Statsbudsjettet 2020: Trøndelag

Samferdsel

Vei

E39 Betna – Vinjeøra – Stormyra, Heim kommune
Regjeringen prioriterer 200 millioner kroner til blant annet anleggsstart. Prosjektet omfatter ombygging av tre delstrekninger på til sammen 26 km. Strekningene bygges som tofelts vei, dels i eksisterende trasé, og dels i ny trasé. Det er lagt opp til anleggsstart i juli 2020, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2024.

E39 Klett – Bårdshaug, Orkdal kommune
Regjeringen setter av 143 millioner kroner til den årlige utbetalingen til OPS-selskapet. Prosjektet er et offentlig-privat samarbeid (OPS), der entreprenøren bygger, drifter og vedlikeholder veien med årlige utbetalinger fra staten. I tillegg er det lagt til grunn 7 millioner kroner til videreføring av utbedringen av flere tunneler på strekningen slik at de tilfredsstiller kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. 

E6 Ranheim – Åsen, Trondheim, Malvik, Stjørdal og Levanger kommune
Nye Veier AS har ansvar for utbyggingen. Hele bevilgningen til selskapet på 5,6 milliarder kroner i 2020 blir utbetalt innen første halvår og de fordeler selv midlene mellom sine prosjekt. Ranheim – Åsen er et viktig prosjekt for å sørge for trygg og god vei nordover fra Trondheim. Byggestart planlegges årsskiftet 2019/2020 med ferdigstillelse 2025/2026.

E6 Vindåsliene – Korporalsbru, Midtre Gauldal kommune
Regjeringen setter av 380 millioner kroner i statlige midler og forutsettes 145 millioner kroner fra bompengeselskapet for videre utbygging. Prosjektet omfatter bygging av 6,4 kilometer tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt i ny trasé på vestsiden av elva Sokna. Veien blir lagt utenom Soknedal sentrum. Veien skal etter planen åpnes i september 2020. Regjeringen legger nå til rette for en mulig fremtidig utvidelse til 4-felt for strekningen Vindåsliene – Korporalsbrua. Tiltaket gjennomføres som en del av Statens vegvesen sitt pågående prosjekt og anslås å ha en kostnad på i størrelsesorden 45 millioner kroner. Med forbehold om Stortingets tilslutning, legges det opp til at finansieringen av utvidelsen av prosjektet finansieres av Nye Veier AS.

E6 Ulsberg – Melhus S, Rennebu, Midtre Gauldal og Melhus kommune
Strekningen bygges ut i regi av Nye Veier AS. Hele bevilgningen til selskapet på 5,6 milliarder kroner i 2020 blir utbetalt innen første halvår og de fordeler selv midlene mellom sine prosjekt. Nye Veier AS prioriterer nå delstrekningen Kvål – Melhus sentrum med byggestart høsten 2019 og ferdigstillelse 2020/2021. Delstrekningen E6 Ulsberg – Vindåsliene har planlagt byggestart i løpet av 2020 og ferdigstillelse i 2023. På de to øvrige delprosjektene pågår arbeid med regulering og prosjektoptimalisering

E6 Jaktøya – Klett – Sentervegen, Trondheim og Melhus kommuner
Regjeringen setter av 245 millioner kroner til restarbeider og sluttoppgjør. Prosjektet er en videreføring av den planlagte utbyggingen av E6 mellom Jaktøya og Tonstad. Prosjektet ble åpnet for trafikk i februar 2019.

Rv. 706 Nydalsbrua med tilknytninger, Trondheim kommune
Regjeringen legger til grunn at 290 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet. Dette er avtalte statlige midler og vil betales tilbake til bompengeselskapet i perioden 2024-2029. Prosjektet inngår i Miljøpakke Trondheim trinn 3, og omfatter bygging av ny firefelts bru over Nidelva med tilknytninger til veinettet på begge sider av elva. Det legges opp til anleggsstart våren 2020, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2023.

