Statsbudsjettet 2020: Møre og Romsdal

Samferdsel

Vei

E39 ved Ørskogfjellet, Ålesund og Vestnes kommune
Regjeringen setter av midler til å starte byggingen av forbikjøringsfelt på E39 ved Ørskogfjellet.

Rv. 70 Meisingset-Tingvoll, Tingvoll kommune
Regjeringen setter av midler til restarbeider. Veien ble åpnet i august 2019.

Diverse tiltak
Regjeringen prioriterer i hovedsak midler til trafikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak og tiltak for gående og syklende, og setter blant annet av midler til:

• ombygging av krysset ved Kverve på rv. 658, Ålesund kommune
• utbedring av Innfjord- og Måndalstunnelene på E136 og Ellingsøy- og Valderøytunnelene på rv. 658, Rauma og Ålesund kommune
• utbedring av ferjekaiene på sambandene E39 Festøya–Solavågen og rv. 651 Volda–Folkestad i forbindelse med innføring av nye ferjer, Ørsta, Volda, og Sula kommune
• utbedring av Rosethorntunnelen på E39, Volda kommune 

Planlegging

• kommunedelplan for E39 Ålesund–Molde
• reguleringsplan for E39 Ålesund–Molde
• reguleringsplan for Bypakke Molde, delstrekninger, Molde kommune

Kyst

Farleder og fiskerihavner
Regjeringen setter av 78 millioner kroner til investeringer i farledsprosjekter. Kystverket fordeler midlene. I Møre og Romsdal gjennomføres følgende farledsprosjekt:

• innseiling Ålesund (Ålesund kommune) – startet i 2019, ferdigstilles i 2020
• gjennomseiling Hjertøysundet (Molde kommune) – startet i 2019, ferdigstilles i 2020.

Overføring av fiskerihavneforvaltningen til fylkene
Fra 1. januar 2020 overføres ansvaret for fiskerihavnene til fylkene. Statlige midler for å ivareta dette ansvaret blir fordelt mellom fylkene når avtale om overføring til fylkene har funnet sted.

Stad skipstunnel
I 2017 ferdigstilte Kystverket et forprosjekt for Stad skipstunnel. Den eksterne kvalitetssikringen (KS2) var ferdig i mai 2018 og viste at ventet kostnad er økt til 3,7 mrd. kr og at netto nytte er beregnet til -3,1 mrd. kr. Kystverket fikk i 2018 i oppdrag å gå gjennom prosjektet for å få redusert kostnadene ned mot investeringsrammen som var lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2018–2029. Rapporten er levert og er nå til gjennomgang i departementet.

Kystruten Bergen-Kirkenes
Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes. Dette for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Gjeldende avtale med Hurtigruten AS gjelder for perioden 2012–2019, med opsjon til å forlenge avtalen med ett år. Staten vil løse ut denne. Det bevilges 856,1 millioner kroner til drift av kystruten i opsjonsåret 2020. Fra 1. januar 2021 er Hurtigruten AS og Havila Holding AS tildelt avtaler om å levere kystrutetjenestene.

Luftfart

Kjøp av innenlandske flyruter
I budsjettforslaget er det foreslått bevilget 718,1 millioner kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Samferdselsdepartementet inngikk i 2015 kontrakt for ruteflyging på flyruten Ørsta – Volda – Bergen for perioden 1. april 2016 – 31. mars 2020. I 2019 har Samferdselsdepartementet inngått en ny kontrakter om drift av denne ruten for perioden 1. april 2020 – 31. mars 2024. 

TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmede
Staten har etablert en tilskuddsordning for fylkeskommunene for et utvidet TT-tilbud som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2020 har regjeringen foreslått å bevilge 236,5 millioner kroner til ordningen, hvor nå ni fylker er omfattet, inkludert Møre og Romsdal. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen vil bevilge 59,4 millioner kroner til Møre og Romsdal fylkeskommune.

Kunnskap og utdanning

Regjeringen foreslår:

• å bevilge 0,4 millioner kroner for å opprette en ny landslinje høsten 2020 i bratt friluftsliv for tolv elever ved Rauma videregående skole.

• å bevilge 4,2 millioner kroner for å starte opp Sjøholt folkehøgskole med 100 elever høsten 2020. Skolen skal være et tilbud for ungdom fra 16 år og oppover som ikke er klare for, eller faller fra, videregående opplæring, og målet er å motivere og klargjøre elevene for videre skolegang.

• å opprette et en nasjonalt økonomisk tilsyn for private barnehager. Regjeringen foreslår å gi oppgaven til Utdanningsdirektoratet og legge tilsynet til direktoratets avdeling i Molde. Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til å starte oppbyggingen av tilsynet i 2020.

