

    Regjeringen ønsker å endre Investinors rolle slik at selskapet kan bidra mer effektivt til et bedre tidligfasemarked. Vi legger opp til at kapital til det nye fonds- og matching-mandatet tilføres selskapet over tid, i første omgang en kapitaltilførsel på 142 millioner kroner i 2020 (hvorav 35 prosent bevilges som risikokapital).

J

  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 26,8 milliarder kroner til jernbaneformål i 2020.

    Forslaget legger til rette for fremdrift i alle pågående store jernbaneprosjekter.

    I 2020 prioriterer regjeringen også midler til oppstart av et nytt InterCity-prosjekt, Kleverud-Sørli på Dovrebanen og planlegging av strekningen Sørli-Åkersvika.

    Regjeringen foreslår også å bevilge midler til:

    • oppstart av elektrifisering av deler av Trønder- og Meråkerbanen
    • innfasing av ni nye togsett
    • forbedring av togtilbudet med flere avganger, bedre nettdekning og takstsamarbeid med fylkeskommunal kollektivtrafikk i Oslo og Akershus/Viken og Trøndelag
    • 50 millioner kroner til sykkelhotell og sykkelparkering på jernbanestasjoner
    • 6,4 milliarder kroner til vedlikehold (inkludert midler til videreføring av nytt signalsystem: ERTMS)

    Se også pressemelding fra Samferdselsdepartementet om jernbane.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 725 millioner kroner for å gjennomføre jordbruksavtalen. Partene inngikk en avtale med en ramme på vel 1,2 milliarder kroner. Gode inntektsmuligheter over flere år har bidratt til stor vilje til investering og produksjon. På kort sikt er utfordringen å få balanse i markedene for husdyrprodukter, og øke produksjonen av frukt, grønt og korn. Avtalen prioriterer de produksjonene som har markedspotensial, og legger til rette for landbruk over hele landet.

  • Som en del av jordbruksavtalen foreslås det over Landbrukets utviklingsfond flere nye tiltak i 2020 til landbruksbasert næringsutviklingsarbeid.

    Nasjonale tilretteleggingsmidler: 8 millioner kroner til å støtte opp om nasjonale eller fylkesoverskridende tilretteleggingsprosjekter innen næringsutvikling og kompetanseheving i landbruket.

    Inn på tunet-løftet del 2: 3 millioner kroner per år i tre år til å videreutvikle Inn på tunet som tjeneste- og næringskonsept. Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk.

    Landsdekkende mentorordning: 4 millioner kroner til en landsdekkende mentorordning i landbruket i regi av Norsk Landbruksrådgiving.

    Nasjonalt rekrutteringsprosjekt: 2 millioner kroner til å legge til rette for økt rekruttering til naturbruksutdanningen, herunder landbruks- og gartnerutdanningen.

  • Som en del av oppfølgingen av jordbruksavtalen foreslår regjeringen en satsing på grøntsektoren med mål om å øke norskandelen og møte etterspørselen med mest mulig norskprodusert vare.

    Satsingen omfatter blant annet 74 millioner kroner til investeringer i grøntsektoren innenfor investerings- og bedriftsutviklingsordningen, 10 millioner kroner til forskning innenfor grøntsektoren og 4 millioner kroner per år i fem år til presisjonsjordbruk i praksis (PRESIS-prosjektet).

    Teknologiutvikling og investeringer prioriteres innenfor Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.

    Bevilgningene til Opplysningskontoret for frukt og grønt og Graminors frukt- og bærsenter på Njøs foreslås økt med henholdsvis 4 millioner kroner og 5 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å øke det generelle fradraget fra 63 500 kroner til 90 000 kroner, og det maksimale fradraget fra 166 400 kroner til 190 400 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret på 38 prosent.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 8.4.

K

  • Regjeringen foreslår en ytterligere økning på 30 millioner kroner i 2020 til Kartverket. I 2018 ble bevilgningen økt med 15 millioner kroner for å øke kvaliteten på det offentlige datagrunnlaget og videreutvikle matrikkelen – Norges offisielle register over fast eiendom. Målet er å sette i gang et langsiktig arbeid med å forbedre matrikkelen og løfte den til et forsvarlig teknisk nivå.

  • Regjeringen foreslår at kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser på nærmere vilkår kan kreves nedsatt. Regelen vil omfatte personer som er bosatt i annen EØS-stat, har opptjent rett til pensjon, uføretrygd eller andre uføreytelser fra Norge gjennom utøvelse av retten til fri bevegelighet for arbeidstakere etter EØS-avtalen og ikke får utnyttet retten til personlige fradrag i bostedsstaten.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.4.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Harry Benjamin Ressurssenter med 600 000 kroner. Organisasjonen arbeider for å informere og øke kunnskap om kjønnsdysfori: ubehag ved at anatomisk kjønn og egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke samsvarer.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 75,1 millioner kroner til kjøp av eiendom til nytt regjeringskvartal.

  • Regjeringen foreslår å videreføre bevilgingen til klima- og skoginitiativet på 3,2 milliarder kroner i 2020. Dette inkluderer 200 millioner kroner til innkjøp og bruk av høyoppløselige satellittbilder. Det skal finansiere et treårig prosjekt for økt datatilgang og åpenhet for å stoppe avskoging. I 2020 legger regjeringen opp til å betale for mellom 20 og 30 millioner tonn reduserte utslipp av CO2 i flere søramerikanske land, samt Indonesia og Gabon. Initiativet fortsetter arbeidet for bærekraftig utvikling i partnerlandene, og for å redusere presset på tropiske skogarealer gjennom globale markeder.

  • Se Salg av klimakvoter

  • Klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og bekjempelse av sult er en hovedprioritet i utviklingsarbeidet. Regjeringen har vedtatt å utarbeide en strategi for å styrke den norske innsatsen på området.

    I 2020 er det satt av en økning på 500 millioner kroner til innsatsen. Dette inkluderer en økning på 100 millioner kroner i budsjettet for matsikkerhet, fisk og landbruk, som også inkluderer klimatilpasset landbruk.

  • I Prop. 113 S (2018−2019) Kommuneproposisjonen 2020 ble det varslet at de kommunale skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 prosent av kommunenes samlede inntekter.

    Skattørene for 2020 er omtalt i punkt 4.8 i Prop. 1 LS (2019−2020).

  • Kommunene har ansvar for å sikre et godt velferdstilbud i hele landet. Barnehager, skole, primærhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester og barnevern er viktige velferdstjenester kommunene har ansvar for.

    Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekkevedde inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom ulike oppgaver og utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom oppgavene kommunesektoren pålegges og de ressurser som gjøres tilgjengelige.

    Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd, dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunene fritt kan disponere over dem så lenge lovpålagte oppgaver blir gjennomført på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester. De frie inntektene anslås å utgjøre 72 prosent av kommunesektorens samlede inntekter i 2020.

    Regjeringens forslag til budsjett for 2020 legger til rette for at kommunesektoren kan tilby flere og bedre tjenester. Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 1,3 milliarder kroner. I tråd med etablert praksis regnes veksten i inntektene fra anslått nivå på kommunesektorens inntekter i 2019 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2019. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunesektorens merutgifter til befolkningsutviklingen og pensjon. Det anslås at den delen av disse utgiftene som må dekkes av frie inntekter, utgjør om lag 0,45 milliarder kroner. Veksten i sektorens samlede inntekter anslås til 3,2 milliarder kroner.

    En nærmere omtale av kommuneøkonomien er gitt i avsnitt 3.2 i Nasjonalbudsjettet 2020. 

  • Som oppfølging av Stortingets vedtak 21. juni om forbud mot hold av pelsdyr, foreslår regjeringen en kompensasjonsordning for pelsdyroppdrettere. I 2020 foreslås det 180 millioner kroner til dette. Den økonomiske kompensasjonen inneholder følgende elementer:

    • kompensasjon for bokført verdi av ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital som har blitt brukt til pelsdyrproduksjon
    • et tillegg basert på antall avlstisper i produksjonen
    • dekning av kostnader til riving og opprydding etter avvikling
    • ompensasjon for lavere alderspensjon som følge av uttak av alderspensjon tidligere enn 67 år.
      • Bevilgningen omfatter også tilskudd til omstilling for pelsdyroppdrettere.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 36,1 millioner kroner til opptrapping av en pilot i videreutdanningstilbud.

    I tillegg er følgende satsinger knyttet til Kompetansereformen som utlysninger gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku):

    • 20,6 millioner kroner til utvikling av studietilbud
    • 4,6 millioner kroner til økt studiekapasitet utenfor sentrale campusområder.

  • Regjeringen vil trappe opp kompetansereformen Lære hele livet med 112 millioner kroner. Målet er at ingen arbeidstakere skal gå ut på dato, og falle ut av arbeidslivet fordi de mangler riktig kompetanse.

    • Regjeringen foreslår 30 millioner kroner til å etablere et kompetanseprogram, med en total ramme på 97 millioner kroner i 2020. 15 millioner kroner av økningen vil gå til programmer for bransjer som er særlig utsatt for omstilling.
    • Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til tiltak for ungdom mellom 16 og 24 år som har falt ut av videregående opplæring.
    • Regjeringen foreslår 41 millioner kroner til Lånekassen for å gjøre støtteordningen for utdanning mer tilpasset voksne som ønsker å kombinere utdanning med arbeid og familie.
    • Regjeringen foreslår også 5 millioner kroner til å opprette 100 nye studieplasser i høyere, yrkesfaglig utdanning.

  • Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 291 millioner kroner til Kongehuset, fordelt på apanasje til H.M. Kongen og H.M. Dronningen og til H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen, Det kongelige hoff og til særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff.