Diverse tiltak
Regjeringen prioriterer i hovedsak midler til trafikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak og tiltak for gående og syklende, og setter blant annet av midler til:

• forberedende arbeider for utbedringen av delstrekningen Fjerdingen-Grøndalselv på E6 mellom Grong og Nordland grense, med sikte på anleggsstart i 2021, Grong og Namsskogan kommuner
• utbedringer på strekningen Harangen-Bårdshaug, Orkdal kommune 
• å videreføre byggingen av gang- og sykkelvei langs E6 på strekningen Driva–Hevle, Oppdal kommune 
• istandsetting av strekninger på Kongevegen over Dovrefjell 
• til å bygge gang- og sykkelvei langs E6 på strekningen Kvam–Grøtan, Steinkjer kommune 

Planlegging

• reguleringsplan for E6 Oppdal – Ulsberg, Oppdal og Rennebu kommuner

Jernbane

Trønder- og Meråkerbanen: Delelektrifisering, Trondheim og Stjørdal kommuner
Regjeringen setter av 100 millioner kroner til oppstart av delelektrifiseringen. Prosjektet foreslås startet opp med en kostnadsramme på 2,2 milliarder kroner. Dagens trasé fra Trondheim til Hell, og videre fra Hell til henholdsvis Storlien (Meråkerbanen) og Stjørdal (Trønderbanen) skal elektrifiseres.

Trønderbanen: Planlegging for to tog i timen, Melhus og Steinkjer kommuner
Regjeringen setter av 41 millioner kroner til å videreføre planleggingen av tiltak som er nødvendig for å innføre to tog i timen på strekningen Melhus–Steinkjer. I tillegg planlegges det togparkerings- (hensetting) og plattformtiltak for å kunne ta imot nye tog på Trønderbanen. 

Trønder-, Meråker- og Rørosbanen: Tiltak for nye tog
Regjeringen setter av 92 millioner kroner til planlegging og bygging av togparkering (hensetting) og plattformtiltak. Dette er nødvendig for å kunne ta imot nye tog på Trønderbanen, Meråkerbanen og deler av Rørosbanen. I alt skal det leveres 14 nye togsett. Første togsett leveres i 2021, og deretter leveres ett togsett hver fjerde uke.

Programområde «Mer gods på bane», Melhus og Trondheim kommuner
Regjeringen setter av totalt 448 millioner kroner til tiltak som skal bedre vilkårene for godstransport på jernbanen. I Trøndelag prioriteres bygging av:

• kryssingsspor Ler, Dovrebanen
• sportiltak Trondheim

Programområde «Stasjoner og knutepunkter», Trondheim kommune
Tiltak som inngår i byvekstavtalen for Trondheimsområdet prioriteres innenfor programområdet. Dette er en del av de 280 millioner kronene regjeringen setter av til tiltak rettet mot å bedre kapasiteten, tilgjengeligheten og sikkerheten på togstasjoner.

Nordlandsbanen: ERTMS
I 2020 vil det på Nordlandsbanen gjøres forberedende arbeider og arbeider på systemet for togstyring, fjernstyring, samband o.l. Regjeringen setter av 1,4 milliarder kroner til videreføring av ERTMS-prosjektet i 2020. ERTMS-prosjektet består av tre større tekniske systemkontrakter for 1) signalanlegg, 2) trafikkstyring og 3) utstyr om bord i tog. Prosjektet følger fastsatte planer for kostnad, kvalitet og fremdrift.

Dovrebanen og Nordlandsbanen: Ombygging av sittevogner til vogner med liggestoler
I tråd med regjeringens bompengeavtale settes det av totalt 50 millioner kroner til ombygging av sittevogner til vogner med liggestoler, for å gjøre nattogene på blant annet Dovrebanen og Nordlandsbanen mer attraktive for pendlere og forretningsreisende. 

Kyst

Overføring av fiskerihavneforvaltningen til fylkene
Fra 1. januar 2020 overføres ansvaret for fiskerihavnene til fylkene. Statlige midler for å ivareta dette ansvaret blir fordelt mellom fylkene når ansvaret er overført.

Kystruten Bergen-Kirkenes
Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes. Dette for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Gjeldende avtale med Hurtigruten AS gjelder for perioden 2012–2019, med opsjon til å forlenge avtalen med ett år. Staten vil løse ut denne. Det bevilges 856,1 millioner kroner til drift av kystruten i opsjonsåret 2020. Fra 1. januar 2021 er Hurtigruten AS og Havila Holding AS tildelt avtaler om å levere kystrutetjenestene.

Luftfart

Kjøp av innenlandske flyruter
I budsjettforslaget foreslår regjeringen 718,1 millioner kroner bevilget til kjøp av innenlandske flyruter. Samferdselsdepartementet inngikk i 2016 kontrakter for ruteflyging på flyrutene Namsos – Trondheim og Rørvik – Trondheim for perioden 1. april 2017 – 31. mars 2022, og i 2019 ny kontrakt for ruteflyging på ruten Røros – Oslo for perioden 1. april 2020 – 31. mars 2024.

Ørland lufthavn, Ørland kommune
I budsjettforslaget foreslår regjeringen å bevilge 29,8 millioner kroner i tilskudd til ikke-statlige lufthavner. Ørland lufthavn er omfattet av tilskuddsordningen. Avtalen gjelder for årene 2016 – 2020. 

Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene
 
Byvekstavtale for Trondheimsområdet
Regjeringen setter av 428 millioner kroner til byvekstavtale for Trondheimsområdet. 40 millioner kroner er til gang-, sykkel- og kollektivtiltak på riksvei og 256 millioner kroner til belønningsmidler.

Regjeringen setter av 132 millioner kroner i statlig tilskudd til Metrobussen. Regjeringen vil også tilby de lokale partene å øke det statlige bidraget fra 50 til 66 prosent. Det forutsetter at halvparten av det økte tilskuddet går til reduserte bompenger og halvparten til bedre kollektivtilbud. Dette skal skje etter en lokal prioritering.

Det er også satt av 50 millioner kroner for å redusere billettprisen på kollektivtransport.

Trøndelag fylkeskommune og kommunene Trondheim, Stjørdal, Malvik, Melhus inngikk i juni 2019 byvekstavtale med Samferdselsdepartementet og Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Avtalen beskriver ansvarsdeling og ansvar for finansiering av tiltak og gjelder for perioden 2019–2029

TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmede
Staten har etablert en tilskuddsordning for fylkeskommunene for et utvidet TT-tilbud som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2020 har regjeringen foreslått å bevilge 236,5 millioner kroner til ordningen, hvor nå ni fylker er omfattet, inkludert Trøndelag. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen vil bevilge 107,3 millioner kroner til Trøndelag fylkeskommune. I dette beløpet er det inkludert 8,9 millioner kroner for å dekke Trøndelags deltakelse i det europeiske territorielle samarbeidet (Interreg).

Kunnskap og utdanning

Regjeringen foreslår:

• å bevilge 95 millioner kroner til prosjektering av Campus NTNU og Ocean Space Laboratories, inklusiv brukerutstyr.
• å bevilge 40 millioner kroner til prosjektering av bygg og brukerutstyr for Campus NTNU.
• å øke bevilgningen til Nord universitet med til sammen 10,9 millioner kroner som skal gå til følgende tiltak:
  - 20 nye studieplasser (0,9 mill. kr) hvorav 10 plasser går til campus Steinkjer
  - struktur i universitets- og høyskolesektroen (5 mill. kr)

• å styrke fagmiljøene i sørsamisk og lulesamisk lærerutdanning og språk (5 millioner kroner).
• å øke bevilgningen til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet med 0,5 millioner kroner til 10 nye studieplasser.
• å øke bevilgningen til Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU med 12 millioner kroner.
• å styrke og innlemme midlene til Jobbsjansen del B i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til at innvandrerungdom med rett til videregående opplæring, som per nå ikke har godt nok faglig grunnlag, får bedre forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring, for eksempel gjennom kombinasjonsklasser. Bevilgningen gir rom for at flere ungdommer kan få et slikt tilbud Om lag 6 millioner kroner av midlene tilfaller Trøndelag.
• å innlemme midlene til dagens tilskudd til mentor- og traineeordninger i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til inkludering av fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere i arbeidslivet, slik at de kan bruke kvalifikasjonene sine. Om lag 850 000 kroner av midlene tilfaller Trøndelag.
• å innlemme midlene til dagens tilskudd til etablereropplæring for innvandrere i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til å styrke og utvikle det ordinære tilbudet om etablereropplæring, slik at flere innvandrere etablerer egen virksomhet og skaper økt sysselsetting og vekst. Om lag 560 000 kroner av midlene tilfaller Trøndelag.
• å starte opp et forsøk med å slå sammen flere tilskuddsordninger. Målet er å kunne gi flere utsatte barn og unge bedre samordnede tjenester. I stedet for øremerkende tilskuddsordninger til gitte tiltak slik kommunene kan få i dag vil kommunene i forsøket motta midler til målgruppen, og på den måten kunne legge til rette med de tiltakene som er hensiktsmessig for sine innbyggere. Piloten skal gå ut 2022, og 12 kommuner i tre fylker er med i forsøket. Følgende kommuner i Trøndelag tildeles midler: Frøya 1,9 mill. kroner, Namsos 3 mill. kroner, Nærøysund 2,5 mill. kroner og Trondheim 12,3 mill. kroner. Det er til sammen foreslått omdisponert 19,7 mill.kr til kommuner i Trøndelag.

Klima, vern og miljø

Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 10 millioner kroner i 2020. Totalt foreslås det bevilget 126,362 millioner kroner i 2020 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.