• å øke bevilgningen til Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk, med 0,5 millioner kroner til 10 nye studieplasser.

• å øke bevilgningen til Vitensenterprogrammet med 13,8 millioner kroner, slik at to nye vitensentre kan få tilskudd under ordningen. Atlanterhavsparken i Ålesund ble innlemmet i ordningen i 2019, og er det ene av de to nye sentrene.
• å styrke og innlemme midlene til Jobbsjansen del B i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til at innvandrerungdom med rett til videregående opplæring, som per nå ikke har godt nok faglig grunnlag, får bedre forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring, for eksempel gjennom kombinasjonsklasser. Bevilgningen gir rom for at flere ungdommer kan få et slikt tilbud Om lag 3,8 millioner kroner av midlene tilfaller Møre og Romsdal.
• å innlemme midlene til dagens tilskudd til mentor- og traineeordninger i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til inkludering av fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere i arbeidslivet, slik at de kan bruke kvalifikasjonene sine. Om lag 480 000 kroner av midlene tilfaller Møre og Romsdal.
• å innlemme midlene til dagens tilskudd til etablereropplæring for innvandrere i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til å styrke og utvikle det ordinære tilbudet om etablereropplæring, slik at flere innvandrere etablerer egen virksomhet og skaper økt sysselsetting og vekst. Om lag 320 000 kroner av midlene tilfaller Møre og Romsdal.

Klima, vern og miljø

Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 10 millioner kroner i 2020. Totalt foreslås det bevilget 126,362 millioner kroner i 2020 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.

Regjeringen foreslår å bevilge 8,5 millioner kroner til villrein. Dette skal blant annet gå til å opprette en kvalitetsnorm for villrein, verdiskaping i villreinfjella og til konkrete tiltak i villreinområdene.

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tiltak for å ta vare på truet natur med 18 millioner kroner. Det skal bidra til at tilstanden til flere truede arter og naturtyper forbedres eller opprettholdes, og det vil gi midler til å gjennomføre tiltak for pollinerende insekter.

Arbeidet med å gjennomføre restaureringstiltak som er prioritert i vannforvaltningsplanene, blir trappet opp. Arbeidet er foreslått styrket med til sammen 19 millioner kroner på landsbasis.

Regjeringen foreslår å gi Atlanterhavsparken i Ålesund et driftstilskudd på 1,029 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for lokale klimatiltak, Klimasats, i 2020. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser, og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

I revidert nasjonalbudsjett 2019 ble det satt av 25 millioner kroner til en midlertidig og øremerket ordning i Klimasats for utvikling av hurtigbåter med null- og lavutslippsløsninger. Regjeringen foreslår at den midlertidige ordningen videreføres og styrkes med 80 millioner kroner i 2020. Formålet er å utløse økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.

Det er lagt inn 5 millioner kroner på landsbasis til Statens naturoppsyn til styrket oppsyn for å hindre ulovlig fiske etter anadrom laksefisk. Dette innebærer en varig finansiering av en økt innsats i lakseoppsynet.

Flom- og skredsikring

Regjeringen foreslår å bevilge 505 millioner kroner til å fortsette arbeidet med forebygging av flom- og skredskader, gjennom kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, sikringstiltak, overvåking, varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging.

Om lag 260 millioner kroner av dette foreslås til gjennomføring av kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at også sikringstiltak i Møre og Romsdal vil bli prioritert i 2020. Det vil arbeides med videreføring og oppstart av både flom- og skredsikringsprosjekt.

Det er sju fjell i Norge som er vurdert å utgjøre en så høy risiko at de overvåkes kontinuerlig, herunder Åknes, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal. Formålet er å kunne varsle beredskaps­myndighetene i god tid slik at befolkningen kan evakueres før eventuelle fjellskred.

Kultur

Kulturbygg
Over posten Nasjonale kulturbygg er det foreslått å gi tilskudd til Kristiansund kommune, for realisering av nye lokaler for Operaen i Kristiansund og Nordmøre museum i prosjektet Nytt opera- og kulturhus i Kristiansund, med foreslått tilsagn på 150 millioner av et beregningsgrunnlag på 450 millioner kroner (prosjektets totalkostnad er på 690 millioner kroner).

Film
Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til de regionale filmvirksomhetene med 17,5 millioner kroner. Tilskuddene til de regionale filmvirksomhetene Vestnorsk Filmsenter og Mediefondet Zefyr AS vil øke som følge av dette.