    Bevilgningen inkluderer 50 millioner kroner til sikringstiltak på de statlige og private kongelige eiendommene. I tillegg foreslår regjeringen en bevilgning på 11,6 millioner kroner til drift av sikringstiltakene og lagerutgifter til de kongelige samlinger.

  • For at en næring som konkurrerer i et internasjonalt marked skal være lønnsom, må bedriftene i næringen hevde seg i konkurransen med utenlandske bedrifter. Lønnsomheten påvirkes av flere forhold, blant annet kostnadene. Et høyt lønnsnivå betyr ikke svak konkurranseevne overfor utlandet dersom lønnsevnen er god som følge av høy produktivitet.

    En økonomi i vekst og omstilling vil normalt være preget av ulik utvikling i konkurranseevnen mellom enkeltnæringer. Utviklingen i en bedrifts eller nærings konkurranseevne kan derfor ikke uten videre brukes til å trekke slutninger om utviklingen i hele landets konkurranseevne. Bedret konkurranseevne i en enkeltnæring, for eksempel som følge av at myndighetene endrer næringens rammevilkår, kan gi dårligere samlet ressursutnyttelse, slik at den samlede konkurranseevnen i norsk økonomi ikke bedres.

    I de fleste næringer utgjør lønnskostnadene en vesentlig del av bedriftenes kostnader. Ved analyse av norsk næringslivs konkurranseevne blir det derfor lagt særlig vekt på lønnskostnadene i Norge sammenliknet med våre handelspartnere, målt i felles valuta.

    Se nærmere omtale av konkurranseevnen i rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

  • Konsumprisindeksen (KPI) viser den gjennomsnittlige prisutviklingen for et bredt utvalg varer og tjenester som private husholdninger konsumerer. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenenergivarer (KPI-JAE) brukes ofte som et mål på den underliggende inflasjonen.

  • Regjeringen ber Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS. Manglende utsikter til lønnsomhet i selskapet, og utfordringer dette trekker med seg, gjør at regjeringen ikke ser det som hensiktsmessig å opprettholde selskapet slik det er i dag.

    Norske bedrifter har i stor grad tilgang på kredittforsik­ring fra private aktører, men tilbudet er ustabilt i noen land og markeder Regjeringen foreslår derfor å opprette et statlig tilbud av kortsiktig kredittforsikring for eksport til såkalte non-marketable land under GIEK, som et supplement til markedet.

  • En valutakurs er prisen på et lands valuta målt i enheter av andre lands valutaer. Den nominelle kronekursen uttrykker hvor mange kroner en må betale for én enhet (eller 100 enheter) utenlandsk valuta. En styrking av kronen betyr at én krone blir mer verdt målt i forhold til utenlandsk valuta. I valutamarkedet er det vanlig å referere til dollarkursen og eurokursen, det vil si hvor mange kroner en må betale for henholdsvis én dollar og én euro. Den importveide kursindeksen (I-44) er en indeks for utviklingen i kronens verdi beregnet på grunnlag av kursene til valutaene forde 44 største landene målt i importverdi til Norge.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Nasjonalbibliotekets digitaliseringsanlegg i Mo i Rana med 87 millioner kroner. Økningen skal bidra til å utvide kapasiteten og til å opprette 70 nye arbeidsplasser ved anlegget i Mo i Rana.

    Regjeringen foreslår å øke Arkivverkets budsjett med 35 millioner kroner for å utvikle nye løsninger for langtidsbevaring av digitale arkiver og gjøre digitalt skapte arkiver tilgjengelig. Dette er antatt å koste i alt 140 millioner kroner og er planlagt gjennomført over fire år.

    Regjeringen foreslår i tillegg å øke Arkivverkets investeringsbudsjett for IT-infrastruktur med 5 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 291 millioner kroner til Nasjonale kulturbygg i 2020, samt 768 millioner kroner i tilsagnsfullmakt til prosjekter som vil ferdigstilles i senere budsjettår. Regjeringen foreslår å gi tilslutning til realisering av ti nye prosjekter:

    1. Østfoldmuseene – ombygging av St. Olavs Vold arbeiderbolig, Sarpsborg. 11,8 millioner kroner
    2. Museene i Akershus – Viken bygningsvernsenter ved Follo museum, Drøbak. 16 millioner kroner
    3. Norsk Industriarbeidermuseum – sikrings- og formidlingsbygg over tungtvannskjelleren på Vemork. 11 millioner kroner fra KUD (pluss 11 millioner kroner fra KLD)
    4. Dalane Folkemuseum – formidling i Jøssingfjord Vitenmuseum og Helleren-husene. 10 millioner kroner
    5. Museum Stavanger, fornying av basisutstillinger ved gamle Stavanger Museum. 11,2 millioner kroner
    6. Bymuseet i Bergen – Bryggens Museum, rehabilitering og oppgradering. 16 millioner kroner
    7. Museum Vest – Bergens Sjøfartsmuseum, modernisering av museumsbygg. 6 millioner kroner
    8. Sunnhordland museum – Nye Sunnhordlandstunet, fornying av administrasjonssenteret. 15,2 millioner kroner
    9. Musea i Sogn og Fjordane – fellesmagasin i Angedalen, Førde. 40 millioner kroner
    10. Kristiansund kommune – nye lokaler for Operaen i Kristiansund og Nordmøre museum. 150 millioner kroner

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Kulturminnefondet med 10 millioner kroner slik at flere private eiere kan få tilskudd til å sette i stand verneverdige eiendommer. I 2020 foreslår vi å bevilge totalt 126 millioner kroner til formålet.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kunstnerstipendene med nær 22 millioner kroner. Det vil gi rom for å øke antallet arbeidsstipendhjemler fra 500 til 532 og antallet langvarige stipendhjemler fra 485 til 490 i 2020. Stipendstørrelsen er foreslått økt med om lag 8 600 kroner til totalt 276 805 kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 1 milliard kroner til kvinners rettigheter også i 2020.

    I budsjettforslaget fordeles 954 millioner kroner mellom likestillingsposten, UN Women og UNFPA.

    Regjeringen foreslår å flytte 48 millioner kroner fra likestillingsposten til menneskerettighetsposten. Formålet vil fortsatt være kvinners rettigheter og likestilling.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 2,6 milliarder kroner til kystforvaltning. Midlene går blant annet til:

    • investeringer i farledsprosjekter i Grenland, Ålesund og Bodø
    • investering i og vedlikehold av navigasjonsinfrastruktur
    • drift av lostjenesten
    • beredskap mot akutt forurensning

    Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø.

    Regjeringen foreslår også å bevilge:

    • 51 millioner kroner til prøveordningen for tilskudd til investering i effektive og miljøvennlige havner
    • 56 millioner kroner til drift av Jan Mayen
    • 27 millioner kroner til Senter for oljevern og marint miljø
    • 10 millioner kroner til økt satsing på maritim teknologi

    Ansvaret for fiskerihavnene overføres til fylkene fra 01.01.2020. Overføringen skal skje gjennom avtaler med hvert fylke, som vil få overført midler for å ivareta ansvaret. Det er inngått avtaler med fylkene sør for Møre og Romsdal, mens de resterende fylkene ennå ikke har avtaler.

  • Regjeringen foreslår en bevilgning til Kystvakten på om lag 1,2 milliarder kroner.

    Regjeringen foreslår å styrke Kystvakten ved å etablere en åttende besetning til Ytre kystvakt. Dette vil gjøre Kystvakten mer robust, og bidra til å opprettholde det høye antallet døgn kystvaktfartøyene skal seile.

    Kystvakten overtar operatøransvaret for den nasjonale slepeberedskapen fra 2020.

L

  • Regjeringen foreslår 15 millioner kroner til forskning på klimatilpasset og lønnsom matproduksjon. Satsingen skal bidra til å øke forskningsinnsatsen på områder som gjør oss i stand til å tilpasse matproduksjonen til et klima i endring.

    Det foreslås å sette av 10 millioner kroner til forskningsaktivitet i regi av Forskningsrådet, og 5 millioner kroner til Veterinærinstituttets basisbevilgning.

  • Regjeringen foreslår 23 millioner kroner til et nytt tilskudd med mål om å utvikle gode løsninger for å forbedre kvaliteten, kompetansen og kontinuiteten i omsorgstjenestene. Dette er i tråd med hovedområdene i Leve hele livet.

    Se pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til ny levekårsundersøkelse blant studenter. En ny levekårsundersøkelse skal gi oss oppdatert kunnskap om hvordan studentene har det.

    • Regjeringen foreslår å øke Likestillings- og diskrimineringsombudets budsjett med 3 millioner kroner.
    • Regjeringen foreslår å øke Diskrimineringsnemndas budsjett med 3 millioner kroner.
    • Regjeringen foreslår å bevilge 7 millioner kroner til tiltak i ny handlingsplan for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse.
    • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Talent Norges kvinnesatsing med 1,5 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår ti millioner kroner for å øke antallet LIS1-stillinger (første del av legers faglige spesialisering) i Helse Nord med 38 stillinger årlig. De første 19 stillingene har oppstart høsten 2020. Den årlige kostnaden vil bli om lag 78 millioner kroner når alle stillingene er på plass.

    Formålet med økningen er å sikre at antallet LIS1-stillinger er tilstrekkelig og bedre dimensjonert til å møte tjenestenes nåværende og framtidige behov for legespesialister.

  • Regjeringen foreslår å innlemme 211,6 millioner kroner i kommunenes overføringer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Årsaken er at kommunene fra 1. januar 2020 er pålagt å ha psykologkompetanse.