Regjeringen foreslår å bevilge 8,5 millioner kroner til villrein. Dette skal blant annet gå til å opprette en kvalitetsnorm for villrein, verdiskaping i villreinfjella og til konkrete tiltak i villreinområdene.

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tiltak for å ta vare på truet natur med 18 millioner kroner. Det skal bidra til at tilstanden til flere truede arter og naturtyper forbedres eller opprettholdes, og det vil gi midler til å gjennomføre tiltak for pollinerende insekter.

Arbeidet med å gjennomføre restaureringstiltak som er prioritert i vannforvaltningsplanene, blir trappet opp. Arbeidet er foreslått styrket med til sammen 19 millioner kroner på landsbasis.

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for lokale klimatiltak, Klimasats, i 2020. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser, og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

I revidert nasjonalbudsjett 2019 ble det satt av 25 millioner kroner til en midlertidig og øremerket ordning i Klimasats for utvikling av hurtigbåter med null- og lavutslippsløsninger. Regjeringen foreslår at den midlertidige ordningen videreføres og styrkes med 80 millioner kroner i 2020. Formålet er å utløse økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.

Det er lagt inn 5 millioner kroner på landsbasis til Statens naturoppsyn til styrket oppsyn for å hindre ulovlig fiske etter anadrom laksefisk. Dette innebærer en varig finansiering av en økt innsats i lakseoppsynet.

Flom- og skredsikring

Regjeringen foreslår å bevilge 505 millioner kroner til å fortsette arbeidet med forebygging av flom- og skredskader, gjennom kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, sikringstiltak, overvåking, varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging.
Om lag 260 millioner kroner av dette foreslås til gjennomføring av kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Trøndelag vil bli prioritert i 2020. Dette inkluderer både nye prosjekt og videreføring av prosjekt som gjelder sikring mot kvikkleireskred. Det vil også arbeides med utredning av kvikkleiresoner.

Energi og vannressurser

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1 136 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE). NVE har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene. Videre har direktoratet ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredskader. NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontor i Trondheim.

Helse

Allmennleger i spesialisering-kontor i fem kommuner
Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til Allmennleger i spesialisering (ALIS)-kontor i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar. Tilskuddet gis for å bistå kommuner i regionen til å planlegge, etablere, inngå og følge opp ALIS-avtaler. Denne funksjonen er gitt betegnelsen ALIS-kontor.

Kultur

Museum
Regjeringen foreslår å bevilge 1,7 millioner kroner til Stiklestad Nasjonale Kultursenter for å videreutvikle museets konsept Talerstolen Stiklestad og styrke museets arbeid med mangfold og inkludering.

Regjeringen foreslår videre å bevilge 1 million kroner til Museet Midt knyttet til museets arbeid med utvikling av Trønderrockmuseet.

Regjeringen foreslår å bevilge 29,8 millioner kroner til nytt museumsbygg for Saemien Sijte på Snåsa.

Film
Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til de regionale filmvirksomhetene med17,5 millioner kroner. Tilskuddene til de regionale filmvirksomhetene Midtnorsk Filmsenter og Filminvest AS vil øke som følge av dette.

Fjellandbruket

I jordbruksoppgjøret 2019 er det avsatt 4 millioner kroner til områderettede tiltak for fjellandbruket i Trøndelag, Innlandet, Telemark og Vestfold og Viken. Fylkesmannen i Trøndelag har et koordinerende ansvar for forvaltningen av midlene opp mot andre fylkesmenn, fylkeskommuner, næringsorganisasjonene og eventuelt andre aktører.

Forsvar

Regjeringen planlegger å bruke om lag 1,2 milliarder kroner til forsvarssektorens eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter i Trøndelag i 2020. Prosjektene er blant annet knyttet til hangarer for F-35, rullebanesystemer, støytiltak, sikkerhet og nødvendige bygningsmessige fasiliteter på Ørland.

Prosjektet for tilpasning av Hårberg skole og nytt idrettsbygg på Ørland, samt prosjekt for lagring og forsyning av flydrivstoff på Værnes, videreføres i 2020.

I løpet av 2020 skal ytterligere seks av de nye F-35 kampflyene mottas på Ørland flystasjon og inngå i den operative virksomheten ved basen.

Det legges frem et prosjekt for et nytt forsyningsbygg på Værnes for beslutning i Prop. 1 S (2019–2020). Det planlagte bygget vil legge til rette for en fremtidsrettet og effektiv logistikktjeneste som støtter opp under den operative virksomheten i regionen.

HVs budsjett styrkes for vertslandsstøtte til rotasjonsordningen med amerikanske styrker på Værnes.