Marin forskning

Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 2,2 milliarder kroner til marin forskning i statsbudsjettet for 2020. Det foreslås å sette av 10 millioner kroner til å bygge opp et overvåkingssystem i kystsonen, som blant annet skal kunne varsle algeoppblomstring. Den øremerkede bevilgningen til MAREANO-programmet på Havforskningsinstituttets budsjett foreslås redusert med 12 millioner kroner, og tilskuddet til Nofima foreslås redusert med 2,3 millioner kroner. Bevilgningene som finansieres av fiskeri¬forskningsavgiften foreslås økt med 31 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2019.

Marin søppel

Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til å øke innsatsen mot marin forsøpling. Bevilgningen skal bla gå til oppfølging av en samarbeidsavtale med næringen, "plastavtalen", som skal sikre at mer søppel kan samles inn og leveres vederlagsfritt i flere havner enn i dag. Deler av bevilgningen skal videre gå til tilskudd til "fishing for litter", samt styrking av Fiskeridirektoratets arbeid med opprenskningstokter og destruksjon av eierløst avfall.

Maritim næring

Regjeringen viderefører tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2018 var om lag 2 450 sjøfolk i Møre og Romsdal omfattet av tilskuddsordningen.

Mineralnæringen

Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen. Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til Direktoratet for mineralforvaltning med 3,58 millioner kroner. Saksbehandlingstiden for driftskonsesjoner etter mineralloven er de siste årene redusert fra seks til ca. to-tre år. Styrkingen vil bidra til ytterligere reduksjon i saksbehandlingstiden.

Ocean Space Laboratories

Regjeringen foreslår å bevilge 55 mill. kroner til forprosjektering av Ocean Space Laboratories i 2020. Fornyelsen av de marintekniske laboratoriene ved NTNU er en nasjonal kunnskapsinvestering. Målet er å sikre norsk verdiskaping gjennom konkurransedyktige havnæringer. Laboratoriene skal bidra til å gjøre havnæringene mer produktive gjennom teknologiutvikling og spredning av kunnskap. Laboratoriene skal være kjernen i et verdensledende utdannings- og kunnskapsmiljø.

Forskning og innovasjon i næringslivet

Bevilgningene til forskning og innovasjon er betydelig styrket siden regjeringen tiltrådte i 2013. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 anslås bevilgningen til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til om lag 9 mrd. kroner. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper.

Bevilgningene vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Møre og Romsdal kan søke om penger i alle disse programmene.

For 2018 ble det gitt 54,6 millioner kroner til forskning og utvikling direkte til bedrifter i Møre og Romsdal gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2018 fikk prosjekter fra Møre og Romsdal 1013,3 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge (fra alle departementer).

Innovasjonslån

Regjeringen foreslår å øke rammene til Innovasjon Norges Innovasjonslåneordning med 200 mill. kroner, fra 1,2 mrd. kroner til 1,4 mrd. kroner. I 2018 mottok prosjekter fra Møre og Romsdal 91,3 mill. kroner i tilsagn gjennom ordningen. 

Møre og Romsdal fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2019 til 2020 er anslått til 2,1 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2019. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2019 med 4,9 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2019. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2020 er anslått til 3,1 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2020 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2019. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2019 og 2020 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2018. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2019. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019–2020), Grønt hefte for 2020 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Møre og Romsdal

Vekst i frie inntekter fra 2019 til 2020

Fra 2019 til 2020 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,2 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2019. Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,2 prosent.

I Møre og Romsdal har 11 av 26 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Aure kommune med 4,6 prosent, mens Fjord kommune har lavest vekst med 0,5 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2019.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Møre og Romsdal i 2018 utgiftskorrigerte frie inntekter på 98 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Møre og Romsdal hadde 4 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2018 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 1,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,6 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i gjennomsnitt 93 037 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2018. Landsgjennomsnittet var 71 440 kroner per innbygger.

Møre og Romsdal fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,0 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2019. Møre og Romsdal fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,3 prosent (fra anslag på regnskap for 2019) i 2020.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2018 et netto driftsresultat på 1,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 19 024 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 13 051 kroner per innbygger.

Fra 2020 slår 119 kommuner seg sammen til til 47 nye kommuner, og 13 fylker blir til seks nye fylker. Dette medfører at vi ikke har netto driftsresultat, netto lånegjeld og utgiftskorrigerte frie inntekter for disse kommunene.

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2018 
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2018 i kroner per innbygger 
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2018 
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2020, 1 000 kroner 
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2019 til 2020, nominelle tall i 1 000 kroner 
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2019 til 2020, nominell prosentvis vekst