  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,1 milliarder kroner til luftfartsformål. Fordelingen er som følger:

    • 718,1 millioner kroner til kjøp av innenlandske flyruter, hovedsakelig på kortbanenettet
    • 29,8 millioner kroner til driftstilskudd for ikke-statlige flyplasser. Vestfold og Telemark fylkeskommune vil overta ansvaret for Notodden flyplass fra 2020, og den delen av bevilgningen som gjelder denne flyplassen overføres fylket i 2020.
    • 245,5 millioner kroner til Luftfartstilsynet. Dette inkluderer en økning på 15 millioner kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019.
    • 84,9 millioner kroner til Statens havarikommisjon for transport

  • Regjeringen foreslår en bevilgning til Luftforsvaret på om lag 6 milliarder kroner.

    Luftforsvaret står midt i en stor omstilling med fornyelse på mange områder. I tråd med langtidsplanen foreslår regjeringen å styrke Luftforsvaret i 2020. Dette gjelder blant annet innfasing av NH90-helikoptre, overgangen mellom F-16 og F-35 kampfly, samt mer øving med luftvern. Tiltakene vil bidra til å øke den operative evnen og beredskapen for Forsvaret.

    Det er stor aktivitet på flere baser med bygging av ny infrastruktur og klargjøring for mottak og drift av bl. a. nye fly og helikoptre.

    Satsingen på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk fortsetter i 2020. Dette skal bidra til å redusere etterslep og samtidig bidra til et bærekraftig vedlikeholdsnivå.

M

  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 24,5 millioner kroner til tiltak og prosjekter innen mangfold, integrering og likestilling. Midlene er foreslått fordelt på en rekke ulike tilskuddsmottakere innenfor Kulturdepartementets budsjett.

  • Marginalskattesatsen er den skatten man betaler av den sist tjente kronen. Regjeringen foreslår ingen endringer i marginalskattesatsene på arbeids- og trygdeinntekt for 2020.

    Se tabell 1.4 i Prop. 1 LS (2019−2020).

  • Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 2,2 milliarder kroner til marin forskning i statsbudsjettet for 2020. Vi foreslår 10 millioner kroner til å bygge opp et overvåkingssystem i kystsonen som blant annet skal kunne varsle om algeoppblomstring.

    Den øremerkede bevilgningen til MAREANO-programmet på Havforskningsinstituttets budsjett foreslås redusert med 12 millioner kroner, og tilskuddet til Nofima foreslås redusert med 2,3 millioner kroner.

    Bevilgningene som finansieres av fiskeri­forskningsavgiften foreslås økt med 31 millioner kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019.

  • Regjeringen foreslår 5 millioner kroner til å øke innsatsen mot marin forsøpling. Bevilgningen skal blant annet gå til oppfølging av en samarbeidsavtale med næringen, plastavtalen, som skal gjøre det mulig å samle inn og levere søppel vederlagsfritt i flere havner enn i dag. Videre skal deler av bevilgningen gå til tilskudd til fishing for litter, samt økt kapasitet i Fiskeridirektoratets arbeid med opprenskningstokter og destruksjon av eierløst avfall.

  • Regjeringen vil starte et pilotprosjekt for marine grunnkart som vil gi viktig kartlegging av områder under havoverflaten. Regjeringen foreslår å bevilge 13,8 millioner kroner i 2020 til kartleggingen. I et spleiselag med kommuner, fylkeskommuner og offentlige etater investerer vi til sammen om lag 85 millioner kroner.

  • Se Ocean Space Laboratories

  • Fra og med budsjettåret 2020 samles bevilgningen som utgjør den direkte mediestøtten under én post på statsbudsjettet. Regjeringen foreslår at den direkte mediestøtten for årene 2020 til 2022 justeres hvert år i takt med pris- og lønnsvekst.

    Utover dette foreslås posten økt med 30 millioner kroner for å lette omstillingen for berørte støttemottakere i en overgangsperiode.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til innovasjonstilskuddet med 10 millioner kroner med færre omdelingsdager av post slik at aviser kan tilpasse seg og digitalisere.

  • Regjeringen foreslår tre millioner kroner for å styrke Statens legemiddelverks arbeid på området medisinsk utstyr. Dette innebærer blant annet økte tilsynsoppgaver.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 825,3 millioner til arbeid for menneskerettigheter i 2020. Bevilgningen til FNs høykommissær for menneskerettigheter inngår her og forblir 165 millioner kroner.

    Satsingen på arbeid for menneskerettigheter økes med 77 millioner kroner fra 2019 til 2020. Økningen skyldes økt press mot menneskerettighetene globalt og viktigheten av å styrke innsatsen. Dette er i tråd med føringer i Granavolden-plattformen. I tillegg foreslår regjeringen å overføre 48 millioner kroner for kvinners rettigheter og likestilling.

  • Regjeringen vil videreføre ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til de som bygger idrettsanlegg, og foreslår en bevilgning på 194,5 millioner kroner.

  • Meteorologisk institutts observasjonsnettverk er kraftig utvidet de siste 10 årene. For å bidra til en forsvarlig forvaltning og drift av observasjonsutstyret til Meteorologisk institutt, foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 12 millioner kroner.

  • Legemiddelverket og Sykehusinnkjøp skal forhandle prisen på legemidler mot migrene med mål om at de kan tilbys norske pasienter.

  • Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen. Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til Direktoratet for mineralforvaltning med 3,6 millioner kroner. Saksbehandlingstiden for driftskonsesjoner etter mineralloven er de siste årene redusert fra seks år til to-tre år. Den økte bevilgningen skal bidra til at saksbehandlingstiden fortsetter å gå ned.

  • Regjeringen foreslår å prisjustere grunnavgift på mineralolje til 1,68 kroner per liter. På grunn av svak krone foreslår regjeringen å øke redusert sats for treforedlingsindustrien mv. til 0,212 kroner per liter slik at den er i tråd med EØS-avtalen.


    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 10.7.

  • Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med forventet lønnsvekst.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019-2020), punkt 4.1.3.

  • Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt med forventet vekst i ordinær alderspensjon.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.1.3.

  • Regjeringen styrker innsatsen mot moderne slaveri. Moderne slaveri omfatter menneskehandel, tvangsarbeid, gjeldsarbeid, tvangsekteskap og grovt barnearbeid.

    Regjeringen vil etablere et nytt bistandsprogram mot moderne slaveri i løpet av vinteren 2020, og foreslår å bevilge 150 millioner kroner til dette arbeidet, hvorav 100 millioner kroner er økte bevilgninger til formålet.

  • Regjeringen foreslår ytterligere 20 millioner kroner til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren, til sammen 80 millioner kroner i 2020. Moderniseringen gjør at nyfødte kan få fødselsnummer raskere og innmelding av dødsfall vil være mer effektivt. Tiltaket vil også gi økt datakvalitet og tilgjengelighet til folkeregisteropplysninger i helse- og omsorgssektoren.

  • Regjeringen foreslår et samlet tilskudd på vel 2,2 milliarder kroner til museum og visuell kunst. Dette er en økning på om lag 340 millioner kroner fra 2019.

    Hoveddelen av økningen gjelder økte utgifter for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, jamfør også egen omtale.

    Det foreslås videre å øke tilskuddet til en flere andre museer på Kulturdepartementets budsjett.

    • I det foreslåtte tilskuddet til Carte Blanche er det innarbeidet en økning på 700 000 kroner for å styrke kunstnerisk aktivitet og utvikling i kompaniet.
    • Det er foreslått å bevilgemidler til Det Norske Teatret, Oslo-Filharmonien, Dansen Hus, Teater Innlandet og Nordic Black Theatre som ledd i regjeringens satsing på kulturelt mangfold, inkludering og likestilling,
    • Som ledd i regjeringens satsing på språktiltak er det foreslått å bevilge midler til Sogn og Fjordane Teater og Teater Manu, se egen omtale av Språk.
    • Det er foreslått økt tilskudd til Music Norway og Danse- og teatersentrum for å styrke organisasjonenes innsats gjennom nettverket Norwegian Arts Abroad, se egen omtale av Internasjonal kultureksport.
    • Regjeringen foreslår også å bevilge midler til nye lokaler for Operaen i Kristiansund, se egen omtale av Kulturbygg - nasjonale.

N

  • Regjeringen foreslår til sammen 138 millioner kroner for å styrke forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger og helsenettet. Målet er at tjenestene skal brukes mer og at nasjonale e-helseløsninger skal bli mer driftssikre.

    Det etableres en ny finansieringsmodell der kommuner og regionale helseforetak fremover skal finansiere veksten i kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene som kjernejournal og e-resept.

  • Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen skal etter planen åpne for publikum høsten 2020.

    Museet flytter inn i løpet av 2019. Det foreslås en økning av tilskuddet på 280,6 millioner kroner fra 2019.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 78 millioner kroner til videre prosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret.

  • NATO er i en omstilling for å møte mer utfordrende sikkerhetsomgivelser. Det betyr i utgangspunktet en ytterligere styrking av NATOs evne til avskrekking og forsvar. Og da er implementeringen av NATOs nye kommandostruktur helt sentralt. Blant annet skal NATO etablere en ny operativ kommando i USA med ansvar for forsvaret av Nord-Atlanteren og sjøveis forbindelseslinjer mellom Nord-Amerika og Europa og internt i Europa.

    NATOs beredskapsinitiativ, NATO Readiness Initiative (NRI), er også viktig i denne sammenhengen. Det skal gi bedre tilgang på styrker med høyere beredskap i NATO. Økt responsevne er et viktig mål med omstillingen og underbygger NATOs evne til å forsterke allierte i krise og krig.

  • Reglene for naturalytelser ble sist endret i Prop. 51 S (2018−2019). Det vises også til omtale i Skattedirektoratets Skatte-ABC.

  • Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til NAV (Arbeids- og velferdsetaten) med 119 millioner kroner til økt oppfølgingen av unge på arbeidsavklaringspenger.