Det er planlagt miljøopprydding av Brettingen skyte- og øvingsfelt på 10 millioner kroner.

Luftforsvarets skolesenter er under etablering på Værnes

Marin søppel

Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til å øke innsatsen mot marin forsøpling. Bevilgningen skal bla gå til oppfølging av en samarbeidsavtale med næringen, "plastavtalen", som skal sikre at mer søppel kan samles inn og leveres vederlagsfritt i flere havner enn i dag. Deler av bevilgningen skal videre gå til tilskudd til "fishing for litter", samt styrking av Fiskeridirektoratets arbeid med opprenskningstokter og destruksjon av eierløst avfall.

Marin forskning

Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 2,2 milliarder kroner til marin forskning i statsbudsjettet for 2020. Det foreslås å sette av 10 millioner kroner til å bygge opp et overvåkingssystem i kystsonen, som blant annet skal kunne varsle algeoppblomstring. Den øremerkede bevilgningen til MAREANO-programmet på Havforskningsinstituttets budsjett foreslås redusert med 12 millioner kroner, og tilskuddet til Nofima foreslås redusert med 2,3 millioner kroner. Bevilgningene som finansieres av fiskeri-forskningsavgiften foreslås økt med 31 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2019.

Maritim næring

Regjeringen viderefører tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2018 var om lag 1060 sjøfolk i Trøndelag omfattet av tilskuddsordningen.

Ocean Space Laboratories

Regjeringen foreslår å bevilge 55 mill. kroner til forprosjektering av Ocean Space Laboratories i 2020. Fornyelsen av de marintekniske laboratoriene ved NTNU er en nasjonal kunnskapsinvestering. Målet er å sikre norsk verdiskaping gjennom konkurransedyktige havnæringer. Laboratoriene skal bidra til å gjøre havnæringene mer produktive gjennom teknologiutvikling og spredning av kunnskap. Laboratoriene skal være kjernen i et verdensledende utdannings- og kunnskapsmiljø.

Mineralnæringen

Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen. Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til Direktoratet for mineralforvaltning med 3,58 millioner kroner. Saksbehandlingstiden for driftskonsesjoner etter mineralloven er de siste årene redusert fra seks til om lag to-tre år. Styrkingen vil bidra til ytterligere reduksjon i saksbehandlingstiden.

Forskning og innovasjon i næringslivet

Bevilgningene til forskning og innovasjon er betydelig styrket siden regjeringen tiltrådte i 2013. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 anslås bevilgningen til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til om lag 9 mrd. kroner. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper.

Bevilgningene vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Trøndelag kan søke om penger i alle disse programmene.

For 2018 ble det gitt 122,3 millioner kroner til forskning og utvikling direkte til bedrifter i Trøndelag gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2018 fikk prosjekter fra Trøndelag 718,0 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge (fra alle departementer).

Innovasjonslån

Regjeringen foreslår å øke rammene til Innovasjon Norges Innovasjonslåneordning med 200 mill. kroner, fra 1,2 mrd. kroner til 1,4 mrd. kroner. I 2018 mottok prosjekter fra Trøndelag 97,8 mill. kroner i tilsagn gjennom ordningen.

Trøndelag fylke

Anslag på vekst i frie inntekter 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2019 til 2020 er anslått til 2,1 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2019. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2019 med 4,9 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2019. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2020 er anslått til 3,1 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2020 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2019. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2019 og 2020 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2018. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2019. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019–2020), Grønt hefte for 2020 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Trøndelag

Vekst i frie inntekter fra 2019 til 2020 

Fra 2019 til 2020 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,2 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2019. Kommunene i Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,3 prosent.

I Trøndelag har 24 av 38 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Flatanger kommune med 6,2 prosent, mens Osen kommune har lavest vekst med 0,8 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2019.

Trøndelag fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019 

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,0 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2019. Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,8 prosent (fra anslag på regnskap for 2019) i 2020.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Trøndelag fylkeskommune hadde i 2018 et netto driftsresultat på 4,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 20 171 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 13 051 kroner per innbygger.

Fra 2020 slår 119 kommuner seg sammen til til 47 nye kommuner, og 13 fylker blir til seks nye fylker. Dette medfører at vi ikke har netto driftsresultat, netto lånegjeld og utgiftskorrigerte frie inntekter for disse kommunene.

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2018

Kolonne 2: Netto lånegjeld 2018 i kroner per innbygger

Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2018

Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2020, 1 000 kroner

Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2019 til 2020, nominelle tall i 1 000 kroner

Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2019 til 2020, nominell prosentvis vekst