    Andre stikkord

  • Se Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

  • Regjeringen vil videreføre arbeidet med å styrke tilstedeværelsen, tilgjengeligheten og beredskapen i nordområdene, blant annet gjennom:

    • å fortsette etableringen av et jegerkompani ved Grensevakten i Sør-Varanger
    • permanent tilstedeværelse med en ubåt i nordområdene med forsyningsbase ved Ramsund orlogsstasjon
    • å videreføre økt tilstedeværelse med P-3 Orion maritime patruljefly
    • oppbygging av Evenes som fremskutt base for de nye kampflyene og for nye maritime patruljefly
    • å legge til rette for øvelser med allierte styrker i nord
    • å videreføre arbeidet med å knytte Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan nærmere til den allierte kommandostrukturen

  • Regjeringen styrker fylkeskommunenes rolle i nordområdepolitikken ved å overføre 40 prosent av UDs tilskuddsordning Arktis 2030 til Troms og Finnmark fylkeskommune. De skal forvalte midlene i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune og bruke dem for å realisere prioriteringer i nordområdepolitikken.

    Regjeringen investerer betydelig i samarbeidet med Russland i nord. I tillegg til allokering av rundt 220 millioner kroner årlig, benyttes store personellressurser på den kontinuerlige dialogen med Russland. Norge overtar formannskapet i Barentsrådet fra oktober 2019, og formannskapet har høy prioritet hos regjeringen.

  • Regjeringen foreslår å bevilge:

    • 4,4 millioner kroner til Kulturrådets nasjonale og langsiktige innsats for å mobilisere til mangfolds- og inkluderingsarbeid i kultursektoren
    • 2 millioner kroner til videreføring av aspirantordningen som skal sikre en mer mangfoldig rekruttering til kunst- og kulturrelaterte yrker
    • 500 000 kroner for å legge til rette for flere språk- og litteraturprosjekter for nasjonale minoriteter

  • Kringkastingsavgiften forsvinner 1. januar 2020. Regjeringen foreslår fra samme tidspunkt å finansiere NRK over statsbudsjettet ved å redusere personfradraget. En husstand med to skattytere kommer om lag uendret ut dersom de betalte kringkastingsavgift i 2019.

    Mange vil komme bedre ut av den nye ordningen enn med NRK-lisens. For eksempel vil en enslig forsørger og andre enslige spare om lag 1 500 kroner i året.

    Minstepensjonister betaler ikke skatt og vil spare hele NRK-lisensen med den nye ordningen.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020) kapittel 3 og Prop. 1 S (2019−2020 for Kulturdepartementet.

  • Regjeringen avvikler lisensen til NRK fra 1. januar 2020, og deretter skal NRK finansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Regjeringen foreslår et tilskudd til NRK på vel 5,7 milliarder kroner til NRKs kringkastingstjenester i 2020. Beløpet som skal dekke NRKs utgående merverdiavgift inngår i det samlede bevilgningsforslaget på 6,4 milliarder kroner.

    Regjeringen foreslår også å fastsette langsiktige økonomiske rammer for NRK. For årene 2020 til 2022 foreslår regjeringen at NRKs økonomiske ramme justeres hvert år i takt med pris- og lønnsvekst, minus et effektiviseringskrav på 0,5 prosent.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til opprydding etter Norges nukleære virksomhet og sikring av Norges atomanlegg. Samlet foreslås det bevilgninger på det nukleære området på 638 millioner kroner. Dette er en økning på 357,6 millioner kroner fra Saldert budsjett 2019.

  • Nullutslippsfondet forvaltes av Enova og er en samling støttetilbud til økt bruk av nullutslippsteknologi i næringstransporten på sjø og på land. Regjeringen legger opp til å øke Nullutslippsfondet for næringstransporten med 50 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 11,1 millioner kroner til om lag 250 nye studieplasser. Av dette vil 4,6 millioner kroner bli lyst ut gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) som tilsvarende om lag 100 nye studieplasser. I tillegg medfører forslaget 3,9 millioner kroner i økte utgifter til studiestøtte.

  • Regjeringen foreslår at Nysnø får ytterligere 700 millioner kroner i 2020. Det vil bety nesten en dobling av kapitalen i selskapet.

    Nysnø skal gjøre lønnsomme investeringer i teknologi som er reduserer klimagassutslipp. De skal i hovedsak rette investeringene mot ny teknologi i overgangen til kommersialisering. Nysnø skal bidra med kapital og kompetanse sammen med private investorer. Regjeringen forventer at Nysnø vil forvalte kapitalen med sikte på god avkastning og positiv klimaeffekt.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til prosjektering av nytt fengsel i Oslo.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 830 millioner kroner til nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er planlagt ferdig i 2024.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 27 millioner kroner til nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott. Prosjektet er planlagt ferdig i 2020.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 500 millioner kroner til å ferdigstille forprosjektet for byggetrinn 1 i 2020.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 170 millioner kroner til forberedende sikkerhetsrelaterte arbeider i prosjekt nytt regjeringskvartal.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 220 millioner kroner til prosjektet. Prosjektet er planlagt ferdig i 2021.

  • I 2020 vil i underkant av 4,7 milliarder kroner brukes på tiltak til næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, mot 4,8 milliarder kroner i 2019.

    Det er lagt opp til en økning på 100 millioner kroner til matsikkerhet, fisk og landbruk og en økning på 85 millioner kroner til Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), Verdensbankens privat sektor-organisasjon.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner kroner til sikkerhetstiltak i Nødnett. Nødnett er kritisk infrastruktur og et sentralt verktøy for nødetatene og andre beredskapsaktører som redder liv når minutter og sekunder teller.

O

  • Regjeringen viderefører Forsvarets arbeid med sikring av viktige objekter med sikringsstyrker. Den nye objektsikringsinstruksen fra 2019 skal ligge til grunn for arbeidet. Heimevernet er Forsvarets viktigste ressurs både for bistand til politiets objektsikring og for sikring av militære objekter i væpnet konflikt. Flere investeringsprosjekter for fysisk sikring av skjermingsverdige objekter er igangsatt, og en rekke tiltak er under planlegging.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 55 millioner kroner til forprosjektering av Ocean Space Laboratories i 2020. Målet ved en eventuell fornyelse av de marintekniske laboratoriene ved NTNU er å bidra til norsk verdiskaping gjennom konkurransedyktige havnæringer.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 4 millioner kroner til videreføring av forprosjekt for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) og arbeidet med en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp og grønn innovasjon.

  • Det offentliggjøres tall for prisen på flere typer olje. Den mest relevante for Norge er prisen på Nordsjøolje (Brentblend-prisen).

    Oljeprisen oppgis vanligvis i dollar per fat.

  • Regjeringen foreslår å bruke om lag 215 millioner kroner over syv departementers budsjett i 2020. Staten bidrar til områdesatsinger som er et virkemiddel for å bidra til bedre levekår i byområder med særskilte levekårsutfordringer.

  • Omsetningskravet for biodrivstoff økes fra 12 til 20 prosent volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år. Det er bensin og diesel med mineralsk opphav, bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningksravet i produktforskriften.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 10.5.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 54 millioner kroner til Opptrappingsplan mot vold og overgrep. 12,5 millioner kroner skal gå til å etablere et helhetlig, lavterskel behandlingstilbud for personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Regjeringen foreslår 19 millioner kroner for å styrke behandlingstilbudet for personer som er dømt for seksuelle overgrep.

  • I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen en vekst på 150 millioner kroner i kommunenes frie inntekter begrunnet med Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020. Med denne bevilgningen og resultatene fra regjeringens satsing på boligtiltak til rusavhengige, har regjeringen overoppfylt målet om en opptrapping på 2,4 milliarder kroner i planperioden 2016-2020.

  • Regjeringen vil gjøre det mer attraktivt for små oppstartsselskap å benytte opsjoner for å tiltrekke seg og beholde nøkkelpersoner i virksomheten.

    Særreglene for opsjonsbeskatning i små oppstartsselskap utvides derfor slik at selskapet kan ha inntil 12 ansatte, og hver ansatt kan tildeles en opsjonsfordel på 1 millioner kroner per ansettelsesforhold.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.2.

P

  • Se Kompensasjon for avvikling av pelsdyrhold

  • Norges Bank har ansvaret for gjennomføringen av pengepolitikken i Norge. Retningslinjene for pengepolitikken er fastsatt av Kongen i statsråd. Den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er å opprettholde pengenes verdi. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

  • Personfradraget lønnsjusteres før det reduseres til 51 300 kroner som følge av ny finansieringsløsning for NRK.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020) kapittel 3 og punkt 4.1.4.

  • Regjeringen foreslår ytterligere 4,4 millioner kroner til å følge opp tiltak i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin, med en samlet bevilgning på om lag 30 millioner kroner i 2020.

  • Datatilsynet skal bidra til god gjennomføring av ny personvernlovgivning.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 7,8 millioner kroner for å sette Datatilsynet i stand til å tilrettelegge egen virksomhet og veilede publikum og de som behandler personopplysninger. Dette gjelder blant annet kostnader knyttet til økt deltagelse i internasjonalt personvernarbeid og lovpålagt samhandling med andre personvernmyndigheter.

    Regjeringen foreslår å styrke Klageorganet Personvernnemnda med 200 000 kroner.

  • Statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten (skatt og avgift, SDØE og utbytte fra Equinor) er anslått til:

    • 2020: om lag 273 milliarder kroner.
    • 2019: om lag 266 milliarder kroner.

    Oljeprisforutsetning:

    • 2020: 476 kroner/fat
    • 2019: 538 kroner/fat

  • Se Marin søppel

  • Regjeringen foreslår å bevilge 100,4 millioner kroner til politiet i 2020 for å legge til rette for å ansette flere polititjenestepersoner. Helårsvirkning av satsingen er på 200,8 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 61 millioner kroner i 2020 for å legge til rette for å ivareta helikopterberedskapen i Nord-Norge. Når Forsvaret ikke viderefører sin bistand til politiet i form av helikopterstøtte foreslår Regjeringen en midlertidig ordning: innleie av sivil helikopterkapasitet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 83 millioner kroner til å styrke politidistriktenes driftsbudsjett i 2020. Bevilgningen skal gjøre det mulig å styrke etterforskningskapasiteten i politiet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 449 millioner kroner til statlig kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester. Dette bidrar til å finansiere postomdeling fem dager i uken i første halvår og annenhver dag i andre halvår, grunnleggende banktjenester i landspostnettet og gratis fremsending av blindeskriftsendinger.

    Regjeringen foreslår å bevilge 168,4 millioner kroner til omdeling av aviser.

  • De fleste særavgiftene er stykkavgifter i kroner/øre per enhet. Disse justeres årlig i takt med forventet generell prisvekst, slik at realverdien av avgiftene opprettholdes. Fra 2019 til 2020 er det lagt til grunn en forventet prisvekst på 1,9 prosent.

  • Regjeringen foreslår at produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk, hval og sel holdes uendret på 2,2 prosent.

    Se Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 8.5.

  • At endring i en skatt eller avgift er påløpt, betyr at det er oppstått en forpliktelse hos skattyter til å betale, ikke nødvendigvis at skatten eller avgiften er kommet inn i statskassen. Eksempelvis vil skatteendringer som kun berører etterskuddspliktige, få påløpt virkning det året endringen innføres, mens den bokførte virkningen først vil komme året etter, når skatten innbetales. En påløpt provenyvirkning vil angi helårsvirkningen av endringen dersom endringen iverksettes fra 1. januar. For endringer som er iverksatt etter 1. januar, vil den påløpte effekten det året være mindre enn helårseffekten, mens resten av helårsvirkningen vil påløpe året etter.

R

  • Regjeringen vil vurdere om det er mulig å samordne regnskaps- og skatterapporteringen for små aksjeselskap, slik at disse kan rapportere samlet for begge formål.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 17.4.2.

  • Regjeringen foreslår å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø basert på sivil innleie. Redningshelikopterberedskapen i Nord-Norge er ikke like god som ellers i landet, og derfor ønsker regjeringen å bedre beredskapen i nord. Vi tar sikte på å sette en ny base i drift i Tromsø i løpet av 2022. Justis- og beredskapsdepartementet vil starte en anbudskonkurranse.

  • 16 nye redningshelikoptre av typen AW101 skal erstatte dagens Sea King-helikoptre. Vi tar sikte på å sette de første helikoptrene i drift første halvår 2020. Alle de nye helikoptrene er planlagt å være i drift i løpet av første halvår 2022.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 6 millioner kroner til å etablere HF (høy frekvens)-dekning i nordlige havområder opp til Nordpolen for å ivareta Norges ansvar for redningsberedskap i området. Aktiviteten i disse områdene er økende. Når dekningen er etablert vil Hovedredningssentralene og kystradiostasjonene kunne ha toveis-talekommunikasjon med folk i nød og redningsressurser i området, noe som er avgjørende for en effektiv redningsinnsats.

  • Regjeringen har besluttet at ansvaret for fylkesveiene i sin helhet overføres til fylkeskommunene. Det legges opp til at overføringen skal skje fra 1. januar 2020. Ansvaret gjelder utredning, planlegging, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av fylkesveier.

    Oppgaveoverføringen til fylkeskommunene, områdegjennomgangen av Statens vegvesen, etablering av Nye Veier AS og økt digitalisering av tjenester har til sammen gitt behov for å se nærmere på Statens vegvesens organisering. Det er besluttet at Statens vegvesen skal gå fra dagens regionale organisering til en organisering med seks divisjoner og et vegdirektorat, ut fra funksjoner og oppgaver. Den nye organiseringen gjør at Statens vegvesen fortsatt er tilstede i hele landet, og medfører en betydelig utflytting av arbeidsplasser fra Oslo. Den nye organiseringen skal tre i kraft fra samme tidspunkt som avviklingen av sams veiadministrasjon.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 17 millioner kroner til rehabilitering av Ila fengsel. Prosjektet forventes ferdigstilt i andre halvår 2022.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av Rosenkrantztårnet. Prosjektet er planlagt ferdig i 2021.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 13 millioner kroner til gjennomføring av reindriftsavtalen. Dette er den største økningen i bevilgningen til reindriftsavtalen på mange år. Gjennom reindriftsavtalen for 2019/2020 vil regjeringen legge til rette for reindriftsnæringen som en markedsrettet og bærekraftig næring. De som har reindrift som hovedvirksomhet er prioritert i årets avtale.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til oppfølging av ny reingjerdekonvensjon mellom Norge og Finland med 6 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å øke bunnbeløpet i reisefradraget med anslått prisvekst fra 22 700 kroner til 23 100 kroner. Satsene i reiseavstandsmodellen foreslås videreført med samme nominelle nivå som i 2019.

    Se Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.1.5.

  • Regjeringen foreslår 180 millioner kroner til reiselivsformål i Innovasjon Norge (IN). Dette kommer i tillegg til midler som INs øvrige ordninger kanaliserer til reiselivsnæringen, som i 2018 utgjorde 315 mill. kroner.

    Forslaget innebærer en reduksjon på 51,5 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2019. Regjeringen begrunner reduksjonen med forventningene om fortsatt vekst i internasjonal turisme det neste tiåret, kombinert med en omfattende digitalisering av reiselivsmarkedet. Sistnevnte har endret måten de reisende finner og velger sine reisemål på, og hvordan reiselivsnæringen profilerer seg selv på. De siste fem årene har næringens eget bidrag til forbrukermarkedsføring gått ned med nesten 40 millioner kroner. Rapport fra Samfunns­økonomisk Analyse (2019) peker i tillegg på at betydningen av den offentlige profileringen er begrenset. Også områdegjennomgangen av næringsfremme i utlandet (2018) peker på uklar effekt og et høyt statlig bidrag.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 11,8 millioner kroner til ni nye rekrutteringsstillinger i 2020. Stillingene fordeles direkte til universiteter og høyskoler.

  • Regjeringen foreslår enkelte justeringer i de nye rentebegrensningsreglene som er vedtatt med virkning fra og med inntektsåret 2019. Det foreslås blant annet at overtakende selskap i en fusjon ikke kan benytte den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019–2020), punkt 8.1.

  • Regjeringen styrker innsatsen med sikte på nasjonal ressursmobilisering i utviklingsland.

    Norge har de siste årene trappet opp støtten til faglig samarbeid innenfor skatt, anti-korrupsjon og bekjempelse av ulovlig kapitalflyt. Norge når trolig allerede målet i 2019 om å doble skatterelatert bistand til minst 268 millioner kroner innen 2020.

    Regjeringen foreslår en økning på 50 millioner kroner fra 2019 til 2020 til kunnskapsbanken og faglig samarbeid. Eksisterende programmer omfatter blant annet olje, fisk, skatt, anti-korrupsjon, likestilling, statistikk og registre, ren energi, høyere utdanning og forskning. Nye programmer utvikles innenfor hav, landbruk og digitalisering for utvikling.

  • Se ESAs frivillige programmer

  • Regjeringen foreslår fem millioner kroner til et treårig prosjekt rettet mot storrøykere med planlagt oppstart andre halvår 2020.

S

  • Regjeringen foreslår å bevilge 29,8 millioner kroner til nytt museumsbygg for Saemien Sijte på Snåsa. Prosjektet er planlagt ferdig i 2021.

  • Regjeringen har budsjettert med 8,3 milliarder kroner i inntekter fra salg av klimakvoter i 2020. Den store engangsinntekten skyldes at Norge har akkumulert totalt 41,4 millioner usolgte kvoter i perioden 2013-2018. Disse kvotene skal spres over auksjoner i 2019 og 2020. Samtidig har kvoteprisen økt betydelig, som gir høyere inntekter.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 75,4 milliarder kroner til samferdselsformål i 2020. Dette omfatter:

    • i underkant av 38 milliarder kroner til veiformål som å bygge nye veistrekninger og firefelts motorveier samt en betydelig satsing på å redusere vedlikeholdsetterslepet.
    • 26,6 milliarder kroner til jernbaneformål. Dette utgjør en økning på 4,5 prosent sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Se også stikkord om jernbanen.
    • 5,9 milliarder kroner til særskilte transporttiltak, en økning på 46,5 prosent sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Se også stikkord om særskilte transporttiltak.
    • 2,6 milliarder kroner til kystforvaltning. Se også stikkord om kystforvaltning.
    • 1,1 milliarder kroner til luftfartsformål. Dette inkluderer en økning på 15 mill. kroner til Luftfartstilsynet.
    • 617 millioner kroner til ulønnsomme posttjenester og omdeling av aviser.
    • 445 millioner kroner til administrasjon, som blant annet inkluderer midler til transportforskning og  tilskudd til trafikksikkerhetsformål.

    Se også pressemelding fra Samferdselsdepartementet.

  • Tilskuddet til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) foreslås økt med 2,5 millioner kroner

  • Regjeringen foreslår 17,4 millioner kroner til tilbud om samlivskurs til førstegangsforeldre. Målet er å styrke parforholdet og gi foreldrene trygghet i foreldrerollen.

  • Netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­virksomheten (SDØE) anslås til 84,7 milliarder kroner i 2020. Anslaget er basert på en gjennomsnittlig oljepris på 476 kroner per fat.

    Regjeringen foreslår 28 milliarder kroner i investeringer under SDØE i 2020. De største investeringene er på feltene Troll, Johan Castberg, Johan Sverdrup, Snorre, Oseberg, Gullfaks, Heidrun og Draugen.

    Du kan lese mer om omtalen i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2019-2020), kapittel 2440/5440.

    Se også pressemelding fra Olje- og energidepartementet

  • Sektoravgifter er øremerket til å finansiere utgiftene til bestemte formål på statsbudsjettet. Sektoravgifter finansierer som oftest fellestiltak overfor en næring og avgiftene betales av næringen selv.

    Regjeringen foreslår å øke sektoravgiftene til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet med 9 millioner kroner og sektoravgiften til Finanstilsynet med 16 millioner kroner i 2019. Det vises til henholdsvis Prop. 1 S (2019−2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Prop. 1 S (2019−2020) for Finansdepartementet.

    Videre foreslår regjeringen å omgjøre gebyrer for beredskapstilsyn og tilsyn med damsikkerhet under Olje- og energidepartementet til en sektoravgift. Den nye sektoravgiften foreslås økt med 5 millioner kroner i 2020. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2019−2020) for Olje- og energidepartementet.

    Se samlet omtale av sektoravgifter i Prop. 1 LS (2019−2020), kapittel 13.

  • Regjeringen foreslår å prisjustere avgiften på sjokolade- og sukkervarer.

    Et offentlig utvalg har vurdert avgiften. Utvalget var delt i spørsmålet om avgiften burde omgjøres til en helseavgift eller avvikles. Utvalgets innstilling har vært på høring, men heller ikke høringsinstansene var samstemte.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 10.17.

  • Regjeringen foreslår en bevilgning til Sjøforsvaret på om lag 4,5 milliarder kroner.

    Satsingen på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk fortsetter i 2020. Dette skal bidra til å redusere etterslep, bidra til et bærekraftig vedlikeholdsnivå og at Sjøforsvarets fartøyer skal være mer tilgjengelig.

    Regjeringen viderefører satstingen på økt tilstedeværelse i nord i tillegg til at vi skal kunne bidra enda mer internasjonalt. Regjeringen foreslår å øke bemanning av de eksisterende ubåtene og seile mer med dem som en forberedelse til de nye ubåtene som etter hvert skal fases inn.

    For å redusere konsekvensene av tapet av KNM Helge Ingstad, dobler Forsvaret besetningen på KNM Maud og øker antallet seilingsdøgn. Dette vil gi de øvrige overflatefartøyene mulighet til å oppholde seg lenger i et operasjonsområde.

  • Regjeringen foreslår at det særskilte fradraget for sjømenn holdes uendret på 80 000 kroner.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.1.5.

  • Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt, slik at denne vil være 22 prosent også i 2020.

  • Regjeringen foreslår ingen endringer i reglene for skattebegrensning. Grensene for skattefri nettoinntekt og formuestillegget holdes uendret.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.1.5.

  • Regjeringen foreslår endringer i Skattefunn-ordningen.

    Det har vært et klart ønske fra næringslivet om å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU-arbeid. Regjeringen imøtekommer dette ønsket og foreslår å øke timesatsen fra 600 til 700 kroner.

    Regjeringen foreslår også andre endringer, blant annet en felles øvre grense for fradragsgrunnlaget på 25 millioner kroner både for egenutført og innkjøpt FoU. Videre foreslås det en felles fradragssats på 19 prosent uavhengig av bedriftsstørrelse.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020) kapittel 7.

  • Styrking av Skatteklagenemndas sekretariat

    Det har siden opprettelsen av Skatteklagenemnda i 2016 bygd seg opp vesentlige restanser med ubehandlede saker i Skatteklagenemndas sekretariat. Det er iverksatt en rekke tiltak for å redusere restansene og bedre saksflyten, men antallet ubehandlede saker er fremdeles for høyt. Regjeringen foreslår en styrking på 8 millioner kroner til økt bemanning i Skatteklagenemndas sekretariat.

  • Regjeringen foreslår å flytte skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2020. Formålet med tiltaket er å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, styrke rettssikkerheten og likebehandlingen, gi forenkling for skattytere og mer effektiv ressursbruk. Skatteetaten vil med dette få et helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter.

    For å sikre at alle ansatte i kommunene blir behandlet likt, foreslår Finansdepartementet at oppgaveoverføringen håndteres som en virksomhetsoverdragelse for alle kommuner.

    Overføringen av skatteoppkrevingen til Skatteetaten innebærer en forventet besparelse på 370 millioner kroner årlig.

    Les mer i Prop. 1 LS (2019-2020) kap. 14 for en nærmere omtale av forslaget.

  • Regjeringen foreslår å øke utstyrsstipendet fra Lånekassen med 25 millioner kroner slik at det samsvarer bedre med elevenes utgifter til individuelt utstyr i opplæringen.

    Regjeringen foreslår også 5 millioner kroner til 100 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning og 5 millioner kroner til utredning av et nasjonalt lærlingtorg, som skal forenkle formidlingen av lærlinger.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 58 millioner kroner for å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1.–2. trinn fra og med høsten 2020, og 21 millioner kroner til gratis SFO for elever på 5.–7. trinn med særskilte behov.

  • Regjeringen foreslår å bevilge nær 1,1 milliarder kroner til skredsikring på riksveinettet. Forslaget skal blant annet gå til fremdrift i allerede vedtatte prosjekter, blant annet E69 i Skarvbergtunnelen i Troms og Finnmark.

    I tillegg foreslår regjeringen anleggsstart for prosjektet E16 Kvamskleiva i Innlandet.

    Frem til 2020 blir statlige midler til skredsikringstiltak på fylkesveinettet tildelt som øremerket tilskudd til fylkeskommunene. Fra 2020 foreslår regjeringen at disse midlene, på om lag 800 millioner, blir en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene, som fylkeskommunene da kan disponere fritt.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 11 millioner kroner til å etablere og drifte en markedsplass for skytjenester for offentlig sektor. Markedsplassen skal gjøre det enklere for virksomhetene å anskaffe sikre, lovlige og kostnadseffektive skytjenester.

  • I Revidert nasjonalbudsjett 2019 fikk kommunene økt rammetilskuddet med 90 millioner kroner for å dekke ekstra utgifter etter endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018.

    Regjeringen ønsker å videreføre økningen med 92,9 millioner kroner i statsbudsjettet for 2020.

  • Regjeringen vil verne og fremme språk som er uttrykk for vår felles kulturarv og infrastruktur i samfunnet. Som ledd i dette foreslår regjeringen å øke bevilgningen til ulike språktiltak med til sammen 9,3 millioner kroner i 2020. Midlene er foreslått fordelt på en rekke ulike tilskuddsmottakere innenfor Kulturdepartementets budsjett.

  • Regjeringen foreslår 84 millioner kroner for å styrke arbeidet med et nasjonalt, «standardisert språk» i de elektroniske journalsystemene. Et standardisert journalspråk skal gjøre det enklere å dokumentere, formidle og forstå helsefaglige opplysninger. Dette vil gi bedre pasientsikkerhet, samhandling i helsetjenesten og forbedre kunnskaps- og forskningsgrunnlaget i helsetjenesten.

    Les mer om journalspråk her

  • Regjeringen foreslår å budsjettere med 20,2 milliarder kroner i utbytte fra statens aksjer i selskaper hvor eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet i 2020. Det er stor usikkerhet knyttet til de endelige utbyttene fordi vi ikke nå vet nok om selskapenes årsregnskap for 2019, aktuelle markedsforhold og annet vesentlig som inngår i styrenes og eiernes vurderinger av utbytte våren 2020. Oppdaterte anslag kommer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020. For de børsnoterte selskapene er det ikke beregnet egne anslag på utbytte i 2020, i stedet er det teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2019.

  • Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet blir gjerne omtalt som bruken av oljeinntekter i statsbudsjettet. Det er det strukturelle underskuddet som vurderes opp mot handlingsregelen i den løpende utformingen av budsjettpolitikken. Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd er et mål for den underliggende utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet når det korrigeres for konjunkturutviklingen, regnskapsomlegginger og enkelte andre forhold.

    Endringen i det strukturelle underskuddet som andel av verdiskapingen i økonomien fra det ene året til det neste, kalles budsjettindikatoren. Det er en enkel indikator for hvordan finanspolitikken påvirker etterspørselen i økonomien.

  • Regjeringen foreslår å gi tilskudd til 2 200 nye studentboliger og fortsette å øke kostnadsrammene og tilskuddssatsene i tråd med forventet prisvekst.

  • Se Nye studieplasser i høyere utdanning

  • Regjeringen foreslår å videreføre den betydelige støtten til tiltak i regi av sivilsamfunnsorganisasjoner, og foreslår i overkant av 2 milliarder kroner til budsjettposten for sivilt samfunn for 2020.

    Målet er å styrke sivilsamfunnet i utviklingsland og deres evne til å fremme utvikling særlig av menneskerettigheter, demokrati, likestilling, miljø, klima, landbruk, matsikkerhet, sårbare grupper inkludert mennesker med funksjonsnedsettelse og inkluderende vekst.

  • Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på forlenget seilingssesong for Sysselmannens fartøy M/S «Polarsyssel». Bevilgningen skal gå til å gjøre forlengelsen av seilingssesongen for M/S «Polarsyssel» fra ni til ti måneder i året permanent. Tiltaket innebærer å øke bevilgningen til Sysselmannens transporttjeneste med 5 millioner kroner i 2020.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 12 millioner kroner til økt driftstilskudd til Kings Bay AS. Midlene skal gå til oppgraderinger og investeringer i bygningsmasse og infrastruktur i Ny-Ålesund.

  • Regjeringen foreslår en samlet låneramme på 29,1 milliarder til Nye Oslo universitetssykehus, med en lånebevilgning i 2020 på 100 millioner kroner. I tillegg foreslår regjeringen å utvide lånerammen til nytt sykehus i Stavanger med 60 millioner kroner knyttet til universitetsarealer for Universitetet i Stavanger. Den første delen av lånet gis i 2020 og er på 30 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å øke vekstrammen til sykehusene i 2020 med 1 582 millioner kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Det legger til rette for å øke pasientbehandlingen med om lag 1,5 prosent i 2020. Befolkningsutviklingen tilsier en aktivitetsvekst på om lag 1,3 prosent i 2020.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 39,9 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2020. Det er en økning på 2,7 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2019.

    Grunnen til at vi foreslår en økning, er at det trygdefinansierte sykefraværet i 1. halvår 2019 har vært høyere enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett for 2019. Nå er anslaget at det trygdefinansierte sykefraværet vil gå opp 2 prosent i 2019. For 2020 er det lagt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt. Utgiftene til sykepenger øker også som følge av sysselsettingsvekst (flere i jobb) og lønnsvekst.

  • Antall sysselsatte i Norge måles ved flere kilder. Nasjonalregnskapet gir den mest omfattende definisjonen av sysselsatte personer. I nasjonalregnskapet inngår bosatte personer, personer på korttidsopphold som er sysselsatt i innenlandsk produksjonsvirksomhet og utlendinger i norsk utenriks sjøfart fra land utenfor EØS-området.

    I Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) defineres sysselsettingen som antall bosatte personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i den uken personene ble spurt om sin status i arbeidsmarkedet. Personer som er midlertidig fraværende fra arbeid på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon, er også definert som sysselsatte.

  • Sysselsettingsandelen er sysselsatte i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder eller i en gitt aldersgruppe.

  • Regjeringen foreslår å videreføre det særskilte fradraget for enslige forsørgere med samme nominelle nivå som i 2019.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.1.5.

  • Regjeringen foreslår å øke det særskilte skattefradraget for pensjonister, slik at minstepensjonister fortsatt ikke vil betale skatt når personfradraget reduseres for å finansiere NRK. Maksimalt fradrag øker fra 30 000 kroner til 32 330 kroner. Samtidig økes nedtrappingssatsen i trinn 1 fra 15,3 til 16,7 prosent.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), kapittel 3 og punkt 4.1.5.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 5,9 milliarder kroner til særskilte transporttiltak, en økning på 46,5 prosent sammenlignet med Saldert budsjett 2019

    Forslaget omfatter blant annet tilskudd til store kollektivprosjekter i de fire største byområdene, belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder, utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, statlig kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes og konkurransen Smartere transport i Norge

  • Ingen kan utelates dersom verden skal nå bærekraftsmålene innen 2030.

    Regjeringen foreslår en egen post for sårbare grupper på 466 millioner kroner i 2020. Av dette er 200 millioner kroner nye satsinger og resten er flyttet fra andre poster på budsjettet. Bevilgningen er rettet mot:

    • avskaffelse av moderne slaveri – 150 millioner kroner
    • mennesker med funksjonsnedsettelse – 300 millioner kroner
    • grupper som er utsatt for å bli smittet av hiv og aids – 16 millioner kroner

    Regjeringen foreslår 100 millioner kroner til sårbare grupper gjennom sivilt samfunn, hvorav 60 millioner kroner til utdanning av mennesker med funksjonsnedsettelse.

T

  • I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å øke bevilgningene med 15 millioner kroner til tannhelsetilbudet for tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi.

    Regjeringen foreslår også en innstramming i stønadene til tannregulering som ikke er begrunnet i helsemessige behov. Dette er tilstander som ikke har betydning for tannhelsen eller for funksjonelle forhold, men som i hovedsak er av kosmetisk/estetisk karakter.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til nasjonalt screeningprogram for tarmkreft med 24,7 millioner kroner i 2020. Det blir en samlet bevilgning på om lag 97 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 16,1 millioner kroner til konkurransen Smartere transport i Norge. Konkurransen ble lansert i 2017. Fem vinnere ble kunngjort i juni 2018.

    Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Pilot-T med 20 millioner kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019, slik at den totale bevilgningen blir 60,4 millioner kroner til Pilot-T i 2020.

    Pilot-T er et virkemiddel som skal stimulere til innovasjon og digitalisering i transportsektoren. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge forvalter ordningen.

  • Tilbudet til folk som har behov for mye hjelp av den kommunale omsorgstjenesten, skal ikke være avhengig av kommunens økonomi. Kommuner som har innbyggere med et særlig stort behov for slike tjenester, mottar derfor et særskilt tilskudd for å dekke utgifter over et gitt nivå. Fra 2013 til 2019 har veksten i ordningen vært på nærmere fire milliarder kroner, eller 60 prosent. Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet med 50 000 kroner for 2020, som vil gi en innsparing på 350 millioner kroner. Innstrammingen er liten i forhold til den sterke veksten som har vært i ordningen.

  • Regjeringen foreslår å etablere en ny tilskuddsordning på 50 millioner kroner til selvstendig næringsdrivende fastleger med mange pasienter på listen som krever mye oppfølging. KS og Legeforeningen skal delta i arbeidet med å utforme tilskuddsordningen.

  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 2,2 milliarder kroner til tiltak for sysselsetting av sjøfolk i 2020. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal bidra til norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkurranse­dyktige rammevilkår for rederier med skip i NOR og NIS.

  • Se Integrering - Tolk

  • Regjeringen foreslår ingen endringer i tollsatsene for 2020.

  • Totalisatoravgiften er en avgift på hesteveddeløp. Regjeringen foreslår å redusere totalisatoravgiften fra 3,7 til 3,33 prosent av konsesjonshavers bruttoomsetning.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 13.22.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 600 millioner kroner til spesifikke trafikksikkerhetstiltak på veinettet. Det er også lagt til grunn 10 millioner kroner i ekstern finansiering.

    De foreslåtte midlene vil i hovedsak gå til tiltak som skal forhindre de alvorligste ulykkene som møteulykker og utforkjøringsulykker: nye midtrekkverk, utbedring av terrenget langs veien, veibelysning, kurve- og kryssutbedringer, rekkverk og rumlefelt. I tillegg kommer bevilgningene til trafikant- og kjøretøytilsyn.

    Regjeringen foreslår å bevilge 64 millioner kroner som tilskudd til trafikksikkerhetsformål og lignende:

    • 55 millioner kroner til Trygg Trafikk
    • 2,5 millioner kroner til ITS Norge
    • 3,55 millioner kroner til Syklistenes landsforening
    • 1,5 millioner kroner til Norsk elbilforening
    • 1 million kroner til Norsk Hydrogenforum
    • 4 millioner kroner til tilskuddsordningen for lokale trafikksikkerhetstiltak
    • 1 million kroner til prisen Årets trafikksikkerhetskommune
    • 450 000 kroner i tilskudd til Transportøkonomisk institutt for å revidere Trafikksikkerhetshåndboken

  • Regjeringen foreslår å øke innslagspunktene i alle trinn med forventet lønnsvekst fra 2019 til 2020. Satsene holdes uendret.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.1.2.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 23 millioner kroner til prosjektering av Tromsø museum ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak for å ta vare på truet natur med 18 millioner kroner. Midlene vil blant annet dekke oppstart av et nasjonalt overvåkingsprogram for insekter.

  • Regjeringen foreslår ingen endringer i trygdeavgiften.

  • Regjeringen foreslår å støtte Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan i Telemark med 22 millioner kroner. Midlene skal gå til et sikrings- og formidlingsbygg over restene av Norsk Hydros hydrogenfabrikk på Vemork. Den statlige støtten er delt mellom Klima- og miljødepartementet og Kulturdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 millioner kroner til å starte et arbeid for å utvikle tverrfaglige og oppsøkende team for barn og unge med sammensatte hjelpebehov.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 80 millioner kroner til infrastrukturtiltak i skogbruket.

    I perioden 2014 til 2019 er det bevilget omkring 950 millioner kroner til infrastrukturtiltak i skogbruket.

    Regjeringen foreslår også å videreføre ordningen for utbedring av flaskehalser for effektiv tømmertransport på fylkesvegnettet (over Samferdselsdepartementets budsjett) med en bevilgning på 26 millioner kroner.

U

  • Regjeringen foreslår å bevilge 100,7 milliarder kroner til uføretrygd i 2020. Dette er en økning på 7,7 milliarder kroner fra Saldert budsjett for 2019.

    Flere mottakere er hovedgrunnen til at utgiftene øker. Vi anslår at gjennomsnittlig antall mottakere er 346 900 i 2019 og 357 200 i 2020.

    Økningen i antall mottakere skyldes blant annet at relativt mange har gått fra arbeidsavklaringspenger (AAP) til uføretrygd. Det antas at antallet som går over til uføretrygd fra AAP blir noe lavere i 2020 enn i 2019.

  • Regjeringen foreslår å fjerne skatteplikt og fradragsrett for regelmessig personlig understøttelse (blant annet underholdsbidrag).

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.5.

  • Utbytte Equinor ASA

    Utbyttet fra Equinor ASA anslås til 20,4 milliarder kroner.

    Equinor utbetaler utbytte fire ganger i året. I løpet av et kalenderår utbetales utbyttet for tredje og fjerde kvartal fra året før samt første og andre kvartal i inneværende kalenderår. Anslaget for utbetaling av utbytte i 2020 er en teknisk fremskrivning av utbetalt utbytte for fjerde kvartal 2018.

    Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor ASA.

    Du kan lese mer om omtalen i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2019-2020), kapittel 5685.

  • Utbytte fra Statnett SF anslås til 1,1 milliard kroner.

    Utbyttet utgjør 50 prosent av konsernets anslåtte resultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt.

    Du kan lese mer om omtalen i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2019-2020), kapittel 5680.

  • Se Statlig eierskap, utbytte

  • Regjeringen foreslår å videreføre det høye nivået på støtten til utdanning med tilsvarende beløp som i 2019.

    Samlet foreslår regjeringen å sette av 3,7 milliarder kroner til utdanning i 2020.

    Regjeringens mål er å bidra til å sikre alle en god utdannelse i tråd med bærekraftsmål 4.

    Dette er hovedsatsingene innenfor utdanning:

    • finansiering av utdanning
    • utdanning i krise og konflikt
    • jenters utdanning
    • yrkesopplæring
    • kvalitet og læring
    • samt å nå de mest marginaliserte, særlig barn med funksjonsnedsettelse

    • Regjeringen foreslår 152 millioner kroner for å fullføre opptrappingen til elleve måneders studiestøtte. Da vil heltidsstudenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning få støtte fra Lånekassen i elleve måneder fra og med undervisningsåret 2019-20. En ekstra måned med støtte tilsvarer en utbetaling på 11 020 kroner i studieåret 2019–20, hvor realøkningen i 2020 er 2 755 kroner.
    • Regjeringen foreslår 41 millioner kroner til å endre støtteordningene for utdanning. Målet er å gjøre ordningene mer fleksible for voksne som ønsker å kombinere utdanning med arbeid og familie.
    • Regjeringen foreslår 13 millioner kroner for å utvide ordningen med foreldrestipend, slik at personer som får barn i overgangsfasen mellom studier og arbeidsliv får rett til stipendet. Utvidelsen innebærer at personer som får barn senest sju måneder etter at de har avlagt en grad, og personer som får barn mindre enn 46 uker før de avlegger en grad, kan få full foreldrestipendperiode.
    • Regjeringen foreslår 25 millioner kroner for å øke utstyrsstipendet fra Lånekassen for at det skal samsvare bedre med elevenes utgifter til eget utstyr i opplæringen, spesielt for de dyrere yrkesfaglige studieretningene.

  • Regjeringen foreslår å redusere tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger med 356 millioner kroner fordi det er lavere etterspørsel etter tilskuddet de siste årene. Forslaget innebærer å videreføre tilsagnsrammen på samme nivå som i 2019.

    Selv om det er lavere etterspørsel etter tilskudd til utleieboliger, er det fortsatt boligsosiale utfordringer. Regjeringen foreslår derfor å omprioritere midler til å styrke bostøtten og til digitale løsninger for kommunalt disponerte boliger.

    Andre stikkord

  • Regjeringen foreslår å redusere gebyret for familiegjenforening med personer med fluktbakgrunn frem til innvilget permanent opphold med 25 prosent. Endringen gjelder de som søker om gjenforening med familie som var etablert før referansepersonen kom til Norge, ikke de som søker om å etablere seg med ny familie (familieetablering).

    Det har også vist seg å være grunnlag for andre justeringer i gebyrene på utlendingsfeltet, slik at de dekker de reelle utgiftene ved å behandle sakene. Regjeringen foreslår å øke gebyrene for søknad om arbeid, au pair og permanent opphold. Au pair-saker blir en egen kategori, mens regjeringen foreslår å redusere gebyrer for øvrige utdanningssaker.

  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 50 millioner kroner i 2020 til å iverksette tidligere foreslåtte lovendringer og få ned antallet ubehandlede saker.

    Regjeringen la i september 2019 frem et lovforslag om å kalle tilbake statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger. Blant annet foreslo regjeringen endringer i statsborgerregelverket slik at forvaltningsbehandlingen blir styrket med fritt rettsråd og behandling i nemndmøte hos Utlendingsnemda (UNE) med personlig frammøte.

    Se lovforslaget her: Prop. 141 L (2018–2019)

  • Et ekspertutvalg har vurdert hvordan merverdiavgiften kan utformes enklere og med færre satser. Utvalget anbefalte å avvikle alle reduserte satser og nullsatser i merverdiavgiftssystemet og innføre én felles sats.

    Finansdepartementet skal vurdere innspillene som har kommet i høringsrunden, og kommer tilbake med sine vurderinger i senere budsjetter.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), kapittel 18.

V

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til oppfølging av prioriterte restaureringstiltak i vannforvaltningsplanene med 19 millioner kroner. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 5 millioner kroner til økt oppsyn for å hindre ulovlig fiske etter anadrom laksefisk.

  • Regjeringen foreslår å videreføre økningen på 300 plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) fra Revidert nasjonalbudsjett 2019. Bevilgningen for 2020 gir rom for om lag 11 100 plasser i VTA.

  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt 38 milliarder kroner til veiformål: 32,4 milliarder kroner til Statens vegvesen og 5,6 milliarder kroner til Nye Veier AS.

    Med budsjettforslaget vil det samlede vedlikeholdsetterslepet på riksvei reduseres i 2020. Dette er i hovedsak knyttet til tunnelutbedringer. Regjeringen prioriterer om lag 4,6 milliarder kroner til vedlikehold og fornyingstiltak på riksvei i 2020.

    Regjeringen foreslår å bevilge i alt 14,4 milliarder kroner til investeringer i riksveier over Statens vegvesens budsjett. I tillegg kommer forslag om bevilgninger til Nye Veier AS. Samlet er det foreslått å bevilge 20,5 milliarder kroner til riksveiinvesteringer.

    Regjeringen foreslår også å bevilge 100 millioner kroner til en tilskuddsordning for utbedring av fylkesveier som er viktige for næringstransport.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene til 1400 millioner kroner. Dette er en økning på over 850 millioner kroner fra Saldert budsjett 2019.

    Se også pressemelding fra Samferdselsdepartementet om vei.

  • Regjeringen foreslår å redusere satsene i veibruksavgiften på bensin, diesel, etanol og biodiesel for å hindre at økt CO2-avgift og økt omsetningskrav for biodrivstoff skal bidra til økte pumpepriser på drivstoff. I tillegg foreslår regjeringen å utvide veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff samt å øke satsene i veibruksavgiften på LPG og naturgass.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 10.5.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområder med 11 millioner kroner, hvorav 3 millioner kroner skal gå til nye forvaltnings- og skjøtselsplaner. Bevilgningsøkningen skal følge opp Handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene som ble lagt frem i juni 2019.

  • Regjeringen vil arbeide videre med tiltak for veteraner i tråd med de behovene veteranene har, og vil fortsatt vektlegge forskning, kompetanseutvikling i kommunene og koordinert oppfølging av veteranene mellom tjenesteytende sektorer. Regjeringen planlegger å legge frem en melding til Stortinget om anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av personell før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Veterinærinstituttet med 20 millioner kroner knyttet til flytting av Veterinærinstituttets hovedkontor fra Adamstua til Ås.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner i startbevilgning til nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy.

    Midlene går til å starte opp selve bygge- og rehabiliteringsprosjektet og til utstyr.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner til nytt vikingtidsmuseum ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er planlagt ferdig i 2025.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til Statens naturoppsyn til styrket oppsyn for å hindre ulovlig fiske etter anadrom laksefisk.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidet med villrein med 8,5 millioner kroner. Midlene skal blant annet gå til en kvalitetsnorm for villrein, verdiskaping i villreinfjellene og til konkrete tiltak i villreinområdene.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 54 millioner kroner i 2020 for å styrke innsatsen mot vold og overgrep. Midlene vil gå til:

    • å etablere et lavterskeltilbud og et helhetlig behandlingstilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn, og til å styrke behandling av personer som er dømt for seksuelle overgrep
    • støtteverktøy kommunene kan bruke for å oppdage og følge opp barn og unge som er utsatt for vold og overgrep.
    • å styrke Alternativ til Vold sitt behandlingstilbud
    • å etablere en hjelpetelefon for foreldre
    • å styrke forskningen på voldsfeltet
      • Den samlede satsingen i opptrappingsplanen utgjør til sammen over 1 milliard kroner i budsjettforslaget for 2020.

  • Regjeringen foreslår å øke driftstilskuddet til Alternativ til Vold med 6 millioner kroner i 2020. Midlene skal gå til å sikre helårsdrift av et kontor i Finnmark og til å styrke bemanningen ved noen av de eksisterende kontorene.

    Regjeringen foreslår også å gi Alternativ til Vold 1 millioner kroner til arbeid med å spre informasjon om og utvide bruken av kurset Bryt voldsarven. Bryt Voldsarven er en forebyggende metode for å hindre at foreldre som selv har vokst med vold skal utsette egne barn for vold. Satsingen er en del av opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 6,5 millioner kroner for å drifte, øke bruken av og videreutvikle opplæringsprogrammet SNAKKE og nettressursen Jeg Vet.

    Dette er støtteverktøy for kommunene i arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn.

  • Regjeringen foreslår 3 millioner kroner til å etablere en lavterskel hjelpetelefon for foreldre. Telefonen skal være døgnåpen, slik at foreldre som har behov for å snakke med noen der og da, kan få hjelp med en gang.

    Mental Helse vil drifte telefonen, og Stine Sofies Stiftelse vil stå for opplæringen av de ansatte. En fortrolig samtale til hjelpetelefonen kan være det som skal til for at en forelder klarer å håndtere en krevende situasjon og dermed forebygge vold mot de minste barna.

Y

  • Yrkesdeltakelsen er arbeidsstyrken som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder eller i en gitt aldersgruppe. Arbeidsstyrken er i sin tur summen av arbeidsledige og sysselsatte.

0-9

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til 22. juli-senteret med 2 millioner kroner til 11,7 millioner kroner for å styrke senteret som nasjonal læringsarena.

    22. juli-senteret og Utøya AS har sammen med Det europeiske Wergelandsenteret utviklet et opplæringstilbud om 22. juli og demokrati. Regjeringen foreslår samlet å bevilge 5 millioner kroner til prosjektet i 2020.

  • Regjeringen foreslår å avvikle 350-kronersgrensen for avgiftsfri innførsel. Dette bedrer konkurransevilkårene for norske butikker.

    Se omtale i Prop. 1 LS (2018−2019), kapittel 12.